4 Gebyrendringsforslag i høringsnotatet

4.1 Endring av gebyr for mortifikasjon

Etter rettsgebyrloven § 9 første punktum betales i dag 5 R for behandling av mortifikasjonssaker. Departementet foreslo i høringsnotatet at multiplikatoren reduseres til 0,8 R. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot forslaget.

Basert på opplysninger fra Domstoladministrasjonen legger departementet til grunn at gjeldende gebyrer for mortifikasjonssaker er betydelig høyere enn kostnaden som Brønnøy tingrett har ved behandling av sakene. Med det foreslåtte rettsgebyret vil en nedjustering av multiplikatoren for mortifikasjonssaker til 0,8 R medføre en reduksjon av gebyret fra 4 300 kroner til 820 kroner. Det legges etter opplysninger fra Domstoladministrasjonen til grunn at det nye gebyret blir tilnærmet lik selvkost.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at multiplikatoren i rettsgebyrloven § 9 første punktum reduseres fra 5 R til 0,8 R.

4.2 Endring av gebyr for dødsboskifte

Etter rettsgebyrloven § 16 første ledd nr. 1 betales det i dag 25 R for tingrettenes behandling av dødsbo. Etter rettsgebyrloven § 18 tredje ledd betales det imidlertid halvparten av fullt gebyr hvis det har vært oppnevnt bobestyrer etter skifteloven § 91 første ledd, og oppnevningen ikke har blitt tilbakekalt. Departementet foreslo i høringsnotatet at multiplikatoren for dødsboskifte reduseres fra 25 R til 18 R.

Oslo byfogdembete har i høringssvaret påpekt at siden gebyret for offentlige dødsboskifter blir halvert når det oppnevnes bobestyrer, og dette praktisk talt skjer i alle dødsboer, vil gebyrinntekten etter forslaget i de aller fleste tilfellene bli 9 R. Byfogdembetet kan ikke uten videre se at gebyret bør reduseres for denne sakstypen og ikke samtidig for konkursbehandling.

Departementet legger etter opplysninger fra Domstoladministrasjonen til grunn at gjeldende gebyrer i dødsboskiftesaker hvor det oppnevnes bobestyrer er høyere enn kostnadene domstolene har ved behandling av sakene.

Forslaget i høringsnotatet vil gi en reduksjon av gebyret fra 10 750 kroner til 9 225 kroner i dødsbo hvor det blir oppnevnt bobestyrer, og en reduksjon fra 21 500 kroner til 18 450 kroner i dødsbo hvor det ikke blir oppnevnt bobestyrer. Departementets undersøkelser indikerer at den nye gebyrinntekten ved økningen i grunngebyret, selv etter en slik reduksjon av multiplikatoren, fortsatt kan ligge noe over selvkost, men det er knyttet usikkerhet til beregningene.

Departementet foreslår derfor at gebyret i rettsgebyrloven § 16 første ledd nr. 1 nå reduseres til 18 R for dødsboskifter i tråd med forslaget i høringsnotatet, noe som medfører en reduksjon til 9 R der det har vært oppnevnt bobestyrer, jf. rettsgebyrloven § 18 tredje ledd. Departementet vil imidlertid vurdere en ytterligere nedjustering av gebyret for dødsboskifte, og om det også bør foretas justeringer i gebyret for konkursbehandling, jf. punkt 1.

4.3 Endring av gebyr for utleggsbegjæring

4.3.1 Gjeldende rett og forslag i høringsnotatet

Etter rettsgebyrloven § 14 første ledd betales i dag 1,85 R for begjæring om utlegg. Det betales ikke ytterligere gebyr for gjennomføring av utleggsforretning slik som for andre typer tvangsfullbyrdelse etter rettsgebyrloven § 14 annet ledd. Departementet foreslo i høringsnotatet at multiplikatoren for begjæring om utlegg reduseres fra 1,85 R til 1,7 R.

4.3.2 Høringsinstansenes syn

Noen av høringsinstansene har uttalt seg om departementets forslag om å redusere multiplikatoren for utlegg slik at den foreslåtte økningen av rettsgebyret får redusert effekt. Flere av disse høringsinstansene støtter forslaget. Dette gjelder Politidirektoratet, Romerike politidistrikt, Namsfogden i Oslo, Namsfogden i Skedsmo, Advokatforeningen og Gatejuristen.

Namsfogden i Oslo er enig i forslaget om å redusere multiplikatoren, og mener at gebyret derved i større grad samsvarer med selvkost for utleggsbegjæringer. De mener også at forslaget ivaretar en balansert avveiing av hensynet til å beskytte svakerestilte grupper, og at gebyret likevel vil være høyt nok til å motvirke at tvangsapparatet blir overbelastet.

Politidirektoratet er også enig i forslaget om å redusere multiplikatoren til 1,7. Direktoratet har beregnet at med det foreslåtte rettsgebyret på 1 025 kroner vil gebyret for utlegg i større grad reflektere den faktiske kostnaden ved å levere tjenesten enn dagens gebyr, når det tas høyde for utgifter til administrative oppgaver mv.

Advokatforeningen og Gatejuristen støtter forslaget om å senke multiplikatoren for utlegg, men Advokatforeningen mener samtidig at grunngebyret ikke bør øke med mer enn 100 kroner og Gatejuristen mener at grunngebyret bare bør økes tilsvarende konsumprisindeksen fra foregående år.Noen av høringsinstansene mener at gebyret for utlegg ikke bør heves. Dette gjelder Asker og Bærum politidistrikt, Namsfogden i Bergen og Juridisk Rådgivning for Kvinner.

Asker og Bærum politidistrikt mener det er bra at det tas hensyn til svakerestilte grupper, men mener at det ikke er samfunnsnyttig å heve gebyret for begjæring om utlegg i det hele tatt. Politidistriktet viser til at kreditorene i praksis skyver gebyret over på skyldnerne, og mener at utviklingen med økt gjeldsbyrde i befolkningen gjør det lite formålstjenlig å øke gebyret for denne gruppen.

Namsfogden i Bergen mener at økningen i gebyret for utlegg fra dagens 1 591 kroner til 1 742,50 kroner ikke er avskrekkende isolert sett, men mener at størrelsen på gebyret likevel bør sees i sammenheng med endringshyppigheten. Namsfogden ser stabilitet over tid som et viktig argument, og uttaler:

«Argumentet slår særlig inn ovenfor de svakere gruppene. Som debitor vil en årlig økning i R sammen med inkassosatsene og størrelsen på forsinkelsesrenten, føre til en merbelastning. Svakere økonomisk stilte debitorer vil få en ytterligere tyngende økonomisk situasjon. Et ytterligere argument i fht. størrelsen på R er det forhold at for de økonomisk svake kreditorene, pga. forskuttering av R samt usikkerhet om utfallet/debitor er søkergod, vil kunne gjøre det vanskeligere for denne gruppen å begjære utlegg/gå til sak.»

4.3.3 Departementets vurdering

For å avdempe gebyrøkningen for svakerestilte grupper som følge av prisjusteringen foreslo departementet i høringsnotatet å nedjustere multiplikatoren for utleggsbegjæringer fra 1,85 R til 1,7 R. Dette innebærer en økning av gebyret med om lag 150 kroner i stedet for om lag 250 kroner, og nytt gebyr blir 1 742,50 kroner.

Basert på beregninger fra Politidirektoratet legger departementet til grunn at det foreslåtte gebyret vil tilsvare om lag selvkost, men det er knyttet usikkerhet til beregningene.

Departementet foreslår derfor at gebyret for utleggsbegjæring i rettsgebyrloven § 14 første ledd første punktum reduseres fra 1,85 R til 1,7 R i tråd med forslaget i høringsnotatet. Departementet vil imidlertid vurdere nærmere en ytterligere reduksjon av multiplikatoren av hensyn til svakerestilte grupper, jf. punkt 1 ovenfor.