3 Endring av grunngebyret i rettsgebyrloven § 1
3.1 Gjeldende rett og forslag i høringsnotatet
Etter rettsgebyrloven § 1 annet ledd annet punktum utgjør rettsgebyret i dag 860 kroner. Departementet foreslo i høringsnotatet å øke rettsgebyret til 1 025 kroner med virkning fra 1. januar 2016. Det innebærer en økning av rettsgebyret på 19,2 pst. i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen fra januar 2006 frem til november 2014.
3.2 Høringsinstansenes syn
De fleste av høringsinstansene støtter en generell heving av rettsgebyret. Dette gjelder Domstoladministrasjonen, Oslo byfogdembete, Nord-Gudbrandsdal jordskifterett, Nord-Østerdalen jordskifterett, Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett, Politidirektoratet, Asker og Bærum politidistrikt, Romerike politidistrikt, Namsfogden i Oslo, Namsfogden i Bergen, Namsfogden i Skedsmo, Namsfogden i Stavanger, Oslo forliksråd, Husbanken, Den Norske Advokatforening, Gatejuristen og Norske Boligbyggelags Landsforbund SA. I tillegg uttrykker Agder jordskifteoverrett og jordskifterettene i Aust-Agder, Lista, Marnar, Nedre Telemark, Øvre Telemark og Vestfold forståelse for at gebyrsatsen heves.Fem av høringsinstansene som støtter en generell heving av rettsgebyret foreslår at økningen fordeles over noen flere år. Dette gjelder Domstoladministrasjonen, Nord-Gudbrandsdal jordskifterett, Nord-Østerdalen jordskifterett, Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett og Asker og Bærum politidistrikt. Én av høringsinstansene, Den Norske Advokatforening, mener at den foreslåtte økningen av rettsgebyret er for stor, mens Norske Boligbyggelags Landsforbund SA mener den er for liten. Kun én av høringsinstansene, Juridisk Rådgivning for Kvinner, er uttrykkelig imot enhver økning av rettsgebyret.
Flere av høringsinstansene som støtter en generell heving av grunngebyret R foreslår samtidig at multiplikatorer justeres. Dette gjelder Domstoladministrasjonen, Oslo byfogdembete, Nord-Gudbrandsdal jordskifterett, Nord-Østerdal jordskifterett, Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett, Politidirektoratet, Romerike politidistrikt, Namsfogden i Oslo, Namsfogden i Bergen, Namsfogden i Skedsmo, Namsfogden i Stavanger, Gatejuristen og Husbanken. Disse forslagene behandles i punkt 5.
Domstoladministrasjonen begrunner et forslag om å fordele økningen av rettsgebyret over to år med hensynet til brukerne. Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett, Nord-Gudbrandsdal jordskifterett og Nord-Østerdalen jordskifterett mener hevingen av rettsgebyret til 1 025 kroner i ett grep er uheldig fordi den samlede virkningen av gebyrøkninger for brukere av jordskifteretten, inkludert partsgebyret, trolig blir så stor at brukerne vil vegre seg for å reise sak, jf. punkt 5.2.6. Asker og Bærum politidistrikt begrunner et forslag om utjevning over noen år med at økningen er noe drastisk.
Norske Boligbyggelags Landsforbund SA mener at rettsgebyret bør økes med ytterligere 225 kroner, til 1 250 kroner, fordi gebyrer skal gi kostnadsdekning, samt at lønnsstigningen i perioden må tilstrekkelig ihensyntas.
Den Norske Advokatforening ser at det kan være behov for å øke rettsgebyret noe fordi det har stått stille i mange år, men mener det ikke bør øke med mer enn 100 kroner. Foreningen er bekymret for at økningen ellers kan bli en faktisk hindring for borgernes mulighet til rettslig vurdering av sine rettigheter. De er også bekymret for at det kan bli en uheldig utvikling med flere selvprosederende parter.
Gatejuristen påpeker at mange personer med lav inntekt sliter med store gjeldsproblemer. De mener derfor at rettsgebyret heller bør økes tilsvarende utviklingen i konsumprisindeksen fra foregående år, i stedet for fra 2006 til i dag.
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), som er imot økning av rettsgebyret, fastslår at 56 pst. av alle saker JURK tok inn i 2014 kom fra klienter med en inntekt under inntektsgrensen for fri rettshjelp på 246 000 kroner. JURK mener det viser at en stor andel av dem som har et rettshjelpsbehov ikke har økonomi til å søke juridisk hjelp, og at en økning av rettsgebyret vil føre til at det blir enda vanskeligere for denne gruppen å hevde sin rett.
3.3 Departements vurdering
Flere av høringsinstansene mener at den foreslåtte økningen i rettsgebyret, av hensyn til brukerne, bør fordeles over noen flere år. Departementet kan ikke se at det utgjør noen praktisk betydning for brukerne om økningen fordeles over et par år. Rettsgebyret er sjelden en løpende kostnad for de private brukere som må betale det.
Når det gjelder nivået for rettsgebyret viser departementet til at det ved innføringen av rettsgebyret var forutsatt og lagt til rette for at det skulle justeres regelmessig. Grunngebyret har nå stått urørt i ni år samtidig som det offentliges kostnader ved å uføre tjenestene har økt siden 2006.
Flere av høringsinstansene har likevel vært bekymret for at økningen i grunnbeløpet skal føre til at borgerne i praksis ikke får tilgang til rettslig prøving av sine rettigheter.
Basert på opplysninger fra Domstoladministrasjonen legger departementet til grunn at det etter økningen av grunngebyret fortsatt vil være en betydelig underdekning i gebyrene i tvistesaker. Etter bestemmelsene bør gebyret imidlertid fullt ut dekke kostnadene ved å produsere og levere tjenesten basert på kostnadseffektiv drift. Av hensyn til borgernes tilgang til rettssystemet vil departementet likevel ikke foreslå å øke multiplikatorene for tvistemål på nåværende tidspunkt. Samtidig reflekterer gebyrets størrelse etter departementets vurdering fortsatt en avsilingseffekt som heller ikke er for stor. Departementet bemerker for øvrig at borgernes tilgang til domstolene også ivaretas ved at det i nærmere angitte saker av stor velferdsmessig betydning er unntak fra gebyrplikten etter rettsgebyrloven § 10, og ved at det kan gis fritak for rettsgebyr etter rettshjelploven § 25.
Departementet mener på denne bakgrunn at det er riktig å justere grunngebyret i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen, og foreslår at rettsgebyret (R) settes til 1 025 kroner, som tilsvarer økningen i konsumprisindeksen fra januar 2006 frem til november 2014.