6 Håndheving og forholdet til CPC-forordningen

6.1 Generelt om håndheving

Portabilitetsforordningen inneholder ingen krav om tilsyn eller særskilte håndhevingsregler. Eventuelle tvister om overholdelse av reglene i forordningen må i siste instans derfor avklares gjennom de alminnelige domstolene.

Dersom tilbyderen leverer innhold eller på annen måte gir abonnenten adgang til å bruke innholdet i strid med forordningen, kan dette innebære et opphavsrettsinngrep fra tilbyderens side. Tilbyderen kan i slike tilfeller også gjøre seg skyldig i avtalebrudd. Sistnevnte kan få betydning i de tilfellene innholdet ikke er beskyttet av opphavsrett eller nærstående rettigheter, for eksempel når tjenesten inneholder sportsarrangementer, jf. fortalen punkt 5.

6.2 CPC-forordningen

EU vedtok 12. desember 2017 forordning (EU) 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid (CPC-forordningen). Forordningen skal sikre god og effektiv håndheving av felleseuropeiske forbrukervernregler på tvers av landegrensene. Den regulerer samarbeidet mellom håndhevingsorganene i EU/EØS-området ved grenseoverskridende forbrukersaker, og hvilken myndighet håndhevingsorganene skal ha til å undersøke brudd på og håndheve forbrukervernreglene. CPC-forordningen trer i kraft i EU 17. januar 2020, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.

CPC-forordningen får anvendelse på overtredelser av felleseuropeiske forbrukervernregler som omfattes av rettsaktene i forordningens vedlegg. Portabilitetsforordningen er listet opp i vedlegget nr. 26, noe som betyr at de forbrukerrelaterte sidene ved portabilitetsforordningen vil være omfattet av CPC-forordningens regler. Ettersom abonnenten etter portabilitetsforordningens definisjon alltid vil være en forbruker, jf. artikkel 2 nr. 1, vil CPC-forordningen få anvendelse på forholdet mellom abonnenter og tilbydere av nettbaserte innholdstjenester. I CPC-forordningen stilles det også krav om oppnevning av håndhevingsorgan.

Barne- og likestillingsdepartementet har i høringsnotat av 28. juni 2018 kommet med et forslag om hvordan CPC-forordningen kan gjennomføres i norsk rett. Det foreslås i høringsnotatet at forordningens håndhevings- og undersøkelsesregler primært gjennomføres i markedsføringsloven. Videre foreslås det at blant annet Forbrukertilsynet oppnevnes som håndhevingsorgan etter CPC-forordningen.

6.3 Høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet en ny bestemmelse i åndsverkloven § 112 a andre ledd som fastsatte at Forbrukertilsynet i forbrukerforhold kan føre kontroll med portabilitetsforordningen etter reglene i markedsføringsloven. Det ble vist til at Forbrukertilsynet med hjemmel i markedsføringsloven allerede i dag har ansvar for å undersøke og håndheve regler mellom næringsdrivende og forbrukere, og med dette har den nødvendige kompetansen til å håndheve portabilitetsforordningen etter reglene i CPC-forordningen. I høringsnotatet ble det foreslått at Forbrukertilsynet skulle få denne tilsynsoppgaven fra tidspunktet gjennomføringsbestemmelsen om portabilitetsforordningen trer i kraft.

6.4 Høringen

Flere høringsinstanser uttaler seg om spørsmålet om håndheving av portabilitetsforordningen og oppnevning av håndhevingsorgan. Forbrukerrådet, Kabel Norge, Telenor Broadcast Holding AS/Telenor Norge AS og TONO støtter departements forslag og mener det er mest hensiktsmessig at Forbrukertilsynet skal føre kontroll med portabilitetsforordningen. Forbrukertilsynet uttaler at dette er fornuftig når det gjelder reglene i forordningen som skal verne forbrukernes interesser, men peker på at tilsynsoppgaven etter CPC-forordningen omfatter langt mer enn dette, for eksempel de reglene i portabilitetsforordningen som regulerer forholdet næringsdrivende imellom.

Justis- og beredskapsdepartementet stiller i høringen spørsmål om den foreslåtte bestemmelsen i § 112 a andre ledd er nødvendig. Det pekes blant annet på at en kompetanse til å føre tilsyn med portabilitetsforordningen først vil gi mening ved gjennomføringen av CPC-forordningen, samtidig som tilsvarende tilsynskompetanse langt på vei allerede følger av markedsføringsloven i dag.

6.5 Departementets vurderinger

Etter en fornyet vurdering har departementet valgt å ikke gå videre med forslaget om at det i åndsverkloven § 112 a uttrykkelig skal gis kompetanse til Forbrukertilsynet til å føre kontroll med portabilitetsforordningen. Formålet med forslaget i høringsnotatet var at det av pedagogiske grunner klart skulle fremgå av bestemmelsen at Forbrukertilsynet skulle føre slik kontroll som CPC-forordningen krever. På bakgrunn av innspillet fra Justis- og beredskapsdepartementet ser imidlertid Kulturdepartementet det som mest hensiktsmessig at reguleringen av håndhevingsorgan for portabilitetsforordningen i henhold til CPC-forordningen skjer i forbindelse med en eventuell gjennomføring av CPC-forordningen i norsk rett. Dette betyr også at kravene til håndheving av portabilitetsforordningen som følger av CPC-forordningen, gjennomføres og trer i kraft samtidig med de øvrige endringene som følger denne. I høringen mener også Telenor Broadcast Holding AS/Telenor Norge AS at det er naturlig at de trer i kraft samtidig.

Etter departementets syn er det imidlertid nærliggende at Forbrukertilsynet oppnevnes som håndhevingsorgan til portabilitetsforordningen når CPC-forordningen gjennomføres, men at dette eventuelt reguleres i markedsføringsloven.

Departementet legger uansett til grunn at Forbrukertilsynet etter markedsføringsloven § 32, jf. §§ 6 til 8 og 22, vil ha hjemmel til å føre tilsyn med at tilbydere av nettbaserte innholdstjenester overfor forbrukere ikke benytter urimelige avtalevilkår eller fører en villedende eller urimelig handelspraksis når det gjelder den adgangen til portabilitet av nettbaserte innholdstjenester som innføres med den foreslåtte § 112 a i åndsverkloven.

I høringen mener Forbrukertilsynet at portabilitetsforordningen i sin helhet er å anse som forbrukerrelatert i CPC-forordningens forstand, siden det i CPC-forordningens vedlegg henvises til hele portabilitetsforordningen (og ikke bare enkeltbestemmelser). Etter Forbrukertilsynets vurdering blir konsekvensen av dette at det stilles krav til tilsyns- og håndhevingsmekanismer også for reglene i portabilitetsforordningen som ikke er forbrukerrelaterte. Departementet er ikke enig i dette. Ved tolkningen av CPC-forordningen må det etter departementets syn legges til grunn, blant annet på bakgrunn av formålet med forordningen, at kravene kun gjelder innenfor det som normalt er å anse som forbrukervernregler.