2 Bakgrunnen for lovforslagene
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 21. november 2016 på høring forslag til endringer i blant annet straffeloven, straffeprosessloven og politiloven. Forslagene var begrunnet i folkerettslige forpliktelser og internasjonale anbefalinger om bekjempelse av terror.
FNs sikkerhetsråds resolusjon 2178 (2014) medfører plikt til å kriminalisere blant annet utenlandsreiser med terrorformål og finansiering av slike reiser. Tilsvarende forpliktelser følger av Rigaprotokollen, som Europarådet vedtok i 2015.
Beijingkonvensjonen og Beijingprotokollen fra 2010 gjelder terrorrelaterte handlinger mot luftfarten, og bygger på to av FNs terrorkonvensjoner som Norge allerede er tilsluttet. Norsk rett oppfyller i hovedsak de aktuelle forpliktelsene, men i høringsnotatet ble det lagt frem forslag til enkelte endringer i blant annet straffeloven som vil tydeliggjøre og sikre at forpliktelsene er oppfylt fullt ut.
Departementet foreslo dessuten flere endringer knyttet til båndleggingsreglene, som i dag gjennomfører FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 (2001). I høringsnotatet ble det blant annet foreslått at båndlegging ikke skal være et straffeprosessuelt tvangsmiddel, men benyttes utenfor etterforskning med hjemmel i politiloven. Forslagene hadde i hovedsak bakgrunn i en evalueringsrapport om Norge som ble avgitt i 2014 av Financial Action Task Force (FATF).
Høringsnotatet ble sendt på høring til følgende instanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Generaladvokaten
Politidirektoratet
Politidistriktene
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet (Kripos)
Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM)
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Finanstilsynet
Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Norges Bank
Regjeringsadvokaten
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og trygghetstjenester (EOS-utvalget)
Stortingets ombudsmann for Forsvaret
Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)
Advokatforeningen
Amnesty International Norge
Den norske Dommerforeningen
Den norske Helsingforskomité
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Juristforbund
Norges Offisersforbund
Norges politilederlag
Norges Røde Kors
Norsk forening for kriminalreform – KROM
Næringslivets Hovedorganisasjon
Politiets fellesforbund
Politijuristene
Rettspolitisk forening
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets høgskole
Handelshøyskolen BI
Institutt for Forsvarsstudier
Institutt for fredsforskning
Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo
Norges Handelshøyskole
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Politihøgskolen
Høringen hadde frist 20. februar 2017. Følgende høringsinstanser hadde realitetsmerknader:
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Det nasjonale statsadvokatembetet
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Finanstilsynet
Advokatforeningen
Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess
Finans Norge
Følgende høringsinstanser hadde ingen merknader:
Arbeids- og sosialdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Brønnøysundregistrene
Finanstilsynet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Norges bank
Endringene i inkassoloven, som er nærmere beskrevet i punkt 6, var ikke en del av ovennevnte høring. Endringene i inkassoloven skal tilpasse inkassolovens regler til yrkeskvalifikasjonsloven. Yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner gjennomfører direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) og direktiv 2013/55/EU om endring av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Yrkeskvalifikasjonsloven med forskrift regulerer godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på tvers av ulike sektorer, herunder på inkassoområdet, og nødvendiggjør enkelte justeringer i bestemmelsene om yrkeskvalifikasjoner i inkassoloven. Yrkeskvalifikasjonsloven og forskriften har vært på høring, og endringene som foreslås i inkassoloven er kun konsekvensendringer av de nye reglene. Det har derfor ikke vært ansett nødvendig å sende forslaget om endring av inkassoloven på høring.