10 Særregler for militært tilsatte

10.1 Rammer og vilkår for tilsetting

10.1.1 Gjeldende rett

Forsvarspersonelloven § 4 regulerer tilsettingsvilkårene for offiserer, befal, grenaderer og konstabler. Disse fire personellkategoriene defineres som militært tilsatte, og er underlagt de samme reglene for tilsetting. Vernepliktige faller utenfor definisjonen militært tilsatte, da disse ikke har et tilsettingsforhold i Forsvaret. Bestemmelsen fastslår i første ledd at offiserer, befal, grenaderer og konstabler er statstjenestemenn. De tilsettes på vilkårene tjenestemannsloven fastsetter, med de unntak som følger av eller fastsettes med hjemmel i forsvarspersonelloven. Dette innebærer blant annet at alle militært tilsatte i oppsigelses- og avskjedssaker er underlagt de samme regler som gjelder for statens tjenestemenn for øvrig. Personellet kan dermed suspenderes, sies opp og avskjediges etter tjenestemannsloven. Forsvarspersonelloven § 19 andre ledd inneholder en overgangsbestemmelse som begrenser adgangen til å si opp tidligere yrkesbefal som er tilsatt før 1. januar 2005. Disse kan kun sies opp etter tjenestemannsloven § 10 nr. 2 bokstav a når de på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste. Denne bestemmelsen skal forstås slik at også tidligere yrkesbefal, som går fra en offisersgrad til en grad i spesialistkorpset (other ranks - OR-grad) beholder sitt tilsettingsforhold til de fyller 60 år.

Det fremgår av forarbeidene at offiserer som hovedregel skal kjennetegnes ved at de har akademisk og militær offisersutdanning, og de skal representere breddekompetanse innenfor et vertikalt karrieresystem som er basert på offisersgrader (OF 1-9). Deres primære rolle er ledelse, kommando og kontroll.

Befal skal generelt kjennetegnes av at de representerer dybdekompetanse innenfor sine respektive fagfelt i et tilpasset karrieresystem med befalsgrader (OR 5-9). Deres primære rolle ut over dette er utøvende lederskap.

Grenaderer og konstabler skal generelt kjennetegnes av at de representerer dybdekompetanse innenfor sine respektive fagfelt i et tilpasset karrieresystem med egne grader (OR 1-4). Deres primære rolle er å utøve det praktiske militære håndverket.

I § 4 andre ledd er militært tilsatte unntatt fra forbudet om forskjellsbehandling på grunn av alder etter arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd. Arbeidsmiljølovens bestemmelser har innarbeidet Rådsdirektiv 2000/78/EF, om forbud mot diskriminering i arbeidslivet, i norsk lovgivning. Etter direktivets artikkel 3 nr. 4 følger det at statene kan unnta de væpnede styrker fra direktivets bestemmelser som gjelder forskjellsbehandling på grunn av alder og funksjonshemming.

I forsvarspersonelloven § 4 tredje ledd fremgår det at militært tilsatte plikter å overholde de regler om tilsetting, utdanning, disponering og avansement mv. som er fastsatt i den til enhver tid gjeldende ordningen for militært tilsatte. Det er denne ordningen som regulerer de overordnede rammene for militært tilsatte. Tilsettingsordningen skal sikre Forsvaret nødvendige rammebetingelser for å opprettholde en balansert personellstruktur, og en bedre forutsigbarhet knyttet til jobbtrygghet for den enkelte. Forsvarssektoren er avhengig av en balansert personellstruktur for å opprettholde den operative evnen. Mens det er disponerings-, avansements- og utdanningsordningen som i stor grad bidrar til å opprettholde en balansert grads- og kompetansestruktur, ligger styringsmulighetene for en balansert aldersstruktur i tilsettingsordningen. Ordningen fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke. Gjeldende ordning for militært tilsatte følger av Innst. 335 L og Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015).

Fjerde ledd fastsetter at departementet har instruksjons- og organisasjonsmyndighet og kan utforme nødvendige tilpasninger og regelverk innenfor de overordnede rammene av ordningen for militært tilsatte. Dette fulgte tidligere av Stortingets samtykke til den tidligere befalsordningen, jf. Innst.S. nr. 198 (1995–96) til St.prp. nr. 38 (1995–96). Dette er regulert fordi det tidligere har vært tvil om departementets kompetanse innenfor de overordnende rammene. Bakgrunnen er særordningen hvor Stortinget samtykker til Forsvarets personellordning. Dette er ikke vanlig praksis i staten for øvrig. Departementet utgir retningslinjer med hjemmel i organisasjons- og instruksjonsmyndigheten innenfor de aktuelle rammene.

Det er viktig å understreke at nødvendige tilpasninger og regelverk ikke skal være i strid med de overordnede rammene som Stortinget har samtykket til. Dersom departementet ønsker å endre de overordnede rammene i militærordningen, må det legges frem forslag om dette til Stortinget i tråd med forsvarspersonelloven.

Departementet er etter femte ledd gitt myndighet til å gi regler om hvem som er tilsettingsmyndighet og om fremgangsmåten ved tilsetting av offiserer, befal, grenaderer og konstabler. Reglene kan fravike tjenestemannsloven. Bestemmelsen er en videreføring av tidligere lov om yrkesbefal. Det ble i lovforarbeidene uttalt at «Forsvarsdepartementet legger til grunn at det fortsatt kan være behov for å fastsette særskilte bestemmelser om hvem som skal tilsette befal og vervede mannskaper og om fremgangsmåten ved tilsetting som fraviker tjenestemannsloven.», jf. Ot.prp. nr. 60 (2003–2004). Departementet utgir retningslinjer hvor blant annet særlige regler om tilsetting reguleres.

Etter vernepliktsloven § 8 første ledd første punktum fremgår det at hvis ikke annet følger av ansettelsesvilkårene, gjelder bestemmelsene i vernepliktsloven for tilsatt befal så lenge de er i tjeneste.

Vedtak om tilsetting etter forsvarspersonelloven og ordningen for militært tilsatte er unntatt begrunnelsesplikten og klagereglene i forvaltningsloven. Dette følger av forvaltningsloven 24 fjerde ledd jf. forvaltningsforskriften § 21 bokstav c og forvaltningsloven 28 femte ledd jf. forvaltningsforskriften § 30 bokstav b.

10.1.2 Høringsnotatet

Forsvarspersonelloven § 4 inneholder ikke kun tilsettingsvilkår, slik overskriften beskriver. Den regulerer også hvordan de overordnede rammene for ordningen for militært tilsatte skal fastsettes. For å klargjøre innholdet i bestemmelsen, har departementet sett at det er hensiktsmessig å dele opp nåværende § 4 i to bestemmelser. Departementet foreslo i høringsforslaget at rammene for tilsetting m.m. videreføres i § 43 og at tilsettingsvilkår for militært tilsatte videreføres i § 44.

Departementet har i høringsnotatet redegjort for forslaget til § 43 slik:

«Vi har endret ordlyden i bestemmelsen, og det fremgår at innenfor de overordnede rammene Stortinget setter, bestemmer departementet tilsetting, utdanning, disponering av og avansement for militært tilsatte. Formuleringen «i den til enhver tid gjeldende ordning» har blitt tolket slik at militært tilsatte må kunne forvente større grad av endring i arbeidsvilkår enn tjenestemenn utenfor Forsvaret. Dette foreslås tatt ut av lovteksten. Departementet mener at når Stortinget fastsetter en ny ordning, er dette gjeldende for alle militært tilsatte, selv om dette ikke står eksplisitt i loven. Departementet ønsker høringsinstansenes syn på dette.»

Departementet har i høringsnotatet redegjort for forslaget til § 44 slik:

«Departementet foreslår at bestemmelsen i første ledd regulerer tilsettingsvilkårene for offiserer, befal, grenaderer og konstabler (militært tilsatte). Alle ledd i bestemmelsen skal gjelde for disse personellkategoriene. I første ledd første punktum videreføres regelen fra vernepliktsloven § 8. Militært tilsatte må følge reglene om verneplikt i lovens kapittel 2 og 3 hvis ikke annet følger av tjenestekontraktene.

Det er som hovedregel et krav om at vernepliktige og personell som skal tjenestegjøre i internasjonale operasjoner skal være norske statsborgere. Dette baserer seg på en tolkning av forholdet mellom vernepliktsloven § 3 og forsvarspersonelloven § 14. Det følger også av Forsvarets personellhåndbok at militære også som hovedregel må være norske statsborgere. Departementet mener det blir klarere å innta en generell lovhjemmel for militært tilsatte om krav til norsk statsborgerskap i første ledd.

Departementet viderefører i første ledd at militært tilsatte er unntatt fra forbudet om forskjellsbehandling på grunn av alder etter arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd.

I dagens ordning utgir departementet retningslinjer om tilsetting av militært tilsatte. Noen av disse retningslinjene kan være av en slik karakter at de faller inn under definisjonen av forskrifter i forvaltningsloven. På denne bakgrunn foreslår departementet å endre bestemmelsens ordlyd til at departementet kan gi forskrift om at offiserer, befal, grenaderer og konstabler kan tilsettes i Forsvaret på vilkår som avviker fra tjenestemannsloven. At reglene kan avvike fra tjenestemannsloven, står også i dagens lov. Videre foreslås det en forskriftshjemmel for unntak fra kravet til norsk statsborgerskap.»

10.1.3 Høringsinstansenes syn

LO har følgende merknad til §§ 43 og 44:

«Forslaget synes å gi mer fullmakt til departementet enn hva intensjonen er. Den nye teksten inneholder ikke viktige momenter som at det finnes en særskilt ordning for militært tilsatte, at denne fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke og omfanget av departementets myndigheter, som er innskrenket.

LO viser til teksten i Prop. 111 LS § 4 tredje og fjerde ledd og mener denne er mer dekkende og må videreføres: «Militært tilsatte plikter å overholde de regler om tilsetting, utdanning, disponering og avansement mv. som er fastsatt i den til enhver tid gjeldende ordningen for militært tilsatte. Ordningen for militært tilsatte fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke. Departementet har instruksjons- og organisasjonsmyndighet og kan utforme nødvendige tilpasninger og regelverk innenfor de overordnede rammene i ordningen for militært tilsatte.»

[…]

LO viser til at dagens fpl gir hjemmel for å fravike tjenestemannsloven for militært tilsatte i nærmere forhold, definert i fpl § 4 andre og femte ledd. LO viser til at lovforslaget vil svekke tilsettingsvilkårene idet forslaget sier at det skal være anledning til å fravike tjenestemannsloven på et generelt grunnlag og ikke begrenset til nærmere angitt forhold.

LO mener at teksten i Prop. 111 LS § 4 ivaretar de tilsatte på en bedre måte med formuleringen «med de avvik som følger i eller i medhold av denne lov», og at avvikene i forhold til tjenestemannsloven fortsatt begrenses til de avvik som i dag er regulert. Den foreslåtte tekst fremstår derfor å være en vesentlig endring fra dagens lovtekst.»

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund har følgende merknad til §§ 43 og 44:

«YS Stat ser hensikten med at forsvarspersonelloven § 4 deles opp i to bestemmelser. Vi støtter også at formuleringen «i den til enhver tid gjeldende ordning» sløyfes i forslaget til § 43 i ny forsvarslov, men vi påpeker at lovproposisjonen til ny lov bør klargjøre dette punktet i større grad enn det som er omtalt i høringsnotatet.

Vi mener imidlertid at forslaget til § 43 tilsynelatende gir departementet større fullmakter enn etter dagens ordning og det som synes å være intensjonen med lovforslaget. Forsvarspersonelloven § 4 tredje ledd anviser den særskilte tilsettingsordningen som fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke. Teksten i Prop. 111 LS (2014–2015) / § 4 tredje ledd i lov om endringer i forsvarspersonelloven er etter vårt syn mer presis, og vi foreslår at denne inntas.

YS Stat stiller seg positiv til at forsvarspersonelloven § 4 fjerde ledd ikke videreføres i ny lov. Det kommer også frem i høringsnotatet side 93, tredje avsnitt at det etter departementets syn synes å være uklart hvor langt denne hjemmelen rekker. Vår oppfatning er at denne bestemmelsens ordlyd i beste fall må karakteriseres som vag («nødvendige tilpasninger og regelverk»).

Et relevant spørsmål i denne sammenheng er imidlertid i hvilken grad forsvarspersonelloven § 4 og forslaget til ny forsvarslov §§ 43 og 44 annet ledd gir hjemmel for at departementet ensidig kan fastsette regler uten at disse er gjenstand for drøfting og forhandling og fastsettelse i avtale med tjenestemannsorganisasjonene iht. tjenestemannsloven § 23, når disse reglene berører forhold regulert i tjenestemannsloven.

Tjenestemannsloven §§ 2, 5 nr. 3, 6 nr. 2, 6 nr. 3, 8 nr. 3, 11, 17 nr. 3, 18 nr. 2, 19 nr. 1 og 20 har bestemmelser om at reglement kan inneholde bestemmelser om bestemte forhold. Tjenestemannsloven §§ 4 nr. 2, 4 nr. 5, 5 nr. 1, 5 nr. 2, 9 andre ledd, 10 nr. 1 andre ledd og 14 nr. 3 har bestemmelser om at et reglement skal inneholde bestemmelser om bestemte forhold. Slikt reglement skal fastsettes etter avtale mellom ledelsen og de tillitsvalgte (iht. tjenestetvistloven § 3 om forhandlingsrett).

Dagens retningslinjer for personellforvaltningen i Forsvarsdepartementet og underliggende etater pkt. 1.6 fastslår uten nærmere begrunnelse at forhandlingsretten etter tjenestemannsloven § 23 er begrenset av retningslinjene i seg selv med hjemmel i forsvarspersonelloven § 4, og at bestemmelser i retningslinjene som regulerer temaer etter tjenestemannsloven ikke er gjenstand for drøfting eller forhandling med tjenestemannsorganisasjonene. YS Stat er uenig i denne tolkningen, og mener på bakgrunn av dette at det må avklares hvorvidt hjemler som foreslått i ny § 43 og § 44 vil være i overensstemmelse med tjenestemannsloven § 23.

I oppfølgingen av det som er sagt ovenfor om forskriftsfesting, mener vi at forslaget til § 44 i ny forsvarslov innebærer en svekkelse av de ansattes tilsettingsvilkår.

I henhold til dagens forsvarspersonellov § 4 gjelder tjenestemannslovens tilsettingsvilkår, med de unntak som følger av eller i medhold av forsvarspersonelloven. I femte ledd er departementet gitt anledning til å fastsette regler om tilsettingsmyndighet og fremgangsmåte ved tilsetting som fraviker tjenestemannsloven, og flere av de påfølgende bestemmelsene i lovens kapittel II inneholder unntak fra tjenestemannsloven. Sistnevnte bestemmelser videreføres i det vesentlige i forslag til ny lov. I gjeldende lov § 4 fjerde ledd er som nevnt departementet dessuten gitt instruksjons- og organisasjonsmyndighet innenfor befalsordningen (militærordningen, jf. Prop. 111 LS (2014–2015), i kraft 1.1.2016).

Med forslaget til ny forsvarslov § 44 åpnes det imidlertid iht. ordlyden i første ledd for et generelt avvik fra tjenestemannsloven, og ikke kun med de unntak som følger av loven eller i medhold av denne.

Forslaget innebærer en endring fra dagens bestemmelse. I andre ledd gis departementet hjemmel for å fastsette bestemmelser om tilsetting i forskrift. Høringsnotatet side 93 tredje avsnitt nest siste setning om «At reglene kan avvike tjenestemannsloven, står også i dagens lov», er ikke korrekt. YS Stat støtter ikke en slik endring, og mener at teksten i forsvarspersonelloven § 4 første ledd må videreføres»

Norges Offisersforbund mener at forslaget er en betydelig omskrivning av gjeldende forsvarspersonellov § 4, og de har følgende merknad til §§ 43 og 44:

«Den foreslåtte lovteksten er således en betydelig omskriving av gjeldende tekst, og etter vår oppfatning medfører teksten, eller i det minste kan teksten medføre betydelige endringer i rettstilstand. Den nye teksten inneholder ikke følgende viktige momenter; at det finnes en særskilt ordning for militært tilsatte, at denne fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke, og omfanget av departementets myndigheter, som er innskrenket. Slik forslaget er formulert kan de såes tvil om alle disse formuleringene. Her fremstår det slik at det er departementet som bestemmer over elementene uten at det er definert som en ordning, og uten å måtte gå via de formalia dagens bestemmelse bestemmer krever. Videre kan det stilles spørsmålstegn ved om hva som er de overordnede retningslinjer. Det kan jo være nok med foreslått lov, eller andre lover. Og departementets fullmakter framstår som videre enn dagens. På denne bakgrunn mener vi det er riktig å videreføre dagens og sist vedtatte ordlyd på dette punkt.

[…]

Det er vår klare oppfatning at det ikke er behov og grunnlag for å gi et generelt grunnlag for å kunne fravike tjenestemannsloven, og at avvikene klart bør fremkomme i loven, eller som en direkte konsekvens av loven eller ordningen. Vi opplever at den foreslåtte lovteksten gir FD et generelt grunnlag for å fravike tjenestemannsloven. Vi mener at teksten i Prop. 111 LS [2014–2015] § 4 ivaretar de tilsatte på en bedre måte: «Med de avvik som følger i eller i medhold av denne lov». Videre at unntakene bør begrenses slik de er definert i dag, i fpl § 4, annet og femte ledd.»

Befalets Fellesorganisasjon mener at forsvarspersoenllovens bestemmelser bør videreføres med den ordlyden de har i dag. Befalets Fellesorganisasjon foreslår at § 43 bør lyde: «Innenfor rammen av ny Militærordning fastsatt av Stortinget kan departementet utforme nødvendige tilpasninger og regelverk.»

10.1.4 Departementets vurdering

Høringsrunden viser en generell bekymring om at den foreslåtte lovteksten i § 43 endrer departementets kompetanse til å utforme regelverk innenfor de overordnede rammene i ordningen for militært tilsatte. Etter departementets vurdering vil den foreslåtte bestemmelsen verken utvide eller innskrenke departementets kompetanse i kraft av departementets instruksjons- og organisasjonsmyndighet. Ordningen for militært tilsatte består av de fire hovedelementene tilsetting, utdanning, disponering og avansement. Det er Kongen med Stortingets samtykke som fastsetter de overordnede rammene for ordningen og departementet har, i kraft av sin instruksjons- og organisasjonsmyndighet, myndighet til å gi utfyllende regler og tilpasninger til ordningens fire hovedelementer. Departementets utfyllende regler og tilpasninger skal ikke være i strid med de overordnede rammene Stortinget har samtykket til. Dersom departementet ønsker å endre de overordnede rammene, må det legges frem forslag om dette til Stortinget. Departementet legger til grunn at den nye ordlyden i § 43 viderefører denne forståelsen og at det ikke er departementets intensjon verken å innskrenke eller utvide departementets kompetanse. Hovedregelen om at det er Kongen som fastsetter de overordnede rammene med Stortingets samtykke står fast.

Flere høringsinstanser har kommet med synspunkter på at det ikke lenger eksplisitt fremgår av lovteksten at de militært tilsatte må overholde reglene «i den til enhver tid gjeldende ordning» og at det ikke fremgår av lovteksten at det eksisterer en særskilt ordning for militært tilsatte. Gjennom den foreslåtte lovteksten ønsker departementet å tydeliggjøre at de militært tilsatte ikke må kunne forvente større grad av endring i arbeidsvilkårene enn tjenestemenn utenfor Forsvaret. Når Stortinget fastsetter en ordning for de militært tilsatte, er det denne som vil være gjeldende for dem. Innenfor de overordnede rammene Stortinget har satt, er det departementets utfyllende regler innenfor de fire hovedelementene som vil være styrende for hvordan ordningen vil se ut. Departementet ønsker med den nye lovteksten kun å videreføre gjeldende rett og opprettholder således høringsutkastets forslag. Departementet anser det videre ikke som hensiktsmessig eller nødvendig å lovfeste navnet på ordningen. Navnet på ordningen er ikke av betydning med tanke på Stortingets fastsettelse av de overordnede rammene i den eller departementets myndighet til å gi utfyllende regler innenfor hovedelementene i den. Departementet anser det i tillegg som uhensiktsmessig at en eventuell fremtidig endring av ordningens navn vil kreve en lovendring.

Flere høringsinstanser har kommet med innspill på at ordlyden i § 44 første ledd gir et generelt grunnlag for å kunne fravike tjenestemannsloven og således avviker fra gjeldende rett. Departementet deler ikke høringsinstansenes oppfatning. Alle militært tilsatte skal i henhold til forsvarspersonelloven § 4 første ledd tilsettes på de vilkår som er fastsatt i tjenestemannsloven med de avvik som følger i eller i medhold av forsvarspersonelloven. Forsvarspersonelloven er en særlov til tjenestemannsloven og gir utfyllende bestemmelser til tjenestemannsloven og ordningen for militært tilsatte. Departementet er av den oppfatning at den foreslåtte ordlyden i § 45 første ledd viderefører gjeldende rett og at utgangspunktet skal være at tjenestemannsloven gjelder der hvor det ikke er gitt særbestemmelser i denne loven. Forskriftshjemmelen i forsvarspersonelloven § 4 femte ledd videreføres i ny § 45 andre ledd. Departementet bemerker at den endrede ordlyden kun er av språklig karakter og skal ikke endre bestemmelsens materielle innhold.

Når det gjelder forholdet til tjenestemannsloven § 23 er departementet av den oppfatning at den begrensede forhandlingsretten etter forsvarspersonelloven videreføres i ny lov. Forsvarspersonelloven, ordningen for militært tilsatte og departementets utfyllende regler og tilpasninger begrenser forhandlingsretten etter tjenestemannsloven § 23. Departementet presiserer at forslaget til ny lov ikke endrer utgangspunktet om at Hovedavtalen i staten på normal måte skal følges ved vurdering av hva som skal drøftes og forhandles i underliggende etat.

Departementet har foretatt mindre språklige endringer i lovteksten i etterkant av høringsrunden. For øvrig opprettholdes høringsutkastets forslag.

Departementet bemerker at høringsforslagets §§ 43 og 44 nå fremgår som §§ 44 og 45.

10.2 Tilsettingsforholdets lengde

10.2.1 Gjeldende rett

Alle militære personellkategorier kan enten tilsettes midlertidig, fast til de fyller 35 eller fast til de fyller 60 år, jf. forsvarspersonelloven § 5 første ledd. Det er Forsvarets behov og den enkeltes kompetanse som skal være styrende for lengden på tilsettingsforholdet som tilbys den enkelte av Forsvaret. Dette fremmer fleksibilitet og understøtter behovet for effektiv bevegelse av kompetanse innad og på tvers av personellkategorier. Mens det er rammene for disponering, avansement og utdanning som i stor grad bidrar til å opprettholde en balansert grads- og kompetansestruktur, ligger styringsmulighetene av aldersstrukturen i tilsettingsforholdene. En balansert aldersstruktur fordrer derfor differensierte tilsettingslengder.

Personer som representerer aldersuavhengig kompetanse i tråd med Forsvarets behov, skal normalt tilsettes fast til de fyller 60 år. Med aldersuavhengig kompetanse menes kompetanse som er anvendbar i en livslang karriere frem til pensjonsalder. Eksempelvis vil dette kunne gjelde teknikere og personell i stillinger innen forvaltning og utdanning. For personer i operative stillinger vil mange tidlig i karrieren representere en kompetanse og funksjon som setter høye krav til fysisk egnethet. Eksempler her vil kunne være geværsoldater og lagførere. Disse vil normalt bli tilsatt fast til de fyller 35 år. De skal likevel ha livslange karrieremuligheter innenfor sitt fagfelt, ut fra Forsvarets behov. Eksempelvis kan det innebære stillinger som instruktører eller andre stillinger knyttet til faglig utvikling og rådgivning. Det er Forsvarets behov for kompetanse i et langsiktig perspektiv som vil være styrende for fast tilsetting til 60 år. Det vil derfor bli viktig at Forsvaret utformer karriere- og tjenesteplaner som synliggjør hvilke valg personellet må ta for å utvikle den aldersuavhengige kompetansen som kreves for å få fast tilsetting til 60 år.

Tilsetting må også ses i sammenheng med andre hovedelementer i ordningen for militært tilsatte, da spesielt disponering og utdanning. Eksempelvis vil offiserer få tilsetting til 60 år etter uteksaminering fra grunnleggende offisersutdanning (krigsskolenivå eller tilsvarende). Tilsvarende vil den nivådannende utdanningen for befal, grenaderer og konstabler være en del av vurderingen for tilsetting til 60 år. Her vil imidlertid tjenesteerfaring samt fag- og funksjonsrettet utdanning være enda mer utslagsgivende. Dette fordi det er slik erfaring og bakgrunn som er grunnlaget for å dekke Forsvarets behov for spesialistkompetanse. Arbeidsgiver har ansvar for å utarbeide karriere- og tjenesteplaner og gjennomføre karriereveiledning basert på arbeidstakers og arbeidsgivers behov. Dette innebærer også et ansvar for at personellet tidlig i karrieren har en visshet om både muligheter for, og i hvilken grad de vil tilbys, en fast tilsetting til pensjonsalder. Det understrekes samtidig at en livslang karriere innenfor den militære profesjon krever at personellet tar aktive valg i tråd med karriere- og tjenesteplaner innenfor de respektive kompetanseområdene.

Alle personellkategorier kan tilsettes fast til de fyller 60 år. Dette er en særaldersgrense og innebærer tvungen avskjed for dem som er fast tilsatt til 60 år ved første månedsskifte etter fylte 60 år. Dette gjelder uavhengig av grad og tjenestetid. Departementet kan dispensere fra påbudet til å fratre ved å forlenge tilsettingsforholdet for inntil ett år av gangen, jf. forsvarspersonelloven § 5 tredje ledd. Slik dispensasjon gis kun når spesielle forhold gjør det nødvendig at personen ikke fratrer ved oppnådd aldersgrense. Loven er ikke til hinder for at yrkesbefalet går av med pensjon før aldersgrensen på 60 år er nådd. Alle militært tilsatte kan tilsettes midlertidig. Midlertidig tilsetting skal kun benyttes for å dekke Forsvarets tidsbegrensede behov for kompetanse og/eller kompetanse for bestemte oppdrag, eksempelvis knyttet til internasjonale operasjoner, prosjekter, vikariater eller lignende. Forsvarets behov for å ha militært tilsatte på kontrakter dekkes gjennom tjenestemannslovens bestemmelser om midlertidig tilsetting, jf. § 3 nr. 2 og 3.

Forsvarsdepartementet har myndighet til å fastsette nærmere regler om varigheten og om adgangen til å fornye tilsettingsforholdet. Denne adgangen er lovfestet i forsvarspersonelloven. Etter forsvarspersonelloven § 8 andre ledd, kan ikke midlertidig militært tilsatte gjøre fortrinnsrett eller rett til ventelønn etter tjenestemannsloven § 13 gjeldende.

Offiserer, befal, grenaderer og konstabler kan tilsettes fast til de fyller 35 år. Forsvaret kan ved behov forlenge tilsettingsperioden med inntil tre år, jf. forsvarspersonelloven § 5 andre ledd. En ordning hvor alle militært tilsatte får fast tilsetting til pensjonsalder, vil sannsynligvis utløse behov for ressurskrevende avgangsstimulerende tiltak for å bringe aldersstrukturen i balanse.

10.2.2 Høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsforslaget å videreføre forsvarspersonelloven § 5 i forslag til § 45 om tilsettingsforholdets lengde.

Departementet har i høringsnotatet redegjort for og begrunnet forslaget til § 45 slik:

«Det foreslås enkelte språklige endringer i tredje ledd for å klargjøre bestemmelsen. Vilkåret «når spesielle forhold gjør det nødvendig» endres til «når Forsvaret har behov for det». I dagens ordning utgir departementet retningslinjer om tilsetting av militært tilsatte. Noen av disse retningslinjene kan være av en slik karakter at de faller inn under definisjonen av forskrifter i forvaltningsloven. På denne bakgrunn foreslår departementet å endre bestemmelsens ordlyd til at departementet kan gi forskrift om hvor lenge midlertidige tilsettinger kan vare, og om de skal kunne forlenges ut over det som følger av tjenestemannsloven.

For øvrig videreføres ordlyden i forsvarspersonelloven § 5 med noen språklige endringer.»

10.2.3 Høringsinstansenes syn

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har følgende merknad til § 45:

«Høringen omfatter b1.a. forslag til ny forsvarslov § 45 om tilsettingsforholdets lengde, omtalt nærmere i pkt. 7.6.3 (side 93-96 i høringsbrevet). Her er det omtalt at militært tilsatte kan tilsettes som midlertidige tjenestemenn etter de alminnelige regler om midlertidig tilsetting i tjenestemannsloven. Videre er nevnt at de kan tilsettes på åremål. Det er i denne forbindelse vist til at hjemmelen for åremålstilsetting fremgår av § 3 nr. 3 bokstav C i forskrift til tjenestemannsloven. Bestemmelsen hjemler bruk av åremålstilsetting for både kontraktsbefal og vervede mannskaper i Forsvaret. Forskriftsbestemmelsen gir Forsvarsdepartementet myndighet til å gi nærmere regler om varighet og om adgang til å fornye tilsettingsforholdet. Som også nevnt i høringen er denne adgangen også lovfestet i forsvarspersonelloven. Det fremgår ikke av høringen om det fremdeles er behov for forskriftsbestemmelsen eller om det vil være behov for denne dersom det gis ny forsvarslov i samsvar med forslaget.»

Forsvaret har følgende merknad til § 45:

«Første ledd 1. punktum; Setningen «eller de kan tilsettes fast til de fyller 35, eller fast til de fyller 60 år», bør endres til «eller de kan tilsettes fast til de fyller 35 eller 60 år».

Første ledd 2. punktum. Det fremgår av første ledd 2. punktum at «De som er tilsatt midlertidig, skal fratre stillingen uten oppsigelse». Her bør det presiseres at det er ved utløpet av tilsettingsforholdet at man skal fratre uten oppsigelse.»

LO har følgende merknad til § 45:

«LO mener at lovforslaget forskutterer en eventuell opphevelse av særaldersgrensen. Teksten i Prop. 111 LS § 5 vil være mer dekkende: «Når spesielle forhold gjør det nødvendig, kan departementet forlenge tilsettingsperioden med inntil ett år om gangen for militært tilsatte som har nådd aldersgrensen på 60 år». LO vil presisere at ordningen skal være basert på frivillighet.

LO viser til at lovforslaget foreslår en utvidelse av dagens fpl 4 fjerde ledd, med at «og om de skal kunne forlenges ut over det som følger av tjenestemannsloven.»

LO mener at lovforslaget kan gi Forsvaret anledning til å praktisere midlertidig tilsetting på ubegrenset tid, noe som fraviker dagen praksis (bl.a. fireårs regelen) jfr. Tjenestemannslovens bestemmelser, og er betydelig svekkelse av dagens rettigheter. LO mener at teksten i Prop. 111 LS § 5 er dekkende: «Departementet gir nærmere regler om varigheten av og om adgangen til å fornye det midlertidige tilsettingsforholdet», og at den foreslåtte tilføyelsen sløyfes. Forslaget er også vesentlig utvidelse av realitetene og ikke en ren språklig oppdatering.»

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund har følgende merknad til § 45:

«Forslaget til ny forsvarslov § 45 fjerde ledd innebærer en endring av dagens forsvarspersonellov § 5 fjerde ledd. YS Stat støtter ikke en slik endring. Bestemmelsen vil med en slik ordlyd gi Forsvaret en utvidet adgang til midlertidig tilsetting og blant annet kunne svekke den tilsattes rettsstilling iht. fireårsregelen, jf. tjenestemannsloven § 10 nr. 1. Denne bestemmelsen må derfor sløyfes.»

Norges Offisersforbund har følgende merknad til § 45:

«NOF viser til at lovforslaget forslår en utvidelse av dagens fpl 4 fjerde ledd, med at «og om de skal kunne forlenges ut over det som følger av tjenestemannsloven.» NOF mener at lovforslaget kan gi Forsvaret anledning til å praktisere midlertidig tilsetning på ubegrenset tid. Noe som både fraviker dagens praksis, herunder bl.a fireårs regelen, jfr. Tjenestemannslovens bestemmelser, og er en betydelig svekkelse av dagens rettigheter. NOF mener at teksten i Prop. 111 LS [2014–2015] § 5 er tilstrekkelig: «Departementet gir nærmere regler om varigheten av og adgangen til å fornye det midlertidige tilsettingsforholdet», og at den foreslåtte tilføyelse sløyfes. Forslaget er også vesentlig utvidelse av realitetene og ikke en ren språklig oppdatering. Vi viser til at lovforslagets tredje ledd, utvider adgangen til ansettelse etter 60 år for militært tilsatte fra dagens «Når spesielle forhold gjør det nødvendig, kan…» til den foreslåtte tekst «Har Forsvaret behov for det, kan…». Dette mener vi er en betydelig utvidelse av dagens lovtekst, ved at adgangen blir generell og uten kriterium for når den kan nyttes. Vi mener videre at lovforslaget forskutterer en eventuell opphevelse av særaldersgrensen, og viser til at det pågår utredninger knyttet til dette. Således vil det være prematurt å gjøre endringer i loven knyttet til dette punkt, før disse vurderingene er gjennomført. Vi mener at teksten i Prop. 111 LS [2014–2015] § 5 er dekkende: «Når spesielle forhold gjør det nødvendig, kan departementet forlenge tilsettingsperioden med inntil ett år om gangen for militært tilsatte som har nådd aldersgrensen på 60 år». NOF vil presisere at ordningen skal være basert på frivillighet.»

Befalets Fellesorganisasjon ønsker at tredje ledd i § 45 endres til «Når spesielle forhold gjør det nødvendig, kan departementet forlenge tilsettingsperioden med inntil ett år om gangen for militært tilsatte som har nådd aldersgrensen på 60 år, dette basert på frivillighet.» De ønsker videre at bestemmelsens fjerde ledd fjernes, da det er tjenestemannsloven som skal følges.

10.2.4 Departementets vurdering

Forsvaret mener det bør fremgå av § 45 første ledd andre punktum at de midlertidig tilsatte skal fratre stillingen uten oppsigelse ved utløpet av tilsettingsforholdet. Departementet opprettholder den foreslåtte ordlyden, men vil påpeke at bestemmelsen skal forstås slik at midlertidig tilsatte fratrer uten oppsigelse når tilsettingsforholdets varighet er utløpt. Dette innebærer et unntak fra tjenestemannslovens regler om varsel om opphør av stilling ved endt tjenesteforhold.

Departementet har ikke foreslått noen materielle endringer i bestemmelsens tredje ledd vedrørende forlengelse av tilsettingsforhold for militært tilsatte som har nådd aldersgrensen på 60 år. Det er Forsvarets behov for en slik forlengelse og om den enkelte ønsker det, som vil være avgjørende for om tilsettingsforholdet skal kunne forlenges. Slik dispensasjon gis kun når Forsvaret i særskilte tilfeller har behov for å beholde kompetansen etter oppnådd aldersgrense. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett og forskutterer ingen endring av særaldersgrensen på 60 år.

Flere høringsinstanser mener at forslaget til § 45 fjerde ledd er en utvidelse av realitetene og ikke en ren språklig oppdatering. Departementet deler ikke høringsinstansenes syn på dette. Forskriftshjemmelen i fjerde ledd er etter departementets syn en videreføring av gjeldende rett. I forbindelse med innføringen av ordning for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven jf. Prop. 111 LS (2014–2015) ble det vedtatt at som hovedregel kan alle militære tilsettes midlertidig, jf. § 46 første ledd. Den lovfestede retten til midlertidig tilsetting var tidligere begrenset til å gjelde kun for kontraktsbefal og vervede mannskaper, med tilhørende hjemmel til å gi nærmere regler om varighet av og om adgangen til å fornye det midlertidige tilsettingsforholdet. Departementet er av den oppfatning at forsvarspersonelloven § 5 fjerde ledd hjemler en adgang til å gi nærmere regler om tilsettingsforholdets lengde som fraviker tjenestemannsloven. Departementet viser til at det tidligere er gitt regler om forlengelse av åremålskontrakter som fraviker tjenestemannsloven. Departementet ønsker med den nye lovteksten kun å videreføre gjeldende rett og opprettholder således høringsutkastets forslag.

Departementet bemerker at det er gjort mindre språklige endringer i bestemmelsen i etterkant av høringsrunden.

Departementet bemerker at høringsforslagets § 45 er tatt inn i lovforslagets § 46.

10.3 Beordring av militært tilsatte

10.3.1 Gjeldende rett

Forsvarspersonelloven § 7 første ledd hjemler en generell disponeringsplikt til stilling for militært tilsatte i Norge og i utlandet i samsvar med Forsvarets behov. Det er arbeidsgiver som skal vurdere behovet for disponering, og bestemmelsen anses som et utslag av arbeidsgivers styringsrett. Begrepet disponering er relatert til arbeidsgivers beslutning om å endre tjenesteoppgaver og eventuelt tjenestested for en arbeidstaker som etter forsvarspersonelloven er definert som militært tilsatt. Dette for å ivareta Forsvarets behov for kvalifisert personell i samtlige tjenestestillinger. Bestemmelsen gir en vid adgang til disponering, jf. Prop. L 57 (2012–2013). Arbeidsgiver skal ha en saklig grunn til å benytte denne adgangen til å disponere. Plikten til å la seg disponere nasjonalt og internasjonalt, til og fra stilling, er også en del av de overordnede rammene for militærordningen.

Særegent for militært tilsatte er at de ikke tilsettes i stilling, men i militær grad og i forsvarsgren. De disponeres deretter i stilling i henhold til gjeldende disponeringsordning fastsatt i ordning for militært tilsatte, jf. Prop. 111 LS (2014–2015). Disponering skjer i utgangspunktet uavhengig av personens tilsetting i gradsnivå og forsvarsgren, men ofte vil en disponering også kunne innebære avansement i grad (opprykk). Opprykk i grad innebærer at tilsettingsforholdet endres. Det er direkte sammenheng mellom avansementsordningen, som fastsettes gjennom militærordningen, og regler om tilsetting. Den generelle plikten til å la seg disponere til stilling etter § 7 første ledd, gjelder både stillinger nasjonalt og stillinger utenlands, se også kapittel 6.2 om begrepet internasjonale operasjoner. For tjenestegjøring i internasjonale operasjoner gjelder bestemmelsene i loven kapittel III.

Bestemmelsens første ledd omfatter også adgangen til å disponere militært tilsatte bort fra en tjenestestilling når det åpenbart er påkrevd grunnet helsemessige, sikkerhetsmessige eller andre årsaker. Bestemmelsen kan når vilkårene er oppfylt gi tilstrekkelig hjemmel for å foreta en beordring som primært er motivert i et ønske om å fjerne en tjeneste- eller embetsmann som omfattes av bestemmelsen fra sin nåværende stilling.

Forsvarspersonelloven § 7 første ledd første punktum er i hovedsak en videreføring av tidligere lov 10. juni 1977 nr. 66 om yrkesbefal m.m. i Forsvaret (yrkesbefalloven) § 3, jf. Ot.prp. nr. 60 (2003–2004) s. 46. Sistnevnte bestemmelse var i sin tur ment å videreføre rettstilstanden etter befalsordningen som ble vedtatt av Stortinget 13. juni 1966, jf. Ot.prp. nr. 64 (1976–77) s. 5. Ordningen med tilsetting i grad og disponering i stilling ble formelt innført i Forsvaret ved befalsordningen av 1966. I St.prp. nr. 38 (1995–96) s. 10 er det videre uttrykkelig lagt til grunn at «Forsvaret [kan] frabeordre i tilfeller der det åpenbart er påkrevet å ombeordre befal fra sin stilling av helsemessige, sikkerhetsmessige eller andre årsaker». Denne rettsoppfatningen er også lagt til grunn i Eidsivating lagmannsretts dom inntatt i Rettens gang 1991 s. 580.

Rettens gang s. 580 handlet om en oberstløytnant i Hæren som i 1986 ble frabeordret stillingen som sjef for Vegdirektoratets militærkontor og gitt nytt oppdrag med revisjon av personellbestemmelser. Høyesterett mente at frabeordring av offiseren ikke kunne anses som en suspensjon etter tjenestemannsloven § 16 så lenge vedkommende beholdt sin militære grad og ble gitt nytt tjenesteoppdrag/stilling. Reelt fremsto frabeordringen som en ombeordring, som var hjemlet i lov om yrkesbefal, gjeldende befalsordning og de aktuelle tjenestereglement.

For å forstå grunnlaget til bestemmelsen om frabeordring vises det også til Eilert Stang Lund: «Rettsforholdet mellom Staten og dens tjenestemenn», trykket som bilag til «Stabel-utvalgets» innstilling av 30. august 1971 om avskjedigelse m.v. av embedsmenn. Her fremgår det at formålet med innføringen av beordringssystemet i Forsvaret var å tilsikre regjeringen handlefrihet ved disponering av personellet og ved omorganiseringer. Videre drøftes de rettslige konsekvenser av beordringssystemet: «Selvsagt gir beordringsreglene adgang til til- og frabeordringer når saklig grunn for slike overføringer foreligger». Og videre: «En viss støtte for at beordringssystemet også hjemler frabeordring som i realiteten innebærer en avskjed med lønn, gir avgjørelsen i Rt. 1933 s. 691 flg. […] I henhold til denne avgjørelse må staten stå temmelig fritt hva angår retten til å til- og frabeordre befal. Beordringssystemet hjemler antakelig adgang til å stille en offiser i disponibilitet.»

Etter departementets vurdering viser gjennomgangen av rettskildene at vilkårene for frabeordring ikke kan tolkes snevert, men at de må forstås i lys av at frabeordringen er en del av den generelle disponeringsplikten i samsvar med Forsvarets behov. Det vises i den sammenheng også til forarbeidene som beskriver at i de tilfeller hvor tjenesteoppgavene ikke kan løses tilfredsstillende av den som gjør tjeneste i stillingen, vil arbeidsgiver kunne vurdere disponering fra stilling for å sikre at oppgavene i den stillingen kan bli løst av en annen offiser. Forarbeidene beskriver noen eksempler på når vilkårene kan anses oppfylt. Etter departementets vurdering er dette ikke en uttømmende oppramsing og må tolkes med bakgrunn i den generelle disponeringsordningen og hva som er Forsvarets behov.

I forarbeidene beskrives arbeidsgivers plikt til å sannsynliggjøre at situasjonen krever endring, enten av helsemessige-, sikkerhetsmessige- eller andre årsaker. Helsemessige årsaker kan blant annet foreligge hvor vedkommende har en helsesituasjon som tilsier at vedkommende ikke kan utføre sine tjenesteplikter som forutsatt. Helsemessige årsaker kan også være når sitasjonen åpenbart krever det av hensynet til andre militært tilsatte som er en del av samme enhet som personen som fradisponeres. Med sikkerhetsmessige årsaker menes at fortsettelse i tjenestestillingen innebærer økt risiko for skader på forsvars- og sikkerhetsinteresser, Forsvarets operative virksomhet og forholdet til våre allierte. I slike tilfeller kan formålet med fradisponeringen være å ivareta sikkerheten til det øvrige personellet, installasjoner mm. Vilkåret kan også være oppfylt når en person ikke tilfredsstiller stillingens krav til sikkerhetsklarering.

Betegnelsen andre årsaker er ment som en sikkerhetsventil for de tilfeller hvor situasjonen gjør det nødvendig å foreta disponering fra stilling av hensyn til Forsvarets behov. Dette kan for eksempel være at vedkommende ikke innfrir de resultatkrav som ligger til stillingen, og det er nødvendig for arbeidsgiver å innplassere en annen i stillingen. Bestemmelsen dekker forhold som stillingsinnehaveren er involvert i, både i og utenfor tjenesten, og hvor forholdet kan svekke en forsvarlig gjennomføring av tjenesteoppgaver, svekke arbeidsgivers tillit til at vedkommende kan ivareta det ansvar som hviler på stillingen, eller at en fortsettelse i stillingen kan svekke befolkningens tillit til Forsvaret eller svekke Forsvarets omdømme.

Disponering fra stilling av slike særskilte grunner kan ikke skje i de tilfeller der grunnlaget for disponeringen faller inn under tjenestemannsloven §§ 15 og 16 eller lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet § 1. Dette er reglene om suspensjon, avskjed og refs. Denne begrensningen er inntatt for å forhindre misbruk av fradisponeringsadgangen. Fradisponering skal ikke brukes for å unngå prosessene som suspensjon og avskjed innebærer, blant annet rådsbehandling. Denne begrensningen gjelder ikke for tjenestemannslovens regler om oppsigelse i §§ 9 og 10.

Forutsetningen for frabeordring må være at vedkommende beholder sin militære grad ved frabeordringen, og at Forsvaret ved beordringen tar sikte på å beordre vedkommende til en ny stilling umiddelbart eller så snart som mulig etter frabeordringen.

Plikten til å la seg disponere, er avgjørende for den operative evnen og Forsvarets muligheter til å kunne bemanne alle deler av virksomheten. Plikten vil praktiseres forskjellig avhengig av om personellet er på et beordringssystem eller et søknadssystem. Personell på beordringssystemet skal beordres til avdeling, tjenestested og fagområde. Her vil personellet kunne disponeres i stillinger etter individuelle og organisatoriske behov, og i tråd med karriere- og tjenesteplaner for det aktuelle fagområdet. Personell på søknadssystemet vil normalt bli beordret på bakgrunn av en villighet (søknad) på stillinger de ønsker å bli disponert i. Den generelle beordringsplikten vil, på samme måte som i dag, fortsatt innebære at personellet kan bli beordret til og fra stillinger etter Forsvarets behov, uavhengig av hvilket disponeringssystem de forvaltes etter. Den generelle beordringsplikten er en grunnleggende mekanisme som er helt avgjørende for å sikre beredskap og operativ evne.

I tredje ledd fremgår det at militært tilsatte (offiserer, befal, grenaderer og konstabler), kan få endringer i tjenesteforholdet og forflytninger som følge av organisasjonsendringer i Forsvaret.

Vedtak om disponering etter forsvarspersonelloven og befalsordningen er unntatt begrunnelsesplikten og klagereglene i forvaltningsloven. Dette følger av forvaltningsforskriften § 21 bokstav c og § 30 bokstav b.

10.3.2 Høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsforslaget å videreføre forsvarspersonelloven § 7 i forslaget til § 46. Forslaget innebærer ingen materielle endringer i selve disponeringsplikten eller i bestemmelsens øvrige ledd. Det ble foreslått å gjøre teksten språklig klarere, i tillegg til mindre språklige endringer. Ordlyden er endret fra «disponering» til «beordring».

10.3.3 Høringsinstansenes syn

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har følgende merknad til § 46:

«I høringens pkt. 7.6.4 (side 96-100 i høringsbrevet) omtales beordring av militært tilsatte og et forslag til ny forsvarslov § 46. Forslaget innebærer i hovedsak en videreføring av forsvarspersonelloven § 7, men slik at uttrykket «disponering» endres til «beordring». I denne forbindelse minner vi om at tjenestemannsloven § 12 inneholder en henvisning til forsvarspersonelloven. Tjenestemannsloven § 12 tredje punktum lyder: «Med dette gjøres ingen endring i plikten til å motta forflytninger etter utenrikstjenesteloven § 7 eller i plikten til å la seg disponere mv. i forsvarspersonelloven § 7.» Henvisningen bør endres dersom det gis ny forsvarslov.»

LO har følgende merknad til § 46:

«Lovforslaget gir minimale rettigheter for den tilsatte ved organisasjonsendringer. LO mener at teksten i Prop. 111 LS [2014–2015] § 7 ivaretar de tilsatte på en bedre måte: «Militært tilsatte plikter å rette seg etter de krav til endringer i tjenesten og forflytninger som måtte bli nødvendig på grunn av organisasjonsendringer i Forsvaret».

LO vil også minne om at når Stortinget første gang sluttet seg til den foreslåtte paragrafs annet ledd om mulighet til frabeordring, så uttalte Stortinget at denne bestemmelsen måtte være å anse som en «snever sikkerhetsventil». I forslagets tekst kan det late til at FD legger opp til en annen praktisering av dette leddet. LO anbefaler en betydelig innstramming av forutsetningen, i tråd med Stortingets merknader.»

Norges Offisersforbund mener at forslaget til § 46 har fått en ordlyd som svekker de ansattes rettigheter. Lovforslaget gir minimale rettigheter for den tilsatte ved organisasjonsendringer. Norges offisersforbund mener at forsvarspersonelloven § 7 ivaretar de tilsatte på en bedre måte og bør videreføres.

Befalets Fellesorganisasjon mener at ordlyden i § 7 første ledd andre punktum bør videreføres.

10.3.4 Departementets vurdering

Departementet har ikke foreslått noen materielle endringer i selve beordringsplikten eller i bestemmelsens øvrige ledd. Det er foretatt mindre språklige endringer i bestemmelsen og en endring av begrepet «disponering» til «beordring».

Departementet deler ikke LOs oppfatning av at departementet legger opp til en annen praktisering av bestemmelsens andre ledd om frabeordring. I Innst. 383 L (2012–2013) til Prop. 57 L (2012–2013) om endringer i forsvarspersonelloven understreker komiteen at betegnelsen «særskilte grunner» er ment som en snever «sikkerhetsventil» for de tilfeller hvor situasjonen gjør det nødvendig å foreta disponering fra stilling av hensyn til forsvarssektorens behov. Komiteens merknader samsvarer med departementets forståelse av gjeldende rett og slik denne vil bli praktisert.

Det er kommet innspill om at den foreslåtte ordlyd i bestemmelsens tredje ledd gir minimale rettigheter for den tilsatte ved organisasjonsendringer. Departementet bemerker at den endrede ordlyden kun er av språklig karakter og skal ikke endre bestemmelsens materielle innhold.

Departementet bemerker at høringsforslagets § 46 er tatt inn i lovforslagets § 47.

10.4 Oppsigelse, fortrinnsrett og ventelønn

10.4.1 Gjeldende rett

Oppsigelse, fortrinnsrett og ventelønn

Tjenestemannsloven § 11 fastsetter en alminnelig rett for tjenestemenn til å si opp sin stilling. Forsvarspersonelloven § 8 unntar befal med plikttjeneste i Forsvaret fra denne retten. Forsvarspersonelloven § 8 fastslår at militært tilsatte med plikttjeneste i Forsvaret ikke har rettskrav på å få si opp sin stilling før plikttjenesten er avtjent. Plikttjeneste er pålagt tjeneste som motytelse for opplæring og utdanning betalt av Forsvaret. Dette utelukker imidlertid ikke at befal med plikttjeneste kan søke om å få si opp sin stilling før plikttjenesten er avtjent.

Bestemmelsens andre ledd presiserer at midlertidig tilsatte og fast tilsatte til de fyller 35 år, eventuelt forlenget til 38 år, etter endt tilsettingsforhold ikke vil ha fortrinnsrett til ny stilling i virksomheten eller staten for øvrig og heller ikke rett til ventelønn etter tjenestemannsloven.

Overgangsregler for tidligere yrkesbefal

Ved endringer i forsvarspersonelloven, jf. Prop. 111 LS (2014–2015) ble det presisert en overgangsregel hvor tidligere yrkesbefal som er fast tilsatt til de fyller 60 år, beholder sitt tilsettingsforhold i Forsvaret til de har fylt 60 år, jf. lov 7. august 2015 nr. 82 om endringer i forsvarspersonelloven m.m. Etter overgangsbestemmelsen i forsvarspersonelloven § 19 andre ledd kan tidligere yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005, kun sies opp etter tjenestemannsloven § 10 nr. 2 bokstav a. For øvrig kan disse ikke sies opp etter andre bestemmelser i tjenestemannsloven.

10.4.2 Høringsnotatet

Departementet har i høringsforslaget til § 47 foreslått mindre språklige endringer, blant annet for å klargjøre hva som ligger i begrepet plikttjeneste. For øvrig er det foreslått å videreføre innholdet i forsvarspersonelloven § 8.

Departementet har i høringsforslaget til § 69 foreslått å videreføre gjeldende rett med små språklige endringer. Overgangsbestemmelsene om fast tilsetting til 60 år og særskilt stillingsvern for oppsigelse er foreslått regulert i § 69 første ledd. Forsvarspersonelloven § 19 andre ledd er foreslått videreført i § 69 andre ledd.

10.4.3 Høringsinstansenes syn

Forsvaret har følgende merknad til § 47:

«Militært tilsatte tilsettes i grad og forsvarsgren, men disponeres i stilling. Når det i forslag til lovtekst er brukt formuleringen «…, har ikke rett til å si opp stillingen sin» så kunne det forstås slik bestemmelsen omhandlet kun den konkrete stillingen som de var disponert i og ikke tilsettingsforholdet som sådan. Ref. også ordlyden i § 54.

Forsvaret har foreslått at ordlyden i § 47 første ledd bør endres til: «Militært tilsatte som er pålagt tjeneste som motytelse for opplæring og utdanning betalt av Forsvaret, har ikke rett til å si opp sitt tilsettingsforhold.»

Befalets Fellesorganisasjon ønsker i § 47 å videreføre begrepet plikttjeneste og gjeldende ordlyd i forsvarspersonelloven § 8 første ledd.

Befalets Fellesorganisasjon foreslår å tilføre i § 69 andre ledd ordlyden: «når tjenestemannen på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste. For øvrig kan yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005, ikke sies opp etter reglene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m».

10.4.4 Departementets vurdering

Oppsigelse, fortrinnsrett og ventelønn

Departementet er enig med Forsvaret i at begrepet «stillingen» sin i § 47 første ledd kan skape uklarheter med tanke på at militært tilsatte tilsettes i grad og forsvarsgren og disponeres i stilling. Departementet foreslår å endre begrepet «stillingen» til «tilsettingsforhold».

Departementet har etter høringsrunden endret ordlyden i § 47 første ledd. Det er presisert at de militært tilsatte som er pålagt slik tjeneste som nevnt i bestemmelsen ikke kan si opp sitt tilsettingsforhold i Forsvaret i «plikttiden». For å tydeliggjøre betydningen av begrepet plikttjeneste anser departementet det som hensiktsmessig at den foreslåtte ordlyden videreføres.

Tjenestemannsloven § 13 nr. 6 om rett til ventelønn ble opphevet 1. mars 2016, jf. Prop. 2 L (2015–2016) og Innst. 89 L (2015–2016). Unntaket fra tjenestemannsloven om at militært tilsatte ikke kan kreve ventelønn foreslås derfor ikke videreført.

Departementet bemerker at høringsforslagets § 47 nå fremgår som § 48.

Overgangsregler for tidligere yrkesbefal

Forslaget til § 69 er en videreføring av overgangsbestemmelsen fastsatt i lov 7. august 2015 nr. 82 om endringer i forsvarspersonelloven m.m. Departementet viderefører høringsforslagets § 69 og bemerker at den språklige endringen i lovteksten ikke innebærer endringer av bestemmelsens virkeområde.

10.5 Utvidet tjenesteplikt for tidligere militært tilsatte

Av vernepliktsloven § 8 fjerde ledd fremgår det at i krig eller når krig truer, er befal som på grunn av tidligere ansettelse i Forsvaret oppebærer pensjon, redusert lønn eller har rett til oppsatt pensjon, tjenestepliktige ut over det år de fyller 55 så lenge de anses brukbare. Ved innkalling må ingen mot sin vilje beordres til tjeneste som etter gjeldende bestemmelser er tillagt lavere grad enn den de innehar eller innehadde ved avgangen, med mindre de ved sitt forhold har gjort seg uverdig til slik grad eller det foreligger forhold som nevnt i vernepliktsloven § 7 første ledd andre punktum. Av denne bestemmelsen følger det at ingen kan mot sin vilje beordres til tjeneste med lavere grad enn den vedkommende er beskikket, tilsatt eller utnevnt i, med mindre særlige forhold i krig gjør slik beordring nødvendig.

Departementet foreslo i høringsforslaget at vernepliktsloven § 8 fjerde ledd første punktum videreføres i § 48 første ledd. Dette ble i høringsnotatet begrunnet slik:

«Gjeldende bestemmelse har tung setningsoppbygging og inneholder mye informasjon.

Vernepliktsloven § 8 fjerde ledd andre punktum er ganske lik vernepliktsloven § 7 første ledd andre punktum. Departementet mener at det ikke er nødvendig å ha to bestemmelser som sier det samme. Vernepliktsloven § 7 første ledd andre punktum er videreført i forslag til § 28 andre ledd, se kapittel 7.4.12. Vernepliktsloven § 8 fjerde ledd andre punktum er ikke nødvendig å videreføre, fordi bestemmelsen er ivaretatt i forslag til § 28 andre ledd.

I § 48 andre ledd foreslår departementet en forskriftshjemmel til å gi bestemmelser om utvidelse av tjenesteplikten for tidligere militært tilsatte.»

Departementet opprettholder høringsforslaget i forslaget til § 49.