11 Tjeneste i internasjonale operasjoner

11.1 Vilkår for tjeneste i internasjonale operasjoner

11.1.1 Gjeldende rett

Disponering til internasjonale operasjoner

Militært tilsatte og enkelte kategorier sivile har en disponeringsplikt til internasjonale operasjoner gjennom forsvarspersonelloven § 11. Disponeringsplikten gjelder for alle militært tilsatte, men kun for sivilt tilsatte etter ikrafttredelse av loven 1. januar 2005, jf. forsvarspersonelloven § 19 første ledd. Disponeringsplikten for sivile forutsetter at Forsvarsdepartementet har fastsatt bestemte kategorier, eller at vedkommende skriftlig har akseptert å bli underlagt slik disponering.

Etter forsvarspersonelloven § 17 bokstav g kan det gis forskrift om disponering og vilkår for tjenestegjøring for de bestemte kategorier tilsatt sivilt personell. Det kan også gis forskrift om den maksimale tjenestetiden som kan pålegges og om hvordan utvelgelse til internasjonale operasjoner skal skje, jf. forsvarspersonelloven § 17 bokstav a og b.

Internasjonale operasjoner er definert i forsvarspersonelloven § 3 tredje ledd jf. punkt 6.2.

Tjenesteplikt etter kontrakt

Personer som ikke er underlagt den lovfestede disponeringsplikten i forsvarspersonelloven § 11, kan i henhold til forsvarspersonelloven § 12 frivillig ved skriftlig kontrakt forplikte seg til å gjøre tjeneste i en eller flere internasjonale operasjoner. Dette kan for eksempel være vernepliktige, og personer som ønsker et tidsbegrenset tilsettingsforhold til Forsvaret (engasjement), eller sivile som er tilsatt i Forsvaret, men som ikke er omfattet av disponeringsadgangen. Av Forsvarspersonelloven § 16 andre ledd fremgår det at personell som har inngått kontrakt som nevnt i § 12, kan si opp kontrakten med tre måneders varsel etter at vedkommende er blitt disponert til tjeneste. Det fremgår av Ot.prp. nr. 60 (2003–2004) at «disponert til tjeneste menes innkalling til tjeneste». Forsvarspersonelloven § 17 bokstav c hjemler at det kan gis forskrift om innholdet i slike kontrakter.

Krav om statsborgerskap

Forsvarspersonelloven § 14 oppstiller krav om norsk statsborgerskap for å kunne tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. Forsvarsdepartementet kan, under visse betingelser, tillate andre enn norske statsborgere, herunder utenlandske statsborgere og statsløse, å tjenestegjøre i norske styrker i en internasjonal operasjon på lik linje med norske statsborgere. Det er imidlertid forutsatt at adgangen bare benyttes unntaksvis. Om begrunnelsen for en slik dispensasjonsadgang, vises det i Ot.prp. nr. 60 (2003–2004) og St.meld. nr. 46 (1993–94) punkt. 5.3. Der omtales blant annet muligheten for å rekruttere personell fra andre nasjoner eller utenlandske statsborgere bosatt i Norge, herunder særlig medisinsk fagpersonell.

Det fremgår at begrensninger i dispensasjonsadgangen kan følge av folkerettslige regler, for eksempel forbudet mot innlemmelse i væpnede konflikter av personer som etter folkeretten må anses som leiesoldater. Begrensninger kan også følge av traktater som Norge har inngått med andre stater, for eksempel ved at det i slike avtaler legges (gjensidige) restriksjoner på muligheten for det ene lands borgere å tjenestegjøre i det andre lands væpnede styrker. Utenlandske statsborgere som tjenestegjør i en norsk styrke, forutsettes normalt å være underlagt norsk militær straffe- og disiplinærjurisdiksjon på lik linje med norske statsborgere.

Fritak fra tjeneste

Personer som er disponert til tjeneste etter forsvarspersonelloven § 11 og personer som har inngått kontrakt etter forsvarspersonelloven § 12, kan på et hvilket som helst tidspunkt søke om fritak fra tjeneste i henhold til forsvarspersonelloven § 16 tredje ledd. Vilkårene for å få innvilget fritak er at vektige helsemessige, velferdsmessige eller sosiale årsaker foreligger. Nærmere regler både om de materielle vilkår og om behandlingen av søknader, og om klagebehandling, skal gis i forskrift, jf. forsvarspersonelloven § 17 d.

Hjemsendelse

Personer som deltar i internasjonale operasjoner kan med hjemmel i forsvarspersonelloven § 15 første ledd sendes hjem fra operasjonsområdet til Norge. Hjemsendelse kan skje av ulike grunner, både ut fra nasjonale interesser og interesser knyttet til den flernasjonale styrken. Som eksempler nevnes straffbare og disiplinære forhold, at vedkommende av medisinske årsaker erklæres tjenesteudyktig, og hjemsendelse grunnet i sikkerhetsmessige hensyn.

Forsvarspersonelloven § 15 andre ledd slår fast at forvaltningslovens kapittel 4 om saksforberedelse ved enkeltvedtak og kapittel 6 om klage og omgjøring ikke gjelder ved behandling av hjemsendelsessaker. Det helt spesielle ved en hjemsendelse, er at vedtaket må gjennomføres raskt. Forvaltningslovens regler om saksbehandlingen ved enkeltvedtak vil kunne hindre en effektiv gjennomføring av hjemsendelsen. Forvaltningslovens regler om klage og omgjøring passer heller ikke fullt ut for hjemsendelsesvedtak. For å ivareta den hjemsendtes rettssikkerhet er det etablert en egen klagenemnd for hjemsendelsessaker. I tillegg er det gitt forskrift om klage over avgjørelser om hjemsending og om virkningene av slik klage etter forsvarspersonelloven § 17 bokstav e.

Oppsigelse av ordinært tilsettingsforhold

Forsvarspersonelloven § 16 første ledd regulerer muligheten til å si opp sin stilling i en internasjonal operasjon når militært tilsatte er disponert til tjeneste. Det fremgår av Ot.prp. nr. 60 (2003–2004) at med «disponert til tjeneste» menes «innkalling til tjeneste». Bestemmelsen erstatter tjenestemannsloven § 11.

11.1.2 Høringsnotatet

Beordring til tjeneste i internasjonale operasjoner

Departementet foreslo i høringsforslaget å gjøre språklige endringer i bestemmelsen om disponering til tjeneste i internasjonale operasjoner i forslaget til § 49. Dette innebærer ingen materielle endringer, men skal gjøre språket klarere. Det ble blant annet foreslått å erstatte disponering med beordring, jf. forslaget til § 46.

Bestemmelsen i forsvarspersonelloven § 11 tredje ledd om at tjenesteplikt etter lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap går foran plikten til å gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner, ble foreslått videreført i § 49 andre ledd, men med små språklige endringer.

Departementet foreslo å regulere i § 49 tredje ledd at departementet fastsetter i forskrift hvilke stillingskategorier for sivile som har en plikt til å la seg beordre. Det ble videre foreslått at forskriftshjemmelen i forsvarspersonelloven § 17 bokstav a, b og g videreføres i § 49 fjerde ledd. Det ble foreslått at departementet kan gi forskrift om kvalifikasjonskrav, beordring, tjenestevilkår og maksimal tjenesteperiode for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.

Tjenesteplikt etter kontrakt

Departementet foreslo i forslaget til § 50 at personer som ikke kan bli beordret til å gjøre tjeneste i internasjonal operasjon, skriftlig kan forplikte seg til tjeneste. Disponering ble foreslått endret til beordring i samsvar med forslaget til § 46. Departementet foreslo videre at bestemmelsen i forsvarspersonelloven § 16 andre ledd om oppsigelse av slike kontrakter videreføres i § 50 andre ledd. Hjemmelen for departementet til å gi forskrift om innholdet i kontraktene i forsvarspersonelloven § 17 bokstav c, foreslo departementet videreført i § 50 tredje ledd.

Krav om statsborgerskap

Departementet foreslo at forsvarspersonelloven § 14 videreføres i forslaget til § 51 med språklige endringer. Det ble foreslått å erstatte «den tjenestegjørende» med «personer som gjør tjeneste i en internasjonal operasjon». I andre ledd ble det foreslått å erstatte «fremmed stat» med «de landene som de utenlandske statsborgerne er borgere av», samt at setningsoppbyggingen ble foreslått endret for å forenkle forståelsen av bestemmelsens innhold. Endringene innebærer ingen materielle endringer.

Fritak fra tjeneste

Departementet foreslo at forsvarspersonelloven § 16 tredje ledd videreføres i § 52. Bakgrunnen er at reglene om fritak tematisk handler om noe annet enn oppsigelse fra ordinær tjeneste. Disse er behandlet i samme bestemmelse i dagens lov. I tillegg er det gjort språklige endringer for å klargjøre innholdet i bestemmelsen. Departementet foreslo å videreføre forsvarspersonelloven § 17 bokstav d i § 52 andre ledd, men at myndigheten til å fastsette forskrifter delegeres av Kongen til departementet.

Hjemsending

Departementet foreslo å videreføre forsvarspersonelloven § 15 første ledd i § 53 med språklige endringer som gjør bestemmelsen klarere. Departementet foreslo at «hjemsendelse» endres til «hjemsending». Som nytt andre ledd foreslo departementet å ta inn forskriftshjemmelen i forsvarspersonelloven § 17 bokstav e. Departementet foreslo å delegere kompetansen til å gi forskrift til departementet.

Oppsigelse av ordinært tilsettingsforhold

Departementet foreslo å videreføre forsvarspersonelloven § 16 første ledd i § 54. og begrepet «disponering» endres til «beordring». For å forenkle språket foreslo departementet en ny setningsoppbygging i § 54.

11.1.3 Høringsinstansenes syn

Befalets Fellesorganisasjon bemerket til høringsforslagets § 49 at det som i medhold av bestemmelsens fjerde ledd kan fastsettes i forskrift, også er regulert i Forsvarets personellhåndbok Del B, vedlegg E.

Forsvaret har følgende merknad til § 50:

«Etter § 50 (2) kan de som har inngått kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner si opp kontrakten med tre måneders oppsigelsesfrist. Bestemmelsen er ment å videreføre Forsvarspersonelloven § 16 andre ledd. Etter fpl. § 16 andre ledd kan imidlertid personell som har inngått kontrakt si den opp med tre måneders varsel etter at vedkommende er blitt disponert til tjeneste. Presiseringen «etter at vedkommende er blitt disponert til tjeneste» er ikke videreført i den nye bestemmelsen. Grunnen til dette er ikke beskrevet i høringsnotatet. Dette vil kunne medføre en dårligere utnyttelse/tilgjengelighet på personell som har inngått kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner.»

11.1.4 Departementets vurdering

Beordring til tjeneste i internasjonale operasjoner

Det har ikke kommet inn høringsinnspill som går imot forslaget til § 49. Når det gjelder Befalets Fellesorganisasjons innspill til § 49 fjerde ledd, bemerker departementet at bestemmelser som gjelder utøvelse av offentlig myndighet og som er bestemmende for rettigheter og plikter for et ubestemt antall personer, skal fastsettes i forskrift. Departementet opprettholder høringsforslaget, men bemerker at høringsforslagets § 49 nå fremgår som forslaget til § 50.

Tjenesteplikt etter kontrakt

Departementet har i etterkant av høringen, kommet til at bestemmelsen om disponering i medhold av kontrakt i forsvarspersonelloven § 12 og krav om statsborgerskap i forsvarspersonelloven § 14, som ble foreslått videreført i henholdsvis §§ 50 og 51, bør slås sammen til en paragraf. Departementet mener at bestemmelsene naturlig hører sammen og at en sammenslåing vil bidra til å forenkle loven. Departementet foreslår derfor at bestemmelsene samles i § 51 med noen språklige endringer. Departementet har i etterkant av høringen, kommet til at det likevel bør fremgå at de som kan inngå kontrakt om tjeneste i en internasjonal operasjon, er de som ikke kan beordres til tjeneste etter § 50. Det tas derfor inn en henvisning til § 50 i § 51 første ledd.

Departementet foreslo i høringen å videreføre forsvarspersonelloven § 16 andre ledd om oppsigelse av kontrakt i forslaget til § 50 andre ledd, med noen språklige endringer. Etter forsvarspersonelloven § 16 andre ledd kan kontrakt om tjeneste sies opp med tre måneders varsel etter at vedkommende er «blitt disponert til tjeneste». Presiseringen om at kontrakten kan sies opp først etter at vedkommende «er blitt disponert til tjeneste», ble ikke videreført i høringsforslaget § 50 andre ledd. Høringsforslaget åpnet dermed for at kontrakt om tjeneste kan sies opp med tre måneders oppsigelsestid når som helst etter inngåelse. Departementet er enig med Forsvaret om at dette kan resultere i at Forsvaret i noen tilfeller kan få manglende tilgjengelighet på personell til internasjonale operasjoner. Dette gjelder særlig der Forsvaret på kort varsel trenger personell til å gjøre tjeneste i en internasjonal operasjon. Etter departementets vurdering bør derfor presiseringen i forsvarspersonelloven § 16 andre ledd, videreføres i § 51 andre ledd. Departementet foreslår derfor å endre ordlyden i § 51 andre ledd til «de som har inngått kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner, kan si opp kontrakten med tre måneders oppsigelsesfrist etter at vedkommende er beordret til tjeneste.» Dette innebærer en videreføring av gjeldende rett.

Videre mener departementet at det bør tydeliggjøres at departementet kan bestemme at utenlandske statsborgere «kan inngå kontrakt» om tjeneste for Forsvaret i en internasjonal operasjon. Departementet foreslår derfor å endre ordlyden fra «kan gjøre tjeneste for Forsvaret» til «kan inngå kontrakt om tjeneste for Forsvaret» i § 51 tredje ledd. Departementet fremmer forslag til § 51 med de endringer som fremgår ovenfor.

Fritak for tjeneste i internasjonale operasjoner

Det har ikke kommet høringsinnspill til § 52. Etter departementets vurdering er det tilstrekkelig at ordlyden tilsier at personer som er beordret til tjeneste i internasjonal operasjon, kan søke om fritak. Departementet foreslår derfor å fjerne begrepet «å gjøre» tjeneste i første ledd. Dette innebærer ingen materielle endringer. Departementet fremmer forslag til § 52 med de endringer som følger ovenfor.

Hjemsending og oppsigelse

Departementet har i etterkant av høringen vurdert at unntaket fra forvaltningsloven kapittel IV og VI i § 53 første ledd, bør flyttes til den generelle bestemmelsen om forholdet til forvaltningsloven i § 65. Departementet bemerker at unntaket fra forvaltningsloven i saker om hjemsendelse er en videreføring av gjeldende rett. Departementet fremmer forslag til § 53 med endringen som fremgår ovenfor.

Departementet mener imidlertid at det bør gjøres mindre språklige endringer i høringsforslaget til § 54. Dette medfører ingen materielle endringer. Det foreslås å fjerne begrepet «å gjøre» tjeneste i første ledd. Departementet fremmer forslag til § 54 med de endringer som fremgår ovenfor.

11.2 Rett til oppfølging

11.2.1 Gjeldende rett

Personer som tjenestegjør, eller har tjenestegjort, i en internasjonal operasjon har etter forsvarspersonelloven § 12 a rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging i ett år etter endt tjeneste. Forsvaret pålegges således en plikt til å tilby slik oppfølging ved behov. I den grad behandlingsperspektivet går ut over dette året skal Forsvaret tilrettelegge for overgang til det sivile helsevesenet på en for personellet betryggende måte. I tillegg til psykiatrisk og psykologisk oppfølging plikter Forsvaret å tilby også annen oppfølging i den grad dette er rimelig. I forarbeidene kommer det frem at oppfølgingsansvaret etter omstendighetene kan omfatte alt fra helsemessig oppfølging til veiledning innen offentlige tjenester, studieveiledning, utdanningstilbud mv. Dette ansvaret må ses i sammenheng med ansvaret etter forskrift av 10. desember 2004 nr. 1643 om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner § 31. Ansvaret etter § 12 a går lenger enn ansvaret etter forskriften. Det er forskriften som gjelder når det er gått ett år etter deltakelse i en internasjonal operasjon.

11.2.2 Høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsforslaget at formålsbestemmelsen i forsvarspersonelloven § 1 andre ledd flyttes til § 55 første ledd. Forsvarspersonelloven § 12 a første og andre ledd ble foreslått videreført som nytt andre og tredje ledd med språklige endringer av ordlyden for å tydeliggjøre innholdet i bestemmelsen. Forskriftshjemmelen i forsvarspersonelloven § 12 a tredje ledd blir § 55 fjerde ledd og det ble foreslått språklige endringer for å oppnå en ensartet formulering av forskriftshjemler i loven.

11.2.3 Høringsinstansenes syn

Forsvaret uttaler følgende:

«§ 55 regulerer Forsvarets ansvar overfor personer som deltar i internasjonale operasjoner, og deres pårørende. I § 56 reguleres statens erstatningsansvar overfor sivilt og militært tilsatte som følge av tjeneste i internasjonale operasjoner. Angående forskjellen i begrepsbruken. Skal begrepet «personer som deltar i internasjonale operasjoner» i § 55 forstås annerledes en «sivilt eller militært tilsatte» i § 56? Dersom differensieringen ikke er tilsiktet bør det vurderes å benytte samme begrep i begge bestemmelsene for å unngå uklarheter og tolkningstvil. […]

Lovforslaget § 55 er en videreføring og samling av enkelte bestemmelser fra forsvarspersonelloven. Det fremgår av bestemmelsens andre ledd andre setning at slik rett til oppfølging gjelder i ett år etter endt tjeneste. FST viser til bl.a. Ot.prp. nr. 67 (2007–2008) hvor tidsangivelsen – og begrensningen er nærmere omtalt. Behovet for psykiatrisk og psykologisk oppfølging vil først kunne materialisere seg på et noe senere tidspunkt enn etter endt tjeneste. Selv om Forsvaret også har et ansvar for å sørge for at den enkelte får en god overgang til helse – og omsorgssektoren, vil formålet med at det er Forsvaret som står for oppfølgingen den første tiden best kunne ivaretas ved at tilbudet om ett års oppfølging ikke begrenses til å gjelde fra etter endt tjeneste.

Forslaget til ny § 55 første ledd omhandler personer som deltar i internasjonale operasjoner. Begrepet «delta» er ikke definert. Hva innebærer det å delta i en internasjonal operasjon – er det noe annet enn å gjøre tjeneste? Siden dette ikke er definert, kan man risikere at også personell i støttefunksjoner som reiser til operasjonsområdet for en internasjonal operasjon, vil bli omfattet av retten til oppfølging. Denne typen personell er i dag på tjenestereise, for eksempel som teknisk støtte, støtte fra SMT etc. FST mener derfor at dette begrepet må byttes ut med «gjør eller har gjort tjeneste i», jf. andre ledd.»

Forsvarsbygg uttaler følgende:

«§ 55 anfører at det kun er Forsvaret som har et særlig ansvar for at personell som deltar i internasjonale operasjoner, og deres pårørende blir godt ivaretatt før, under og etter endt tjeneste.

Forsvarsbygg har gjennom flere år hatt ansatte ute i internasjonale operasjoner på oppdrag bl.a. fra FD og har derfor valgt i tråd med regjeringens stortingsmelding nr. 34 og de oppfølgings tiltak som er listet i regjeringens handlingsplan/oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge», å følge opp personell etter internasjonale operasjoner etter de samme retningslinjer som Forsvaret for øvrig og med støtte fra AFA-land og Forsvarsstaben/veteranavdelingen.

Ved å ha de samme krav til oppfølging, vil det sikre kvaliteten, samt at det også vil kunne sikre at ansatte som omhandles av §§ 49, 4-1 og 50, som gir forsvarsdepartementet rom for at sivile (tilsatt etter 1.januar 2005) også kan bli beordret til internasjonale operasjoner, får den samme oppfølging.

[…]

Forsvarsbygg mener derfor at regjeringens stortingsmelding nr. 34 er sektorovergripende og § 55 derfor bør endres til også å gjelde Forsvarsdepartementet med underliggende etater, og oppfølgingen må til enhver tid følge arbeidsgiveransvaret, samt oppfølgingsprogrammet tillagt AFA.»

11.2.4 Departementets vurdering

Departementet har merket seg Forsvarets innspill vedrørende forskjellen i begrepsbruken i høringsforslaget §§ 55 og 56. Departementet er enig med Forsvaret i at det bør benyttes samme begrep i begge bestemmelsene for å unngå uklarheter og tvil om hvordan loven skal forstås. Med bakgrunn i dette mener departementet at første ledd i §§ 55 og 56 bør endres til «de som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner». Departementet mener med dette personer som gjør tjeneste i en internasjonal operasjon som en del av det internasjonale oppdraget. Dette vil omfatte personer som kan beordres til tjeneste etter § 50 og personer som har inngått kontrakt om tjeneste etter § 51.

Forsvaret har kommet med innspill om at oppfølgingsansvar etter § 55 bedre kan ivaretas dersom ansvaret ikke begrenses til å gjelde ett år etter endt tjeneste. Departementet viser til at begrensningen om at oppfølgingsansvaret gjelder i ett år etter endt tjeneste er en videreføring av gjeldende rett. Det vil dermed innebære en materiell endring dersom ansvaret skal utvides til å gjelde lenger enn ett år etter endt tjeneste. Departementet opprettholder derfor høringsforslaget om at retten til oppfølging begrenses til ett år etter endt tjeneste i § 55.

Forsvarsbygg har kommet med innspill til oppfølgingsansvaret i høringsforslaget § 55. Departementet viser til at høringsforslaget viderefører forsvarspersonelloven § 12 a. Etter § 55 har Forsvaret en plikt til å tilby oppfølging i ett år etter endt tjeneste, til alle som gjør eller har gjort tjeneste i en internasjonal operasjon, dersom vedkommende har behov for slik oppfølging. Dette kan være psykiatrisk eller psykologisk oppfølging, eller andre former for oppfølging. Forsvarets oppfølgingsansvar etter § 55 vil i tillegg til å gjelde personer som kan beordres til tjeneste i en internasjonal operasjon etter § 50, også gjelde for personer som har inngått kontrakt om tjeneste etter § 51. Alt personell som har gjort tjeneste i en internasjonal operasjon har dermed en rett til oppfølging fra Forsvaret. Andre underliggende etater vil ha et alminnelig oppfølgingsansvar som arbeidsgiver. Departementet forutsetter at andre etater i sektoren legger til rette for at personellet kan følge oppfølgingen Forsvaret tilbyr. Etter departementets vurdering er oppfølgingsansvaret etter § 55 tilstrekkelig, fordi det gir alt personell som har gjort tjeneste i en internasjonal operasjon, en rett til oppfølging fra Forsvaret i ett år etter endt tjeneste. Etter departementets vurdering er det derfor ikke nødvendig at andre underliggende etater pålegges et tilsvarende ansvar.

Departementet har ikke videreført overgangsbestemmelsen i forsvarspersonelloven § 19 tredje ledd om at oppfølgingsansvaret gjelder fra forsvarspersonelloven § 12 a trådte i kraft i høringsforslaget § 55. Bakgrunnen for dette er at oppfølgingsansvaret er begrenset til å gjelde i ett år etter endt tjeneste, slik at oppfølgingsansvaret uansett ikke vil gjelde de som har tjenestegjort før 2010. Etter departementets vurdering er det derfor ikke nødvendig å videreføre overgangsbestemmelsen i § 55. Departementet fremmer forslag til § 55 med de endringer som fremgår ovenfor.

11.3 Erstatning ved personskade og billighetserstatning

11.3.1 Gjeldende rett

Objektivt erstatningsansvar ved personskade

Forsvarspersonelloven § 12 b fastsetter et objektivt erstatningsansvar ved personskade i internasjonale operasjoner. Dette innebærer at sivilt personell, militært tilsatte eller vernepliktige som tjenestegjør i en internasjonal operasjon og som pådrar seg en skade eller sykdom, herunder psykiske belastningsskader, uavhengig av skyld skal få erstattet sitt tap. Bestemmelsen gjelder skader eller sykdom som pådras under tjeneste i en internasjonal operasjon etter 1. januar 2010, jf. forsvarspersonelloven § 19 tredje ledd. Ansvarsbestemmelsen i første ledd er det prinsipale ansvarsgrunnlaget for den personkretsen bestemmelsen omfatter.

Bestemmelsen innebærer at staten ved Forsvarsdepartementet har et objektivt erstatningsansvar ved personskade i internasjonale operasjoner, dvs. at det ikke må påvises skyldansvar ved skader.

Med å erstatte tap vises det til yrkesskadeforsikringsloven § 12. Ansvaret gjelder tap som ikke kompenseres gjennom de alminnelige støtteordninger, se yrkesskadeforsikringsloven § 13 første ledd, jf. skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd.

Når det gjelder krav til årsakssammenheng, er det tilstrekkelig at skadelidte sannsynliggjør at skaden vedkommende har pådratt seg har oppstått som en følge av at sivilt eller militært personell tjenestegjør i en internasjonal operasjon. Det er ikke nødvendig å kunne sannsynliggjøre at skaden skyldes en eller flere bestemte enkelthendelser, eller en konkret belastning. Det er tilstrekkelig å knytte årsakssammenhengen til tjenesten som sådan.

Staten hefter ikke på annet grunnlag for skade eller sykdom, herunder psykiske belastningsskader, som etter sin art faller inn under denne bestemmelsen. Med dette mener departementet annet lovfestet eller ulovfestet ansvarsgrunnlag innenfor erstatningsretten. Departementet kan gi forskrifter om ordningens innhold og gjennomføring, herunder regler om utmåling av erstatningen i medhold av § 12 b fjerde ledd.

Billighetserstatning

Med virkning fra 1. januar 2005 ble det innført en forskrift 2. desember 2004 nr. 1563 om billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv. Forskriften er hjemlet i forsvarspersonelloven § 12 c. Det må foreligge årsakssammenheng mellom tjenesten og den psykiske belastningsskaden, men det stilles ikke strenge krav til dokumentasjon.

11.3.2 Høringsnotatet

Departementet foreslo at det objektive erstatningsansvaret for personskade internasjonale operasjoner i forsvarspersonelloven § 12 b videreføres med noen språklige endringer i § 56. Begrepet «uavhengig av skyld» ble foreslått endret til «staten skal erstatte tap». Dette innebærer ingen materielle endringer. Det ble også foreslått at begrepet «hefter ikke på annet grunnlag» erstattes med «kan ikke få ytterligere erstatning fra staten på annet grunnlag». Det ble foreslått mindre språklige endringer i § 56 tredje og fjerde ledd. Overgangsbestemmelsen i forsvarpersonelloven § 19 tredje ledd andre punktum foreslo departementet å ta inn i § 56 første ledd.

Departementet foreslo å videreføre forsvarspersonelloven § 12 c i forslaget til § 57. Begrepet «billighetserstatning» ble foreslått endret til «rettferdsvederlag» for å bruke samme begrep på ordningen som lignende ordninger i staten. Det ble videre foreslått en språklig forenkling ved at «erstatningsutbetalinger på annet grunnlag» endres til «andre erstatningsutbetalinger fra staten».

11.3.3 Høringsinstansenes syn

Forsvaret uttaler følgende:

«§ 56 første ledd nevner ikke erstatningsansvar overfor vernepliktige som deltar i internasjonale operasjoner. I høringsnotatet punkt 7.7.8 står det at erstatningsansvaret etter forsvarspersonelloven også gjelder overfor vernepliktige. […]

I forslag til ny § 56 fremgår at retten til erstatning kun gjelder for militært tilsatte. Dvs. ikke de som ikke kan beordres og som tegner egen kontrakt (ny § 50). Dette kan ikke medføre riktighet, og FD bes vurdere å endre begrepet «militært tilsatte» til «personer». Eventuelt bør «personell-begrepet» benyttes som samlebegrep om alle kategorier som tjenestegjør i internasjonale operasjoner.»

Tillitsmannsordningen i Forsvaret uttaler følgende:

«Høringsforslaget sier innledningsvis i punkt 7.7.8 at erstatningsansvaret også gjelder vernepliktige (tjenestepliktige). I lovteksten er imidlertid formuleringen «sivilt eller militært tilsatte» brukt i første ledd. Dette må endres til «personer» eller evt. må «tjenestepliktige som ikke er tilsatt» inkluderes. Vi har nylige eksempler på førstegangstjenestegjørende som har deltatt i internasjonale operasjoner. Disse må selvsagt ha samme erstatningsrettigheter som annet personell.»

Befalets Fellesorganisasjon mener at ordlyden i forsvarspersonelloven § 12 b første ledd: «Staten skal uavhengig av skyld erstatte tap osv.», bør tas inn.

Statens pensjonskasse uttaler følgende:

«Forsvarspersonelloven § 12 b er foreslått videreført i forsvarsloven § 56 uten materielle endringer.

Det er per i dag ikke klageadgang til Forsvarsdepartementet over Statens pensjonskasse sine avgjørelser om erstatning etter bestemmelsen. Det har Forsvarsdepartementet skrevet til Statens pensjonskasse i brev av 30. juni 2015. Dette innebærer at skadelidte må bringe saken inn for domstolen dersom vedkommende ønsker å overprøve avgjørelsen etter forsvarpersonelloven § 12 b.

Forsvarsloven § 56 er plassert i kapittel 6. I henhold til § 65 er det kun behandling av saker etter kapittel 2 og 3 som er unntatt fra bestemmelsene i forvaltningslovens kapittel IV og VI. Dette innebærer at avgjørelser etter § 56 vil være forvaltningsvedtak. Det vil på bakgrunn av dette være klagerett over avgjørelsene til Forsvarsdepartementet. Statens pensjonskasse stiller spørsmål ved om det nå likevel åpnes for at det blir en klageadgang.

Forsvarspersonelloven har ingen bestemmelser om foreldelse av krav etter lovens § 12 b. Konsekvensen av dette er at de alminnelige foreldelsesregler gjelder. Dette kan skape vanskelige diskusjoner omkring spørsmålet om kunnskap om rettigheter.

En særskilt foreldelsesregel vil ha en påskyndelseseffekt og gi de skadelidte et incitament til å sende inn et erstatningskrav. Dette vil kunne innebære at sakene kommer raskere gjennom systemet. Det er også fordelaktig når saksbehandlingen skjer mest mulig tidsnært i forhold til den aktuelle tjenesten.

Rent administrativt vil det være enklere å forholde seg til en konkret foreldelsesregel.

Forsvarsdepartementet ønsket i 2008 høringsinstansenes syn på hvorvidt det burde inntas en særskilt bestemmelse eller ingen bestemmelse om foreldelse av krav som følge av psykiske belastningsskader.

I vår høringsuttalelse datert 8. september 2008 var vi positive til en slik bestemmelse.

På bakgrunn av det ovennevnte anbefaler Statens pensjonskasse at det inntas en særskilt bestemmelse om foreldelse for krav etter forsvarsloven § 56.»

Statens pensjonskasse uttaler følgende om forslaget til § 57:

«Ordningen er ikke lovfestet, og det er ingen som har krav på rettferdsvederlag. Ordningen er utviklet gjennom praksis fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Sakene avgjøres etter en individuell vurdering av om det er rimelig å tilkjenne vederlag.

Det fremgår av billighetsforskriften at vilkåret for erstatning er at man er påført en psykisk belastningsskade som følge av tjenestegjøring i en internasjonal operasjon. I tillegg må den psykiske belastningsskaden medføre en varig medisinsk invaliditet tilsvarende 15 prosent eller mer, jf. forskriften § 3.

Retten til erstatning etter ovennevnte forskrift er lovfestet. Videre avgjøres en søknad om billighetserstatning ut ifra en vurdering av om vilkåret i forskriften § 3 er oppfylt. Det er ikke til hinder for erstatning at forholdet ikke er foreldet etter øvrige bestemmelser slik som kompensasjonsforskriften.

Slik det fremgår er ordningen med rettferdsvederlag på sentrale punkter annerledes enn erstatning etter billighetsforskriften. På bakgrunn av det ovennevnte mener vi at betegnelsen «billighetserstatning» bør beholdes.»

11.3.4 Departementets vurdering

Erstatning ved personskade

Forsvaret påpeker at høringsforslagets § 56 første ledd ikke omfatter vernepliktige som gjør tjeneste i en internasjonal operasjon eller personer som har inngått kontrakt om tjeneste i en internasjonal operasjon. Tillitsmannsorganisasjonen for Forsvaret har kommet med innspill om at ordlyden i § 56 ikke omfatter personer som under førstegangstjeneste deltar i internasjonale operasjoner. Departementet understreker at de som er inne til førstegangstjeneste ikke kan beordres til tjeneste i en internasjonal operasjon. Dette personellet kan imidlertid inngå kontrakt om tjeneste i en internasjonal operasjon i medhold av § 51. Departementet viser i den forbindelse til det som fremgår ovenfor vedrørende forslaget til endring av §§ 55 og 56 første ledd til «de som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner». Dette vil også omfatte de som har inngått kontrakt om tjeneste i en internasjonal operasjon i medhold av § 51.

Departementet er ikke enig med Befalets Fellesorganisasjon i at ordlyden «uavhengig av skyld» i forsvarspersonelloven § 12 b første ledd bør videreføres i § 56. Etter departementets vurdering er ordlyden som ble foreslått i høringsforslaget tydeligere og i samsvar med andre lovfestede regler om objektivt erstatningsansvar.

Statens pensjonskasse har i sin høringsuttalelse, stilt spørsmål ved om forsvarsloven § 56 åpner for at det skal være klageadgang til Forsvarsdepartementet over avgjørelser om erstatning etter forsvarsloven § 56. Bestemmelsen i § 56 er ment å videreføre forsvarspersonelloven § 12 b uten materielle endringer. Etter departementets vurdering vil avgjørelser om erstatning etter § 56, i likhet med avgjørelser om erstatning etter forsvarspersonelloven § 12 b, være avgjørelser av privatrettslig karakter. Forvaltningsloven kapittel IV og VI gjelder dermed ikke, og det vil ikke være klageadgang til departementet over avgjørelser om erstatning etter § 56. Departementet har imidlertid merket seg innspillet til Statens pensjonskasse, og ser behovet for at det klargjøres i loven at det ikke skal være klageadgang. Etter departementets vurdering bør det derfor inntas en presisering i § 56 første ledd at avgjørelsene ikke kan påklages. Departementet mener videre at unntaket også bør fremgå av § 65 som regulerer forholdet til forvaltningsloven.

Statens pensjonskasse har videre kommet med innspill om at de mener det bør tas inn en særskilt bestemmelse om foreldelse i forsvarsloven § 56. Departementet mener at en særskilt regel om foreldelse i § 56 vil være en materiell endring som faller utenfor arbeidets mandat. Departementet foreslår derfor ingen endring i § 56 når det gjelder foreldelse, og det vil være de alminnelige foreldelsesreglene som kommer til anvendelse.

Departementet har i etterkant av høringen kommet til at det bør gjøres mindre endringer i forskriftshjemmelen i § 56 fjerde ledd. I høringsforslaget ble det foreslått at departementet kunne gi forskrift om hva erstatningsordningen skal inneholde og hvordan den skal gjennomføres, og om hvordan erstatningen skal beregnes. Departementet foreslår å endre ordlyden i fjerde ledd til at «departementet kan gi forskrift om utmåling og utbetaling.» Departementet fremmer forslag til § 56 med de endringer som fremgår ovenfor.

Billighetserstatning

Som det fremgår ovenfor foreslo departementet å endre begrepet «billighetserstatning» i forsvarspersonelloven § 12 c til «rettferdsvederlag» i forslaget til § 57 for å bruke samme begrep som på andre lignende ordninger i staten. Departementet har imidlertid merket seg innspillet fra Statens pensjonskasse. Departementet er enig med Statens pensjonskasse i at erstatning etter denne forskriften om billighetsforskriften på flere punkter er annerledes enn ordningen med rettferdsvederlag fra staten. Departementet har derfor kommet til at det ikke vil være hensiktsmessig å endre begrepet på ordningen. Departementet mener derfor at begrepet «billighetserstatning» bør videreføres i § 57. Departementet fremmer forslag til § 57 med endringen som fremgår ovenfor.

11.4 Forholdet til arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven i internasjonale operasjoner

Forsvarspersonelloven § 13 regulerer forholdet til arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven. Under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner gjelder verken arbeidsmiljøloven eller tjenestemannsloven §§ 2, 4, 5 og 11. I medhold av forsvarspersonelloven § 17 bokstav f kan det gis forskrift om arbeidsmiljøet til de norske styrkene som tjenestegjør i internasjonale operasjoner.

Departementet foreslo i høringsforslaget å videreføre forsvarspersonelloven § 13 første og andre ledd i forslaget til § 58 første ledd med noen språklige endringer. Departementet foreslo videre å flytte forskriftshjemmelen i forsvarspersonelloven § 17 bokstav f til § 58 andre ledd. Departementet foreslo å delegere kompetansen til å gi bestemmelser i forskrift til departementet.

Befalets Fellesorganisasjon mener at det i høringsforslagets § 58 bør tilføyes at intensjonen er å overholde arbeidsmiljøloven.

Departementet bemerker at § 58 slår fast at arbeidsmiljøloven ikke gjelder under tjeneste i internasjonale operasjoner. Dette er en videreføring av forsvarspersonelloven § 13 og medfører ingen materiell endring. Utøvelse av helse, miljø og sikkerhet under operativ virksomhet i Forsvaret ivaretas av et eget direktiv fastsatt av forsvarssjefen. Direktivet er ment å være en støtte for militære sjefers arbeid for at et trygt arbeidsmiljø skal ivaretas også utenfor arbeidsmiljølovens virkeområde. De vurderinger som skal utføres i henhold til direktivet er ment å bedre sikkerheten til norsk personell og samtidig optimalisere deres operative evne, og gjelder både under planlegging og ledelse av militære operasjoner.

Departementet opprettholder høringsforslaget til § 58.