3 Rettstilstanden i andre nordiske land

3.1 Sverige

Sveriges Försvarsmakt, tilsvarende det norske Forsvaret, har i de siste årene gjennomført store endringer i sitt personellsystem. Verneplikten ble i 2010 gjort hvilende, og ble erstattet av et system med militært tilsatte. Verneplikten er imidlertid ikke opphevet i Sverige, og regjeringen kan ved behov gjeninnføre elementer av verneplikten uten behandling i Riksdagen. Alle svenske ungdommer er fortsatt pliktige til å fylle ut et elektronisk «beredskapsunderlag» fra og med det året de fyller 16 år. Dette tilsvarer sesjon del 1 i Norge. De som ønsket kunne deretter inntil 2015 søke frivillig grunnleggende soldatutdanning av tre måneders varighet, etterfulgt av verving for videre fagutdanning. Etter fullført fagutdanning kunne man enten fortsette i full tjeneste i inntil to perioder à seks år, eller som vervet reservist i inntil to perioder à 8 år. Personell som ikke ønsket videre utdanning eller tjeneste etter fullført grunnleggende soldatutdanning, ble dimittert uten videre forpliktelser.

Det er lag om totalförsvarsplikt (1994: 1809) som regulerer verneplikt i Sverige. Loven er fra 1994, men det er gjort mange endringer i den siden 1994, spesielt i forbindelse med endringene som måtte til for å gjøre verneplikten sovende i 2010. Loven er kjønnsnøytral og inneholder mange av de samme momentene som de norske lovene, men detaljeringsnivået er noe lavere enn for de norske lovene. Blant annet har den en kronologisk oppbygning sett opp mot forløpet av verneplikten, egne krigsbestemmelser, bestemmelser om militærnekting, og den omtaler også straff og erstatningsplikt. I Sverige er Hemvärnet frivillig og det er bestemmelser på forskriftsnivå i Hemvärnsförordning (1997:146) som angir formål, plikter og rettigheter i hemvärnet.

I juni 2015 vedtok Riksdagen en ny langtidsplan for det svenske forsvaret. Det ble som følge av dette også gjort endringer i personellsystemet. Endringene medførte blant annet at den frivillige grunnleggende soldatutdanningen nå også omfatter den tidligere fagutdanningen. Lengden av den grunnleggende soldatutdanningen er derved økt fra 3 til 9-12 måneder for grunnutdanning (4-7 måneder for hemvärnet), før personellet eventuelt kan søke verving som stadig tjenestegjørende (GSS/K) eller frivillig reservist (GSS/T). Riksdagen innførte videre en ny personellkategori som kan disponeres med verneplikt (GSS/P). Personell som ikke ønsker videre tjeneste som frivillig vervet GSS/K eller GSS/T vil nå etter gjennomført grunnutdanning kunne disponeres i mobiliseringsavdelingene med verneplikt. Det samme gjelder tidligere ansatt personell. Repetisjonsøvelser med vernepliktig personell (GSS/P) ble igjen gjennomført i november 2015, for første gang på mange år. Den svenske regjeringen oppnevnte høsten 2015 en egen «försvarsutredare», som innen høsten 2016 skal fremme ytterligere tiltak for revisjon av det svenske forsvarets personellsystem.

Försvarsmakten har innført et to-befalssystem med inndeling i offiser og spesialistoffiser. Det er bestemmelser på forskriftsnivå, officersförordningen (2007:1268), som styrer den grunnleggende offisersutdanningen, rettigheter og plikter, gradssystem og tilsetting i det svenske forsvaret. I tillegg gjelder også bestemmelser i mer generelle lover for offentlig ansatte, slik som lag om Anställningsskydd (LAS 1982:80) og medbestämmandelagen (MBL 1976:580), sammen med andre sentrale avtaler.

3.2 Danmark

Det danske forsvaret har i likhet med den svenske Försvarsmakten gjennomgått store personellmessige endringer de senere årene. Det er verneplikt for alle menn i Danmark, men kun et fåtall må gjennomføre førstegangstjeneste på inntil 4 måneder. Alle danske menn med fast opphold i landet blir automatisk innkalt det året de fyller 18 år til det som kalles Forsvarets dag. Forsvarets dag erstatter den tidligere ordningen med sesjon. På Forsvarets dag avgjøres om man er egnet til vernepliktstjeneste. Etter dette er førstegangstjenesten i praksis frivillig, siden søkermassen til førstegangstjenesten er betydelig større enn det danske forsvaret har behov for. Forsvaret har kun behov for at en fjerdedel av de som tas inn, gjennomfører førstegangstjenesten. All utdanning i Forsvaret starter med en basisutdanning (førstegangstjenesten) – eller en basisutdannelse som en integrert del av utdanningen til for eksempel konstabel eller offiser. Med en grunnskoleeksamen, ungdomsutdanning eller en faglig utdanning kan man begynne på basisutdanningen. Man kan enten velge en direkte vei ut fra sine kvalifikasjoner – eller videreutdanne seg i forlengelse av sin utdanning i Forsvaret. Etter basisutdanningen er det flere ulike muligheter, avhengig av Forsvarets behov og den enkeltes interesser og anlegg. Det er lagt opp til en stor grad av fleksibilitet, slik at den enkelte kan endre utdanningsløp og avdelingstilhørighet underveis. Opptakskrav til basisutdanningen er at man vurderes som egnet på Forsvarets dag og har fylt 18 år.

Basisutdanningen tar som oftest fire måneder og tilbys i alle tre forsvarsgrener. Under basisutdanningen får man innblikk i soldatens dagligliv og grunnleggende trening i blant annet våpenbetjening, førstehjelp og redning.

Den danske værnepligtsloven er fra 2006. Loven er bygget opp med innledende og generelle bestemmelser, før den går over i en kronologisk oppbygning. Den deles inn i utskrivning, innrullering og fordeling. Videre beskriver den innkalling, fritak og straffebestemmelser. Sammen med lov om Hjemmeværnet fra 2007 utgjør de to lovene en relativ lik lovgivning tilsvarende den som finnes i Norge. Likevel er det noen unntak. For det første er Hjemmeværnet i Danmark frivillig. Derfor omfatter loven naturlig nok flest bestemmelser om frivilliges plikter og rettigheter i Hjemmeværnet. I tillegg omhandler en del bestemmelser Hjemmeværnet som organisasjon og dets rolle til resten av forsvaret.

For tjenestepliktig personell i det danske forsvaret gjelder lov om forsvarets personell fra 2006. Loven omfatter i hovedsak bestemmelser om tilsetting eller avgang, men har også flere paragrafer under kapitlet om forskjellige bestemmelser. I tillegg til lov om forsvarets personell er det flere sentrale lover og bestemmelser som regulerer personellforvaltningen i det danske forsvaret. De mest sentrale er Tjenestemandsloven, Funktionærloven, Masseafskedigelsesloven og Lov om tidsbegrænset ansættelse.

Danmark har også en lov om forsvarets formål, opgaver og organisation mv. fra 2001. Loven beskriver som tittelen sier, formålet, oppgavene og organiseringen av det danske forsvaret. Formålet er blant annet er å bidra til å fremme fred og sikkerhet. Det danske forsvaret skal, som en del av NATO, samarbeide med allierte styrker. Det fremgår blant annet at det er forsvarsministeren som er øverste ansvarlige myndighet i Forsvaret. Det er også forsvarsministeren som fastsetter størrelsen, sammensetningen og organisasjonen av Hæren, Sjøforsvaret og Flyvåpenet i Danmark. Dette omfatter også styrker som skal løse internasjonale oppgaver og organer som støtter Forsvaret.

3.3 Finland

Etter värnpliktslag (28.12.2007/1438) § 2 er alle finske menn vernepliktige fra det året de fyller 18 år til det året de fyller 60 år. Kvinner kan avtjene frivillig militærtjeneste. Frivillig militærtjeneste for kvinner reguleres i egen lov, lag om frivillig militärtjänst för kvinnor (17.2.1995/194). De vernepliktige blir innkalt til sesjon (uppbåd) det året de fyller 18 år. På sesjon fastsettes egnethet til tjeneste. Finnene skiller mellom tjenestedyktighetsklasse A, B og C. Sesjon avholdes fra august til desember hvert år og gjennomføres av forsvarets regionalbyråer. De vernepliktige må gjennomgå en helseundersøkelse før oppmøte til sesjon. Førstegangstjenesten (beväringstjänsten) avtjenes som regel i løpet av 19 – 20 årsalderen. Tjenestetiden er enten 165, 255 eller 347 dager avhengig av den tjeneste de vernepliktige blir utdannet til.

Etter førstegangstjenesten fortsetter de vernepliktige i reserven til utgangen av det året de fyller 50 år. Offiserer, instituttoffiserer og underoffiserer står i reserven til utgangen av det året de fyller 60 år. Vernepliktige som blir fritatt fra tjeneste i fredstid, blir plassert i erstatningsreserven, og kan ved behov klassifiseres på nytt.

Krigstidstroppen består i hovedsak av reservister. Reservistenes militære kunnskaper og ferdigheter opprettholdes, øves, suppleres og utvikles gjennom lovbestemte repetisjonsøvelser i reserven. De vernepliktige blir innkalt til repetisjonsøvelse på 40, 75 eller 100 dager. Til repetisjonsøvelse blir i første omgang krigstidstroppen beordret.

Landskapstroppen er regionale tropper som er en del av Forsvarets sammensetning. Landskapstroppene består av frivillige vernepliktige som tilhører reserven og av frivillige vernepliktige som har inngått kontrakt etter lag om frivilligt försvar (11.5.2007/556). De har forpliktet seg til å forsvare hjemlandet gjennom lokalkunnskap og variert kompetanse. Hjørnesteinen i den frivillige virksomheten er en sterk forsvarsvilje. Landskapstroppene skal styrke Finlands territorielle forsvarssystem.

Lag om försvarsmakten (11.5.2007/551) omhandler Forsvarets oppgaver, organisasjon, personell mv. I fredstid består Forsvaret av Forsvarsstaben, de tre forsvarsgrenene og Forsvarets høgskole. Forsvaret innledet virksomheten i den nye organisasjonsstrukturen 1. januar 2015.