2 Bakgrunn

Det overordnede målet på postområdet er å sikre et godt og likeverdig tilbud av posttjenester til befolkning, næringsliv og myndigheter i hele landet tilpasset den endrede etterspørselen etter posttjenester. Målet blir i dag i all hovedsak fulgt opp gjennom egen regulering av sektoren, herunder postloven, krav i Postens konsesjon og gjennom statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester.

Det stilles i postforskriften krav til at leveringspliktig tilbyder skal ha minst ett fast ekspedisjonssted i hver kommune (postkontor eller Post i Butikk). I Postens konsesjon stilles det også krav om at minst 85 prosent av innenlandsk brevpost skal være fremme to dager etter innlevering, og at 97 prosent skal være fremme etter fire dager. Det er i dag krav til enhetsporto for enkeltsendinger opp til 50 gram, noe som sikrer lik pris for alle i hele landet.

Siden årtusenskiftet har fallet i brevmengden og veksten i digital kommunikasjon medført store omveltninger i postmarkedet. Brevmengden har falt med 65 prosent siden årtusenskiftet og det er ingen tegn til at fallet vil stoppe, se figur 2.1. Posten har som leveringspliktig tilbyder vært i en kontinuerlig omstillings- og effektiviseringsprosess. På samme måte har statens krav til leveringspliktige tjenester endret seg.

Kilde: Posten Norge AS (2019)

Norske husholdninger mottok i 2017 gjennomsnittlig 3,9 brev i uken og bedrifter mottok gjennomsnittlig 13,2 brev i uken. Hver husholdning mottok i hele 2017 sju småpakker (pakker som er sendt som brev og som derfor ikke hentes på postkontor eller Post i Butikk) i postkassen. Tallet på småpakker er økende, men kan på ingen måte fullt ut oppveie for fallet i brevmengden. Fjerning av toll- og avgiftsfritak for sendinger fra utlandet med en verdi på under 350 kr forventes i tillegg å føre til et betydelig volumfall. Endringene i postmarkedet skjer stadig raskere og det er behov for en raskere omstilling av leveringsplikten enn det dagens lovfestede leveringsplikt åpner for.

I Norge finansieres både de ulønnsomme delene av leveringsplikten, samt ulønnsom distribusjon av aviser i abonnement i områder uten kommersielle avisbudnett på lørdager, over statsbudsjettet. Utviklingen de siste årene har gått i retning av at en stadig større del av de leveringspliktige tjenestene blir ulønnsomme. Det er i løpet av de siste årene foretatt flere endringer i omfanget av leveringsplikten for å begrense veksten i kjøp av ulønnsomme tjenester. Blant annet har det vært en utvikling der egendrevne postkontor har blitt erstattet av Post i Butikk. Dette har ført til at antall egendrevne postkontor er redusert. Ordinær lørdagsomdeling av post ble avsluttet i 2016 og fra 1. januar 2018 ble A- og B-post slått sammen til én felles brevstrøm.

Omstillingene har medført at Posten har kunnet effektivisere driften og redusert kostnadene med betydelige beløp. Endringene har medført en gjennomsnittlig årlig nedbemanning på over 500 årsverk i perioden fra 2011 til og med 2017. En positiv bieffekt av overgangen til én poststrøm fra 2018 er at CO₂-utslippet fra postvirksomheten kuttes betraktelig ettersom en større del av hovedpostgangen vil skje med bil og jernbane i stedet for med fly.

Vi står likevel nå overfor store utfordringer som først og fremst er knyttet til at postbudene får stadig færre postsendinger å dele ut i postkassene.

Vi kommuniserer i dag tryggere, raskere og mer effektivt enn noen gang tidligere ved hjelp av digitale løsninger. Derfor er behovet for å sende fysiske postsendinger drastisk redusert. Brevmengden har falt dramatisk og vil fortsette å falle i årene som kommer. Samtidig som etterspørselen i befolkningen reduseres, vil statens utgifter knyttet til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester fortsette å øke dersom kravene til leveringspliktige posttjenester ikke endres. På et tidspunkt vil samfunnets betalingsvilje for dagens servicenivå ikke lenger være til stede. Departementet har derfor i denne proposisjonen vurdert om omdelingshyppigheten bør reduseres, hvordan dette eventuelt skal gjøres, og hvilke konsekvenser dette vil ha for forbrukere og bedrifter i Norge.