6 Endringer i leveringsplikten

Til tross for at det allerede er foretatt en rekke endringer i leveringsplikten, sist ved overgangen til én felles brevstrøm fra januar 2018, og at det er gjort et omfattende effektiviseringsarbeid fra Postens side, har Copenhagen Economics’ rapport bekreftet at kostnadene for å opprettholde nivået på leveringsplikten vil fortsette å øke fra 2019. Når fallet i brevmengden fortsetter, vil statens kostnad per leveringspliktig brevsending bli mer enn tre ganger så stor fra 2018 til 2025. Omstilling i postsektoren tar tid. Samferdselsdepartementet er derfor av den oppfatning at man allerede nå må legge planer for hvordan kravene til leveringspliktige posttjenester skal endres i takt med samfunnets behov for posttjenester i årene fremover.

Nettokostnadene inkluderer ulønnsomhet knyttet til omdelingshyppighet, internasjonal post, levering til blinde og svaksynte samt grunnleggende banktjenester i landpostnettet. Kommersiell lønnsom tilpasning endres i 2021 fra omdeling annenhver dag til omdeling én gang per uke. Kilde: Copenhagen Economics (2017)

Som nevnt i kapittel 3.2 er det ifølge siste dekningsundersøkelse færre enn 1000 husstander som mangler tilbud om tilstrekkelig kapasitet (4 Mbit/s) til å benytte blant annet e-post, nettbank, offentlige tjenester og å lese nettaviser, jf. Meld. St. 27 (2015–2016) Digital Agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Denne båndbredden er tilstrekkelig for å kunne sende digitalt det som tidligere ble sendt fysisk. I Statistisk sentralbyrås Norsk mediebarometer for 2017 fremkommer det at 32 prosent av befolkningen leser papiraviser en gjennomsnittsdag, mens hele 52 prosent leser avisenes nettsider. Mediebedriftenes egne tall fra 2017 viser at tallet på digitale abonnement på aviser øker, mens papiropplaget synker.

Økt bredbåndsdekning, stadig flere bredbåndsabonnement og stadig økende digital kompetanse i hele befolkningen, medfører at det ikke lenger er på papir det umiddelbare nyhetsbehovet dekkes. Umiddelbare hendelsesnyheter blir nå formidlet av nettaviser og etermedier.

Ettersom omleggingen til én brevstrøm gjør at det er to dager normal fremsendingstid allerede i dag, vil den foreslåtte endringen til omdeling til postkasser annenhver dag bare bety at 50 prosent av sendingene vil bruke tre dager, altså én ekstra dag på å komme fram. De andre 50 prosentene vil ha samme fremsendingstid som i dag. Dette er en begrenset endring i servicenivået som vil forhindre store kostnadsøkninger uten at tilbudet til folk flest og næringsliv blir påvirket i vesentlig grad.

For Posten har utviklingen ført med seg et kontinuerlig behov for omstilling; når inntektene stuper må også kostnadsnivået tas ned. Som det fremgår over, vil kostnadene for å opprettholde dagens utleveringshyppighet øke betydelig de neste syv årene, mens behovet for og nytten av tjenestene stadig går ned. Etterspørselen etter daglig pakkeutlevering er økende, og derfor bør hovedpostgangen frem til de faste ekspedisjonsstedene fortsette som før.

Muligheten til å sende ekspressendinger vil ikke berøres av de foreslåtte endringene. Likeledes vil ikke pakkestrømmen frem til og fra Post i Butikk påvirkes av forslaget.

6.1 Høring

Samferdselsdepartementet sendte 9. januar 2018 forslag om å endre antall omdelingsdager fra fem dager i uken til annenhver dag på høring med frist 6. april 2018. Rapporten fra Copenhagen Economics ble sendt på høring samtidig. Høringen ble offentliggjort på departementets hjemmesider og sendt direkte til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Alle landets kommuner og fylkeskommuner

• Datatilsynet

• Direktoratet for forvaltning og IKT

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Helsedirektoratet

• Konkurransetilsynet

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

• Statistisk Sentralbyrå

• Valgdirektoratet

• Veterinærinstituttet

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet

• Den Norske Fagpresses Forening

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Helthjem Mediapost

• Hovedorganisasjonen Virke

• KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

• Kvikkas.no AS

• Landslaget for Lokalaviser

• Landsorganisasjonen i Norge

• Logistikk- og transportindustriens landsforening

• LokalPosten

• MediaPost AS

• Mediebedriftenes Landsforening

• Nei til EU

• Norges Blindeforbund

• Norges Handikapforbund

• NorPost AS

• Norsk Transport- og Logistikkforening

• Norske Boligbyggelags Landsforbund AL

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Pensjonistforbundet

• Posten Norge AS

• Postkom

• PostNord AS

• Schenker AS

• Småbedriftsforbundet

• Strålfors AS

• Sykehusinnkjøp HF

• TollpostGlobe AS

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

6.2 Høringsinnspill

Departementet mottok 220 innspill i høringsrunden. Følgende kom med innspill:

• Departementer: Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet,

• Offentlige instanser: Domstolsadministrasjonen, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Politidirektoratet, Regelrådet, Valgdirektoratet og Vest politidistrikt.

• 12 privatpersoner

• Kommuner: Askim, Audnedal, Bamble, Bardu, Birkenes, Bremanger, Bø i Telemark, Bø i Vesterålen, Bømlo, Dyrøy, Eidsvoll, Engerdal, Farsund, Finnøy, Fitjar, Flatanger, Flora, Fredrikstad, Førde, Giske, Grane, Gulen, Hattfjelldal, Hjelmeland, Hol, Høyanger, Kragerø, Leka, Levanger, Lom, Marker, Masfjorden, Namskogan, Nesset, Nome, Norddal, Nord-Fron, Nærøy, Odda, Radøy, Ringerike, Rømskog, Saltdal, Sauherad, Selbu, Siljan, Skiptvedt, Skjåk, Stord, Strand, Suldal, Sør-Aurdal, Sørfold, Tvedestrand, Tynset, Tysfjord, Tysnes, Vefsn, Verdal, Vikna, Vindafjord, Vinje, Vågsøy, Våler i Solør, Øksnes, Øvre Eiker, Ål, Ålesund, Åseral og Åsnes.

• Fylkeskommuner: Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane, Telemark, Troms og Trøndelag.

• Regionråd: Fjellnettverket, HAFS regionråd, Helgeland regionråd, Namdal regionråd, Regionråd Dalane, Regionrådet for Fjellregionen, Regionrådet for Midt-Buskerud, Sogn regionråd, Sør-Troms regionråd, Sør-Helgeland regionråd, Sør-Troms regionråd og Vest-Telemarkrådet.

• Eldrerådene i Møre og Romsdal og i Sør-Tromsregionen

• Helserelaterte: Apotekforeningen, Den norske tannlegeforening, Helse Midt-Norge, Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser, Norges tannteknikerforbund, Sunnaas Sykehus HF, Veterinærinstituttet og en rekke laboratorieansatte.

• Mediebransjen: Amedia, Den norske fagpresses forening, Klassekampen, Landslaget for lokalaviser, Mediebedriftenes landsforening, Medietilsynet, Mentor media, Nationen, Norsk journalistlag, Norsk redaktørforening, Vest-Telemark blad, Samisk forlegger- og avisforening.

• Andre interessenter: Alliansen Sogn og Fjordane, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Hovedorganisasjonen Virke, IKT Norge, Kvikkas, LO, LO Sør-Helgeland, Lokalposten, Merkur-programmet, NHO, NITO, Norges Bondelag, Norges bygdeungdomslag, Norges kommunistiske parti i Østfold, Norges Miljøvernforbund, Norsvin, Norsvin Nordland, Pensjonistforbundet i Sogn og Fjordane, Pensjonistforbundet Trøndelag, Posten, Postkom, Raudt Sogn og Fjordane, Senior Norge, Småbedriftforbundet og Yrkestrafikkforbundet.

I tillegg til høringsinnspillene har Forsvarsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Sokndal kommune, Statistisk sentralbyrå og Utenriksdepartementet meddelt at de ikke har merknader til høringen.

Høringsuttalelsene er nærmere omtalt i forbindelse med omtalen av endringsforslagene.

6.3 Omdelingsdager

6.3.1 Gjeldende rett

Postloven § 7 første ledd nummer 3 stiller krav om én utlevering av postsendinger minst fem dager i uken til alle postmottakere. Med postsending menes brevpost inntil 2 kg, aviser og blad i abonnement inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg som er påført mottakerens navn og adresse eller annen entydig identifikasjon, herunder som er adressert i henhold til liste, jf. postloven § 4 nummer 3.

Gjeldende rett inneholder også unntak fra leveringsplikten i § 8 der det fremgår at leveringsplikten bare gjelder når postsendingen er korrekt adressert og mottakeren har kjent adresse med tilstrekkelig merket postkasse, eller postmottaker har avtalt annen ordning for mottak av postsendinger. Leveringsplikten gjelder heller ikke på høytids- og helligdager, og den opphører midlertidig ved ekstraordinære omstendigheter som hindrer normal postgang eller gjør den urimelig kostnadskrevende. Dette kan for eksempel være særlige værforhold som ras, flom og streik mv. I tillegg er det gjort enkelte unntak fra leveringsplikten på grunn av særlige geografiske forhold. Slike unntak kan skyldes at det er svært langt mellom postkassene, at rutegående transportmidler bare går enkelte dager i uken eller lignende.

I tillegg følger det av postforskriften i medhold av postloven § 7 at departementet kan inngå avtale med, eller gjennom enkeltvedtak utpeke, en eller flere tilbydere med ansvar for å tilby utlevering av aviser i abonnement på lørdager til mottakere som ikke har annen avisdistribusjon. Per i dag er slik avtale inngått med Easy2You AS (tidligere Kvikkas AS).

6.3.2 Forslaget i høringsnotatet

Forslag om å endre postloven med sikte på å innføre krav om færre omdelingsdager ble sendt på alminnelig høring. De foreslåtte endringene omfatter ikke hovedpostgangen og strømmen av postsendinger (pakker og post til postboksanleggene) frem til de faste ekspedisjonsstedene. I høringsforslaget var det skissert fire alternativer der det ene alternativet var å beholde dagens fem utleveringsdager. De andre tre alternativene var:

Alternativ 2

Utlevering av postsendinger annenhver dag, mandag til fredag, til enhver juridisk eller fysisk persons forretningssted eller faste helårlige bosted.

Med formuleringen annenhver dag, mandag til fredag menes at omdeling av post skal skje annenhver dag i en to-ukers syklus, det vil si mandag, onsdag og fredag den første uken og tirsdag og torsdag den andre uken. På denne måten kan samme postbud dekke to ruter ved å alternere mellom rutene. Bestemmelsen åpner for at det er leveringspliktig tilbyder som ut fra operasjonelle hensyn deler inn rutene og avgjør hvilke ruter som skal gås på hvilke dager.

Alternativ 3

Utlevering av postsendinger minst én gang i uken til enhver juridisk eller fysisk persons forretningssted eller faste helårlige bosted.

Med formuleringen minst én gang i uken menes at omdeling av post skal skje ukentlig, det vil si minst én gang fra og med mandag til og med fredag. På denne måten kan samme postbud dekke fem postruter i løpet av en arbeidsuke. Bestemmelsen åpner for at det er leveringspliktig tilbyder som ut fra operasjonelle hensyn deler inn rutene og avgjør hvilke ruter som skal gås på hvilke dager.

Alternativ 4

Utlevering av postsendinger til enhver juridisk eller fysisk persons forretningssted eller faste helårlige bosted minst fem dager i uken i spredtbygde strøk og annenhver dag, mandag til fredag, i øvrige områder.

Dette alternativet innebærer en mer tyngende leveringsplikt for spredtbygde områder, for eksempel de områdene som ikke mottar aviser gjennom et kommersielt avisbudnett (omfatter ikke avisbudnett som finansieres ved statlig kjøp). Ettersom avisbudnettene kan ha en dynamisk utbredelse, vil det kunne være vanskelig å avgjøre hvor det er krav til femdagers omdeling og regler for dette vil kunne fastsettes etter gjeldende forskriftshjemmel.

Nettokostnadene Copenhagen Economics beregnet i 2017 knyttet til de ulike alternativene fremkommer i Tabell 6.1.

Å redusere dagens leveringsplikt til annenhver dag bare i tettbygde strøk (alternativ 4), kan være uhensiktsmessig av to grunner. Det gir for det første utfordringer når det gjelder avgrensning både på et gitt tidspunkt og fremover i tid av hvilke områder som skal kvalifisere for postomdeling fem dager i uken og hvilke som bare skal få annenhver dag. Det gir for det andre en begrenset reduksjon i statlig kjøp, fordi kostnaden ved å distribuere i spredtbygde strøk er betraktelig høyere enn i tettbygde strøk.

Ved å redusere leveringsplikten til annenhver dag i hele landet (alternativ 2) vil nettokostnadene i første omgang bli lave, men de vil øke fra 2021 når det vil være kommersielt lønnsomt for Posten å redusere antall omdelingsdager til én dag per uke.

Det fremkom av høringen at departementets foretrukne alternativ før høringen var å redusere utleveringshyppigheten til annenhver dag, men det ble bedt om høringsinnspill knyttet til alle alternativene. Som kompenserende tiltak ble det foreslått en forskriftshjemmel for å kunne pålegge leveringspliktig tilbyder å ha et tilbud om leie av postboks på kommersielle vilkår ved alle faste ekspedisjonssteder.

Ettersom endringer i omdelingshyppighet må skje ved endringer i postloven, samt at det må sikres tilstrekkelig tid til omstilling for Posten og Postens ansatte, foreslo departementet at en slik endring tidligst vil kunne skje fra 2020.

Videre ble grunnleggende banktjenester i landpostnettet og gratis blindeskriftsendinger foreslått videreført og vil således utgjøre et minstenivå for leveringspliktige posttjenester. Disse tjenestene er ulønnsomme og kostnader ved å tilby tjenestene vil fremdeles måtte dekkes av staten gjennom statlig kjøp.

I tillegg ble det i høringsnotatet redegjort for konsekvensene for enkelte typer postsendinger som det i tidligere høringer har vært særlig interesse for. Dette gjelder aviser, biologiske prøver, medisiner, forhåndsstemmer og innsamling av prøver til veterinærinstituttet.

Aviser

Posten omdeler om lag 15 prosent av eksemplarene for aviser i abonnement. Halvparten av disse vil ikke bli utlevert til abonnentene på rett dag dersom utlevering skjer annenhver dag. Utlevering til faste ekspedisjonssteder vil skje daglig, og abonnenter med postboksadresse vil motta avisen som før.

Bakgrunnen for at det i høringen ikke ble foreslått ytterligere kjøp av avisdistribusjon var blant annet at stadig færre avisabonnenter leser avisen utelukkende på papir og at avisdistribusjon annenhver dag i områder uten egne avisbudnett er en kompleks kontrakt som vanskelig lar seg operasjonalisere.

For det tilfellet at det ble en reduksjon i utleveringshyppigheten foreslo departementet i høringen at forskriftshjemmelen vedrørende avisdistribusjon skulle begrenses fra seks dager i uken til kun lørdag.

Biologiske preparater

Frakt av prøvemateriale fra legekontorer og inn til laboratoriene for analyse vil berøres av omstillinger i postmarkedet. I sentrale strøk sendes disse prøvene som regel med egne hentetjenester fra legekontorer til laboratoriene. I forbindelse med at antall brevstrømmer reduseres fra to til én fra 2018, har Sykehusinnkjøp HF, etter en anbudskonkurranse, inngått avtale med Posten Norge AS om frakt av laboratorieprøver fra legekontorer til sykehusene. Avtalen er ment å sikre rask levering av prøver, uavhengig av hvor i landet de er tatt. Avtalen omfatter også levering til laboratoriene på lørdager, slik at blodprøver som sendes fredag vil ankomme laboratoriene neste dag. Avtalen innebærer at helseforetakene kjøper Bedriftspakke ekspress over natt fra Posten, det vil si at de tar i bruk en eksisterende tjeneste i markedet.

Reduksjon av antall omdelingsdager vil etter departementets vurdering bare påvirke utdeling til laboratorier i den grad disse opererer med gateadresser og ikke postboksadresser der det fortsatt vil være daglig utlevering.

Medisiner

Frakt av medisiner fra apotek til forbrukerne kan deles i to: Sendinger med fraktrefusjon og sendinger som inneholder medisiner og medisinsk forbruksmateriell.

For at en medisinsending skal ha rett til fraktrefusjon må den inneholde legemidler for noen få, alvorlige sykdommer, eller være spesialproduserte legemidler med kort holdbarhet. Ut fra alvorlighetsgraden antas det at disse allerede i stor grad sendes som ekspressendinger og at de foreslåtte endringene ikke vil påvirke forsendelsesmåten og dermed kostnadene knyttet til fraktrefusjonsordningen.

Ved innføring av postdistribusjon annenhver dag, vil leveringstiden øke med én dag for 50 prosent av sendingene som leveres i postkassene. Normalt vil dette være tilstrekkelig for de fleste apotekkunder.

Forhåndsstemmer

Endringen i antall omdelingsdager kommer i liten grad til å påvirke fremsending av forhåndsstemmer. Det vil fortsatt være daglig innsamling av postsendinger fra Post i Butikk og terminaler, og daglig bokslegging av sendinger i postboksanleggene. Dette innebærer at det bare er forhåndsstemmer som enten sendes som frimerkefrankert brev lagt i en rød postkasse som befinner seg i en distribusjonsrute eller som utleveres andre steder enn i et postboksanlegg, som vil bli påvirket av den foreslåtte endringen.

For kommunene vil det da være viktig å sikre at innlevering av postsendinger som inneholder forhåndsstemmer skjer til Post i Butikk eller på en måte som sikrer daglig innsamling av sendingene. Videre er det en fordel om adressen til valgstyret er knyttet til en postboksadresse, slik at det sikres daglig utlevering. Et flertall av de kommunale valgstyrene har i dag bare postadresser som er gateadresser. Ettersom en omlegging til postomdeling annenhver dag vil gjøre det fordelaktig for kommuner som ønsker daglig postmottak å gå over til postboksadresse, antas det at valgstyrene etter hvert også vil få postboksadresser.

Dersom adressering av forhåndsstemmer til postboksadresser anses som umulig å gjennomføre, vil et alternativ være å sikre innsamling og utlevering av forhåndsstemmer siste helg før valgdagen med hjemmel i postloven § 12. Dette kan gjøres ved statlig kjøp av ekspresstjenester eller ved et pålegg i samsvar med postloven § 12. Valgdirektoratet har i 2018 foretatt en interesseforespørsel for et kjøp av denne typen.

Innsamling av prøver til Veterinærinstituttet

Endringer i inn- og utlevering av postsendinger vil også kunne påvirke innsamling av prøvemateriale til Veterinærinstituttet, innenfor både dyrehelse og mattrygghet. Ettersom det fortsatt vil være utlevering til postboksanlegg fem dager i uken, vil mottak av prøvemateriale i postbokser fortsatt kunne skje som før. En tilpasning vil derfor kunne være at også de resterende av Veterinærinstituttets laboratorier oppretter postboksadresser.

I den grad innlevering av prøvemateriale skjer til innsamlingspostkasser ute i distribusjonsnettet, vil slik innlevering måtte flyttes til innsamlingssteder med daglig hentefrekvens som for eksempel Post i Butikk eller postkontor. Ettersom Veterinærinstituttet allerede har gode rutiner for innsamling av prøvemateriale, både gjennom postnettet og på andre måter, synes det som om det kun er behov for mindre justeringer av dagens praksis.

6.3.3 Høringsinstansenes innspill

De fleste høringsinstansene som har gitt innspill, har kommentert alternativene ovenfor og stiller seg negative til å redusere antall omdelingsdager.

Kommuner, fylkeskommuner og regionråd som har avgitt høringsuttalelser er i hovedsak kritiske til at leveringsplikten skal reduseres. Av 92 kommuner, fylkeskommuner, regionråd og eldreråd som innga høringsinnspill er om lag to tredeler negative til endringer i omdelingsdager. 17 er imidlertid positive til en delt løsning med omdeling hver dag i spredtbygde strøk og annenhver dag i tettbygde strøk, mens fem støtter omdeling annenhver dag over hele landet.

Kommuner, fylkeskommuner og regionråd viser til at post er en viktig del av samfunnsinfrastrukturen og at det, tross digitaliseringen, fortsatt er mange viktige postsendinger som bør utleveres hver dag. Medisiner, aviser og reservedeler til næringslivet blir i denne sammenheng trukket frem som viktige sendinger av mange.

I tillegg fremheves at postgangen er viktig for eldre og funksjonshemmede. Innbyggere som ikke er fullt ut mobile har vanskelig for å ta seg til nærmeste faste ekspedisjonssted for å hente sendinger og de er mer avhengige av daglig utlevering i postkassene enn andre innbyggere. Regionrådet i Dalane og Askim kommune mener det må vurderes en utvidelse av fraktrefusjonsordningen for medisiner.

Kommuner, fylkeskommuner og regionråd mener også at bredbånd ikke er godt nok utbygd i distrikts-Norge. En forutsetning for å kunne endre antall utleveringsdager for postsendinger er at distriktene har god bredbåndsdekning til alle innbyggerne.

En del kommuner, fylkeskommuner og regionråd er også bekymret for distribusjon og innsamling av biologiske preparater. Her trekkes frem innsamling av blodprøver, prøver av vannkvalitet og slakteprøver, i tillegg til utlevering av for eksempel rånesæd.

Det er også en del kommuner som signaliserer at endringen er riktig, men at det er viktig med kompenserende tiltak for å ta vare på de gruppene som har et behov for daglig postomdeling. Disse kommunene er også opptatt av at eventuelle merkostnader for kommunene på grunn av manglende postomdeling må kompenseres av staten.

Det har kommet 57 høringsinnspill fra laboranter og laboratorier i hele landet der bortfall av A-post er problematisert. Disse innspillene uttrykker bekymring for at omleggingene kan medføre økt fremsendingstid for biologisk materiale fra legekontorer, sykehjem og enkeltpersoner (hjemmeprøver) og frem til laboratoriene. Videre er Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) bekymret for at testmaterialet de sender ut til legekontor, sykehjem og laboratorier rundt om i hele Norge ikke skal rekke frem til mottaker før det går ut på dato. Disse sendingene er ikke omfattet av ordinær innsamlingsordning for laboratorieprøver fordi de sendes motsatt vei av biologisk materiale innsamlet til de store laboratoriene. Det kan derfor være utfordringer forbundet med å få sendingen frem i tide, og Noklus ønsker seg trygghet for en forutsigbar kvalitet på posttjenestene. NITO og en rekke laboratorier og laboratorieansatte er på sin side opptatt av fremsendingstidene for prøver fra legekontor, hjemmetjeneste og institusjoner til medisinske laboratorier. Selv om det er gjennomført en anskaffelse av en ekspresstjeneste, er ikke disse instansene fornøyd med fremsendingstider på prøver og svarbrev.

Helse Midt-Norge RHF, Sunnaas sykehus HF og Helse- og omsorgsdepartementet mener at hensynet til innsamling av biologiske preparater er godt ivaretatt av Sykehusinnkjøp HF gjennom innkjøpet av ekspresspakker hos Posten. Avtalen sikrer rask levering av prøver, uavhengig av hvor i landet de er tatt, og omfatter også levering til laboratoriene på lørdager. Helse- og omsorgsdepartementet og Sunnaas sykehus HF mener imidlertid at post mellom leger, og mellom lege og pasient, fremdeles ikke er tilstrekkelig digitalisert til at antall omdelingsdager kan reduseres til én i uken.

Veterinærinstituttet er opptatt av at innsamling av postsendinger skjer daglig og at hovedpostgangen er rask. Apotekforeningen er opptatt av rask fremsendelse og overholdelse av 24-timers-regelen i sin forsyningsplikt, og uttrykker bekymring for at det vil ta lengre tid å få frem apotekvarer til apoteker rundt om i landet med den foreslåtte omleggingen.

Fra mediesektoren har det kommet høringsinnspill fra Mediebedriftene, Landslaget for lokalaviser, Mentor media, Nationen, Klassekampen, Amedia, Norsk journalistlag, Norsk redaktørforening, Samisk forlegger- og avisforening (Sálas), Vest-Telemark blad og Medietilsynet som mener det ikke er godt nok utredet hvilke konsekvenser en omlegging vil ha for papiravisene og mediemangfoldet. Disse innspillene peker på statens overordnede ansvar for å fremme ytringsfrihet og demokrati, jf. Grunnloven § 100. Høringsinnspillene peker også på at manglende utdeling av papiraviser vil kunne øke utbredelsen av falske nyheter fordi den gode diskusjonen og meningsutvekslingen ikke lenger finner sted. Det fremheves at redaktørstyrte medier er et viktig tiltak mot falske nyheter. Det anføres at selv om de fleste aviser har digitale produkter, så foretrekker kundene å lese avisene på papir. Dette betyr at tallene for sårbare grupper ikke kan begrenses til dem som ikke har mulighet til å benytte digitale produkter, men til dem som ikke ønsker å lese avisene på nett. Det pekes også på at avisenes inntekter i hovedsak genereres av papirutgavene og at manglende tilgang til bredbånd er et hinder for å kunne lese aviser på nett. Vest-Telemark blad bruker Posten til å nå alle sine abonnenter, og mener at folk selv må velge om de vil lese avisa på papir eller nett. Avisen mener avisdistribusjon bør være en basisfunksjon i samfunnet, uavhengig av hvor i landet du bor, og ber om at dagens ordning med omdeling fem dager i uken hele landet blir opprettholdt.

Sálas mener de burde vært på høringslisten, men også burde vært konsultasjonspart, jf. ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs erklæring om urfolks rettigheter. Sálas mener også distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark må økes til også å inkludere en andel av dagens tilskudd til lørdagsdistribusjon.

Pensjonistforbundet i Sogn og Fjordane og i Trøndelag, samt Senior Norge legger i sine innspill vekt på at staten har et ansvar for at grupper som ikke er digitale kan få levert papiraviser og post daglig. I tillegg fremheves det at levering av medisiner i posten er en viktig tjeneste for dem som er i en livsfase der mobiliteten går ned. Merkur-programmet mener blant annet at sjeldnere utlevering av post vil være negativt særlig for omdeling av medisiner og aviser i distrikts-Norge.

Norges kommunistiske parti i Østfold, Raudt Sogn og Fjordane og LO Sør-Helgeland ønsker å opprettholde dagens ordning med postomdeling fem dager i uka og mener redusert antall omdelingsdager vil ha negative konsekvenser for folk i distrikts-Norge.

Norges Bondelag mener posttjenester er avgjørende både for å kunne sikre en effektiv drift på gården og å kunne bo på bygda og går derfor imot forslaget. Bønder trenger effektive posttjenester for transport av biologisk materiale, for eksempel til mastittlaboratoriet i Molde, prøver til Geno og mottak av rånesæd. De er også avhengige av å få frem deler til maskiner, noe som er kritisk i høysesongen. Norsvin er i sitt høringsinnspill opptatt av gode posttjenester for å sikre at rånesæden kommer frem fra Hamar til grisebøndene mens purkene fortsatt er i brunst. Disse sendingene sendes som ekspressendinger, men i Nordland blir de levert med landpostbudet.

Norges bygdeungdomslag mener i sitt høringsinnspill at det skal være like muligheter for aktivitet og etablering over hele landet. Før leveringsplikten endres må konsekvensene av alternativ postombæring for kommunikasjon, varer og tjenester utredes bedre. De mener videre at utbyggingen av bredbånd må ha en standard på 30 Mbit/s over hele landet.

Yrkestrafikkforbundet støtter ikke forslaget om postomdeling annenhver dag og mener det fører til lang fremsendingstid og enda lavere etterspørsel etter posttjenester. Yrkestrafikkforbundet mener videre at omstillingsprosessen må gjennomføres på en forsvarlig måte der overtallige postbud tilbys jobb i andre deler av Posten. De foreslår at staten lar være å ta utbytte for å sikre midler til omstilling.

Småbedriftforbundet sier i sin høringsuttalelse at det er beklagelig at posttjenester skal lønne seg, men at dersom antall omdelingsdager skal reduseres så er det viktig at det tilbys postbokser ved alle faste ekspedisjonssteder.

Posten støtter forslaget om 2,5 omdelingsdager i uken fra 2020, men vil ha en mer fleksibel løsning der kravet til omdelingsdager ikke lovfestes. Posten ønsker at kravet skal fastsettes i forskrift eller enkeltvedtak, eventuelt i avtale med leveringspliktig tilbyder. Bakgrunnen for at Posten ikke ønsker et lovfestet krav til antall omdelingsdager er at de raske endringene i postmarkedet raskt vil tvinge frem nye endringer. For å unngå en prosess med stadige lovendringer, ønsker Posten derfor tilstrekkelig fleksibilitet i postloven til at regelverket og dermed Postens postleveringstjenester, kan tilpasses videre i takt og på linje med endringene i markedet, uten behov for en ny lovendring allerede senere i inneværende stortingsperiode.

Postkom og LO støtter den foreslåtte endringen fra fem til 2,5 dager med postomdeling i uken. Endringen kan innføres fra 2020 dersom Posten Norge gis tilstrekkelig tid, det vil si 18 måneder, til å iverksette endringen. Kompenserende tiltak for de gruppene som i særlig grad vil få et forringet tilbud er viktig å få på plass. Omstillingsprosessen vil bli mer krevende enn ved tidligere omstillinger siden mellom 1 500 – 2 000 ansatte med høy gjennomsnittsalder mister postbudjobben. Tidligere har en del fått jobb i andre deler av konsernet eller i Post i Butikk. Mulighetene for slik omplassering er vesentlig mindre denne gangen. Postkom og LO mener at deler av Postens overskudd skal benyttes til omstillingstiltak og at det må innføres utbyttestopp inntil omstillingene er gjennomført.

Justis- og beredskapsdepartementet, Domstoladministrasjonen og Vest politidistrikt viser til at postgangen fortsatt i stor grad benyttes til rettsforkynning og at forsinkelser i postgangen vil kunne gi forsinkelser i saksgangen. Domstoladministrasjonen viser til at papirpost etter planen skal utfases fra 2023 i Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. De andre domstolene følger deretter. Når dette er gjennomført vil vanlig brevpost utfases i domstolene. En reduksjon i leveringsintervallet på nåværende tidspunkt vil trolig medføre noe økt behandlingstid i den enkelte sak, da man må ta hensyn til at postgangen tar lengre tid. Politidirektoratet har gjennomgått all bruk av postsendinger i Politiet og påpeker at fysisk forsendelse vil kunne ta lengre tid, noe som vil kunne ha betydning for frister. De mener at det vil være mest hensiktsmessig å opprettholde dagens utleveringshyppighet. Dersom omdelingshyppigheten endres så konkluderer de med støtte til forslaget om postomdeling annenhver dag i hele landet.

IKT-Norge vil redusere postombæringen til annenhver dag og i tillegg legge til rette for videre nedtrapping til én dag i uken fra 2021. De anfører at staten har andre og viktigere formål å bruke midler på. Som et kompenserende tiltak mener IKT-Norge at opplæring av brukere med svak digital kompetanse til å kunne lese aviser på digitale verktøy må styrkes.

Arbeidsgiverforeningen Spekter støtter forslaget om omdeling i hele landet annenhver dag. De mener det allerede nå må vurderes å legge til rette for ytterligere tilpasninger, uten behov for en ny lovendring. Digitalisering av kommunikasjon gir økt effektivitet, og det er derfor feil å bruke milliarder på å opprettholde et posttilbud det ikke er behov for eller etterspørsel etter. Spekter mener videre at staten må betale leveringspliktig tilbyder for pålagte ulønnsomme tjenester.

Hovedorganisasjonen Virke er enig i at servicenivået kan reduseres fra fem hente- og leveringsdager i uken til annenhver dag. Virke er bekymret for hvordan helserelaterte leveranser kan og vil bli ivaretatt med redusert leveringshyppighet og ser det som en selvfølge at det fremtidige tilbudet er like godt som i dagens system. Det må også legges til rette for at posttilbydere sikres likeverdige konkurransevilkår. I inkassobransjen vil endringen kunne innebære forsinkelser i distribusjon av fakturaer og inkassovarsel til skyldnere, med påfølgende lengre tid før oppgjør av krav finner sted.

NHO støtter forslaget om at ombæringshyppigheten blir redusert. Forutsigbarhet er viktigere enn antall omdelingsdager for næringslivet. NHO mener leveringsplikten må fastsettes politisk, men ikke nødvendigvis i lovs form. NHO etterlyser en vurdering av konsekvenser for avisbransjen. Abonnentene etterspør avisen på papir, det er dyrt for utgiver å legge om fra papir til nett og ikke minst vil annonseinntektene synke ved overgang fra papir til nett.

12 privatpersoner har avgitt høringsinnspill, noen for og de fleste imot de foreslåtte endringene. De er opptatt av at selv om det ikke kommer like mange brev som før, er det viktig at enkelte sendinger og spesielt avisene utleveres daglig. Det er også en bekymring for at tiden blir knapp til å betale regninger og å rydde opp i eventuelle inkassovarsler.

Regelrådet vurderer at utredningen har svakheter i henhold til utredningsinstruksen. Beskrivelse av de økonomiske konsekvensene for staten er godt utredet. Likevel er de positive og negative næringsøkonomiske konsekvensene, særlig for avisbransjen, men også handels- og servicebedrifter i distriktene, ikke tilstrekkelig utredet. Regelrådet mener at næringsstrukturen i den berørte delen av mediebransjen burde vært beskrevet og at eventuelle konsekvenser for mediemangfoldet og konkurransevridninger og eventuelt behov for avbøtende tiltak burde vært diskutert i lys av dette. Departementet burde også utredet konsekvensene for handels- og servicebedrifter i distriktene ved redusert utleveringshyppighet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet mener det bør gjøres endringer i ordlyden i den foreslåtte bestemmelsen om utlevering av postsendinger, slik at det kommer frem at det er annenhver dag, mandag til fredag, i en to-ukers syklus.

6.3.4 Departementets vurdering

Departementet ser at et flertall av høringsinnspillene er for å opprettholde dagens ordning med fem omdelingsdager for postsendinger. Det er likevel mange av dem som vil opprettholde dagens ordning som også anerkjenner at samfunnets bruk av postnettet er i endring og at nivået på leveringsplikten etter hvert bør endres.

Når det gjelder mediebransjen, kommuner, fylkeskommuner, regionråd, Pensjonistforbundet og Senior Norges innspill om at avisen ikke vil bli omdelt på utgivelsesdagen eller til samme tid som i dag med den foreslåtte løsningen, har departementet stor forståelse for at en reduksjon i posttilbudet har stor innvirkning på papiravisenes tilbud i områder uten egne avisbudnett. Departementet viser til at Posten per i dag utleverer 15 prosent av landets papiraviser i abonnement, og at bare halvparten av disse vil komme samme dag som før dersom utleveringshyppigheten reduseres til 2,5 omdelingsdager i uken. Per i dag er det for øvrig åtte prosent av de postdistribuerte avisene som innleveres for nasjonal distribusjon i Postens nett. Disse avisene kommer heller ikke i dag frem til abonnentene på utgivelsesdagen. Videre er det en stadig synkende del av landets befolkning som leser papiraviser, jf. Norsk mediebarometer 2017 fra SSB der det fremgår at 32 prosent av landets befolkning leser papiraviser på en gjennomsnittlig dag, mens 52 prosent leser avisenes nettsider. Etter departementets oppfatning forsvarer ikke behovet for avisdistribusjon i seg selv en full postdistribusjon fem dager i uken i hele landet. Departementet er opptatt av å gi befolkningen et så godt tilbud som mulig og kompenserende tiltak vil bli drøftet under kapittel 6.5.

Kommunene, fylkeskommuner og regionråd, Apotekforeningen, Pensjonistforbundene i Sogn og Fjordane og i Trøndelag, Senior Norge og Virke er bekymret for utleveringen av medisiner. Når det gjelder Apotekforeningens bekymring for at omdelingshyppigheten vil ha betydning for muligheten til å etterleve en forsyningsplikt til ethvert apotek i hele landet i løpet av 24 timer, mener departementet at denne bekymringen reelt sett er knyttet til at hovedpostgangen i de fleste tilfeller ikke lenger går med flytransport. Med de frister som gjelder i deres forsyningsplikt (plikt til å ha varer tilgjengelig i apoteket), er man uansett avskåret fra å benytte de leveringspliktige posttjenestene til oppfyllelse av forsyningsplikten.

Departementet viser videre til at det i henhold til apotekenes leveringsvilkår tar 1-3 dager for kundene å få tilsendt medisiner. I forsendelsene brukes både Postens og andre tilbyderes tjenester (for eksempel PostNord eller lokal rutegående transport). For de sykeste pasientene bringer ofte kommunenes helsetjenester (hjemmesykepleie mv.) medisinene helt hjem til pasientene. Når det gjelder fraktrefusjonsordningen vises det til at for medisiner som faller inn under denne ordningen vil endring i postens omdelingsdager neppe ha betydning fordi disse sendingene allerede i dag sendes som ekspressendinger. Kommentaren fra Regionrådet i Dalane og Askim kommune om en utvidelse av fraktrefusjonsordningen for medisiner, må overlates til helsemyndighetene å vurdere.

Når det gjelder Helse- og omsorgsdepartementets innspill om at post mellom leger, og mellom lege og pasient, fremdeles ikke er tilstrekkelig digitalisert til at antall omdelingsdager kan settes til én i uken på nåværende tidspunkt, så mener Samferdselsdepartementet at dette trekker i retning av at det er for tidlig å foreslå kun én omdelingsdag nå.

Kommuner, fylkeskommuner, regionråd, laboratorier, Norges Bygdeungdomslag, Noregs Bondelag, Norges kommunistiske parti Østfold, NITO og Virke har også uttalt seg mot redusert utleveringshyppighet for innsamling av biologiske preparater, enten til medisinske laboratorier, vannlaboratorier eller veterinærlaboratorier. Mottak av disse sendingene skjer i stor grad til postboksadresser og departementet vil derfor behandle disse innspillene i tilknytning til diskusjonen om endring av antall innsamlingsdager fra innleveringspostkasser ute i postbudnettet. Når det gjelder sending av prøvemateriale, vil departementet påpeke at de foreslåtte endringene ikke påvirker fremsendingstiden, med mindre inn- og utlevering skjer i postbudnettet. Det vil fortsatt være daglig innlevering i Post i Butikk og utlevering ved postboksanlegg.

Når det gjelder høringsinnspillet fra Noklus, så gjelder det distribusjon til legekontorer, sykehjem og andre steder med medisinsk analyseutstyr. En del av disse mottakerne har ikke postboksadresser og er lokalisert langt unna nærmeste faste ekspedisjonssted. For disse mottakerne vil således en omlegging være uhensiktsmessig for å få foretatt kvalitetskontroller av laboratoriene. Departementet mener at de krav som Posten er stilt overfor gjør at de aller fleste sendingene fra Noklus vil komme fram i tide. For mer tidskritiske sendinger finnes det tilbud om ekspressendinger både fra Posten og andre tilbydere. Departementet mener at Posten og Noklus i samarbeid bør avklare hvilke enkeltadresser som er spesielt utfordrende, slik at den mest hensiktsmessige posttjenesten kan benyttes for disse.

Kommuner, fylkeskommuner, regionråd, Norges bondelag, Pensjonistforbundene i Sogn og Fjordane og i Trøndelag, A-media og Senior Norge viser til at forslaget særlig kan gå utover eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Departementet viser til at personer med nedsatt funksjonsevne ved behov vil kunne få levert posten sin nærmere og om nødvendig på døren, de dager posten omdeles. De vil imidlertid berøres dersom antall omdelingsdager reduseres. Høringsinstansene fremhever at det er en større prosentandel av disse gruppene som ikke leser aviser digitalt. Departementet er enig i at det er grunn til å tro at en andel av disse gruppene ønsker papiraviser, selv om mange også leser aviser digitalt. Departementet viser til omtalen av aviser ovenfor, og vil drøfte kompenserende tiltak under kapittel 6.5.

Når det gjelder mediebransjens innspill om at redusert utleveringshyppighet av postsendinger, da i særdeleshet aviser, er en trussel mot mediemangfoldet, viser departementet til drøftelsen i kapittel 4. Bare 15 prosent av abonnementseksemplarene distribueres av Posten og av disse leveres anslagsvis 1,5 prosentpoeng til postboksadresser der det fortsatt blir daglig distribusjon. Halvparten av avisene som distribueres av postbud vil hver dag bli utdelt på samme måte som nå. De resterende eksemplarene vil deles ut neste (arbeids-)dag. For avisbransjen som helhet vil det være ca. 6 til 7 prosent av aviseksemplarene som ikke blir utdelt som i dag. Departementet er enig i at dette kan være problematisk, selv om det på et overordnet nivå ikke er avgjørende.

For aviser som benytter Posten til å distribuere en stor andel av sine abonnementsaviser, vil imidlertid forslaget kunne berøre en vesentlig høyere andel av abonnentmassen enn 6-7 prosent, og det vil derfor være grunn til å vurdere kompenserende tiltak. Sálas foreslår for eksempel i sitt innspill at distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark må økes til også å inkludere en andel av dagens tilskudd til lørdagsdistribusjon. Tilskudd til distribusjon må imidlertid behandles i den ordinære budsjettprosessen. For å kunne iverksette andre kompenserende tiltak foreslår departementet et hjemmelsgrunnlag som åpner for å kjøpe flere omdelingsdager for avisene. Etter at høringen var avsluttet har departementet også hatt en etterfølgende dialog med Mediebedriftenes landsforening og Landslaget for lokalaviser for å avklare hva som kan være gode kompenserende tiltak innenfor de hjemler som finnes i postloven. Kompenserende tiltak er behandlet i kapittel 6.5.

Kommuner, fylkeskommuner, regionråd, Småbedriftsforbundet og Norges Bondelag er opptatt av at reservedeler til bønder og annet næringsliv skal komme raskt frem. Departementet viser til at utleveringshyppigheten bare vil påvirke dette dersom reservedelene er små og sendes som brev. Andre reservedeler som er større og av en viss verdi vil normalt sendes som sporbar pakke og vil hentes på det faste ekspedisjonsstedet og derfor ikke berøres av forslaget. Departementet viser til at det også for mindre reservedeler som er av kritisk betydning og som ikke kan bestilles noen dager på forhånd, kan benyttes ekspressendinger. Selv om dette er noe dyrere for den enkelte, kan ikke behovet for reservedeler tale for at samfunnet skal opprettholde daglig postomdeling,

Departementet merker seg politi- og domstolsidens innspill om justissektorens behov for postomdeling, og at endring i utleveringshyppigheten kan føre til lengre frister.

Virke, Senior Norge og enkelte privatpersoner er bekymret for hvordan endring i antall utleveringsdager kan påvirke inkasso-sakene på grunn av korte frister og alvorlige konsekvenser. Departementet viser til at halvparten av posten leveres som i dag og den andre halvparten leveres dagen etter. Departementet har problemer med å se at dette vil ha kritisk betydning for inkassovarsler.

Til kommentarene fra Kommuner, fylkeskommuner, regionråd, A-media, Senior Norge, Norges bygdeungdomslag, Norges bondelag og Pensjonistforbundet i Sogn og Fjordane om at endringene ikke kan gjøres før alle får bredbånd, viser departementet til gjennomgangen under kapittel 3.2, der det fremkommer at 99,9 prosent av norske husstander har tilbud om en båndbredde på 4 Mbit/s som er tilstrekkelig til å bruke e-post, nettbank, offentlige tjenester og lese nettaviser. Departementet viser også til regjeringens tilskuddsordning for bredbåndsutbygging. Departementet er for øvrig enig i IKT-Norges innspill om styrking av opplæring for brukere med svak digital kompetanse, og viser til tiltak som følger av Digital Agenda for Norge.

Yrkestrafikkforbundet, Postkom, LO og Posten ber om tilstrekkelig tid til omstillingsprosessen. Fagforeningene ber dessuten om at staten ikke tar utbytte fra Posten og at deler av overskuddet brukes til omstillingsprosessen. Departementet er enig i at det må settes av nok tid til en forsvarlig omstillingsprosess. Når det gjelder utbytte og disponering av overskudd så kan ikke dette løses i lovproposisjonen.

Til innspillene om at saken ikke er tilstrekkelig utredet, viser departementet til Copenhagen Economics utredning av konsekvenser av reduksjon i omdelingshyppighet som er omtalt i høringen, og lagt ved som vedlegg til høringen. Departementet merker seg likevel Regelrådets innspill, og viser til kapittel 3.1.2 og kapittel 7.

Enkelte høringsinstanser ber om at det legges til rette for tilpasninger i lovverket slik at det gis fleksibilitet til å kunne redusere antall omdelingsdager ytterligere uten lovendring. Departementet ser fordelene ved dette. Et alternativ til lovfesting er at Stortinget fastsetter krav til omdelingsdager og servicenivå gjennom de årlige budsjettvedtakene. Behovet for forutsigbarhet kunne vært ivaretatt ved at staten inngikk en flerårig avtale med Posten. Stortinget vedtok imidlertid ved behandlingen av Innst. 76 S (2016–2017), jf. Meld. St. 31 (2015–2016), at «Stortinget ber regjeringen fremme egen sak dersom det vurderes færre enn fem utleveringsdager for flere postmottakere enn dagens krav fra postmyndighetene». Departementet foreslår på denne bakgrunn at et redusert antall omdelingsdager også denne gang fastsettes ved lov. Departementet mener videre at Stortinget har gitt klart uttrykk for at det ønsker endringer i omdelingsdager som egne saker, og vil derfor legge til rette for dette også ved fremtidige endringer. Departementet legger for øvrig til at det på grunn av akselererende fall i brevvolumet er nødvendig å utrede konsekvensene av en videre overgang til omdeling én dag i uken, for å sikre et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.

Innspillet fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om å ta inn presiseringen fra merknadene i selve lovteksten, anses som en hensiktsmessig presisering som inntas i lovforslaget og legges frem for Stortinget.

Departementet mener at det ikke er kommet frem vesentlige forhold i høringen som ikke kan la seg håndtere av kompenserende tiltak, se nærmere drøftelse av dette under kapittel 6.5. Departementet vil derfor foreslå at hovedregelen i postloven § 7 første ledd nummer 3 endres slik at kravet til postomdeling blir annenhver dag.

6.4 Innsamlingsdager

6.4.1 Gjeldende rett

I postloven § 7 første ledd nummer 2 settes det krav om én innsamling av postsendinger​ minst fem dager i uken. Det betyr at Posten som leveringspliktig tilbyder samler inn postsendinger fra alle røde innleveringspostkasser, alle faste ekspedisjonssteder og alle terminaler fem dager i uken. All post sorteres og sendes videre til rett distribusjonsenhet eller faste ekspedisjonssted for videre utlevering.

Mesteparten av postsendingene blir innlevert på Post i Butikk, postkontorer, bedriftssentre eller terminaler. Under fem prosent av postsendingene blir samlet inn fra de røde innleveringspostkassene.

6.4.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått at kravet til fem dagers innsamling av postsendinger etter § 7 første ledd nummer 2 ikke skal gjelde når innsamling skjer i forbindelse med utlevering annenhver dag etter § 7 første ledd nummer 3. For de røde kassene som er plassert ute i postbudrutene betyr dette at innsamling vil skje annenhver dag. Tømming vil med andre ord bare skje i forbindelse med at postbudet utleverer postsendinger.

I høringsnotatet ble det vist til at det bare er om lag fem prosent av postsendingene som samles inn i røde postkasser, resten innleveres på faste ekspedisjonssteder eller på terminal. De fleste postsendinger som leveres i en innleveringspostkasse, leveres i de røde innleveringskassene som er plassert i tilknytning til et ekspedisjonssted. Disse vil bli tømt daglig også etter en endring av antall utleveringsdager.

6.4.3 Høringsinstansenes innspill

Instanser innenfor politi og rettsvesen har i sine innspill nevnt at saksbehandlingstiden kan bli lengre ettersom det i enkelte saker er behov for å sende bekreftelser på mottak i postgangen.

Veterinærinstituttet viser i sitt høringsinnspill til at de er avhengig av rask fremføring av prøver fra husdyr, fiskeoppdrett, vilt, fôr og mat. De er derfor opptatt av at innsamling skjer daglig og at hovedpostgangen er rask. På samme måte fokuserer Noklus og en rekke laboratorieansatte i sine innspill på at biologiske prøver trenger rask fremsending.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kommer i sitt innspill med forslag om et tillegg i teksten til § 8 nytt tredje ledd for å tydeliggjøre sammenhengen mellom utlevering og innsamling.

6.4.4 Departementets vurdering

Når det gjelder innspillene om sending av laboratorieprøver fra Veterinærinstituttet, Noklus og en rekke laboratorieansatte, viser departementet til at disse prøvene, i den grad de sendes i postnettet, som oftest innleveres på faste ekspedisjonssteder og derfor ikke vil bli berørt av omleggingen. En del av prøvene, trolig flest prøver fra landbruket og fiskeoppdrettsnæringen, vil imidlertid bli innlevert til landpostbud eller i røde postkasser som tømmes av postbudet ute i rutene. Prøver som innleveres i landpostruter eller i røde innsamlingspostkasser ute i postrutene vil bli berørt i og med at disse bare vil tømmes annenhver dag. Omfanget av prøver innlevert på disse stedene vil være svært begrenset, og man vil kunne avhjelpe eventuelle problemer gjennom god informasjon om når postsendinger samles inn. Dette vil sikre at prøver utføres på dagen for postinnsamling eller oppbevares i ideelle forhold frem til innsamling. For ekstra viktige prøver som det haster med, vil man også kunne oppsøke nærmeste faste ekspedisjonssted for å få sendt prøven samme dag. Innsamlingen av postsendinger vil gå som tidligere for mer enn 97,5 prosent av postsendingene.

Til innspillene fra politi og rettsvesen merker departementet seg synspunktene om at den foreslåtte endringen i antall innsamlingsdager vil kunne føre til forsinkelser i saksgangen. Departementet vil imidlertid påpeke at for innsamling av politi- og rettsdokumenter vil dette bare gjelde i de tilfeller der responsen fra avsendere utenfor politi og rettsvesen blir lagt i røde innsamlingskasser som tømmes av postbudet.

Når det gjelder innspillet fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, er departementet enig i at dette er en presisering som vil tydeliggjøre bestemmelsen, og som derfor bør inngå i lovforslaget.

Departementet merker seg at en del av problemene som trekkes frem er knyttet til hovedpostgangen og daglig innsamling av postsendinger. Departementet viser til at det ikke foreslås endringer i hovedpostgangen, og at innsamlingen for mer enn 97,5 prosent av sendingene vil foregå som i dag. For problemene som kan oppstå for enkelte av de 2,5 prosent av de innsamlede sendingene, jf. Veterinærinstituttets innspill, må dette løses gjennom god informasjon eller ved å innlevere sendingen ved nærmeste ekspedisjonssted. På denne bakgrunn fremmer departementet forslaget til bestemmelse om unntak fra daglig innsamling av postsendinger i postloven § 8 nytt tredje ledd som hørt, men med den presisering at det gjelder innsamling.

6.5 Kompenserende tiltak

6.5.1 Gjeldende rett

Utlevering av aviser i abonnement på lørdager til mottakere som ikke har annen avisdistribusjon ble innført som kompenserende tiltak i postloven i forbindelse med at lørdager ble avviklet som ordinær postomdelingsdag. I medhold av postloven § 7 kan departementet derfor inngå avtale med, eller gjennom enkeltvedtak utpeke, en eller flere tilbydere med ansvar for å tilby slik utlevering av aviser.

Gjeldende postlov inneholder også andre hjemler som kan hevdes å være kompenserende tiltak. Dette gjelder blant annet gratis befordring av blindesendinger og forskriftshjemler om særlige regler for plassering av postkasser for bevegelseshemmede.

Loven inneholder per i dag ingen hjemler om pålegg av tilbud om postbokser ved alle faste ekspedisjonssteder.

6.5.2 Forslaget i høringsnotatet

Copenhagen Economics fremholder i sin rapport at de fleste brukerne av posttjenester i Norge ikke er avhengige av omdeling fem dager i uken. Grunnen til dette er at verken avsendere eller mottakere er avhengige av rask levering eller levering på gitte ukedager. Det at mange avsendere og mottakere foretrekker et høyere fremfor et lavere servicenivå, betyr ikke nødvendigvis at de er avhengige av et høyt servicenivå. Copenhagen Economics påpeker at majoriteten av næringslivet og privatpersoner har tilgang til alternative løsninger som oppfyller de samme behov som leveringspliktig posttjeneste gjør i dag. Eksempler på dette er digitale avisabonnement, e-faktura og fysisk levering fra alternative tilbydere.

Likevel identifiserer Copenhagen Economics en liten og stadig minkende gruppe borgere (eldre eller funksjonshemmede, primært i spredtbygde strøk) estimert til mellom 30 og 35 000 personer, som av ulike årsaker ikke har tilgang til alternative løsninger eller ikke kan benytte de alternativene som er tilgjengelige for dem. Dersom leveringsplikten reduseres, kan staten opprette målrettede tiltak for denne gruppen. Eksempler på slike tiltak kan for eksempel være opplæring for å styrke digital kompetanse hos eldre, hjemleveringstjeneste for ikke-digitale og immobile personer, støtte til distribusjon for spesielle behov slik som reseptbelagte legemidler eller hastepost fra sykehusene, jf. omtalen av utredningen i kapittel 3.1.

Det er understreket i rapporten at klare utvelgelseskriterier, for eksempel knyttet til alder, mobilitet og/eller lokasjon, er helt avgjørende for en velfungerende ordning dersom en innfører slike målrettede tiltak. Kriteriene skal sikre at bare de som har et kritisk behov får tilbud om tiltaket.

Med tanke på å kunne innføre kompenserende tiltak foreslo departementet en hjemmel til å kunne pålegge leveringspliktig tilbyder å tilby postbokser ved alle faste ekspedisjonssteder for å sikre at postmottakere kunne velge å motta post på daglig basis. Dette vil langt på vei kunne ivareta næringslivets behov for å motta og sende post daglig. I tillegg vil forbrukere som ønsker daglig avislevering også kunne benytte seg av denne tjenesten.

Departementet foreslo også å videreføre hjemmelen for kjøp av lørdagsdistribusjon av aviser i abonnement på steder uten eget avisbudnett. Departementet åpnet imidlertid for å vurdere om denne ordningen bør videreføres.

6.5.3 Høringsinstansenes innspill

Som nevnt ovenfor under kapittel 6.3, er det mange høringsinstanser som har vært opptatt av blant annet å sikre daglig levering av medisiner og aviser, særlig til eldre og mennesker med nedsatt mobilitet. En del kommuner peker også på at det vil være et behov for kompensasjon til kommunesektoren dersom kommunene skal pålegges nye oppgaver.

Når det gjelder spørsmålet om påbud om tilgang til postboksanlegg ved alle faste ekspedisjonssteder kan være et egnet avbøtende tiltak, mente enkelte høringsinstanser at det ikke må være for lang avstand til nærmeste faste ekspedisjonssted. Den norske tannlegeforening og Norges tannteknikerforbund mener at det vil være et behov for å kunne pålegge tilbud av postbokser dersom det innføres færre omdelingsdager. Merkur-programmet mener posttjenester er viktig for mange distriktsbutikker. Dersom det blir færre omdelingsdager, bør det legges til rette for postbokser i Post i Butikk, og det må tilbys tilfredsstillende betaling for denne ekstratjenesten.

Posten mener at en forskriftshjemmel som åpner for å pålegge Posten å tilby postbokser ved de faste ekspedisjonssteder vil innebære en utvidelse av leveringsplikten. Posten er enig i at det kan være hensiktsmessig at det gis en slik hjemmel slik at postmottakere som har behov for daglig mottak av postsendinger kan få et slikt tilbud. Posten viser til at de har 45 prosent overkapasitet i sine postboksanlegg i dag, men at den ledige kapasiteten er ujevnt fordelt. Det finnes imidlertid rundt 100 Post i Butikk som ikke har et slikt tilbud ut fra plasshensyn. Selv om det er hensiktsmessig for Posten, og vanligvis også for kundene, å ha postboksanlegg på Post i Butikk, postkontor eller i umiddelbar nærhet til disse, mener Posten at det av plasshensyn er nødvendig å ha fleksibilitet til å kunne plassere anleggene på andre egnede steder. En slik fleksibilitet er nødvendig både av hensyn til eksisterende Post i Butikk-drivere som har begrenset plass og hvor utvidelse er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende, men også for å sikre tilstrekkelig antall mulige Post i Butikk-drivere i fremtidige anbudsrunder. Posten viser også til at forslaget gjelder tilbud på kommersielt grunnlag, hvilket må bety at dette ikke underlegges prisregulering.

Valgdirektoratet er opptatt av at forhåndsstemmer som avgis tett opp mot valgdagen ankommer valgstyrene i den rette kommunen innen fristen. Ved en endring av antall omdelingsdager, vil det viktigste nye tiltaket være at valgstyrene oppretter postboksadresser, men det må også fortsatt legges vekt på informasjon og opplæring. Risikoen for forsinkelser i ordinær postgang må også vektlegges.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet mener at plikten for leveringspliktig tilbyder til å tilby postbokser må suppleres med en plikt til å utlevere postsendinger til postbokser.

Avisbransjen var i høringen opptatt av at avbøtende tiltak må på plass dersom forslaget ikke skal bety slutt på daglig papiravis for enkelte mediehus og avistitler. De anfører at den foreslåtte endringen er en trussel mot ytringsfriheten. Amedia foreslår en kombinasjon av tidsbegrenset digital innovasjonsstøtte og støtte til alternativ avisdistribusjon som kompenserende tiltak.

Samferdselsdepartementet har sammen med Kulturdepartementet hatt en etterfølgende dialog med avisbransjen (Mediebedriftenes landsforening og Landslaget for lokalaviser), for å avklare hvilke avbøtende tiltak som kan bidra til å redusere de negative konsekvensene avisbransjen vil oppleve som følge av en overgang til omdeling annenhver dag.

Det er ikke mulig å forutsi hvordan omleggingen vil påvirke avishusene. Basert på erfaringer fra tidligere endringer i distribusjonstilbudet har bransjen estimert et frafall på mellom 48 500 og 80 000 abonnenter over to år. Aviskonsernene Amedia, Schibsted og Polaris forventer et tap i abonnementsinntekter på mellom 60 og 130 mill. kroner og et tap i annonseinntekter på mellom 50 og 80 mill. kr som følge av en endring i 2020. Departementet legger til grunn at selv om de konkrete konsekvensene er beheftet med usikkerhet, er det en risiko for opplagsfall og dermed også et fall i abonnements- og annonseinntekter for berørte aviser.

Avisene har i denne prosessen primært ønsket å videreføre dagens ordning så lenge som mulig, subsidiært videreføre fem dagers omdeling på alle steder uten egen avisdistribusjon. Dersom ingen av disse løsningene lar seg gjennomføre, er det ulike preferanser mellom større aviser som kommer ut mange ganger i uken og fådagersaviser med mindre geografisk nedslagsfelt. Mediebedriftenes landsforening har i denne prosessen argumentert for en løsning der 90 prosent av eksemplarene i områder uten avisbudnett distribueres seks dager i uken. Mediebedriftenes landsforening anslår selv at en slik ordning vil koste mellom 225 og 275 mill. kr årlig. Enkelte aviser vil imidlertid bli hardt berørt av en slik løsning, spesielt Finnmark, Helgelandskysten, Haugalandet og indre strøk på Sør- og Østlandet. Landslaget for lokalaviser har derfor krevd at ingen aviser skal mangle distribusjon for mer enn fem prosent av opplaget med denne løsningen. Dette vil i praksis si at hele landet må dekkes.

6.5.4 Departementets vurdering

På bakgrunn av høringsinnspillene ser departementet at det kan være behov for enkelte kompenserende tiltak. Det fremstår som en klar overvekt av hensyn for å videreføre hjemmelen som gir anledning til å anskaffe distribusjon av lørdagsaviser i abonnement i områder uten egne avisdistribusjonsnett. Blant annet er lørdagsutgaven tidligere fremhevet av avisbransjen og dens representanter som den viktigste utgaven i uken. Departementet viser videre til Innst. 314 L (2014–2015) der Stortinget forventer at det blir etablert en løsning som sikrer papiraviser på lørdager i hele landet. Departementet viser også til at antall abonnementsaviser på lørdager går ned, slik som for de andre ukedagene. Når avtalen om lørdagsomdeling ble iverksatt i november 2016 omdelte Kvikkas (nå Easy2You) i underkant av 80 000 aviseksemplarer. Dette hadde sunket til i underkant av 60 000 aviseksemplarer i april 2018. Selv om det er en nedgang, mener departementet at det er for tidlig å fjerne omdelingen av lørdagsaviser og foreslår derfor at ordningen videreføres. I 2019 er det bevilget 83,4 mill. kr til lørdagsdistribusjon.

Departementet legger videre opp til en generell forskriftshjemmel som gir departementet mulighet til å utarbeide andre kompenserende tiltak som sikrer enkelte områder eller grupper av befolkningen postomdeling hyppigere enn annenhver dag, gitt at det er mulig å realisere disse tiltakene til en vesentlig lavere kostnad enn en videreføring av dagens krav til omdelingshyppighet. Slike tiltak kan være rettet mot områder som blir særlig berørt av omleggingen eller mot publikasjoner som distribuerer store deler av sitt totalopplag med Posten.

Departementet støtter avisbransjens innspill om at det er behov for kompenserende tiltak ut over lørdagsdistribusjon overfor avisene. Departementet mener imidlertid at det er nødvendig at det settes en begrensning for hvor lenge det kompenserende tiltaket skal vare, slik at man legger til rette for fortsatt digital omstilling i avisbransjen.

Når det gjelder forslaget fra Mediebedriftenes landsforening om distribusjon fem dager i uken av 90 prosent av eksemplarene, har departementet innhentet kostnadsanslag i markedet som indikerer at kostnaden er vesentlig høyere ved denne løsningen enn det avisbransjen har anslått. Dette støttes også av Copenhagen Economics’ beregninger av kostnadene for geografisk delt løsning innad i Postens nett.

Departementet anser det nødvendig å kjøpe avisdistribusjon i en overgangsperiode. Samtidig er det viktig at avisbransjen har insentiver til å flytte sine lesere over på digitale plattformer når dagens papirbaserte distribusjon ikke lenger er økonomisk bærekraftig.

Samferdselsdepartementet vil derfor foreslå at staten kjøper avisomdeling tre faste dager i uken, det vil si videreføring av lørdagsomdeling og i tillegg kjøp av avisdistribusjon tirsdag og torsdag. Denne ordningen vil for de fleste avisene bety at de kan innrette sin utgivelsesplan for å kunne distribuere alle sine eksemplarer disse dagene. Departementet tar sikte på at dette er en overgangsordning som skal vare i tre år fra loven trer i kraft. Departementet ser at aviser med fire eller flere utgaver i uken vil ha større utfordringer med denne ordningen, fordi minst én av utgavene ikke vil ha fast distribusjonsdag i områder uten avisbudnett. Etter hvert som leserne går over på digitale plattformer for sitt nyhetskonsum, vil denne negative effekten bli mindre. Norsk mediebarometer for 2017 fra Statistisk sentralbyrå viser at 52 prosent av befolkningen mellom 9 og 79 år brukte nettaviser en gjennomsnittlig dag, mens 32 prosent leste en papiravis.

Avisenes behov for å omstille seg til en situasjon med færre omdelingsdager gjør at Regjeringen tar sikte på å øke mediestøtten over Kulturdepartementets budsjett med 10 mill. kroner i en overgangsperiode for å bidra til digitalisering. En økning vil gå inn i ordningen med innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, og innrettes mot digitalisering og omstilling i aviser som særlig berøres av endringen.

Når det gjelder innspillet fra Posten om nødvendig fleksibilitet for plassering av postbokser, legger departementet til grunn at det vil være i Postens interesse å samlokalisere ekspedisjonssteder og postbokser i de fleste tilfeller, men er enig i at hjemmelen også må åpne for at det skal være mulig å plassere postboksene andre steder enn under samme tak som det faste ekspedisjonsstedet. Slike ordninger kan for eksempel være frittstående postboksanlegg eller lokalisering i andre lokaler. Departementet ser at flere andre høringsinstanser støtter opp under forslaget i høringen om at det skal gis en hjemmel i loven som åpner for tilbud av postbokser ved alle faste ekspedisjonssteder. Hovedsynspunktet synes imidlertid å være å gi støtte til å pålegge leveringspliktig tilbyder å tilby tilgjengelige postbokser. Departementet foreslår på denne bakgrunn økt fleksibilitet og at forskriftshjemmelen åpner for å pålegge leveringspliktig tilbyder å tilby postbokser innenfor dekningsområdet til alle faste ekspedisjonssteder.

Når det gjelder Postens oppfatning av at forslaget gjelder tilbud på kommersielt grunnlag og ikke skal underlegges prisregulering, er det imidlertid etter departementets oppfatning en forutsetning at prisene for bruken av postboks holdes på et nivå som gjør at de kan sies å være reelt tilgjengelige. Det vises til postloven § 10 der det fremgår at myndigheten kan fatte enkeltvedtak om leveringspliktig tilbyders plikt til å tilby leveringspliktig posttjeneste til overkommelig pris. Dette vil også gjelde for postbokser.

Når det gjelder forhåndsstemmer, er Samferdselsdepartementet enig med Valgdirektoratet i at det viktigste tiltaket for å kompensere for bortfallet av daglig postomdeling er at de lokale valgstyrene anskaffer en postboksadresse. Kostnaden ved denne løsningen anser departementet som lav og den kan dekkes innenfor eksisterende rammer, særlig ettersom postboksen også kan brukes til mottak av postsendinger for andre kommunale instanser enn valgstyret.

Departementet er for øvrig enig med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i at det også må presiseres en plikt for leveringspliktig tilbyder til å omdele post i postboksene fem dager i uken.