3 Bakgrunnen for forslaget om grenseendringene i Lunner og Nittedal
3.1 Bakgrunn
I 2015 justerte Klima- og miljødepartementet markagrensen på 47 steder i 11 kommuner gjennom forskrift om justering av markagrensen (FOR-2015-09-04-1032). Bakgrunnen for denne forskriften var innkomne ønsker fra kommunene om grensejusteringer etter lovens vedtakelse. En del av forslagene fra kommunene ble ikke imøtekommet. Noen av områdene var så store at de lå utenfor det markaloven gir hjemmel for å justere ut av Marka gjennom forskrift. Enkelte andre områder som ikke ble etterkommet, var begrunnet i tiltak som kan tilpasses innenfor Marka i dag, som for eksempel vedlikehold av bygninger, landbrukstiltak og utfartsparkeringer. Enkelte andre områder ville danne øyer og kiler inn i Marka, og gjøre Marka fragmentert og grensen lite hensiktsmessig. Dette igjen ville medføre at loven blir uthulet. Enkelte mindre områder som ble foreslått grensejustert ble ikke etterkommet fordi de hadde verdi for natur- og friluftsliv.
Ved denne grensejusteringssaken ble det varslet at det for enkelte av arealene som kommunene hadde foreslått grenseendret, men som var for store til at de kunne vedtas i forskrift, ville det fremmes en egen sak til Stortinget med vurdering av ytterligere grenseendringer gjennom lovendring. Dette særlig av hensyn til klimavennlig boligutbygging nær kollektivknutepunkter.
Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger føringer for hvor utviklingen skal skje fremover. Boligutbygging nær kollektivknutepunkter er viktig nasjonal politikk. Områdene som nå foreslås endret ligger i nærheten av kollektivknutepunkter og oppfyller således kravene om hvor det er ønskelig at boligutviklingen primært skal skje. Departementet mener fortetting nær kollektivknutepunkter er svært viktig i et klimaperspektiv.
Markaloven § 2 første ledd annet punktum sier i dag at «Virkeområdet er nærmere avgrenset som det fremgår av Miljøverndepartementets digitale kart «Markagrensen» datert 2. april 2009». Ved en endring av grensen som endringsforslaget innebærer, må dato for dette kartet endres. Samtidig gjøres en oppdatering av departementets navn til Klima- og miljødepartementet.
3.2 Gjeldende rett
Markaloven har en formålsbestemmelse i § 1, som sikrer markagrensen for fremtiden; «Loven skal sikre Markas grenser». Disse grensene fremgår av § 2 første ledd andre punktum, som sier at «Virkeområdet er nærmere avgrenset som det fremgår av Miljøverndepartementets digitale kart «Markagrensen» datert 2. april 2009.»
I § 2 annet ledd første punktum heter det Kongen kan ved forskrift treffe vedtak om justering av grensen etter første ledd noe som ble gjort i 2015 som nevnt over. Større endringer må altså tas som lovendring.
3.3 Høring
3.3.1 Høringsorganene og innkomne svar
Det vises til listen under pkt. 2 ovenfor, mht. hvem som har vært høringsorganer.
Følgende instanser og organisasjoner har hatt realitetsmerknader til forslaget om grenseendringer i Nittedal kommune og Lunner kommune:
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Oppland
Akershus fylkeskommune
Oppland fylkeskommune
Lunner kommune
Nittedal kommune
Oslo kommune, byrådsavdelingen
Oslo og Omland friluftsråd
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)
Naturvernforbundet i Nittedal
Lillomarkas venner
Norges Bondelag
Akershus Bondelag
Norsk Friluftsliv
Markarådet
Skiforeningen
Tommy Elnæs, grunneier
3.3.2 Høringsforslaget
Lovforslaget som ble sendt på høring innebar at to større områder skulle tas ut av Marka, fordi det foreligger tungtveiende argumenter knyttet til klimavennlig boligbygging nær kollektivknutepunkter. Disse områdene er etter departementets mening i tråd med prinsippene for boligbygging i regional plan for Oslo og Akershus, som ble vedtatt i november 2015.
Området i Lunner som foreslås tatt ut av Marka, ligger ved Harestua og er på 225 dekar. Plasseringen ligger nært opp til Gjøvikbanen og i gangavstand til eksisterende infrastruktur i området. I den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus, er Harestua nevnt som et av utbyggingsområdene nær hovedstadsområdet. Å legge til rette for boliger her, vil derfor oppfylle kravet om nærhet til et kollektivknutepunkt og kan bidra til å sikre et levedyktig lokalsamfunn.
I Nittedal forslås å grenseendre et område på 524 dekar sørvest for Kruttverket på Rotnes. Området ligger nær eksisterende bebyggelse og kollektivknutepunkter, i gang- og sykkelavstand fra Nittedal stasjon som er kommunens viktigste knutepunkt. Området ligger i randsonen til Marka. Nittedal kommune foreslår også å legge tre områder til Marka, som kompensasjon for områder som tas ut. Dette gjelder et område ved Berger skog ved Tumyrhaugen (ca. 479 dekar), et område ved Askveien (ca. 151 dekar) og et område i Kirkebylia sør (ca. 113 dekar). Totalt 743 dekar. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i brev av 25. januar 2017 uttalt at området ved Tumyrhaugen som foreslås lagt til Marka, ivaretar forutsetningen om at områder som legges til Marka skal ha eller kan få tilsvarende verdi for friluftslivet som de områdene som allerede omfattes av Marka. For de to andre områdene som forslås innlemmet i Marka, og som utgjør en del av Romeriksåsene, uttalte fylkesmannen at de hadde samme kvaliteter som nevnt ovenfor i sin uttalelse fra 2. desember 2012.
3.3.3 Høringsinstansenes syn
11 av 20 høringsinstanser støtter forslaget om grenseendringer slik Klima- og miljødepartementet foreslår og 5 er helt eller delvis imot forslaget om endring av grensene til Marka. Enkelte av dem som har stilt seg positive til forslaget har bare kommentert på ett av forslagene og andre har gitt noen forutsetninger for sin positive tilslutning. Noen av høringsinstansene har bare uttalt seg til forslaget om endring av § 2.
Fylkesmannen i Oppland er positiv til at det støttes opp om fortetting rundt kollektivknutepunkter, men stiller spørsmål ved behovet på Harestua når det foreligger arealavklarte boliger andre steder på Harestua som også ligger nær kollektivknutepunkter. Vurderingene må tas samlet i kommunen og behovet for nye områder må dokumenteres bedre. Fylkesmannen går således imot at området på 225 dekar tas ut av Marka nå.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser til tidligere uttalelse til når det gjelder områdene som foreslås grensejustert. For de tre områdene som foreslås lagt til Marka, mener fylkesmannen alle tre områdene har slike kvaliteter som loven viser til, at de kan innlemmes i Marka. Området på Kruttverket i Nittedal var beskrevet som for stort da det i sin tid var snakk om å grensejustere dette ut etter hjemmelen i § 2 annet ledd første punktum. For området på Harestua ble det i brev av 9. november 2010 vurdert av fylkesmannen at det er «grunn til å vurdere en grensejustering i området omkring Harestua stasjon som vil bli et viktig kollektivknutepunkt[…][D]et er samfunnsmessige og miljømessige argumenter for å gi rom for en viss konsentrert tettstedsutvikling i tilknytning til det nye kollektivknutepunktet, og at det derfor bør vurderes å flytte markagrensa noe østover».
Akershus fylkeskommune, Nittedal kommune og Naturvernforbundet i Nittedal har bare uttalt seg til endringene som foreslås i Nittedal kommune, og støtter disse. Likeså har Oppland fylkeskommune og Lunner kommune bare uttalt seg til endringene i Lunner kommune, men støtter forslaget slik det foreligger.
Oslo kommune, byrådsavdelingen går imot endringene som foreslås, selv om de i prinsippet støtter klimavennlig bebyggelse nær kollektivknutepunkter. Kommunen mener det må sees nærmere på fortetting og transformasjon av områder før man tar områder ut av Marka til dette formålet. Området som foreslås tatt ut av Marka i Nittedal mener de også er i strid med regional plan for areal og transport fordi bl.a. gangavstand skal være styrende for hvor utbygging skal skje.
Oslo og Omland friluftsråd, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), Skiforeningen, Norsk Friluftsliv og Markarådet har ikke motsatt seg endringen av grensene slik de er foreslått, men presiserer at det må tas nødvendig hensyn til eksisterende skiløype og stier som går gjennom det foreslåtte boligområdet i Lunner. Det vises også til at området som tas ut bør erstattes av et annet område som er egnet for friluftsliv. Enkelte av disse høringsinstansene har også fremhevet at disse endringene ikke må skape grunnlag for nye større grenseendringer i fremtiden.
Akershus bondelag og Norges Bondelag viser til at det bør foretas en mer helhetlig interesseavveining der også landbruksinteressene inngår i vurderingen. Dette gjelder både områder som vurderes tatt ut av eller inn i Marka.
Lillomarkas venner har uttalt seg til områdene ved Tumyrhaugen som foreslås innlemmet i Marka, samt området på Kruttverket som foreslås tatt ut. Det vises til at eksisterende byggeområder bør utnyttes før nye tas ut av Marka, samt at områder som tas ut av Lillomarka også bør erstattes med områder i samme markaområde.
En grunneier som har sin eiendom innenfor det foreslåtte området som skal legges til Marka ved Kirkebylia, ønsker ikke grenseendring ettersom dette vil oppleves som negativt ved fremtidig utvikling av eiendommen og for skogsdriften.
3.3.4 Departementets vurdering
Departementet ser at kun et fåtall av høringsinstansene går imot forslaget. Departementet kan ikke se at det er kommet opp synspunkter i høringen som medfører at forslaget ikke bør fremmes. Enkelte høringsinstanser mener det ikke er gjort tilstrekkelig rede for vurderingene av områdene som skal legges inn. Departementet har lagt vekt på tidligere uttalelser fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som har vurdert alle tre områdene i Nittedal som foreslås lagt til Marka. Fylkesmannen mener områdene har slike kvaliteter som loven viser til, at de kan innlemmes i Marka. Departementet slutter seg til fylkesmannens vurdering.
Enkelte høringsinstanser har påpekt at det også i Lunner kommune bør innlemmes et erstatningsareal for området som tas ut. Markaloven inneholder ingen bestemmelser om slike byttehandler, men ettersom områdene i Nittedal inneholder slike kvaliteter for friluftslivet, mener departementet det er riktig å innlemme dem i Marka.
Departementet har lagt avgjørende vekt på å tilrettelegge for boligutbygging nær kollektivknutepunkter. Kommunene er ansvarlige for planleggingen av arealer innenfor sin kommunes grenser, og selv om områdene tas ut av Marka er det ingen automatikk at det kan bygges her. Områdene må planlegges på vanlig måte gjennom bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og departementet viser her til de alminnelige bestemmelser om planprosessen, hvor blant annet retten til å fremme innsigelse osv. inngår.
I begge kommunene er det viktig at det i det videre planarbeidet legges til rette for bred medvirkning og involvering slik plan- og bygningsloven legger opp til, og at eksisterende løyper og stier sikres for videre bruk. Dette gjelder særlig eksisterende skiløype på Harestua som flere av høringsinstansene har spilt inn at blir viktig å sikre og ivareta dersom det legges opp til boligutbygging. Dette kan blant annet sikres gjennom bestemmelser til arealplanene.
Departementet vil fremheve at selv om hensyn til klimavennlig boligbygging nær kollektivknutepunkter er viktig, så er en langsiktig bevaring av markagrensen også et svært tungtveiende hensyn. Departementet vil derfor understreke at forslaget om endring av markagrensen for disse to arealene ikke innebærer et signal om at tilsvarende endringer vil være aktuelt i fremtiden. Fremtidige endringer av markagrensen forutsettes behandlet i henhold til vilkårene for grensejustering etter markaloven § 2, med de presiseringer som er foreslått i denne bestemmelsen. Det kan ikke påregnes at endringer i grensen som faller utenfor denne bestemmelsen, vil bli fremmet for Stortinget som forslag om grenseendring gjennom endring av markaloven.
Det er ikke ønskelig med en bit-for-bit nedbygging av Marka der større arealer kan tas ut gjennom lovendringer, da dette vil kunne rokke ved hele lovens eksistens. Forslagene som nå foreligger er videre begrunnet i det økte boligbehovet nær Oslo, og den nasjonale politikken om at boligutbygging skal skje nær kollektivknutepunkter. Den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus har lagt nærmere føringer om hvordan denne utviklingen skal skje. Departementet følger opp dette ved de to foreslåtte områdene i Nittedal og Lunner, og mener dette vil gi et viktig bidrag for å dekke noe av boligbehovet i områdene rundt Oslo.
3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget innebærer ikke større endringer i eksisterende lov, og forslaget antas derfor ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser. En nærmere beskrivelse av hvilke konsekvenser som følger av markaloven, ble vurdert i forarbeidene til lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) Ot.prp. nr. 23 (2008–2009) s. 51 flg.