5 Merknader til bestemmelsene

5.1 Merknader til § 2

5.1.1 Endring av § 2

Til § 2 annet ledd

Vilkårene for utvidelse av Marka til andre områder endres ikke i denne lovproposisjonen. Bestemmelsen har noe endret ordlyd som følge av at bestemmelsene om innskrenkende grensejusteringer er foreslått inntatt i nytt tredje og fjerde ledd. Lovendringen vil ikke endre på de føringer som ble gitt i Ot.prp. nr. 23 (2008–2009) s. 39 om utvidelser av Marka. Målet er fortsatt at Marka skal bli et mest mulig sammenhengende område for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Selv om bestemmelsen ikke krever at områdene er tilgrensende til Marka, skal områdene ligge i nærheten av Marka. Karakteren av områdene skal være slik at de gjennom tilrettelegging og/eller skjøtsel kan få tilsvarende verdi for friluftslivet som dagens markaområde.

Til § 2 tredje ledd – Hva som forstås med «vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig»

Bestemmelsen åpner for grensejusteringer i tilfeller der hvor «vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». Enkelte samfunnsmessige interesser kan sies å ha så stor verdi, at de vil være viktigere å ivareta enn områdene som i dag ligger i Marka. Det er altså et vilkår at disse interessene er av kvalifisert art, dvs. om de er vesentlige. Selve markagrensen er fastsatt direkte i loven, og det er derfor kun tungtveiende hensyn som kan begrunne en endring etter denne bestemmelsen. Vesentlighetsvilkåret er et minstevilkår, noe som innebærer at samfunnsinteresser som ikke er vesentlige, ikke kan gi grunnlag for grenseendringer etter dette alternativet. Tiltak som bare må sies å ha en lokal betydning vil vanskelig kunne sies å innebære en vesentlig samfunnsinteresse. Enkelte regionale tiltak vil derimot kunne tenkes å oppfylle vilkåret.

Markaloven § 7 åpner i dag for at visse tungtveiende samfunnshensyn kan gis forrang foran hensynene i markaloven, det vil si bestemmelsen gir adgang for unntak fra bygge- og anleggsforbudet i som ellers gjelder i loven. Vilkåret er at disse tiltakene inngår i en vedtatt arealplan. Gjennom kommune- eller reguleringsplaner kan det således åpnes opp for visse tiltak innenfor markagrensen. Dette gjelder blant annet offentlige infrastrukturtiltak. Grensejustering av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser vil typisk kunne omfatte denne typen tiltak, men vil dekke noe bredere ved at også andre typer tiltak og anlegg fanges opp.

Et viktig spørsmål er om den aktuelle samfunnsinteressen kan ivaretas uten betydelige økonomiske eller tekniske vanskeligheter ved en lokalisering utenfor Markas grenser. Det må her også legges vekt på hvilken virkning tiltaket vil ha for friluftsliv, naturopplevelse og idrett i det aktuelle området, slik at spørsmålet om lokalisering innenfor Marka er nødvendig beror på en helhetsvurdering.

Det er ikke fastsatt en grense i loven for hvor store arealer som kan justeres ut etter dette alternativet. Omfanget vil måtte bero på både hvor tungtveiende den aktuelle samfunnsinteressen vurderes å være, samt på de konkrete natur- og friluftslivsverdiene på det aktuelle arealet.

Enkelte mindre friluftsområder kan ha meget stor lokal verdi, og vil kunne være utslagsgivende i en avveining. Bruk av nærmiljøområder til friluftsliv er en av hovedbegrunnelsene for markaloven, og vil derfor veie tungt i vurderingen. Nærfriluftslivets betydning er også fremhevet i Stortingsmeldingen om friluftsliv fra 2016.

Et utgangspunkt for vurderingen av hvor stort areal som kan justeres ut kan være de de større enkeltvise grensejusteringene som ble foretatt i 2015, som var på opp mot 70 dekar.

Departementet legger imidlertid til grunn at det helt unntaksvis også kan foretas noe større justeringer der det er svært tungtveiende samfunnsinteresser knyttet til tiltaket. Mer omfattende grenseendringer enn dette må eventuelt vedtas av Stortinget.

Til § 2 fjerde ledd – Hva som forstås som «mindre innskrenkende justeringer»

For å rydde opp i de tilfellene der markaloven fastsatte en markagrense som er svært uhensiktsmessig for bruken av en eiendom, kan det fattes vedtak om grensejustering av små områder, her definert som mindre innskrenkende justeringer. Det er kun svært små endringer som kan foretas etter dette alternativet. Bestemmelsen kan ikke brukes for å ta ut arealer av Marka for å muliggjøre oppføring av nye bygg eller anlegg. Det at en konkret eiendom er delt som følge av markagrensen er heller ikke i seg selv grunnlag for grensejustering etter dette alternativet. Derimot vil eiendommer der markagrensen er satt gjennom bygninger eller på annen måte vanskeliggjør driften av en eiendom, et landbrukstun eller lignende, kunne falle inn under vilkåret om slike mindre tekniske justeringer. At en større landbrukseiendom er delt slik at den både ligger innenfor og utenfor markagrensen vil ikke oppfylle vilkåret, dersom det ikke kan vises til konkrete praktiske utfordringer av en viss størrelse. Slike utfordringer må knytte seg til selve driften av eiendommen, jf. lovens ordlyd som stiller krav om at utfordringene må knytte seg til forvaltningen av en eiendom Som for de vesentlige samfunnsinteressene skal det også her gjøres en konkret avveining av om justeringen er til nevneverdig skade for friluftsliv, idrett eller naturopplevelse i den enkelte saken.

Til § 2 femte ledd – Betydningen av å legge områder til Marka

Bestemmelsen er ny, og er tatt med slik at det i tilfeller der kommunen ønsker å legge områder til Marka som erstatning for arealer som tas ut, kan dette tas med i vurderingen av om en innskrenkende justering skal finne sted. Det var også tidligere en mulighet for å legge områder til Marka, men da ikke slik at det var presisert at dette kunne inngå som en del av vurderingen av om andre deler av Marka kunne innskrenkes. Før nye områder legges til Marka, må det foretas en konkret vurdering av erstatningsområdets verdi for idrett, naturopplevelse og friluftsliv sammenlignet med området som tas ut. Det legges ikke opp til rene bytter av arealer ut fra likhet i arealstørrelse, da dette vil være i strid med lovens formål som er å fremme friluftslivet og tilrettelegge for naturopplevelse. Momenter som vil være viktige i denne sammenhengen er blant annet om erstatningsområdene er tilgjengelige og har god beliggenhet.

Til den tidligere bestemmelsen i § 2 annet ledd om å innlemme nye områder i Marka, heter det i forarbeidene (Ot.prp. nr. 23 (2008–2009)) s. 39, at bestemmelsen vil sikre at områder med stor naturopplevelsesverdi og områder med biologiske eller kulturhistoriske verdier kan legges inn under markalovens virkeområde. Områder som vil bidra til å skape større naturlig sammenheng mellom dagens forskjellige delområder i Marka, kan også legges til Marka, selv om de i utgangspunktet ikke har verdi for friluftslivet uten nødvendig tilrettelegging eller skjøtsel. Målet er at Marka på denne måten skal bli et mest mulig sammenhengende område for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Bestemmelsen vil også kunne benyttes til å legge friluftsområder i nærheten av tettbygde strøk til Marka. Ved utvidelse skal det legges vekt på å unngå utbyggingspress på dyrket mark i kommunen.

Det foreslås ikke endringer i vurderingskriteriene for å gjøre markaloven gjeldene for nærliggende områder, slik at uttalelsene fra forarbeidene til markaloven gjelder fortsatt for disse tilfellene.

5.1.2 Grenseendringene

Endringen av § 2 første ledd annet punktum innebærer en oppdatering av det digitale kartet «Markagrensen». I tillegg endres navnet på departementet fra Miljøverndepartementet til Klima- og miljødepartementet.

5.2 Merknader til § 10

Til endringen i markaloven §10

Bestemmelsen gir departementet adgang til å bestemme i forskrift om el-sykler skal tillates i Marka, samt gi nærmere regler om slik sykling. Departementet kan herunder gi kommunen myndighet til i forskrift å bestemme at bruk av elektriske sykler ikke er tillatt i bestemte områder eller på nærmere angitte strekninger eller traséer.