6 Klagenemnda for behandling i utlandet

6.1 Forslaga i høyringsnotatet

Departementet foreslo i høyringsnotatet ei endring i reglane for behandling av klagar på vedtak om dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 a andre ledd bokstav a. Forslaget gjeld vedtak om dekning av utgifter til behandling i utlandet når det ikkje finst eit tilbod i Noreg eller eller det er dokumentert at helsehjelpa i utlandet verkar betre.

Forslaget hadde ikkje samanheng med avgjerdene om dei organisatoriske endringane i sentral helseforvaltning som er omtalte i revidert nasjonalbudsjett, jf. kapittel 2. Departementet foreslo å overføre mynde til å behandle klagar på desse vedtaka frå Klagenemnda for behandling i utlandet til Nasjonal klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Overføringa vil forenkle reglane for behandling av klagar som gjeld vedtak om helsehjelp i utlandet etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 a ved at Helseklage blir klageinstans for vedtak etter alle ordningane som er omfatta av denne føresegna.

6.2 Høringsinstansane sitt syn

Få høyringsinstansar har kommentert dette forslaget. Forslaget blir støtta av Helse Bergen HF – Haukeland universitetssjukehus, HelseOmsorg21-rådet, Legeforeningen og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

Legeforeningen uttalar:

«Legeforeningen mener det fremstår fornuftig å samle kompetansen til å fatte denne typen vedtak i Helseklage. I høringsnotatet er det imidlertid ikke sagt noe om hvorvidt Helseklage skal tilføres ressurser i forbindelse med denne endringen. Saksbehandlingstiden i Helseklage er betydelig. Vi påpeker derfor at det er svært viktig at endringen ikke resulterer i økte kapasitetsproblemer i Helseklage som øker saksbehandlingstiden for denne og andre typen saker.»

Helseklage støttar forslaget, men uttalar at det er ein føresetnad for å kunne behandle desse klagesakene utan nemnd at Helseklage har tilgang til medisinsk ekspertise som kan hjelpe dei.

Helseklage meiner vidare at søksmålsfristen på seks månader etter § 7-2 tredje ledd bør vidareførast. Om dette uttalar Helseklage:

«Av effektivitetshensyn vil det være en fordel at saksbehandlerne som nylig har behandlet klagesaken kan bistå under rettsaken.

Det er også en stor fordel at legen som har skrevet uttalelsen i saken kan bistå. I tillegg dreier dette seg om saker som ofte gjelder eksperimentell og utprøvende behandling. Den medisinske utviklingen går raskt, og det vil være vanskelig å kunne vurdere hvordan kompetansen i Norge var langt tilbake i tid.»

6.3 Departementet sine vurderingar og forslag

Departementet opprettheld forslaget i høyringsnotatet om å overføre kompetansen til å behandle klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 a andre ledd bokstav a til Helseklage. Overføringa vil forenkle reglane for behandling av klagar som gjeld vedtak om helsehjelp i utlandet etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 a ved at Helseklage blir klageinstans for vedtak etter alle ordningane. Dette gjer det enklare å sjå dei ulike rettane i samanheng, mellom anna rettane som følgjer av EØS-regelverket.

Departementet kan ikkje sjå at det er behov for at desse sakene blir behandla av ei nemnd. Departementet viser også til NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov side 479 og omsyna som der er nemnde som taler for og mot bruk av nemnder.

Klagenemnda for behandling i utlandet behandlar ikkje andre saker enn dei som etter forslaget skal overførast til Helseklage. Nemnda blir derfor lagt ned.

Departementet foreslår også å oppheve føresegnene i § 7-2 tredje og fjerde ledd. Dei ordinære reglane for søksmålsfristar bør gjelde også for desse sakene. Departementet kan ikkje sjå at det ligg føre særlege omsyn i desse sakene som kan grunngje ei vidareføring av dagens særskilte søksmålsfrist. Omsynet til den interne organiseringa av arbeidet i klageinstansen kan ikkje vere avgjerande her.