6 Økonomiske, administrative og andre konsekvenser

Forslaget om enklere og bedre tilgang til stedfestet informasjon om ledninger i grunnen

Det må utarbeides regler i forskrift som nærmere avgrenser hvilke ledninger og andre infrastrukturanlegg i grunnen som omfattes av kravene om sikker bruk og lokalisering av slike anlegg, jf. ny § 2-3. Reglene må omfatte nærmere krav til dokumentasjon av slike anlegg, krav til innmåling, datautveksling osv. Arbeid med kravspesifikasjoner for innmåling og datautveksling er i gang, og antas ikke å gi vesentlige ekstrakostnader. Anleggseiere vil i de fleste tilfeller kunne effektivisere egen drift ved å ta i bruk standardiserte metoder for bedre informasjonsforvaltning. De fleste anleggseierne har lenge hatt gode dokumentasjonssystemer som uten vesentlige vanskeligheter vil kunne tilfredsstille nye krav. Noen anleggseiere vil kunne få kostnader med å tilrettelegge egne data for utlevering.

Forslaget om å innføre obligatoriske krav til regionalt planforum

Forslaget innebærer at ordningen med regionalt planforum blir obligatorisk for hver enkelt region. Forslaget vil i praksis ikke medføre administrative konsekvenser for fylkeskommunene og statlige etater. Økt bruk av regionalt planforum kan medføre økt ressursbruk for kommuner, fylkeskommuner, statsetater og Sametinget i tidlig planfase. Samtidig vil regionalt planforum bidra til mer effektive planprosesser ved tidlig avklaring og færre innsigelser.

Forslaget om å ta inn mineralressurser som hensynssone i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav c

En hensynssone for å vise mineralressurser vil være et verktøy som kan bidra til å sikre mineralske forekomster. En endelig realisering av ressursene forutsetter videre planlegging etter plan- og bygningsloven. Dette skal blant annet avklare viktige miljø- og samfunnshensyn. Forslaget har ikke administrative eller økonomiske konsekvenser.

Forslaget om tidsbestemt bruksendring

Etter departementets vurdering vil den foreslåtte endringen gi økt fleksibilitet og innebære forenklinger for både kommuner og tiltakshavere. Forslaget er i all hovedsak kodifisering av den praksis som har etablert seg i flere kommuner. Forslaget innebærer dermed en klargjøring av rettstilstanden. Det forhold at tiltakshaver kan gjenoppta tidligere lovlig bruk uten behov for ny søknad om bruksendring, må antas å innebære en betydelig forenkling for tiltakshaver. For øvrig antas endringen ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for det offentlige eller private.

Forslaget om å presisere forskriftshjemlene i plan- og bygningsloven §§ 20-4 andre ledd og 20-5 andre ledd

Forslaget er en begrenset endring av gjeldende bestemmelser og vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser, utover en mulig reduksjon av mengden forskriftsarbeid i departementet.

Forslaget om å tilpasse plan- og bygningsloven til endringer i inndelingslova med en tilhørende endring i matrikkellova

Det antas at endringer i kommunegrenser etter inndelingslova normalt vil følge eksisterende grenser slik at matrikkelendringen kun vil være av ren administrativ karakter ved overføring av matrikkelenhet (eiendom) til ny kommune. Dette er allerede i dag unntatt søknadsplikt etter plan- og bygningsloven. I de saker der ny kommunegrense deler en eksisterende eiendom vil endringen føre til en forenkling ved at opprettelse av ny eiendom unntas fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven. Dette antas å gjelde et svært begrenset antall saker. Adgangen til å fastsette matrikkelnummer sentralt ved kommuneendringer representerer en administrativ forenkling og er i samsvar med gjeldende praktiske ordninger.

Forslag om tidsfrist for å behandle søknad om rammetillatelse

Departementet mener at endringene vil bidra til å klargjøre regelverket og dermed bidra til en mer effektiv byggesaksbehandling. Klarere fristbestemmelser vil medføre økt grad av forutsigbarhet for søkere og tiltakshavere. Endringene vil legge noe mer press på kommunene ved at de må ta stilling til endringssøknader innen tre uker i de tilfellene vilkårene for dette er oppfylt. Endringene vil imidlertid trolig også medføre enkelte ressursbesparelser hos kommunene og fylkesmennene i form av færre klagesaker og diskusjoner om gebyrer.

Forslaget om når overvann må være sikret

Forslaget er en presisering og vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Departementet mener at endringene vil bidra til å klargjøre regelverket. Dette vil gi bedre forutsigbarhet for søkere og tiltakshavere.

Forslaget om å presisere bestemmelsen om overtredelsesgebyr i plan- og bygningsloven § 29-7c

Forslaget er en presisering av gjeldende rett og vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Hjemmelsgrunnlaget for tilsynsmyndigheten blir tydeliggjort og vedtak om overtredelsesgebyr vil således kunne bli klarere.

Forslaget om å presisere forskriftshjemmelen i plan- og bygningsloven § 32-8 sjette ledd om overtredelsesgebyr

Forslaget er en presisering av gjeldende bestemmelser uten endrede rettsvirkninger og vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Endringsforslag om plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger

Endringsforslagene vil samlet sett legge til rette for et tydeligere, forenklet og mer fleksibelt regelverk som i hovedsak anses som samfunnsmessig nyttige. Samlet sett innebærer forslagene ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for forslagsstillere eller ansvarlig myndighet.

Forslaget om overtredelsesgebyr vil kunne bidra til at regelverket følges bedre opp i tråd med intensjonen. Det vil kunne gi noe merarbeid for ansvarlig myndighet ved vurdering og oppfølging av ordinære enkeltsaker. Innføring av bestemmelser om overtredelsesgebyr og straff vil virke forebyggende, og det legges til grunn at inntektene fra overtredelsesgebyr vil være marginale.

Forslaget om å fjerne lovbestemmelsene om kravet til at konsekvensutredning utløses når områdereguleringer og detaljreguleringer avviker fra overordnet plan, vil innebære en tydeliggjøring av forholdet mellom lov og forskrift. Det vil legge til rette for forenklinger av regelverket om konsekvensutredninger samlet sett.

Forslaget om endringer av tidspunkt for høring av planprogram, vil legge til rette for mer fleksible prosesser.

Forslaget om oppfølging av anmodningsvedtak nr. 571, 2. juni 2015 vil innebære krav om konsekvensutredning for flere torvuttak.

Forslagene berører ikke samiske interesser særskilt.