7 Økonomiske og administrative konsekvenser
7.1 Endringer i universitets- og høyskoleloven
Godkjenning av utenlandsk og norsk utdanning og realkompetansevurdering
De foreslåtte endringene innenfor godkjenningsfeltet som omtalt i punkt 2.5, vil ikke ha vesentlige økonomiske konsekvenser. Et klarere utformet regelverk vil gi visse administrative forenklinger, først og fremst i form av kvalitative forbedringer.
Krav om to sensorer ved eksamen
Departementet legger til grunn at innføring av et krav om to sensorer vil medføre en viss økning av kostnader til bruk av sensorer ved institusjonene. Det vil også føre til en viss økning i utgifter til administrativ virksomhet ved institusjonene. Departementet mener at institusjonene selv må gjøre nødvendige prioriteringer for å dekke disse kostnadene. Departementet viser til at det allerede i dag i et visst omfang brukes to sensorer på alle eksamener hvor det benyttes gradert karakterskala. For eksempel anbefaler Universitets- og høgskolerådet sine medlemsinstitusjoner at det alltid skal være to sensorer på muntlig eksamen og andre eksamener som ikke lar seg etterprøve. Det samme gjelder på bachelorarbeid, det vil si kandidatens selvstendige arbeid på bachelornivå. Videre anbefaler Universitets- og høgskolerådet at institusjonene bruker ekstern sensor på minst en tredel av emnene ved andre eksamener, slik at alle emner i løpet av en treårsperiode har hatt ekstern sensor. Et annet eksempel er Universitetet i Oslo, som selv har fastsatt at det på juridisk fakultet skal være minst to sensorer ved bedømmelsen av alle eksamensbesvarelser som vurderes med gradert karakterskala fra A til F. Samlet sett viser dette at det allerede i dag er en relativt stor bruk av to sensorer, også på lavere grad.
Videre viser departementet til at ansatte i utdannings- og forskerstillinger normalt har sensur som del av sitt ordinære arbeid. Dersom begge sensorene kommer fra den aktuelle institusjonen, vil det derfor ikke føre til økte lønnskostnader. Dersom institusjonen må engasjere en ekstern sensor, må institusjonen dekke eventuelle kostnader til dette.
Departementet legger til grunn at forslaget ikke krever tilleggsbevilgninger til institusjonene. Institusjonene må selv sørge for nødvendige prioriteringer.
Reaksjoner mot falsk og uredelig opptreden
Forslaget omtalt i punkt 2.10.1 om plikt til å politianmelde bruk av falske vitnemål under studiet vil kunne gi noen flere politianmeldelser. Departementets vurdering er at dette ikke vil gi vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser.
Øvrige forslag
De øvrige endringene i loven vil ikke innebære vesentlige økonomisk eller administrative konsekvenser. Noen av endringene innebærer presiseringer for å hindre uklarheter. Disse vil gi en viss administrativ forenkling.
7.2 Regulering av fagskoleutdanningene
Departementet legger til grunn at forslaget om å fjerne kravet til at fagskoleutdanning må ha et omfang på minst et halvt år, vil føre til at flere ønsker å akkreditere nye fagskoleutdanninger. Eventuelt merarbeid ved den enkelte fagskolen dekkes innenfor fagskolens egne budsjettrammer. Lovforslaget vil kunne føre til en viss økning i akkrediteringssøknader til NOKUT og noe større tilsynsvirksomhet. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser for NOKUT vil bli vurdert i de ordinære budsjettprosessene. Departementets vurdering er at forslaget vil ha begrenset betydning for det resultatbaserte tilskuddet som tildeles fylkeskommunene på bakgrunn av studiepoeng som avlegges ved fagskolene. Forslaget vil i liten grad påvirke utgiftene til utdanningsstøtte.
Departementets forslag om å innføre en skal-bestemmelse for innhenting av politiattest i fagskoleloven § 27 første ledd, kan føre til at flere søkere og studenter må bestille politiattest. Departementet legger til grunn at økningen vil være marginal, fordi flere høringsinstanser påpeker at bestemmelsen er blitt tolket som en skal-regel. Fagskolene vil også kunne få noe økt administrasjon med å informere om regelverket og kontrollere attestene. Det kan også bli en økning i antall klagesaker.
Departementet vurderer at forslagene ikke medfører vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
7.3 Behandling av personopplysninger
7.3.1 Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven og i fagskoleloven
Forslagene til endringer i universitets- og høyskoleloven og i fagskoleloven for å tydeliggjøre regelverket for behandling av personopplysninger og for å tilrettelegge for bedre bruk av felles digitale tjenester, vil ikke innebære vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Noen av endringene innebærer presiseringer som kan gi en viss administrativ forenkling.
Endringene i regelverket for register over vedtak om godkjenning av utenlandske studier (GAUS) kodifiserer og rydder i dagens regulering og organisering. Dette medfører ingen nye oppgaver. De foreslåtte endringene for NOKUT legger til rette for at oppgaveløsningen samlet sett vil bli noe mer effektiv.
Endringene i regelverket for vitnemålsportalen tilrettelegger for senere utvidelse, og konsekvensene må vurderes for hver enkel utvidelse. Nødvendig teknisk tilrettelegging for å tilgjengeliggjøre NOKUTs vedtak i vitnemålsportalen er gjennomført.
Forslaget om at fagskoler skal innrapportere også data om søkere til DBH-F er en viss utvidelse av pliktene. Imidlertid vil departementet bruke den foreslåtte dispensasjonsadgangen slik at de skolene som vil få merarbeid av noe omfang, kan få dispensasjon.
7.3.2 Forslag til endringer i utdanningsstøtteloven
Forslagene til endringer i utdanningsstøtteloven medfører ikke økte administrative kostnader for Lånekassen eller andre. De foreslåtte reglene innebærer i hovedsak en klargjøring og lovfesting av behandlinger som gjøres i dag, men med noen justeringer. Endringene vil kunne avskjære tvils- og tolkningsspørsmål som følger av dagens rettslige utgangspunkt. Forslagene legger til rette for at oppgaveløsningen samlet sett blir mer effektiv.
7.4 Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Departementet mener at forslagene samlet sett vil gi bedre bruk av innvandreres kompetanse og kunne føre til økt sysselsetting. Følgevirkninger av dette vil kunne være reduserte trygdeutgifter og økte skatteinntekter. I kapittel 9 i NOU 2011: 14 Bedre integrering, er det en omtale av bedre bruk av innvandreres medbragte kompetanse. Utvalget sier bl.a.: «Det er ikke effektivt at innvandrere som kommer til landet med medbrakt utdanning og arbeidserfaring, enten må starte på nytt og gjennomføre utdanningen en gang til, eller må ta arbeid de er overkvalifiserte for». Utvalget viser også til en undersøkelse i 2011 fra Riksrevisjonen i Sverige som utførte en analyse av de økonomiske konsekvensene av en effektivisering av søknadsprosessen på arbeidsmarkedet som fører til at arbeidsledighetstiden hos akademikere med utenlandsk utdanning reduseres. Analysen viste at dersom ca. 700 akademikere med utenlandsk utdanning hadde etablert seg på arbeidsmarkedet innenfor sitt yrke en måned tidligere, så ville den samfunnsøkonomiske gevinsten bli tilnærmet 40 millioner kroner.
Departementet fikk tilbakemelding i høringen fra Finanstilsynet og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet om at endringen kunne føre til at antallet søknader etter yrkeskvalifikasjonsloven og ressursbruken på dette området vil øke. Dette gjelder vurdering av om yrket er lovregulert i hjemstaten og om søkeren har de kvalifikasjonene som kreves der. I tillegg inkluderer dette en vurdering av innholdet i søkerens utdanning og arbeidserfaring med tanke på om denne avviker fra utdanning og praksis i Norge. Finanstilsynets erfaring med søkere fra EØS-borgere er at dette er tidkrevende. Tilsynet påpeker videre at etablering av eventuelle utligningstiltak vil medføre kostnader. Forslaget kan etter tilsynets vurdering gjøre det aktuelt å vurdere innføring av saksbehandlingsgebyr for behandling av søknad om godkjenning som autorisert regnskapsfører og inkassobevilling. Videre kan forslaget etter tilsynets oppfatning medføre at tilsynsaktiviteten på de aktuelle områdene må styrkes.
Departementet antar at det ikke vil være så mange yrkesutøvere som har yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland som vil søke om yrkesgodkjenning. Departementet har i dag ingen fullstendig oversikt over søkere fra tredjeland. I forbindelse med en kartlegging av alle godkjenningsordningene for lovregulerte yrker som NOKUT gjennomførte i 2019, innhentet de statistikk for søknader fra tredjeland. Her rapporterte blant annet Utdanningsdirektoratet at de hadde mottatt 526 søknader, Mattilsynet 33 søknader og DSB hadde mottatt 154 søknader i 2018. På den andre siden kan det være en risiko for et visst antall ikke-reelle søknader. Dette kan være fra søkere som ikke har oppholdstillatelse i Norge og som benytter anledningen til å søke om yrkesgodkjenning.
Krav til bedre begrunnelse av vedtak vil kunne få administrative og økonomiske konsekvenser for de godkjenningsmyndighetene som i dag ikke har praksis for å gi en slik begrunnelse. De økte kostnadene vil likevel være små. Samtidig antas det at forslaget vil kunne føre til at flere innvandrere vil søke om godkjenning, og den enkelte godkjenningsmyndigheten vil da få flere søknader som de må behandle. Det varierer mellom de ulike godkjenningsmyndighetene om kostnadene knyttet til dette dekkes gjennom gebyr for behandling av søknad om godkjenning. Det er ikke noe i yrkeskvalifikasjonsloven som hindrer godkjenningsmyndighetene å ilegge gebyr for behandling av søknad om godkjenning. Eventuelle økte kostnader kan dekkes inn ved å ilegge gebyr.
Ved at det ikke innføres en plikt for godkjenningsmyndighetene til å opprette utligningstiltak som prøveperiode eller egnethetstest, vil dette ikke påføre godkjenningsmyndighetene økte administrative oppgaver eller kostnader. For dem som velger å tilby slike utligningstiltak, vil det til en viss grad kunne gi økte kostnader, avhengig av hvordan utligningstiltakene gjennomføres og hvilke tiltak som tilbys. Departementet gjør oppmerksom på at godkjenningsmyndigheten kan kreve et gebyr for å dekke kostnadene de har ved for eksempel egnethetsprøve. Utligningstiltak er samtidig det som vil gi størst gevinster på lang sikt, ved at yrkesutøver gis en mulighet til å vise at vedkommende er kvalifisert til å utøve yrket i Norge.
Departementet bemerker at godkjenningsmyndigheter som måtte ha regelverk for behandling av søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland som er i strid med forslagene her, må endre sitt regelverk og sin praksis i tråd med de nye reglene.
Departementet legger etter dette til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for verken godkjenningsmyndigheter eller andre parter.