8 Merknader til reglene i lovforslaget

8.1 Endringer i opplæringsloven

Til § 3-4 a

I første ledd er ordet departementet endret til NOKUT, som i dag har denne oppgaven delegert fra departementet.

Andre ledd er en ny bestemmelse og gir rettsgrunnlag for at NOKUT også skal kunne behandle personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Slike opplysninger kan behandles når NOKUT behandler søknader om godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring etter første ledd.

NOKUT etterspør ikke slike personopplysninger. Imidlertid kan det både i utfylling av søknadsskjemaet og i vedleggene framkomme opplysninger som regnes som særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen. Opplysninger om religion, seksuell legning og helse er eksempler på opplysninger som kan framkomme av søknaden. Et eksempel er at i vigselsattester som brukes til å bekrefte navneendring er det også informasjon om en persons religion, etnisitet eller helse.I slike tilfeller vil disse opplysningene i seg selv ikke være relevante for behandling av søknadene, men dokumentet som sådant (f.eks. vigselsattest eller utdanningsdokumenter) er nødvendig for å sikre at den som leverer søknaden er den samme som har fullført utdanningen.

Tredje ledd er også en ny bestemmelse. Etter denne kan NOKUT benytte automatisert saksbehandling for å fatte vedtak om godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring. Automatisert saksbehandling innebærer at et datasystem fatter beslutninger som er avgjørende for rettighetene og pliktene til en enkeltperson. Ved automatisert saksbehandling er rettsreglene blitt formalisert og programmert i datasystemet. Rettsanvendelsen skjer gjennom datasystemet og ikke ved manuell menneskelig behandling. Avgjørelser som fattes på bakgrunn av utelukkende automatisert saksbehandling, kan bare skje i saker der det ikke er behov for skjønnsmessige vurderinger.

Det er videre fastsatt at søkeren kan kreve manuell overprøving. En slik rett supplerer den alminnelige klageretten etter forvaltningsloven, og ivaretar rettighetene og interessene til den registrerte. Manuell overprøving innebærer at det foretas en manuell kontroll av om datasystemet har fattet et korrekt vedtak i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Det er NOKUT som skal gjennomføre denne kontrollen, ikke klageorganet. Ordinær klageadgang følger av forvaltningsloven.

Fjerde ledd er nytt og gir rettsgrunnlag for at NOKUT kan koble seg til portalen for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-14. Fødselsnummer, D-nummer og opplysninger om at personen har fått vedtak av NOKUT kan registreres automatisk i portalen. Informasjon om selve vedtaket vil bare overføres fra NOKUT og til portalen når den som vedtaket gjelder selv bestemmer det. Når en person velger å dele vedtaket sitt med for eksempel en bedrift eller utdanningsinstitusjon, vil portalen bare formidle det vedtaket som vedkommende har bestemt skal deles og bare i den perioden vedkommende har bestemt at resultatene skal være tilgjengelig. Se 3.5.1 for nærmere beskrivelse av portalen.

Femte ledd er en videreføring av dagens andre ledd og gir departementet mulighet til å fastsette forskrift om vilkår for godkjenning, saksbehandling, klage og avgrensing i klageretten.

8.2 Endringer i universitets- og høyskoleloven

Til § 1-1

Bestemmelsens tittel og første ledd første punktum er endret. Endringen innebærer at bestemmelsen angir formålet med universiteter og høyskoler, ikke lovens formål. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 1-3 om institusjonenes oppgaver.

Bokstav d er ny. Bestemmelsen framhever at universiteter og høyskoler er sentrale institusjoner, som gjennom kunnskap og dannelse har et ansvar for å bidra til en bærekraftig utvikling.

Til § 1-2 femte og sjette ledd

Femte ledd andre punktum er nytt. Kravet om virksomhet i riket i femte ledd første punktum er ikke til hinder for at deler av gradsgivende utdanning ved norske institusjoner kan gjennomføres i utlandet. Bestemmelsen klargjør at det er en forutsetning at utdanning, tildeling av grader og avvikling av eksamen har en tydelig tilknytning til virksomheten i Norge. Lovens § 2-6 sjette ledd gir adgang til å gi forskrift som presiserer hvilke forhold som er avgjørende for om det foreligger en tydelig tilknytning til virksomheten i Norge.

Femte ledd tredje punktum viderefører § 1-2 sjette ledd, med noen språklige endringer.

Sjette ledd viderefører dagens § 1-2 femte ledd andre og tredje setning.

Til § 1-3 Universiteter og høyskolers oppgaver

«Universiteter og høyskolers» erstatter «institusjonenes» og «virksomhet» erstattes av «oppgaver» i bestemmelsens tittel.

Første leddførste punktum er justert som følge av endringen i § 1-1. Siden formålsbestemmelsen ikke lenger angir lovens formål, bortfaller institusjonens ansvar for å fremme lovens formål.

Første ledd bokstav c viderefører § 1-3 første ledd bokstav d.

Første ledd bokstav d viderefører § 1-3 første ledd bokstav i, og poengterer at livslang læring omfatter både formell og ikke-formell utdanning.

Første ledd bokstav e viderefører § 1-3 første ledd bokstav f.

Første ledd bokstav f erstatter § 1-3 første ledd bokstav g. Når det er relevant, skal universiteter og høyskoler bidra til innovasjon og verdiskaping i samfunnet. Dette omfatter ikke bare kommersialisering av produkter og prosesser i et marked, men også bidrag til nyskaping og forbedring i vid forstand. Det kan for eksempel være innovasjon i offentlig sektor og sosial innovasjon, det vil si utvikling av nye løsninger på samfunnsproblemer.

Første ledd bokstav g erstatter § 1-3 første ledd bokstav h. Bestemmelsen trekker fram betydningen av samarbeid med eksterne aktører for å styrke både relevans og kvalitet i virksomheten ved universiteter og høyskoler. Universiteter og høyskoler skal samarbeide bredt med relevante aktører, i offentlig, privat og frivillig sektor i inn- og utland.

Til § 3-4

Første ledd viderefører bestemmelsen i § 3-4 første ledd første punktum om at personer som har utenlandsk høyere utdanning, kan søke NOKUT om generell godkjenning av utdanningen.

Vedtaket om generell godkjenning innebærer en vurdering av hvilket nivå den aktuelle utdanningen ligger på, og hvilket omfang den har, herunder at den er likestilt med akkreditert norsk høyere utdanning, jf. §§ 3-1 og 3-2. I tillegg innebærer det en bekreftelse av utdanningens ekthet (verifisering). Ordningen med generell godkjenning er beregnet for søkere som trenger å dokumentere sin kompetanse for å bli ansatt i yrker der det ikke er krav om en spesiell yrkesgodkjenning eller autorisasjon, men der arbeidsgiver ønsker en person med høyere utdanning. Det er bare enkeltpersoner som kan søke om generell godkjenning. For institusjoner gjelder akkrediteringsbestemmelsene i § 3-1. I tillegg gjelder bestemmelsene hjemlet i § 3-2 om hvilke grader som kan akkrediteres, samt de faglige kravene til omfang, læringsutbytte og selvstendig arbeid i mastergrad mv., som gjelder for dem.

Vedtak om generell godkjenning bygger på en systembasert vurdering av den utenlandske høyere utdanningen, ikke en vurdering av det faglige innholdet. Utgangspunktet for vurderingen er kunnskap om utdanningssystemet i det aktuelle landet og læringsutbyttebeskrivelsene for nivå seks til åtte i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Ordningen med generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning gjelder i all hovedsak dokumenterbare og verifiserbare kvalifikasjoner.

For flyktninger og personer i en flyktninglignende situasjon som har utenlandsk høyere utdanning, men ikke kan få generell godkjenning etter vanlig prosedyre på grunn av manglende, mangelfull eller ikke-verifiserbar dokumentasjon, gjelder «UVD-ordningen» (uten verifiserbar dokumentasjon). For å komme inn under ordningen må søkerne i tillegg ha permanent oppholdstillatelse og beherske norsk, svensk, dansk eller engelsk. UVD-ordningen er en skreddersydd, sakkyndig vurdering hvor søkerens kompetanse kartlegges gjennom tester, hjemmeoppgaver og faglige diskusjoner. På grunnlag av den sakkyndige rapporten fatter NOKUT et enkeltvedtak om generell godkjenning. Ordningen følger opp Lisboakonvensjonens artikkel VII om vurdering av flyktningers kompetanse.

Andre ledd er en ny bestemmelse som kodifiserer gjeldende praksis.

Bestemmelsen fastsetter at NOKUTs vedtak om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning skal være i tråd med Lisboakonvensjonen.

Lisboakonvensjonens formål er blant annet å legge til rette for større akademisk mobilitet mellom landene. Det grunnleggende prinsippet i konvensjonen er at godkjenningsmyndighetene i et land skal godkjenne kvalifikasjoner fra høyere utdanning fra en annen konvensjonspart som likeverdig med egen utdanning, med mindre de kan vise til betydelige forskjeller mellom utdanningene, jf. konvensjonen artikkel V.I. Dette gjelder hele spennet og alle nivåer innenfor høyere utdanning, fra godkjenning av utdanning som gir grunnlag for opptak til høyere utdanning, til godkjenning av studieperioder og av hele utdanninger, altså både faglig og generell godkjenning.

Tredje ledd første punktum er en ny bestemmelse om hvem som har rettslig klageinteresse.

I henhold til forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b er NOKUTs vedtak om generell godkjenning av utdanning et enkeltvedtak, siden det er bestemmende for personens rettigheter. Det betyr at det må være adgang til å klage på vedtaket. Vedtak om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning kan bare påklages av søker. Dette er en begrensning i forhold til den normale klageadgangen etter forvaltningsloven.

Tredje ledd andre punktum viderefører tidligere første ledd andre punktum om klagenemndas vedtakskompetanse. Bestemmelsen begrenser hvilke deler av godkjenningsvedtaket som klageinstansen kan behandle. Klagenemnda som Kunnskapsdepartementet har oppnevnt for slike saker, kan ikke overprøve NOKUTs vurdering av den avlagte utdanningens nivå og omfang.

For nærmere omtale av første til tredje ledd vises det til punkt 2.5.3.4.

Fjerde ledd er en ny bestemmelse og gir NOKUT grunnlag for å behandle personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. NOKUT kan behandle slike opplysninger ved vurdering av søknader om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter første ledd. NOKUT etterspør ikke slike personopplysninger. Imidlertid kan det både i utfylling av søknadsskjemaet og i vedleggene framkomme opplysninger som regnes som særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen. Opplysninger om religion, seksuell legning og helse er eksempler på opplysninger som kan framkomme av søknaden. Ett eksempel er at i vigselsattester som brukes til å bekrefte navneendring, kan det også framkomme informasjon om en persons religion, etnisitet eller helse.I slike tilfeller vil disse opplysningene i seg selv ikke være relevante for behandlingen av søknadene, men dokumentet som sådant – for eksempel vigselsattest eller utdanningsdokumenter – er nødvendig for å sikre at den som leverer søknaden, er den samme som har fullført utdanningen.

Femte ledd er også en ny bestemmelse. Etter denne kan NOKUT benytte automatisert saksbehandling for å fatte vedtak om godkjenning av utenlandsk utdanning. Automatisert saksbehandling innebærer at et datasystem fatter beslutninger som er avgjørende for rettighetene og pliktene til en enkeltperson. Ved automatisert saksbehandling er rettsreglene blitt formalisert og programmert i datasystemet. Rettsanvendelsen skjer gjennom datasystemet og ikke ved manuell menneskelig behandling. Avgjørelser som fattes på bakgrunn av utelukkende automatisert saksbehandling, kan bare skje i saker der det ikke er behov for skjønnsmessige vurderinger. Bestemmelsen gir søkeren rett til å kreve manuell overprøving. En slik rett supplerer den alminnelige klageretten etter forvaltningsloven og ivaretar rettighetene og interessene til den registrerte. Manuell overprøving innebærer at det foretas en manuell kontroll av om datasystemet har fattet et korrekt vedtak i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Det er NOKUT som skal gjennomføre denne kontrollen, ikke klageorganet. Ordinær klageadgang følger av forvaltningsloven med de begrensninger som er fastsatt i uhl. § 3-4 tredje ledd andre punktum.

Sjette ledd er en ny bestemmelse og er behandlingsgrunnlag for at NOKUT kan koble seg til portalen for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse, jf. § 4-14. Fødselsnummer, D-nummer og opplysninger om at personen har fått vedtak av NOKUT, kan registreres automatisk i portalen. Informasjon om selve vedtaket vil bare overføres fra NOKUT og til portalen når den som vedtaket gjelder, selv tar initiativ til det. Når en person velger å dele vedtaket sitt med for eksempel en bedrift eller utdanningsinstitusjon, vil portalen bare formidle det vedtaket som vedkommende har bestemt skal deles, og bare i den perioden vedkommende har bestemt at resultatene skal være tilgjengelige. Se 3.5.1 for nærmere beskrivelse av portalen.

Til § 3-5

Første ledd viderefører bestemmelsen i § 3-5 andre ledd første punktum om at institusjonene kan godkjenne (tidligere «gi fritak for») høyere utdanning tatt i utlandet.

Ordningen med faglig godkjenning etter denne bestemmelsen er først og fremst beregnet på dem som trenger en godkjenning av sin utenlandske høyere utdanning for å ta videre studier i Norge. Utdanningsinstitusjonen kan godkjenne den utenlandske høyere utdanningen som del av egne studier hvis læringsutbyttet i den avlagte utdanningen tilsvarer det som er fastsatt for de aktuelle emnene ved den aktuelle institusjonen. En slik godkjenning gir uttelling i studiepoeng tilsvarende dette faglige nivået.

Andre ledd er en ny bestemmelse om hva det betyr å få utdanningen godkjent. Presiseringen har som formål å gjøre lovbestemmelsen og konsekvensene av denne tydeligere for brukerne av loven.

Tredje ledd er en ny bestemmelse om at institusjonene må forholde seg til Lisboakonvensjonen ved vurdering av utenlandsk høyere utdanning tatt i en stat som har ratifisert konvensjonen. Lisboakonvensjonen gir studenter som har tatt høyere utdanning i et annet konvensjonsland, en sterkere rett til å få faglig godkjenning, fordi utdanningsinstitusjonen må vise til at det foreligger «betydelige forskjeller» hvis den ikke godkjenner utdanningen. Det at Norge har ratifisert Lisboakonvensjonen, setter krav til hvordan universitetene og høyskolene skal behandle søknader om godkjenning av høyere utdanning fra konvensjonspartnere.

For nærmere omtale av lovbestemmelsen, se punkt 2.5.4.4.

Til ny § 3-5 a

Første ledd viderefører bestemmelsen i § 3-5 tredje ledd første punktum om faglig jevngodhetsvurdering. Det er bare utdanningsinstitusjoner med institusjonsakkreditering som kan foreta slik vurdering.

Det er i praksis en del personer med høyere utdanning fra utlandet som trenger en faglig godkjenning for å kunne få relevant arbeid i Norge. For eksempel opplever jobbsøkere ofte kravene til godkjenning for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven, som gjelder for bedrifter, i praksis som en regulering av ingeniør- og arkitektyrkene. Mange norske studenter som tar utdanning i utlandet, kan også oppleve det som en trygghet å få en faglig jevngodhetsvurdering.

Andre ledd viderefører bestemmelsen i § 3-5 tredje ledd andre punktum.

En godkjenning etter § 3-5 a første ledd gir rett til å bruke den tittelen som er fastsatt for studiet det er jevnført med.

For nærmere omtale av lovbestemmelsen, se punkt 2.5.4.4.

Til ny § 3-5 b

Bestemmelsen viderefører § 3-5 fjerde ledd om at flyktninger og andre i en flyktninglignende situasjon som mangler dokumentasjon for utdanningen sin, kan få en faglig vurdering av den. Dette er til forskjell fra § 3-4 første ledd, hvor det gis en generell godkjenning av slik dokumentasjon.

Endringen i bestemmelsens ordlyd skal gjøre bestemmelsen tydeligere for dem som bruker den, og er ikke ment å endre materiell rett. Bestemmelsen er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i universitets- og høgskoleloven av 1995. Merknaden til den bestemmelsen i Ot.prp. nr. 85 (1993–94) viser at den var ment å gjelde for flyktninger og andre som på grunn av krig eller liknende ikke kunne dokumentere sine kvalifikasjoner.

For nærmere omtale av lovbestemmelsen, se punkt 2.5.4.4.

Til ny § 3-5 c

Bestemmelsen viderefører § 3-5 sjette ledd om at utdanningsinstitusjonene kan ta betalt for å vurdere utenlandske doktorgrader, så sant det ikke gjelder søknader på en utlyst stilling ved institusjonen.

Godkjenning av doktorgrader krever kostbare vurderinger, fordi det må nedsettes en sakkyndig komité som skal vurdere doktorgradsarbeidet. Søkeren skal bare belastes den reelle utgiften ved en slik godkjenning, og beregningen av institusjonens kostnader må kunne dokumenteres overfor søker. I vurderingen skal det tas hensyn til søkere fra lavinntektsgrupper.

Til ny § 3-5 d

Bestemmelsen viderefører den delen av § 3-4 første ledd som gjelder akkreditering (tidligere «generell godkjenning») av norsk utdanning tatt ved institusjoner som er regulert av den tidligere privathøyskoleloven og andre tidligere ordninger, før universitets- og høyskoleloven av 2005. En oversikt over godkjenningene etter privathøyskoleloven ble utarbeidet av departementet i forbindelse med at NOKUT overtok forvaltningen av den i 2003, se rundskriv F-004-02. For eldre utdanninger må vedtakene fra Universitetsrådets, senere Universitets- og høgskolerådets Nasjonalt koordinerende utvalg for godkjenning av eksamener konsulteres, det vil si den såkalte NKU-lista. I tillegg kan det være aktuelt å gi avkorting i henhold til vedtakene for rammeplaner for helsefaglige og maritime utdanninger fra før 1991, da disse utdanningene ble ført inn under kapittel 4 om eksamener og grader i lov om universiteter og vitenskapelige høgskoler av 1989.

Bestemmelsen presiserer at utdanninger som i henhold til tidligere ordninger var akkreditert som høyere utdanning, fortsatt er å anse som høyere utdanning. Formålet med bestemmelsen er å ivareta rettigheter i arbeidslivet og i høyere utdanning for personer med slik utdanning.

For nærmere omtale av lovbestemmelsen, se punkt 2.5.3.4.

Til ny § 3-5 e

Første ledd viderefører bestemmelsen i § 3-5 første ledd første punktum om at institusjonene skal godkjenne (tidligere «godskrive») utdanning tatt ved et annet norsk universitet eller høyskole.

Hensikten med bestemmelsen er å sikre at studenter som flytter mellom institusjoner som tilbyr akkrediterte studier etter universitets- og høyskoleloven, får rett til godkjenning av fag, emner, eksamener eller prøver i den nye graden. Denne bestemmelsen innebærer at den nye institusjonen plikter å godkjenne fullt ut faginnhold i utdanning fra andre institusjoner som tilbyr akkrediterte studier etter universitets- og høyskoleloven, så sant denne utdanningen oppfyller de faglige kravene som er fastsatt for en bestemt eksamen, grad eller utdanning ved den nye institusjonen.

Andre ledd er en ny bestemmelse om hva det betyr å få utdanningen godkjent.

Presiseringen har som formål å gjøre lovbestemmelsen og konsekvensene av den tydeligere for brukerne av loven.

Tredje ledd viderefører bestemmelsen i § 3-5 første ledd andre punktum om at det ikke skal gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad.

Institusjonene må unngå at studenten får dobbel uttelling for overlappende fag eller emner. Hva som skal anses som dobbel uttelling, må vurderes konkret, både ut fra hvor stor grad av overlapp det er tale om, og hvor sentrale elementer i faget eller emnet det er tale om. For studenter som ønsker å ta en grad nummer to på samme nivå, vises det til forskrift om godskriving av høyere utdanning § 4. Der er det fastsatt at studenten må avlegge minst 60, eller inntil 90, «nye studiepoeng, det vil si studiepoeng som ikke har inngått i den tidligere (godkjente) graden, […] før det kan utstedes et nytt vitnemål eller tildeles en ny grad.»

For nærmere omtale av lovbestemmelsen, se punkt 2.5.4.4.

Til ny § 3-5 f

Første ledd viderefører bestemmelsen i § 3-5 andre ledd første og andre punktum om at institusjoner kan godkjenne (tidligere «gi fritak for») utdanning eller kompetanse tatt utenfor universitets- og høyskolesektoren. Institusjonen har plikt til å foreta en faglig vurdering av slike søknader.

Personer som har tatt utdanning ved en norsk institusjon som ikke er regulert av denne loven, slik som fagskole, folkehøyskole, voksenopplæring, utdanning tatt ved institusjoner i utlandet som ikke er høyere utdanning og således ikke kan godkjennes etter § 3-5 eller § 3-5a, eller som har dokumentert realkompetanse, kan få dette godkjent som en del av et studium ved et universitet eller en høyskole. Forutsetningen er at studenten har oppnådd bestemte faglige krav.

Med realkompetanse menes kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. I arbeidet med godkjenning av realkompetanse foreskriver EUs rådsrekommandasjon av 20. desember 2012 om realkompetansevurdering (Council Recommendation of 20 December 2012 on the validation of non-formal and informal learning) fire elementer som bør inngå: a) identifisering av læringsutbytte, b) dokumentasjon, c) vurdering og d) sertifisering (godkjenning).

Andre ledd er en ny bestemmelse om at søknaden om godkjenning skal vurderes opp mot læringsutbyttet som er fastsatt for det eller de aktuelle emnene. En godkjenning skal være basert på institusjonens faglige vurdering.

For nærmere omtale av lovbestemmelsen, se punkt 2.5.4.4.

Til ny § 3-5 g

Bestemmelsen viderefører dagens forskriftshjemmel i § 3-5 sjuende ledd. Departementet har i forskrift av 21. desember 2018 nr. 2221 om godskriving og fritak av høyere utdanning gitt nærmere regler som supplerer dagens bestemmelser i universitets- og høyskoleloven § 3-5 første og andre ledd.

Til ny § 3-5 h

Bestemmelsen er ny, og er en videreføring og utvidelse av regler i § 3-5 femte ledd og i studiekvalitetsforskriften. Denne paragrafen pålegger NOKUT og utdanningsinstitusjonene en plikt til å samordne sin praksis om godkjenning av utenlandsk utdanning etter §§ 3-4, 3-5, 3-5 a og 3-5 b, og registrere vedtak om slike godkjenninger i et felles register. Registeret over vedtak om godkjenning av utenlandske utdanninger (GAUS) er etablert som et verktøy for å dele informasjon om godkjenningsvedtak mellom institusjoner og med NOKUT, og for å gi saksbehandlere som jobber med slike godkjenninger, tilgang til andre institusjoners vedtak. Bestemmelsen gir videre hjemmel for departementet til å fastsette forskrift med nærmere regler om registeret.

For nærmere omtale av lovbestemmelsen, se punkt 3.4.5.

Til § 3-6 tredje ledd

Det generelle grunnlaget for opptak (generell studiekompetanse) for søkere til grunnutdanninger, er fullført og bestått videregående opplæring, jf. første ledd. Etter tredje ledd kan utdanningsinstitusjonene i særskilte tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsen om generell studiekompetanse for enkelte søkere (dispensasjon). Endringen innebærer at dispensasjon ikke lenger er begrenset til søkere under 25 år. Nærmere reguleringer om bruken av dispensasjon er gitt i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning.

Til § 3-9 andre ledd nytt tredje og fjerde punktum

Etter nytt andre ledd tredje punktum er det krav om to sensorer ved alle typer vurderinger der institusjonene bruker gradert karakterskala A til F, både på høyere og lavere grad. Vurderinger kan omfatte eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave, praksisprøve eller en utøvende prestasjon. Ved bedømming av kandidatens selvstendige arbeid i høyere grad stilles det etter andre punktum krav om at den ene sensoren skal være ekstern, det vil si at denne sensoren ikke kan være ansatt ved den utdanningsinstitusjonen der det selvstendige arbeidet blir avlagt. De to sensorene skal sammen fastsette karakteren basert på studentens prestasjon.

Nytt andre ledd fjerde punktum: Kravet om to sensorer er ikke til hinder for at begge sensorene kan være ansatt ved institusjonen. Men den ene sensoren etter tredje punktum skal være uten noen tilknytning til den aktuelle utdanningen ved det studiestedet hvor vurderingen skjer, eller til noen kandidater i dette eksamenskullet. Institusjonene har selv ansvar for å sikre at sensoren ikke har bindinger til den utdanningen eller de kandidatene sensoren skal være med på å vurdere. For eksempel bør sensoren ikke være ansatt i hovedstilling eller bistilling ved utdanningen og heller ikke ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet.

Til § 4-1 første til tredje ledd

Endringen i første ledd første punktum er språklig og ikke ment som en innholdsmessig endring. Departementet mener det er overflødig å ha med at studentene «ved universiteter og høyskoler» kan opprette et studentorgan.

Andre ledd innebærer at det skal avholdes valg til organet som er nevnt i første ledd første punktum, men det er ikke lenger et krav om valget må skje ved urnevalg. Det er nå opp til studentene selv å avgjøre valgform. Lovendringen åpner blant annet opp for digitale løsninger.

Etter tredje ledd andre punktum er det ikke lenger krav om at tilretteleggingen skal spesifiseres i en avtale, men at tilretteleggingen skal dokumenteres av institusjonen. Institusjonenes tilretteleggingsplikt innebærer at studentene bør få anledning til å redegjøre for sitt behov, slik at institusjonene kan vurdere hva den må tilby for å oppfylle sin plikt. Disse forutsetningene kan endre seg, slik at hva som til enhver tid er tilfredsstillende ikke nødvendigvis er statisk. Dokumentasjonskravet sikrer forutberegnelighet for studentene.

Til § 4-3 første, andre, tredje og sjuende ledd

Første ledd første punktum sier at styret som har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Denne setningen er en delvis videreføring av dagens § 4-3 andre ledd første punktum.

Andre punktum er en videreføring av dagens § 4-3 andre ledd bokstav i, med noen språklige justeringer.

Andre ledd første punktum er ny og definerer hva læringsmiljøet er. Dette innebærer likevel ingen realitetsendring sammenlignet med dagens regler. Et godt læringsmiljø skal bidra til at individuelle forhold ved studenten, for eksempel funksjonsnedsettelser, ikke skal være til hinder for at studentene har lik mulighet til å ta høyere utdanning.

I andre punktum fremgår de ulike delene av læringsmiljøbegrepet. Bestemmelsen presiserer og tydeliggjør læringsmiljøbegrepet og er ikke ment å endre innholdet i begrepet. Læringsmiljøbegrepet omfatter fysiske, digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold.

Det fysiske læringsmiljøet inkluderer bygninger, omgivelser og kravet til universell utforming. Det psykososiale læringsmiljøet dreier seg om de mellommenneskelige forholdene, der trivsel og samhandling står sentralt. Det psykososiale læringsmiljøet består av en rekke faktorer knyttet til studiet, medstudenter og institusjonen. Det psykososiale læringsmiljøet påvirkes også av faktorer institusjonene ikke kan ha ansvar for. Institusjonene har likevel et ansvar for å legge til rette for at den enkelte student skal ha forutsetninger for å tilegne seg den kunnskapen som forventes i utdanningen. Når en student ber om tilrettelegging, må institusjonen alltid foreta en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering av behovet og muligheter for tilrettelegging.

Det organisatoriske læringsmiljøet handler blant annet om hvordan utdanningene er organisert og organisering av arbeidet med læringsmiljøet. Det digitale læringsmiljøet handler om bruk og utvikling av IKT i læring, og hvordan IKT brukes, integreres og utnyttes som en del av den pedagogiske virksomheten innenfor hvert enkelt fagområde. Det pedagogiske læringsmiljøet omfatter utforming av læringsmål, form og innhold for et studieprogram eller emne, slik som valg av læringsaktiviteter og vurderingsformer, eller hvordan det faglige innholdet ellers presenteres. For øvrig legger departementet til grunn at kravene til læringsmiljø ikke griper inn i uhl. § 1-5 om faglig frihet og ansvar. Det pedagogiske læringsmiljøet påvirkes av studentenes forutsetninger for læring, med utgangspunkt i ulike læringsstiler, behov og preferanser, og av deres kulturelle og personlige bakgrunn.

Tredje ledd viderefører institusjonenes plikt til å opprette et læringsmiljøutvalg, hvor represen-tanter fra studentene skal utgjøre halvparten av medlemmene. Bestemmelsen angir at utvalgene skal være med å bidra til at institusjonen ivaretar studentenes læringsmiljø, og skal sikre at studentene har en reell medvirkning i prosessene som berører læringsmiljøet. Bestemmelsen omhandler ikke lenger konkret hvilke oppgaver læringsmiljøutvalgene skal utføre. Dette betyr likevel ikke at de oppgavene og forpliktelsene som tidligere var nevnt i bestemmelsen, ikke lenger skal ivaretas av læringsmiljøutvalgene. For at institusjonene skal ivareta sine forpliktelser etter loven, er det nødvendig at læringsmiljøutvalgene fremdeles iva-retar enkelte av disse oppgavene, som for eksempel å rapportere til institusjonenes styre. Det er fremdeles styrene som er ansvarlig for at institusjonen oppfyller sine forpliktelser etter loven på dette området. Et godt samarbeid mellom styrene og læringsmiljøutvalgene er en forutsetning for å lykkes med læringsmiljøarbeidet. Styrene kan også fremdeles tillegge utvalgene andre konkrete oppgaver dersom man finner det hensiktsmessig.

Sjuende ledd er nytt og gir studenter rett til varsle om kritikkverdige forhold ved institusjonen, og er også vernet mot gjengjeldelse. Bestemmelsen er basert på tilsvarende bestemmelse i arbeidsmiljøloven om arbeidstakernes vern. «Kritikkverdige forhold» er et vidt begrep. Dette er nærmere omtalt i forarbeidene til arbeidsmiljøloven, Prop. 74 L (2018–2019) kapittel 8. Her vises det til at åpenbare kritikkverdige forhold er forhold som er straffbare, eller forhold som på annen måte er brudd på lovbestemmelser. Det kan også være forhold knyttet til miljøet, som ulike former for diskriminering eller trakassering. Bestemmelsen omfatter ikke forhold som studenten mener er kritikkverdige ut fra sin egen politiske eller etiske overbevisning.

Til § 4-8 første ledd nytt første punktum og nytt sjette ledd

Bestemmelsen i første ledd nytt første punktum skal fortrinnsvis ramme de lette og mildere tilfellene av forstyrrelser, og hvor saken haster. Denne formen for bortvisning er noe som kan tas i bruk umiddelbart. Det gjelder tilfeller av forstyrrelser som i dag ikke er ment å bli rammet av gjeldende § 4-8. Tilfellene behøver ikke være i kategorien «grovt forstyrrende.» Det er heller ikke et krav at det har skjedd forstyrrelser en eller flere ganger tidligere. Det kreves ikke at det først er gitt en advarsel.

Hva som skal til for at adferden er forstyrrende nok til å medføre en umiddelbar bortvisning, vil bero på en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle. Den som beslutter bortvisning, må vurdere studentens rett til å delta i undervisningen opp mot medstudentenes behov for ro. Adferden må være av en slik art at det ikke er andre mildere tiltak enn bortvisning, for eksempel en muntlig advarsel, som kan brukes for at undervisningen skal kunne fortsette uten forstyrrelser. Selv om umiddelbar bortvisning av studenten kan virke inngripende for den det gjelder, kreves det heller ikke mer av studenten enn at den forstyrrende adferden opphører, for at vedkommende skal få adgang til området igjen. Bestemmelsen må ikke forveksles med andre og tredje punktum som regulerer grovere tilfeller av forstyrrende adferd, der institusjonen kan benytte sterkere reaksjonsmidler som bortvisning over lengre tid eller utestengning. Slike vedtak er enkeltvedtak og krever at bestemte saksbehandlingsregler følges.

Bestemmelsen går ikke lenger enn det alminnelig ulovfestet eiendomsrett gjør. Lovfesting skjer hovedsakelig av informative og pedagogiske grunner.

Andreog tredje punktum viderefører nåværende første og andre punktum.

Sjette ledd er ny og innebærer at politianmeldelse skal skje ved bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter under studiet. Tilsvarende gjelder for dokumenter utstedt av falske institusjoner. En tilsvarende bestemmelse finnes i § 3-7 sjuende ledd som gjelder ved studieopptak. Politianmeldelse bør skje straks det foreligger en begrunnet mistanke om et forhold som det er plikt til å anmelde.

Med denne endringen skal politianmeldelse i tilfeller som de nevnte skje både ved opptak til studiet og underveis i dette.

Til § 4-9

Første ledd i bestemmelsen er en videreføring av dagens første og andre ledd, og redegjør for når politiattest kan kreves av en student. Politiattest kan innhentes både i situasjoner hvor studenten kan komme i kontakt med mindreårige, og når studenten kan komme i kontakt med andre sårbare grupper som er beskyttet gjennom profesjonslovgivningen. Det er tilstrekkelig at det er en mulighet for at studenten i forbindelse med praksisstudier eller klinisk undervisning kan komme i situasjoner hvor overgrep kan finne sted. Sammenslåingen av første og andre ledd er ikke ment å være en realitetsendring.

Videre klargjøres det at politiattest både kan innhentes ved opptak til og underveis i studiet, og at det er institusjonene som kan kreve slik attest. Endringen har ingen realitetsbetydning. Supplerende regler om politiattest er gitt i opptaksforskriften.

Tredje ledd viderefører dagens fjerde ledd med en mindre endring. Studenter som er siktet eller tiltalt for straffbare forhold kan utelukkesmidlertidig inntil rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt. Hovedkonsekvensen av at studenten blir utelukket fra praksis eller klinisk undervisning, er at studenten ikke får vitnemål for fullført grad eller utdanning.

Endring av begrepet «utestenges» til utelukkes» innebærer en presisering i lovbestemmelsen for å hindre uklarheter og for å ha en konsekvent begrepsbruk i loven. Dette klargjør at det her dreier seg om en midlertidig reaksjon som gjelder deler av studiet, og ikke utestengning fra hele. Tilføyelsen av ordet «midlertidig» understreker ytterligere at det ikke dreier seg om en varig utestengning fra hele studiet.

Til § 4-14

Endringen i første ledd utvider bruksområdet til portalen, slik at den kan brukes for deling av vitnemål, karakterer, annen dokumentasjon av oppnådd kompetanse og vedtak om godkjenning av utenlandsk utdanning og opplæring. Formålet til portalen er fremdeles å sikre sannferdig informasjon og forhindre bruk av forfalskede dokumenter. Omtalen i bestemmelsen er derfor endret til «en portal for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse».

Andre ledd gir portalen supplerende rettsgrunnlag for å behandle nærmere definerte personopplysninger. Dette er opplysninger som de mottar automatisk fra de institusjonene og aktørene som har lov til å dele slike personopplysninger. For universiteter og høyskoler følger slikt behandlingsgrunnlag av ny § 4-14 a, og for fagskoler er det regulert i fagskoleloven § 41. Portalen vil ikke inneholde vitnemål, karakterer eller annen dokumentasjon på oppnådd kompetanse, men bare være et system for å formidle slik informasjon fra institusjonene og aktørenes databaser, for visning og formidling styrt av den registrerte selv.

Tredje og fjerde ledd er en videreføring av §§ 5 og 6 i forskrift om Nasjonal vitnemåls- og karakterportal. Informasjon om karakterer, vitnemål og annen dokumentasjon av kompetanse, skal bare overføres fra datakilden (for eksempel utdanningsinstitusjonen) når den personen opplysningene gjelder selv tar initiativ til det.

Tredje ledd slår fast at det er den registrerte som bestemmer over bruken av opplysningene. Den registrerte skal bestemme hvem som skal ha tilgang, hva de kan få tilgang til og også for hvilke tidsrom det skal være tilgang. De som typisk gis tilgang er en arbeidsgiver som det søkes jobb hos eller utdanningsinstitusjoner.

Fjerde ledd fastslår at dokumentasjonen som deles via portalen bare kan verifiseres i sin opprinnelige digitale form. En utskrift eller et skjermbilde av opplysningene er ikke er å regne som verifisert dokumentasjon.

Femte ledd sier at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er behandlingsansvarlig for personopplysningene i portalen.

Til ny § 4-14 a

Ny § 4-14 a er en videreføring av gjeldende § 4-14 andre ledd, og gir rettsgrunnlag for at universiteter og høyskoler kan dele personopplysninger med vitnemålsportalen.

Til § 6-4

Første ledd angir i hvilke stillingskategorier det er lovlig å ansette på åremål. Adgangen til å ansette administrerende direktør på åremål er fjernet. Opplistingen i bokstaver i første ledd og henvisningene i andre, tredje og fjerde ledd til bokstavene i første ledd er justert.

Den som er ansatt i åremålsstilling som administrerende direktør ved lovens iverksettelse, innehar denne til åremålsperioden utløper.

Til § 7-1

Utrykket «betaling» erstatter «egenbetaling» i første ledd og andre ledd. I andre ledd er ordene «om adgangen» fjernet. Endringene innebærer ingen realitetsendring.

Til § 7-8

Andre ledd er utvidet til også å gjelde rapportering av opplysninger om søkere.

I fjerde ledd andre punktum er innhenting endret til rapportering. Endringen er ikke ment å endre gjeldende rett.

Sjette ledd er endret for å presisere at behandlingsansvaret ligger hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Til § 10-2 fjerde ledd

Bestemmelsen i fjerde ledd endres slik at ved de institusjonene hvor rektor velges, skal stemmene når de telles opp, vektes slik at stemmene til de ansatte vektes 70 til 75 prosent og stemmene til studentene vektes 25 til 30 prosent. Institusjonens styre fastsetter vekting innenfor disse rammene. Bestemmelsen om at valg i særskilt valgforsamling skal ha tilsvarende sammensetning, er en videreføring av gjeldende ordlyd.

8.3 Endringer i utdanningsstøtteloven

Til § 20 Behandling av personopplysninger

Av bestemmelsens første ledd første punktum går det fram at Lånekassen kan behandle personopplysninger når dette er nødvendig for å forvalte rettigheter eller plikter fastsatt i utdanningsstøtteloven eller i forskrifter gitt i medhold av utdanningsstøtteloven. Dette omfatter også særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9, og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser etter forordningens artikkel 10.

Hvilke personopplysninger det er nødvendig å behandle, vil gå fram av vilkårene for den konkrete rettigheten og plikten som forvaltes. Vilkårene vil vise hvilke personopplysninger som må behandles, og dermed også hvilke personopplysninger som ikke skal behandles. Personvernforordningens prinsipper og bestemmelser for øvrig gjelder også for behandlingene.

Bestemmelsen utelukker ikke at Lånekassen kan behandle personopplysninger i tilfeller der det foreligger annet rettslig grunnlag for slik behandling.

Av bestemmelsens første ledd andre punktum går det fram at det gjelder særlige regler om Lånekassens adgang til innhenting av personopplysninger fra andre. Dersom Lånekassen skal hente inn opplysninger fra andre enn søkeren eller låntakeren selv, må vilkårene i § 21 være oppfylt.

Etter andre ledd første punktum kan Lånekassen treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Dette omfatter avgjørelser som har rettsvirkning for eller på tilsvarende måte i betydelig grad påvirker vedkommende, se personvernforordningen artikkel 22 nr. 1. Enkeltvedtak slik dette er definert i forvaltningsloven § 2 er omfattet. Andre avgjørelser som har rettsvirkning for eller i betydelig grad påvirker den registrerte er også omfattet. Også særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser etter forordningens artikkel 10, kan være gjenstand for slik automatisert behandling.

Andre ledd andre punktum bestemmer at helautomatiserte avgjørelser ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Skjønnsmessige vilkår vil bare kunne bli gjenstand for automatisering dersom de lar seg operasjonalisere og avgjørelsen dermed er utvilsom.

Andre ledd tredje punktum fastslår at behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling, og at den må være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Kravet om forsvarlighet innebærer blant annet at avgjørelsene skal la seg forklare og begrunne i samsvar med forvaltningsrettslige regler og prinsipper.

Etter fortalepunkt 71 i personvernforordningen skal den registrerte som minimum ha rett til «menneskelig inngripen». Ved klage over enkeltvedtak foretas manuell behandling. Departementet tydeliggjør i fjerde punktum at den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen i den grad det ikke foreligger formell klagerett.

Av tredje ledd går det fram at departementet gir forskrift om behandlingen av personopplysninger i Lånekassen, blant annet om formålet med behandlingen, hvilke typer personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling og utlevering. Bestemmelsen åpner for forskrifter om viderebehandling for uforenlige formål.

Til § 21

Bestemmelsen viderefører deler av dagens § 23. Gjeldende § 23 gir regler for hvilke myndigheter og virksomheter det kan hentes inn opplysninger fra. Første ledd første punktum bestemmer at Lånekassen kan hente inn opplysninger fra andre dersom det er nødvendig for å forvalte søkerens eller låntakerens rettigheter eller plikter etter utdanningsstøtteloven med tilhørende forskrifter. Bestemmelser om hvilke myndigheter og virksomheter det kan hentes inn opplysninger fra, vil bli fastsatt i forskrift.

Første leddandre punktum viderefører gjeldende regel om at Lånekassen kan hente inn opplysninger fra andre uten hinder av taushetsplikt.

Etter andre ledd gir departementet forskrift om innhenting av opplysninger, blant annet om hvilke personopplysninger som kan hentes inn, hvor den kan hentes inn fra, og om hvilke personer.

Til § 22

Første ledd første punktum gir Lånekassen adgang til å utlevere opplysninger til offentlige utdanningsstøttemyndigheter i EU- eller EØS-land, Færøyene og Grønland når det er nødvendig for kontrollen av om personer samtidig mottar eller har mottatt utdanningsstøtte fra Lånekassen og andre lands offentlige utdanningsstøtteordninger. Etter første ledd andre punktum kan det utleveres opplysninger om navn, kundenummer, fødselsnummer og hvilket undervisningsår og semester opplysningene gjelder for.

Etter andre ledd kan utleveringen etter denne bestemmelsen skje uten hinder av taushetsplikt.

Til §§ 23 – 28

Bestemmelsene i §§ 23 til 28 viderefører innholdet i tidligere §§ 20 til 26. Tidligere § 23 oppheves, og videreføres i hovedsak av § 21.

8.4 Endring i studentsamskipnadsloven

Til § 4

Tredje ledd er nytt. Bestemmelsen er en videreføring av det som var andre ledd i bestemmelsen fram til 2018. Dette leddet ble ved en feil opphevet da bestemmelsen fikk et nytt andre ledd ved lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven). Bestemmelsen gir departementet adgang til å gi fritak fra kravet om tilknytning til samskipnad dersom utdanningsinstitusjonen har andre tilfredsstillende velferdsordninger og spesielle forhold gjør at tilknytning til studentsamskipnad er lite hensiktsmessig. Eksempler kan væra at det er langt til nærmeste samskipnad, institusjonen har svært få studenter eller lav andel av offentlige tilskudd. Det er en forutsetning at institusjonen hadde akkreditering fra NOKUT som institusjon eller for studietilbud før 1. august 2008. Dersom en institusjon består av to eller flere institusjoner som er sammenslått, vil vilkåret være oppfylt dersom minst en av disse var omfattet av universitets- og høyskoleloven før 1. august 2008.

8.5 Endringer i yrkeskvalifikasjonsloven

Til § 1 nytt andre ledd

Nytt andre ledd fastslår at loven skal legge til rette for at en yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, dvs. land utenfor EØS og Sveits, skal kunne utøve sitt yrke i Norge. Dette gjelder uavhengig av statsborgerskap, og også for norske borgere med yrkeskvalifikasjoner fra et tredjeland. Det er ikke krav om at yrkesutøver skal være bosatt eller ha lovlig opphold i Norge for å kunne søke om godkjenning. Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner innebærer ikke oppholdstillatelse. Det må søkes om oppholdstillatelse hos utlendingsmyndighetene selv om det foreligger en godkjenning eller autorisasjon.

Til § 2

Bestemmelsen i tredje ledd er ny og fastslår at enkelte av bestemmelsene i loven også gjelder for yrkesutøvere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, om ikke annet er bestemt. Dette vil si at disse yrkesutøverne gis rett til å få behandlet sin søknad etter noen av de prinsippene som gjelder for yrkesutøvere som er statsborgere av og har sine kvalifikasjoner fra en EØS-stat eller Sveits. Det vil bli fastsatt tilpasninger i forskrift.

Fjerde ledd er videreføring av dagens tredje ledd.

Femte ledd viderefører nåværende fjerde ledd, med endring. Når loven nå skal omfatte tredjelandsborgere i tillegg til statsborgere fra EØS og Sveits, er ordlyden forenklet. Ved at Storbritannia har trådt ut av EU og EØS så er Storbritannia nå et tredjeland, og det kan bli behov for å fastsette forskrift med regler om yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia.

Til § 3 bokstav i

Definisjonen i bokstav i etableringsstat er endret slik at det går fram at etableringsstat både er staten hvor yrkesutøver utøver eller har utøvd sitt yrke, og staten hvor vedkommende er lovlig etablert med det formål å utøve yrket.

Til § 6 første ledd

Bestemmelsen er endret for å presisere at godkjenningsmyndighetens adgang til forhåndskontroll, gjelder der utøvingen av det aktuelle yrket kan få vesentlige konsekvenser for enten helsen eller sikkerheten til mottakeren av tjenesten.

Til § 8 andre ledd

Andre ledd er presisert slik at det går fram at direktivet ikke krever at yrkesutøver må utøve yrket i annen stat, men at det er tilstrekkelig at vedkommende er kvalifisert for å utøve yrket der.

Til § 13

Bestemmelsen har fått ny overskrift for å reflektere at den nå bare består av en hjemmel til gi forskrift om saksbehandling og saksbehandlingsfrister om etablering.

8.6 Endringer i fagskoleloven

Til § 4

Første ledd første punktum viser til at fagskoleutdanning kan omtales som høyere yrkesfaglig utdanning, og vice versa, forutsatt at kravene til akkreditering ellers er oppfylt. Presiseringen av at utdanningen er yrkesfaglig viser til at det er utdanning til konkrete yrkesfunksjoner som er det primære målet. Dette skiller i hovedsak fagskoleutdanning fra utdanning som gis ved universiteter og høyskoler. Lovteksten peker videre på kravet om at utdanningen må ligge på nivå over videregående opplæring for å regnes som fagskoleutdanning. Det innebærer ikke at fagskoleutdanning må bygge videre på en eller flere konkrete videregående opplæringer, men nivået på læringsutbyttet må ligge høyere. Inndeling av utdanningssystemet i nivåer fremgår av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), der fagskoleutdanning ligger på nivå 5.

Første ledd andre punktum viser til at den kompetansen en student oppnår gjennom fagskoleutdanning, skal kunne tas i bruk for å løse konkrete oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Dette henviser til at fagskoleutdanning skal være en avsluttet og selvstendig utdanning med opplæring i spesifikke ferdigheter. Videre studier eller formell opplæring skal ikke være en nødvendig forutsetning for å bruke kompetansen i arbeid. «Uten ytterligere opplæringstiltak» står ikke i veien for at bedriftsinterne opplæringer, kurs i rutiner og prosedyrer etc. kan være nødvendige før virksomheten slipper kandidaten ut i arbeid.

Andre ledd er nytt og utfyller første ledd andre punktum ved for det første å kreve at fagskoleutdanning skal være praksisnær. Praksisnær utdanning legger grunnlaget for at kompetansen kan brukes direkte i arbeidslivet og at den er faglig oppdatert. Fagskolene skal tilby spesialisert yrkeskompetanse tilpasset ny teknologi, utviklingstrekk og behov i arbeidslivet. For å sikre dette skal undervisningen være basert på realistiske oppgaver og eksempler. For å gjennomføre dette kan opplæringen for eksempel utføres ved hjelp av simulatorer, på fagskolens verksteder o.l. Ordet «praksisnær» innebærer ikke et krav om at studentene må ha ekstern praksis hos en arbeidsgiver under utdanningsløpet, men utdanningene må utvikles med nære bånd til yrkesfeltet. Dette legger til rette for at utdanningen er relevant og oppdatert på utviklingen av arbeidsmetoder, produkter, verktøy og tjenester som er relevante for yrkesutøvelsen.

Videre stiller loven i andre ledd krav om at fagskoleutdanning skal imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet. I dette ligger det både krav om at fagskoleutdanningene skal lede til oppdatert kompetanse på riktig nivå slik at kandidatene anses kvalifisert, men også at kompetansen skal være etterspurt i arbeidslivet. Lovens § 3 definerer fylkeskommunens ansvar for å sørge for at lokalt, regionalt og nasjonalt behov for fagskolekompetanse dekkes, mens kravet i § 4 andre ledd viser til fagskolens ansvar at fagskoleutdanningen som tilbys har et arbeidsmarked.

Tredje ledd er nytt og viser blant annet til hvilket faglige kunnskaps- og erfaringsgrunnlag fagskoleutdanningen skal bygge på. I tillegg til kunnskap og erfaring fra ett eller flere konkrete yrkesfelt, vil fagskoleutdanning også bygge på kunnskapen studentene har med seg inn i utdanningen fra videregående opplæring. Dette følger av fagskoleutdanningens plassering i utdanningssystemet. Kravet om at fagskoleutdanning skal bygge på kunnskap og erfaring fra reelle yrkesfelt har til formål å opprettholde og styrke fagskoleutdanningenes kvalitet og faglige anseelse. Fagskoleutdanningens kvalitet styrkes av at fagpersonalet har et tett samarbeid med, og nært forhold til, arbeidslivet, og at undervisningen, læremidlene etc. er yrkesfaglig og praksisnær. Loven stiller også krav om at fagskoleutdanningen skal utøves i samsvar med relevante pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper. I dette ligger blant annet at utdanningene skal basere seg på anerkjent og etterprøvbar kunnskap, og utvikles og gjennomføres profesjonelt av personer med rett og nødvendig kompetanse til å ivareta oppgaven. Hva som er relevante prinsipper og hvordan de skal gjennomføres i praksis, vil avhenge av den konkrete utdanningen. Se nærmere i vurderingen i punkt 4.2.4.

Til ny § 4 a

Første ledd er flyttet fra dagens § 4 andre ledd. Førstepunktum er noe endret. Der fastslås det at fagskoleutdanning skal ha et innhold og omfang som tilsvarer inntil to års utdanning på fulltid. Fagskoleutdanningene skal imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet. I noen tilfeller kan kompetansebehovet dekkes med kortere utdanninger. Ved å åpne for kortere utdanninger mener departementet at fagskolene enklere kan respondere på arbeidslivets behov. Ved å fjerne kravet til fagskoleutdanningens minstelengde kan fagskolene nå etablere kortere vitnemålsgivende utdanninger. En forutsetning er likevel at kravene til utdanningens kvalitet opprettholdes. Vilkårene for akkreditering framgår av fagskoleloven, fagskoleforskriften og fagskoletilsynsforskriften.

Andre punktum er en språklig endring og endrer ikke innholdet i bestemmelsen. Bestemmelsen sier nå at departementet etter søknad fra styret, kan vedta at det kan gis fagskoleutdanning som i innhold og omfang tilsvarer inntil tre års utdanning på fulltid.

Andre ledd er nytt og stiller krav til fagskoler som kan tilby kortere utdanninger av et mindre omfang enn et halvt år. For å sikre at fagskoler som ønsker å tilby kortere utdanninger har en solid styringsordning, et reglement og system for kvalitetssikring, mener departementet det er hensiktsmessig å stille krav til at fagskolen må tilby en fagskoleutdanning av et visst omfang fra før. Universitets- og høyskoleloven § 3-1 første ledd siste punktum har et tilsvarende krav om bachelorgrad for nye tilbydere.

Bestemmelsen stiller også krav om at for å få akkreditert kortere utdanninger enn et halvt års omfang, må fagskolen tilby minst én akkreditert fagskoleutdanning på 60 studiepoeng eller mer, som det er uteksaminert kandidater fra i minst to år. En akkreditering som ikke har ført til uteksaminerte studenter sier lite om fagskolens evne til å drive forsvarlig, fordi akkrediteringen gis basert på planer.

Til § 5

Bestemmelsen er gitt ny overskrift for å synliggjøre utvidelsen av innholdet.

Nytt femte ledd er en videreføring av dagens § 4 tredje ledd første og andre punktum.

Nytt sjette ledd er en videreføring av forskriftshjemlene i dagens § 4 tredje ledd tredje punktum og § 5 femte ledd.

Til § 7

Første ledd første og andre punktum er uendret.

Andre ledd er rettsgrunnlag for at NOKUT også skal kunne behandle personopplysninger som nemnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Slike opplysninger kan behandles når NOKUT behandler søknader om godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning etter første ledd.

NOKUT etterspør ikke slike personopplysninger. Imidlertid kan det både i utfylling av søknadsskjemaet og i vedleggene framkomme opplysninger som regnes som særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen. Opplysninger om religion, seksuell legning og helse er eksempler på opplysninger som kan framkomme av søknaden. Et eksempel er at i vigselsattester som brukes til å bekrefte navneendring er det også informasjon om en persons religion, etnisitet eller helse.I slike tilfeller vil disse opplysningene i seg selv ikke være relevante for behandling av søknadene, men dokumentet som sådant (f.eks. vigselsattest eller utdanningsdokumenter) er nødvendig for å sikre at den som leverer søknaden er den samme som har fullført utdanningen.

Etter tredje ledd kan NOKUT benytte automatisert saksbehandling for å fatte vedtak om godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning. Automatisert saksbehandling innebærer at et datasystem fatter beslutninger som er avgjørende for rettighetene og pliktene til en enkeltperson. Ved automatisert saksbehandling er rettsreglene blitt formalisert og programmert i datasystemet. Rettsanvendelsen skjer gjennom datasystemet og ikke ved manuell menneskelig behandling. Avgjørelser som fattes på bakgrunn av utelukkende automatisert saksbehandling, kan kun skje i saker der det ikke er behov for skjønnsmessige vurderinger.

Det er videre fastsatt at søkeren kan kreve manuell overprøving. En slik rett supplerer den alminnelige klageretten etter forvaltningsloven, og ivaretar rettighetene og interessene til den registrerte. Manuell overprøving innebærer at det foretas en manuell kontroll av om datasystemet har fattet et korrekt vedtak i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Det er NOKUT som skal gjennomføre denne kontrollen, ikke klageorganet. Ordinær klageadgang følger av forvaltningsloven med de begrensningene som er fastsatt i denne bestemmelsens første ledd andre punktum.

Fjerde ledd er nytt og fastsetter en plikt for NOKUT til å politianmelde forhold der det oppdages at en søker har levert falske vitnemål, andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt fra falske institusjoner.

Når det gjelder bruk av falske vitnemål og falske dokumenter må det dreie seg om et dokument som er forfalsket eller ettergjort, og dokumentet må benyttes som ekte for at forholdet skal rammes av bestemmelsen. Dokumenter fra falske institusjoner er ikke forfalsket i så måte, da dokumentet i seg selv er ekte. NOKUT må foreta en vurdering av om institusjonen er falsk, for å avgjøre om forholdet rammes av bestemmelsen. Departementet vil i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som er falske vitnemål, falske dokumenter og dokumenter utstedt fra falske institusjoner.

Femte ledd gir rettsgrunnlag for at NOKUT kan dele personopplysninger med portalen for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-14. Fødselsnummer, D-nummer og opplysninger om at personen har fått vedtak av NOKUT kan registreres automatisk i portalen. Informasjon om selve vedtaket vil bare overføres fra NOKUT og til portalen når den som vedtaket gjelder selv bestemmer det. Når en person velger å dele vedtaket sitt med for eksempel en bedrift eller utdanningsinstitusjon, vil portalen bare formidle det vedtaket som vedkommende har bestemt skal deles og bare for den perioden vedkommende har bestemt at resultatene skal være tilgjengelige. Se 3.5.1 for nærmere beskrivelse av portalen.

Sjette ledd viderefører dagens forskriftshjemmel i første ledd tredje punktum.

Til § 16 første og andre ledd

Regelen i første ledd andre punktum er flyttet fra andre ledd første punktum slik at de generelle reglene om opptak samles i første ledd, og det som gjelder opptak til kunstutdanninger, samles i andre ledd. Hovedkriteriet for opptak til høyere yrkesfaglig utdanning er fortsatt fullført og bestått videregående opplæring.

Etter andre ledd første punktum kan søkere tas opp på bakgrunn av opptaksprøve. Kravet om realkompetanse er fjernet fra bestemmelsen. Dette innebærer at søkere uten fullført og bestått videregående opplæring som er 19 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på bakgrunn av opptaksprøve, hvis de oppfyller faglige krav bestemt av fagskolen.

Etter andre punktum må fagskoler søke departementet for å kunne ta opp søkere etter dette unntaket.

Etter tredje punktum skal departementet i forskrift fastsette hvilke utdanninger som er omfattet av unntaket.

I fjerde punktum fremgår det hva departementet kan fastsette i forskrift. Ordlyden er noe justert, men endringen innebærer ingen materiell endring.

Til ny § 16 a

Første leddførste punktum slår fast at bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter, og bruk av dokumenter fra falske institusjoner ved opptak til fagskoleutdanning er forbudt. Bruk av falske vitnemål og falske dokumenter rammes av bestemmelsen i de tilfeller der et dokument som er forfalsket eller ettergjort benyttes som ekte. Dokumenter fra falske institusjoner er ikke forfalsket i så måte, da dokumentet i seg selv er ekte. Her må det foretas en vurdering av om institusjonen er falsk, for å avgjøre om forholdet rammes av bestemmelsen.

Andre ledd gir fagskolene og Samordna opptak plikt til å anmelde til politiet søkere som de oppdager har benyttet falske dokumenter i forbindelse med opptak til utdanningen.

Tredje ledd sier at vedtak om inndragning av falske vitnemål, falske dokumenter og dokumenter fra falske institusjoner og vedtak om karantenetid treffes av styret selv eller fagskolens klagenemnd. Karantenetid etter bestemmelsen innebærer at studenten ikke kan få opptak ved fagskolen i en gitt periode, også kalt opptakskarantene. Vedtak om inndragning og opptakskarantene treffes med minst to tredels flertall. Vedtak om slik reaksjon kan påklages av søkeren eller studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av departementet, jf. § 20 femte ledd, er klageorgan. Styret eller fagskolens klagenemnd skal inndra dokumentene dersom vilkårene i første ledd er oppfylt. Karantenetiden er på inntil ett år, og styret selv eller klagenemnden må vurdere alvorlighetsgraden på opptredenen og tilhørende omstendigheter for å fastsette lengden på karantenetiden.

Etter fjerde ledd kan departementet i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som er falske vitnemål, falske dokumenter og dokumenter utstedt fra falske institusjoner.

Til § 24 nytt sjuende ledd

Sjuende ledd pålegger fagskolen en plikt til å politianmelde tilfeller der det oppdages at en søker eller student har levert falske vitnemål, andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner under studiet, jf. første ledd, eller ved søknad om fritak eller godskriving, jf. tredje ledd.

Til § 27

Første ledd er endret til at det blir en plikt til å krevepolitiattest fra studenter ved utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier, jf. lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten av 28. mai 2010 nr. 16 (politiregisterloven) § 39.

I vurderingen av om det skal kreves politiattest ved opptak, er det ikke nødvendig at studenten med sikkerhet vil komme i kontakt med mindreårige. Det er tilstrekkelig at det er en mulighet for at studenten, i forbindelse med praksisstudier eller klinisk undervisning, kan komme i kontakt med mindreårige på en slik måte at overgrep kan finne sted. Med mindreårig menes barn under 18 år. Tilsvarende er det adgang for fagskolen å kreve at en student fremlegger politiattest underveis i utdanningen.

Dersom en utdanning ikke har obligatorisk praksis eller klinisk undervisning, vil bare en mulighet for at studenten velger praksisopplæring eller klinisk undervisning i fremtiden, ikke være tilstrekkelig for å kreve politiattest fremlagt ved opptak. Fagskolene kan imidlertid kreve politiattest av studenten dersom denne senere i utdanningsløpet skal delta i praktisk eller klinisk undervisning hvor vedkommende vil kunne komme i kontakt med mindreårige på en slik måte at overgrep kan finne sted.

Videre kan politiattest bare brukes dersom den bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer, jf. politiregisterloven § 37 første ledd nr. 4. Det legges til grunn at i utdanninger der en student kan komme i kontakt med utviklingshemmede eller andre sårbare grupper, vil vedkommende også kunne komme i kontakt med mindreårige.

Departementet legger til grunn Universitets- og høgskolerådets definisjon av praksisstudier, der disse «kjennetegnes av at studenten for en tidsbestemt periode befinner seg i en situasjon hvor han eller hun skal arbeide omtrent som en yrkesutøver. Kravene til oppgaver, omfang og utførelse vil være ulike avhengig av hvor i studieløpet studenten befinner seg. [ . ] Situasjonen er som oftest kjennetegnet av at praksisstudiene gjennomføres utenfor utdanningsinstitusjonens egen ramme, og at en fag-person på praksisstedet er veileder.»

I andre punktum er det tatt inn en presisering av at fagskolen kan kreve at studenten fremlegger politiattest ved opptak og underveis i utdanningen. Behovet for fornyet politiattest i løpet av studiet kan oppstå særlig der praksis eller klinisk undervisning kommer et stykke ut i studiet. Politiattesten bør være mest mulig oppdatert.

Andre ledd omhandler de tilfellene der det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving. Denne bestemmelsen er ikke endret.

Tredje ledd er flyttet fra fagskoleforskriften § 24 første og andre ledd, og omhandler følgene ved at det ikke fremlegges politiattest etter reglene. Studenten har i slikt tilfelle ikke anledning til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Unntak kan gjøres dersom grunnen til at søkeren eller studenten ikke fremlegger politiattest ligger utenfor vedkommendes kontroll.

Fjerde ledd er flyttet fra fagskoleforskriften § 25. Studenter som ikke kan delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning som følge av at kravene til politiattest ikke er oppfylt, vil ikke få vitnemål for fullført grad eller utdanning.

Femte til åttende ledd tilsvarer dagens tredje til sjette ledd.

Niende ledd viderefører dagens sjuende ledd, med en presisering av hva departementet kan gi forskrift om.

Til § 41

Første ledd gir rettsgrunnlag for fagskoler til å sende vitnemål og karakterer til den nasjonale databasen for vitnemål og dokumentasjon av kompetanse, som reguleres i opplæringsloven § 3-14 andre ledd.

Andre ledd er en videreføring av gjeldende rett, men ordlyden er endret i henhold til ny regulering av portalen for deling av vitnemål og dokumentasjon om oppnådd kompetanse i universitets- og høyskoleloven § 4-14. Andre ledd utgjør behandlingsgrunnlaget for at fagskoler kan benytte portalen.

Før en person logger inn i portalen, vil den bare inneholde informasjon om hvilke institusjoners databaser som inneholder resultater fra hvilke personer, altså kun fødselsnummer eller D-nummer koblet til en identifiseringsinformasjon som viser til databasen ved en utdanningsinstitusjon.

Informasjon om karakterer og vitnemål vil bare overføres fra utdanningsinstitusjonen og til portalen når den som informasjonen gjelder selv bestemmer det. Når en person velger å dele resultatene sine med for eksempel en bedrift eller utdanningsinstitusjon, vil portalen bare formidle de resultatene som vedkommende har bestemt skal deles og bare i den perioden vedkommende har bestemt at resultatene skal være tilgjengelig. Se 3.5.1 for nærmere beskrivelse av portalen.

Til § 42

Andre ledd er endret slik at opplysninger om søkere til fagskoler skal rapporteres til database for statistikk om fagskoleutdanning.

I fjerde ledd er fagskolenes plikt til å rapportere opplysninger om søkere, studenter og ansatte tatt inn. Plikten følger i dag av fagskoleforskriften § 6. Departementet kan fastsette frister for rapporteringen, og rapporteringen kan skje elektronisk. Det er åpnet for at departementet kan gi fritak fra plikten å rapportere opplysninger om søkere. Dispensasjonsadgangen vil først og fremst være aktuell å bruke for små fagskoler med begrensede studieadministrative systemer, for å unngå høy rapporteringsbyrde.

I femte ledd er det presisert at opplysninger også kan utleveres til fylkeskommuner.

Sjette ledd er endret for å presisere at behandlingsansvaret ligger hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.