2 Behovet for en midlertidig lov
Barnevernet har en sentral samfunnsfunksjon. Barnevernets hovedoppgave er å gi utsatte barn og unge nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. At barnevernet fungerer er grunnleggende for samfunnet, også i krisetider og ekstraordinære situasjoner. Regjeringen innførte fra 12. mars 2020 en rekke inngripende tiltak for å hindre spredning av covid-19 i befolkningen. Blant tiltakene var karantene- og isolasjonsregler, reiserestriksjoner og anbefalinger om å holde fysisk avstand til andre personer.
Tiltak for å begrense smitte har fått alvorlige konsekvenser for saksavviklingen i fylkesnemnda. Sentralenheten for fylkesnemndene anbefalte fra 12. mars 2020 fylkesnemndene å innrette virksomheten etter smitteverntiltakene og redusere driften for å begrense smittespredningen i samfunnet. Fylkesnemndene prioriterer akuttsaker og et stort antall saker har blitt utsatt.
Utbruddet av covid-19 har gjort det nødvendig å iverksette raske tiltak for at fylkesnemndene kan behandle saker på en trygg og forsvarlig måte. Midlertidige saksbehandlingsregler ble fastsatt i medhold av koronaloven. Forskriften inneholder blant annet bestemmelser om at fylkesnemndene kan ta i bruk fjernmøter og fjernavhør og behandle saker i en kombinasjon av muntlig og skriftlig behandling i større utstrekning enn etter gjeldende rett. Bestemmelsene sikrer at forhandlingsmøter som ellers måtte utsettes på ubestemt tid på grunn av ulike smitteverntiltak, vil bli gjennomført forsvarlig og innen rimelig tid.
Strenge smitteverntiltak vil fortsatt kunne hindre ordinær saksavvikling i fylkesnemndene i en periode fremover. Et stort antall utsatte saker fører til en opphopning av saker og store restanser. Dette vil kunne påvirke saksbehandlingstiden i lang tid etter at smitteverntiltakene oppheves. Dette har betydelig negative ringvirkninger for samfunnet og den enkelte borgers rettsikkerhet, og vil over tid kunne svekke tilliten til avgjørelsesorganet. Lang saksbehandlingstid vil også kunne bryte med den enkeltes rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid, jf. bl.a. Grunnloven § 95 og EMK art. 6.
Departementet mener det er nødvendig å videreføre de midlertidige saksbehandlingsreglene for fylkesnemndene i en periode fremover. En unnlatelse av å videreføre reglene vil føre til en ytterligere oppbygning av restanser som det vil være svært krevende å redusere. Videre har fylkesnemndene behov for forutberegnelighet om hvilke regler som gjelder for å kunne planlegge og beramme møter fremover i tiden.
Utbruddet av covid-19 har også gjort det nødvendig å iverksette raske tiltak for at barnevernet kan opprettholde sin virksomhet og ivareta utsatte barn og unge. Unntaksbestemmelsene gitt i forskrift i medhold av koronaloven gjør det mulig for barnevernet å gi barn nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse på tross av smitteverntiltak eller om det skulle oppstå bemanningssvikt. Bufetat er gitt myndighet til midlertidig å flytte barn fra en institusjon til en annen når det er strengt nødvendig på grunn av covid-19. Formålet er å raskt kunne gi barn den omsorg og beskyttelse de har krav på selv om institusjoner blir hardt rammet av covid-19. Videre er det gitt forenklede regler for oppfølgings- og tilsynsbesøk i fosterhjem og institusjon, for å sikre at barn får oppfølging og at det fortsatt er kontrollorganer som ivaretar deres rettssikkerhet også under utbruddet av covid-19. Departementet mener det er nødvendig å videreføre disse bestemmelsene i forskriften som gjelder barnevernet i en periode fremover.
Departementet understreker at unntaksbestemmelsene kun kan anvendes når det er nødvendig på grunn av konsekvenser av covid-19. Så langt det lar seg gjøre, skal barnevernet og fylkesnemndene gjennomføre behandling av saker etter barnevernlovens ordinære regler. Både barnevernet og fylkesnemndene må imidlertid innrette seg etter myndighetenes smitteverntiltak.
Departementet foreslår i denne proposisjonen at regler fra forskriften inntas i en midlertidig lov. Selv om det er usikkert hvor lenge smitterisikoen vil vedvare og hvilke tiltak og anbefalinger som vil gjelde fremover i tid, kan det være at det i mange måneder fremover er nødvendig med tilpasninger av regelverket for å gjøre det mulig å opprettholde saksavvikling i fylkesnemndene og sørge for at barnevernet kan gi forsvarlig hjelp, omsorg og beskyttelse til barn og unge.
Forskriftsreglene bør derfor videreføres i en midlertidig lov som skal gjelde inntil det ikke lenger er behov for slike tilpasninger. Varigheten av de midlertidige reglene bør ikke som i dag være avhengig av at Stortinget periodevis forlenger koronaloven. Dette er lite forenlig med hensynet til forutberegnelighet. Videre tilsier generelt både demokratihensyn og rettssikkerhetshensyn at sentrale saksbehandlingsregler vedtas som lov og ikke gjennom forskrift.
Stortinget har vedtatt å forlenge koronaloven frem til 27. mai 2020, jf. Prop. 76 L (2019–2020). Dette innebærer at midlertidig forskrift 3. april 2020 nr. 575 om forenklinger og tiltak for barnevernet og fylkesnemnda forlenges tilsvarende.
Departementet understreker at det av hensyn til saker som verserer i fylkesnemndene, er viktig at den midlertidige forskriften ikke bortfaller før den midlertidige loven som foreslås i denne proposisjonen, kan tre i kraft.
Departementet foreslår at den midlertidige loven skal gjelde til 1. januar 2021. Dersom konsekvensene av utbruddet av covid-19 vedvarer, vil Stortinget kunne forlenge lovens varighet i et nytt lovvedtak. Det vil også være mulig å oppheve loven tidligere om det ikke lenger er behov for den.
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 459 om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren inneholder blant annet bestemmelser som utvider domstolenes adgang til å benytte fjernmøteteknologi og behandle visse saker skriftlig, samt midlertidige løsninger for signering og avsigelse av rettslige avgjørelser. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å videreføre forskriftsbestemmelsene i en midlertidig lov, Prop. 94 L (2019–2020) Midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. De midlertidige reglene foreslås å gjelde til 31. desember 2020, med mindre Stortinget i senere lovvedtak skulle bestemme noe annet.