6 Fjernmøter og fjernavhør i fylkesnemnda

6.1 Gjeldende rett

6.1.1 Barnevernlovens regler om fjernmøter og fjernavhør

Saksbehandlingen i fylkesnemndene er basert på de grunnleggende saksbehandlingsprinsippene som er lagt til grunn i tvisteloven. Samtidig er prinsippene særskilt innrettet mot saksbehandlingen av tvangssaker etter barnevernloven og de særlige rettssikkerhetsmessige hensyn som her gjør seg gjeldende.

Hovedprinsippene som ligger til grunn for saksbehandlingen i fylkesnemnda innebærer at saksbehandling skal være betryggende, rask og tillitsskapende. Den skal være tilpasset tiltaket og sakens art, omfang og vanskelighetsgrad, og støtte opp under lovens grunnleggende hensyn, jf. barnevernloven § 7-3. Dette er sentrale elementer i kravet til rettferdig rettergang, jf. EMK art. 6 (1). Begrepet «Lovens grunnleggende hensyn» peker særlig på hensynet til barnets beste. For å nå disse målene er det listet opp enkelte krav til den konkrete saksbehandlingen i den enkelte sak, herunder at fylkesnemnda skal sørge for at bevisførselen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag, at partene i saken bli hørt, normalt ved muntlige forklaringer umiddelbart for nemndene, at det legges til rette for kontradiksjon, at partene i saken likebehandles og får nødvendig veiledning, at fylkesnemnda foretar en selvstendig og reell vurdering av avgjørelsesgrunnlaget, og at avgjørelser om tiltak og andre viktige avgjørelser begrunnes.

Hovedprinsippene for fylkesnemndas saksbehandling er basert på muntlighet og bevisumiddelbarhet for partenes rett til kontradiksjon. Tvangsvedtak etter barnevernloven er inngripende avgjørelser og stiller store krav til private parters rettssikkerhet.

Retten til en rettferdig rettergang er forankret i Grunnloven § 95, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14. Sentrale elementer er retten til å imøtegå motpartens opplysninger og argumenter (kontradiksjon), retten til å la seg representere av advokat, at saken skal prøves av en uavhengig og upartisk domstol som gir en begrunnet avgjørelse, og retten til å anke en avgjørelse videre til en høyere rettsinstans. Om en rettergang er rettferdig beror på en helhetsvurdering. Flere mindre svakheter kan tilsammen medføre at rettergangen ikke anses rettferdig, selv om de ikke gjør det hver for seg. Samtidig kan mer alvorlige enkeltstående svakheter kompenseres, slik at rettergangen samlet sett likevel er rettferdig.

Barnevernloven har ikke, i motsetning til tvisteloven og straffeprosessloven, tydelige hjemler for bruk av fjernmøter. Etter tvisteloven § 13-1 er fjernmøte definert som et møte der ikke alle deltakerne er tilstede, men deltar ved hjelp av fjernmøteteknikk og det er gitt nærmere regler om fjernmøter og fjernavhør i lov og forskrift.

Etter barnevernloven § 7-12 femte ledd kan nemndsleder innkalle til saksforberedende møte for blant annet å klarlegge uenighet mellom partene og drøfte videre behandling av saken. Det fremgår av forarbeidene, Ot.prp. nr. 76 (2005-2006), at det i en del tilfeller kan være aktuelt å holde saksforberedende møter som telefonmøter.

Det er ikke tydelige hjemler for at forhandlingsmøter kan gjennomføres som fjernmøte. Etter barnevernloven § 7-14 første ledd skal det som hovedregel avholdes forhandlingsmøte før det treffes avgjørelse i saken. Det er naturlig å forstå begrepet «forhandlingsmøte» i barnevernloven § 7-14 som et fysisk møte mellom mennesker.

I klagesaker avgjør nemndleder saken alene og det skal avholdes et kort møte der partene får anledning til å utdype klagen og eventuelt føre vitner jf. barnevernloven § 7-23. Heller ikke for disse avgjørelsene er det gitt tydelige hjemler om bruk av fjernmøte.

Hovedprinsippene for saksbehandlingen i fylkesnemnda er muntlighet og bevisumiddelbarhet for å ivareta effektiv kontradiksjon. Utgangspunktet er at partene skal bli hørt ved muntlig forklaringer umiddelbart for fylkesnemnda og sørge for at bevisførselen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag, i samsvar med barnevernloven § 7-3. Barnevernloven åpner imidlertid for at det kan benyttes fjernavhør i fylkesnemnda. Nemndsleder skal under saksforberedelsen blant annet ta stilling til bevisførselens form, herunder bruk av fjernavhør, jf. barnevernloven § 7-12 annet ledd bokstav e.

Tvistelovens regler i kapittel 21 til 27 om bevis (med unntak av § 21-4) gjelder tilsvarende for fylkesnemnda så langt de passer, jf. barnevernloven § 7-17. Tvisteloven har blant annet regler om at parter, vitner og sakkyndige kan avhøres ved fjernavhør etter § 21-10 når direkte avhør ikke lar seg gjennomføre eller er spesielt byrdefullt eller kostnadskrevende. Når en forklaring kan være særlig viktig, eller andre forhold gjør det betenkelig, bør det ikke foretas fjernavhør. Det kan likevel alltid gjennomføres fjernavhør når kostnadene eller ulempene med direkte avhør er store i forhold til betydningen tvisten har for partene. Videre følger det av bestemmelsen at fjernavhør foretas ved bildeavhør. Er utstyr for bildeavhør ikke tilgjengelig, kan lydavhør brukes hvis vilkårene etter første ledd likevel er oppfylt. Retten bestemmer hvor avhøret skal foretas. Nærmere regler om fjernmøter og fjernavhør er gitt i forskrift 21. desember 2007 nr. 1605 til tvisteloven (tvistelovforskriften).

6.1.2 Reglene om fjernmøter og fjernavhør for fylkesnemnda i midlertidig forskrift av 3. april 2020 nr. 575

Midlertidig forskrift § 2 gir regler om bruk av fjernmøte og fjernavhør i fylkesnemnda. Det følger av bestemmelsen at nemndsleder kan beslutte at forhandlingsmøtet eller møte i klagesak helt eller delvis skal holdes som fjernmøte og at avhør skal gjennomføres som fjernavhør, når det er nødvendig og ubetenkelig. Om det er nødvendig må vurderes i lys av hvorvidt det på grunn av sykdom eller tiltak for smittebegrensninger som følge av utbruddet av covid-19 er mulig å behandle saken med fysisk møte og hva som er de reelle alternativene. Ubetenkelighetsvilkåret gir anvisning om at det skal foretas en konkret vurdering av forsvarligheten av å benytte fjernmøte og fjernavhør. Det følger av bestemmelsen at det skal særlig legges vekt på sakens karakter og private parters rettigheter.

Før det treffes beslutning om fjernmøte eller fjernavhør, skal partene gis anledning til å uttale seg. Partenes mening bør tillegges betydelig vekt. Barnets mening skal alltid innhentes før beslutning treffes og et barn som har partsrettigheter kan velge om det vil delta i fjernmøte eller uttale seg på annen måte. Beslutning om fjernmøte og fjernavhør skal begrunnes. Videre følger det av bestemmelsen at nemndsleder kan beslutte at tolking skal gjennomføres som fjerntolking når det er forsvarlig. Beslutning om fjernmøte eller fjernavhør kan ikke særskilt kreves rettslig overprøvd. Vekten av partenes syn på behandlingsformen, barns medvirkning, krav til begrunnelse og regler om overprøving ble synliggjort i bestemmelsen etter innspill i høringen.

6.1.3 Regler om fjernmøter og fjernavhør mv. for domstolene i midlertidig forskrift av 27. mars 2020 nr. 459

I medhold av midlertidig lov 27. mars 2020 nr. 17 om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 (koronaloven) er det vedtatt Midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19. Forskriften inneholder en generell bestemmelse om adgang til fjernmøte og fjernavhør i domstolene. Retten kan beslutte at rettsmøter helt eller delvis skal holdes som fjernmøter, og avhør gjennomføres som fjernavhør, når det er nødvendig og ubetenkelig. Retten kan beslutte at tolking skal gjennomføres som fjerntolking når det er forsvarlig.

Før retten treffer beslutning om fjernmøter og fjernavhør, skal partene gis anledning til å uttale seg. I straffesaker bør det særlig legges vekt på sakens karakter og siktedes rettigheter, og siktede skal sikres adgang til fortrolig kommunikasjon med sin forsvarer under møtet. Beslutning om fjernmøte eller fjernavhør etter første ledd kan ikke ankes.

I Prop. 94 L (2019–2020) Midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. foreslår Justis- og beredskapsdepartementet å videreføre forskriftsbestemmelsene i en mildertidig lov.

6.2 Høringsinstansenes syn

Høringsforslaget var i hovedsak i samsvar med midlertidig forskrift § 2. Enkelte høringsinstanser som hadde merknader i høringen av forskriftsbestemmelse, har nå ingen merknad til bestemmelsen i forslag til midlertidig lov. Landsforeningenfor barnevernsbarn hadde særlig innspill om å tydeliggjøre barns medvirkning og krav til dokumentasjon. Også Barneombudet var opptatt av å tydeliggjøre barns medvirkning. På denne bakgrunn inntok departementet en presisering i bestemmelsen om at barn som ikke har partsrettigheter, som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis anledning til å uttale seg før beslutning tas. Både Landsforeningen for barnevernsbarn og Barneombudet gir nå uttrykk for at de er fornøyd med at deres innspill er tatt til følge. Også Redd Barna formidler at de er glad for at innspill fra høringsinstanser ble tatt med i forskriften og nå i forslag til midlertidig lov.

Barneombudet støtter forslaget til bestemmelse om barns medvirkning og uttaler:

«§ 2, slik den er foreslått i den midlertidige loven, er i samsvar med statens forpliktelser og barnets rett til å bli hørt etter Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 12. Vi vil fremholde at det er sentralt at fylkesnemnda og barneverntjenesten legger til rette for at alle barn skal kunne medvirke på en god og trygg måte.»

Sentralenhetenforfylkesnemndene mener imidlertid at bestemmelsen om at barnets syn skal innhentes før det tas beslutning om fjernmøte og kombinert behandling [etter forslag til § 3], bør tas helt ut av loven. Sentralenheten for fylkesnemndene uttaler følgende:

«Dette er prosessuelle spørsmål som ikke angår barn som ikke er part i saken og som derfor ikke skal delta i det aktuelle møtet. Det er vanskelig å se at barn selv i 13-14 års alderen, vil kunne ha en begrunnet oppfatning om denne type prosessuelle spørsmål. Heller ikke i dag innhentes barnets syn forut for beslutning om behandlingsform etter §§ 7-5 og 7-14, og andre saksstyrende avgjørelser av prosessuell art.»

Videre mener Sentralenheten for fylkesnemndene at bestemmelsene om barns medvirkning reiser betydelige praktiske problemer og at det i verste fall kan være en tilleggsbelastning for barnet. Sentralenheten uttaler også følgende:

«Beslutningene om behandlingsform tas tidlig i saksforberedelsen og som oftest før talspersonen eller nemnda har fått snakket med barnet. Henvendelser til barnet for å spørre om disse forholdene særskilt vil mest sannsynlig skape stor usikkerhet hos barnet. Det må dessuten påregnes at barnet må kontaktes flere ganger, ettersom behovet for å tilpasse sakene kan endres på kort varsel. I verste fall vil barnet kunne vegre seg for samtalen talsperson eller andre skal ha om de materielle spørsmålene i saken – som faktisk angår barnet og som det er viktig å få informasjon om.»

Advokatforeningen er positive til utvidet bruk av fjernmøter og fjernavhør og er enig med departementet i at partenes syn på behandlingsformen er vesentlig og at dette er viktig for tilliten. Videre viser Advokatforeningen til at det kan være særlige utfordringer i saker med tolk og der partene har minoritetsbakgrunn og at det i disse sakene bør vises særlig tilbakeholdenhet med gjennomføring som fjernmøte. Advokatforeningen fremholder også at fylkesnemndene må ha tekniske utstyr til å gjennomføre fjernmøter.

Blå Kors støtter forslaget, men har enkelte innspill om praktisk gjennomføring av fjernmøter, teknisk utstyr og personvern. Blå Kors mener også at hovedmomentene i ubetenkelighetsvurderingen med fordel kan fremgå av loven.

KS støtter forslaget til § 2, men har en kommentar til at beslutning om fjernmøte ikke kan kreves rettslig overprøvd. KS legger til grunn at dette er en regel som «gjeld for ordinær overprøving og som ikkje grip inn i den grunnlovsfesta prøvingsretten domstolane har, jmf. Grunnlova § 89. Slik lova er formulert, må den også stå tilbake for krav om overprøving som kan heimlast i menneskerettslova».

6.3 Departementets vurdering og forslag

Fylkesnemndenes virksomhet er sentral for ivaretakelse av utsatte barn og unge. Fylkesnemndene behandler tvangssaker etter barnevernloven, herunder vedtak om omsorgsovertakelse, tvangsplassering på institusjon for barn med alvorlige atferdsvansker, saker om samvær og tilbakeføring til foreldre etter et vedtak en omsorgsovertakelse, tvangsadopsjon og besøksforbud. Fylkesnemndene behandler også klager over midlertidige akuttvedtak som treffes av barneverntjenestens leder.

Det er av avgjørende betydning at fylkesnemndene kan opprettholde virksomheten for å gi barn nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse også under utbrudd av covid-19. I ytterste konsekvens kan svekket saksavvikling gå ut over barns liv og helse. At fylkesnemndenes virksomhet fungerer er viktig for at den kommunale barnevernstjenestens arbeid ikke skal stoppe opp og barn ikke få den hjelpen de har behov for. Videre er fylkesnemndenes virksomhet viktig for at barn som allerede er under barnevernets omsorg eller i barnevernstiltak får ivaretatt sine rettigheter. Det gjelder også deres foreldre. Fylkesnemndene må også være i stand til å behandle klager over tvangsvedtak og endringssaker.

Tvangssaker etter barnevernloven er svært inngripende for barn og foreldre og det stilles strenge krav til å ivareta deres rettssikkerhet. Dette omfatter både prosessuelle rettigheter og grunnleggende menneskerettigheter, herunder retten til familieliv og en rettferdig rettergang. Disse rettighetene må ivaretas på en forsvarlig måte også under utbruddet av covid-19.

Fylkesnemndenes virksomhet har blitt kraftig redusert som følge av myndighetenes karantene- og isolasjonsplikt, tilrådinger om å holde fysisk avstand, begrense reisevirksomhet og om å ta hensyn til særlig risikoutsatte grupper. Smittevernstiltakene gir begrenset kapasitet og utfordringer for fylkesnemndene til å følge de ordinære saksbehandlingsreglene. Et betydelig antall saker har blitt utsatt. Konsekvensene av at saker blir utsatt er alvorlige både for samfunnet som helhet og for rettsikkerheten til barna og til familiene som har saker til behandling i fylkesnemndene. Fjernmøter og fjernavhør har vært et nødvendig tiltak for at sakene kan gjennomføres på en forsvarlig måte og innen rimelig tid.

Departementet understreker at nemndene så langt det lar seg gjøre skal gjennomføre behandling av saker etter ordinære prosessregler. Samtidig må fylkesnemndene forholde seg til pålegg og anbefalingen fra helsemyndighetene, som kan endre seg raskt. Departementet mener det er nødvendig med en tydelig hjemmel om fjernmøter og fjernavhør som kan vare en stund fremover i tid for å avhjelpe konsekvenser av covid-19. Det er usikkert hvor lenge smitteverntiltak vil vare. Dette anses som et effektivt tiltak for å sette fylkesnemndene i stand til å behandle barnevernssakene i den foreliggende situasjonen, og samtidig overholde smitteverntiltak. Utsatte saker er en belastning for systemet og kan svekke rettssikkerheten til barn og foreldre. Fylkesnemndene har også behov for forutberegnelighet om hvilke reglene som gjelder for å kunne planlegge og beramme møter i tiden fremover.

Forslag om tilpassede saksbehandlingsregler må etter departementets syn være nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig. Dette gjør seg gjeldende med tyngde for tvangssaker som behandles av fylkesnemndene. Hovedprinsippene for fylkesnemndenes saksbehandling etter barnevernloven § 7-3 skal være førende også under utbrudd av covid-19 og sentrale rettsikkerhetsgarantier kan ikke fravikes. Fylkesnemndas saksbehandling skal blant annet være betryggende, rask og tillitsskapende og det stilles strenge krav til private parters og barns rettssikkerhet.

Etter departementets syn vil private parters prosessuelle rettigheter kunne ivaretas ved fjernmøter og fjernavhør. Det er ikke nødvendig at partene fysisk er i samme rom for at parten skal kunne benytte seg av muntlighet, kontradiksjon og bevisumiddelbarhet, samt å bli representert av en advokat. Forutsatt god og sikker fjernmøteteknikk, vil forhandlingsmøtet kunne avholdes på en forsvarlig måte uten at nemndas medlemmer sitter fysisk samlet, eller at nemnda, partene og deres prosessfullmektiger og vitner møter hverandre fysisk. Om fjernmøte er forsvarlig må likevel vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Departementet foreslår etter dette at bestemmelsen i den midlertidige forskriften § 2 videreføres i lovs form, med enkelte justeringer om barns medvirkning som foreslått i høringsnotatet. Forslaget om å videreføre bestemmelsen har støtte i høring.

Departementet foreslår at nemndsleder kan beslutte at forhandlingsmøtet eller møte i klagesak helt eller delvis skal holdes som fjernmøte og at avhør skal gjennomføres som fjernavhør, når det er nødvendig og ubetenkelig. Det stilles ikke som vilkår at partene samtykker i behandlingsformen, men partene skal få uttale seg før beslutning tas.

Et fjernmøte er et møte hvor ikke alle deltakerne er til stede samme sted, men deltar ved bruk av fjernmøteutstyr, for eksempel som telefon- eller videokonferanse. Ved fjernavhør er den som avhøres ikke til stede, men deltar ved fjernmøteutstyr.

Det må vurderes konkret om det anses nødvendig å avholde fjernmøte og fjernavhør helt eller delvis i den enkelte sak. Om det er nødvendig må vurderes i lys av hvorvidt det på grunn av sykdom eller tiltak for smittebegrensninger som følge av utbruddet av covid-19 er mulig å behandle saken med fysisk møte og hva som er de reelle alternativene. Dersom nemndene har tilstrekkelig personell og smittetiltak ikke er til hinder for det, skal saker behandles etter de ordinære reglene.

Ubetenkelighetsvilkåret innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av forsvarligheten av å benytte fjernmøte og fjernavhør, alle forhold tatt i betraktning.

Departementet foreslår å presisere i lovbestemmelsen at i ubetenkelighetsvurderingen skal det særlig legges vekt på sakens karakter og private parters rettigheter. Nemdsleder må vurdere om sakens tema, omfang, kompleksitet og alvorlighetsgrad er egnet for fjernmøte, herunder om møteformen kan gå ut over en forsvarlig opplysning av saken. Fordi nemndene behandler inngripende tvangssaker, er det avgjørende at møteformen ivaretar private parters rettigheter på en betryggende måte, herunder retten til å bli hørt, føre bevis, kontradiksjon og kontakt med advokat.

Andre momenter i ubetenkelighetsvurderingen er ulempene ved oppmøte, formålet med møtet, fjernmøteutstyret, herunder om møtet holdes som telefon- eller videokonferanse, om møtet holdes helt eller delvis som fjernmøte, hvor deltakerne kan befinne seg, herunder i hvilken grad det kan sikres betryggende rammer for møtet og partenes syn. Advokatforeningen mener det kan være særlige utfordringer i saker med tolk og der partene har minoritetsbakgrunn og at det bør vises særlig tilbakeholdenhet med gjennomføring som fjernmøte. Departementet viser til at slike forhold er relevante i nemndsleders vurdering av om fjernmøte og fjernavhør er ubetenkelig i den enkelte sak. Hovedprinsippene for fylkesnemndas saksbehandling i barnevernloven § 7-3 gjelder, herunder at møteformen ikke må gå ut over en forsvarlig opplysning av saken og saksbehandlingen må støtte opp under hensynet til barnets beste. Barns rettigheter må også ivaretas på forsvarlig måte.

Departementet foreslår at to sentrale momenter i ubetenkelighetsvurderingen fremgår av loven, slik Blå Kors etterspør. Utover dette, mener departementet det er tilstrekkelig at øvrige momenter fremgår av merknad til bestemmelsen.

Departementet åpner for at fjernmøte eller fjernavhør kan benyttes, uten krav om samtykke fra partene. Det stilles imidlertid krav om at partene skal få uttale seg om bruk av fjernmøte og fjernavhør før beslutning tas. Departementet understreker at partenes syn bør tillegges betydelig vekt og dette foreslås inntatt i bestemmelsen. Det skal tilstrebes en behandlingsform som partene aksepterer.

Barn har rett til å bli hørt og medvirke i forhold som angår dem, jf. Barnekonvensjonen artikkel 12, Grunnloven § 104 og barnevernloven §§ 1- 4 og 6-3. Barn som har partsrettigheter skal få uttale seg om behandlingsformen før nemndsleder tar en beslutning og deres mening bør tillegges betydelig vekt. Det er krevende for mange barn å uttale seg i en ordinær behandling av en sak i fylkesnemnda. Fjernmøte og fjernavhør kan for noen oppleves som en tilleggsbelastning. Departementet mener derfor at barn med partsrettigheter må få velge om de ønsker å delta i fjernmøte eller å uttale seg på annen måte.

Også barn som ikke har partsrettighet har rett til å medvirke i forhold som angår dem. Departementet foreslo i høringsnotatet om midlertidig lov å innta i bestemmelsen at barn uten partsrettigheter som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal gis anledning til å uttale seg før beslutning treffes. Det ble vist til at barnevernloven § 6-3 vil være førende også i disse sakene og at vekten av uttalelsen skal tilpasses alder og modenhet. Departementet fremhevet at ikke alle barn vil ha forutsetninger til å uttale seg om prosessuelle spørsmål, bl.a. på grunn av lav alder. Det ble også vist til at det kan diskuteres i hvilken grad denne typen prosessuelle spørsmål og prosessledende avgjørelser «angår» barn som ikke skal delta i forhandlingsmøtet. Departementet presiserte likevel at utgangspunktet er at barn skal høres, og at det i første rekke er eldre barn som vil kunne ha forutsetninger for å ha en oppfatning om denne typen spørsmål.

Barneombudet mener § 2, slik den er foreslått i den midlertidige loven, er i samsvar med statens forpliktelser og barnets rett til å bli hørt etter Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 12. Sentralenheten for fylkesnemndene mener imidlertid bestemmelsen om at barnets syn skal innhentes før det tas beslutning om fjernmøte og kombinert behandling, bør tas helt ut av loven. Sentralenheten for fylkesnemndene mener dette er prosessuelle spørsmål som ikke angår barn som ikke er part i saken og som derfor ikke skal delta i det aktuelle møtet. Sentralenheten uttrykker også at det er vanskelig å se at barn selv i 13-14 års alderen vil kunne ha en begrunnet oppfatning om denne type prosessuelle spørsmål og mener bestemmelsen byr på praktiske problemer og kan innebære en belastning for barnet.

Departementet ser behov for å presisere bestemmelsens innhold. Når det vises til at barnet må være i stand til å danne seg egne synspunkter, innebærer det at barnet må være i stand til å danne seg egne synspunkter om behandlingsformen. Dette tilsier at det særlig er eldre barn det er aktuelt å gi anledning til å uttale seg etter denne bestemmelsen. Det er derfor begrenset hvor mange barn bestemmelsen vil omfatte.

Videre vil departementet presisere at det ikke er en forutsetning for å treffe beslutning om fjernmøte eller delvis skriftlig behandling at barn uten partsrettigheter har en mening om behandlingsformen. Bestemmelsen innebærer at barn som har forutsetning for å mene noe om dette, skal informeres og gis anledning til å uttale seg. Det er heller ikke et krav at det er fylkesnemnda som skal informere og gi barn anledning til å uttale seg om behandlingsformen, det kan også være barnevernstjenesten. Departementet antar at det i mange tilfeller vil være naturlig at barneverntjenesten informerer barnet om at saken snart skal behandles og at det kan bli aktuelt med forenklede regler på grunn av koronasituasjonen og hvilke konsekvenser dette eventuelt har for barnet. På denne måten vil barnet ha mulighet til å mene noe om behandlingsformen som eventuelt kan videreformidles i et saksforberedende møte. Barnet kan også gis informasjon om behandlingsformen og anledning til å uttale seg til en talsperson eller nemnda, dersom dette skjer før beslutning om forenklede saksbehandlingsregler er besluttet. Føringene i barnevernloven §§ 1-4 og 6-3 gjelder.

Departementet har forståelse for Sentralenheten for fylkesnemndenes bekymring for at bestemmelsen i verste fall kan være en tilleggsbelastning for barnet. I likhet med Barneombudet, vil departementet fremheve at det er sentralt at fylkesnemnda og barnevernstjenesten legger til rette for at barn skal kunne medvirke på en god og trygg måte. Barns rett til medvirkning må ses i sammenheng med prinsippet om barnets beste. Hvis det vurderes at et barn ikke bør informeres og gis anledning til å uttale seg om behandlingsformen fordi det ikke anses forsvarlig av hensyn til barnets beste, skal det dokumenteres hvorfor dette er unnlatt. Hvis et barn som anses å ha forutsetning til å danne seg egne synspunkter om behandlingsformen er informert og ikke har noen synspunkter, er det etter departementets syn ikke grunn til å spørre barnet igjen, dersom det skulle skje endringer i behandlingsformen.

Sentralenheten for fylkesnemndene viser til at barnets syn ikke innhentes forut for beslutning om behandlingsform etter barnevernloven §§ 7-5 og 7-14, og andre saksstyrende avgjørelser av prosessuell art. Departementet mener imidlertid at en midlertidig lov som fraviker lovens ordinære krav, med fordel kan inneholde tydeligere regler om medvirkning for at beslutningsprosessen skal anses mer betryggende for de involverte. Departementet opprettholder etter dette forslaget fra høringsnotatet.

Videre foreslår departementet å stille krav om at beslutningen om fjernmøte eller fjernavhør må begrunnes. Dette omfatter også dokumentasjon av vektleggingen av partenes og eventuelt barnets syn. Hvis et barn uten partsrettigheter ikke er gitt anledning til å uttale seg om behandlingsformen, skal dette også dokumenteres skriftlig.

Departementet foreslår ikke å angi i bestemmelsen hvilke sakstyper som egner seg for fjernmøter. Dette må vurderes konkret i den enkelte sak. Departementet vil likevel fremheve at fjernmøter kan være aktuelt særlig når tidsmomentet er av avgjørende betydning, slik som i klager over akuttvedtak. Sentralenheten for fylkesnemndene har vurdert at i dagens situasjon kan møte i klager over akuttvedtak gjennomføres som fjernmøte der dette vurderes som forsvarlig. Departementet deler dette synspunktet. I klager over akuttvedtak avgjør nemndsleder saken alene og det skal avholdes et kort møte der partene får anledning til å utdype klagen og eventuelt føre vitner jf. barnevernloven § 7-23. I klage over akuttvedtak er avgjørelsesgrunnlaget mer begrenset enn ved behandling av saker i ordinært forhandlingsmøte. Det vil være opp til nemndsleder å ta stilling til hva som skal utgjøre avgjørelsesgrunnlaget i den enkelte sak. Dette kan gjøre klager over akuttvedtak mer egnet for å gjennomføres som fjernmøte, men dette må alltid vurderes konkret i den enkelte sak.

Saker om omsorgsovertakelse og tvangsplassering på institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker er alvorlige etter sin art og stiller strenge krav til partenes rettssikkerhet. Samtidig vil tidsmomentet i noen saker tilsi behov for rask avklaring for å ivareta barnets behov for omsorg og beskyttelse. Det er også en belastning for barn og foreldre å vente på at en alvorlig barnevernssak skal behandles i fylkesnemnda. Bestemmelsen åpner for at også denne type saker helt eller delvis kan behandles som fjernmøte etter en konkret vurdering, men det stilles strenge krav til at private parters rettssikkerhet ivaretas på betryggende måte. Partenes syn på behandlingsformen bør, som nevnt, tillegges betydelig vekt.

Vedtak om tvangsadopsjon er det mest inngripende vedtaket nemndene kan treffe. Departementet mener det ikke skal åpnes for at tvangsadopsjonssaker kan behandles uten forhandlingsmøte og fysisk oppmøte. Dette gjelder likevel ikke hvis biologiske foreldre samtykker til tvangsadopsjon og fjernmøte, og slik behandling anses ubetenkelig. Det foreligger en adgang til helt eller delvis skriftlig behandling av disse sakene i dag dersom partene samtykker og det anses forsvarlig, jf. barnevernloven § 7-14 andre ledd bokstav a.

Gjeldende rett åpner for at saker om endring av tidligere vedtak og saker om pålegg om hjelpetiltak helt eller delvis kan avgjøres skriftlig, uten forhandlingsmøte, uten krav om samtykke fra partene. Vilkårene for en slik beslutning er at nemndsleder finner dette ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet og hensynet til en forsvarlig behandling. Når disse sakene etter sin art kan være egnet til skriftlig behandling, skal det mindre til for å anse disse sakene som egnet for fjernmøte og fjernavhør. Det må imidlertid alltid vurderes konkret.

Det bør avholdes planmøte der spørsmålet om forhandlingsmøtet skal behandles med fjernmøte eller fysisk møte skal drøftes. Departementet understreker at saksforberedende møter kan gjennomføres som fjernmøte.

Departementet mener fjernmøter fortrinnsvis bør gjennomføres med bruk av video og det forutsettes at fylkesnemndene benytter trygge digitale løsninger som ivaretar de involvertes personvern.

Fjernmøter og fjernavhør kan benyttes for hele eller deler av møtet og kan også brukes i kombinasjon med skriftlig behandling når dette er tillatt etter barnevernloven eller denne midlertidige loven § 3. Det er ikke krav om at noen av deltakerne må være til stede på samme sted, og nemnda kan beslutte hvilke deltakere som skal delta ved fjernmøteutstyr. Dette gir fleksibilitet til for eksempel å beslutte at noen medlemmer av nemnda skal delta fra nemndas lokaler, mens øvrige deltar gjennom fjernmøteløsninger. Hvordan et fjernmøte helt eller delvis kan gjennomføres vil få betydning for ubetenkelighetsvurderingen.

Videre foreslår departementet å gi hjemmel til at nemndsleder kan bestemme at bruk av tolk kan skje ved fjerntolking. Fjerntolking kan være krevende og kan bare skje der det vurderes å være forsvarlig.

En beslutning om fjernmøte og fjernavhør er en prosessledende avgjørelse som ikke kan kreves rettslig overprøvd. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at behandlingsformen kan brukes som begrunnelse for å kreve vedtaket rettslig overprøvd. For eksempel vil et vedtak om omsorgsovertakelse kunne kreves rettslig overprøvd med den begrunnelsen at fjernmøte ikke var forsvarlig. Departementet presiserer at formuleringen om at beslutningen om fjernmøte ikke kan kreves rettslig overprøvd heller ikke griper inn i den prøvingsretten domstolene har etter Grunnloven § 89 eller mulighet til å reise sak etter tvisteloven om menneskerettighetsbrudd.

Departementet foreslår etter dette å videreføre innholdet i midlertidig forskrift § 2 om fjernmøte og fjernavhør med enkelte presiseringer. Det vises til lovforslaget § 2.