2 Bakgrunnen for lovforslagene
2.1 Prop. 139 L (2022–2023) og vedtakelsen av lov 20. desember 2023 nr. 110
Regjeringen fremmet Prop. 139 L (2022–2023) for Stortinget 29. september 2023. Lovproposisjonen inneholdt forslag til forbedringer av de strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. I tillegg ble det foreslått enkelte andre endringer i konfliktrådsloven. Det ble videre foreslått å utvide virkeområdet for oppholdsforbud etter straffeprosessloven § 222 c til også å omfatte ungdom mellom 15 og 18 år, samt å åpne for gjennomføring av varetekt utenfor fengsel som oppholdspåbud med elektronisk kontroll for alle aldersgrupper. Departementet viser til Prop. 139 L (2022–2023) punkt 2 for en gjennomgang av bakgrunnen for lovforslagene, herunder særskilt punkt 2.2 om status og utviklingstrekk for barne- og ungdomskriminaliteten i Norge og punkt 2.4 om kartlegging og evalueringer av ungdomsreaksjonene.
I forbindelse med justiskomiteens behandling av blant annet lovproposisjonen, ble det gjennomført en muntlig høring 7. november 2023. Oslo tingrett, Juristforbundet, Advokatforeningen, Politijuristene, Kriminalomsorgsdirektoratet, Barneombudet, Sekretariatet for konfliktrådene, Kirkens Bymisjon, Norges Røde Kors og Forandringsfabrikken møtte på høringen. Justis- og beredskapsdepartementet mottok et brev fra justiskomiteen 28. november 2023 med flere forslag til lovendringer, basert på komiteens høring om saken 7. november 2023 og skriftlig innspill fra Oslo tingrett. Brevet ble besvart av Justis- og beredskapsministeren 1. desember 2023. Justiskomiteen avga sin innstilling 5. desember 2023, se Innst. 86 L (2023–2024) Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll) og to representantforslag om gjeng- og organisert kriminalitet.
Forslagene i lovproposisjonen ble førstegangsbehandlet sammen med de to representantforslagene 12. desember 2023. Andregangsbehandlingen av lovforslagene fant sted 15. desember 2023. Lovforslagene ble enstemmig vedtatt og er fastsatt ved lov 20. desember 2023 nr. 110. Stortinget fattet samtidig fem anmodningsvedtak, se punkt 2.2 nedenfor. Flere av disse vedtakene følges opp i denne proposisjonen.
2.2 Stortingets anmodningsvedtak
2.2.1 Om vedtakene
Stortinget fattet følgende vedtak ved behandlingen 12. desember 2023:
«Vedtak 157
Stortinget ber regjeringen vurdere om domstolen bør ha en mer aktiv rolle i straffegjennomføringen både med hensyn til fastsetting av vilkår i straffen og for å kunne følge opp gjennomføringen av denne, etter mønster fra narkotikaprogram med domstolskontroll.
Vedtak 158
Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i angjeldende lovverk vedrørende rett til oppnevnt forsvarer i ungdomsplanmøte både ved ungdomsoppfølging og ved ungdomsstraff.
Vedtak 159
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre etableringen av et hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner som var under 18 år på handlingstidspunktet.
Vedtak 160
Stortinget ber regjeringen foreta en juridisk gjennomgang av relevant lovverk knyttet til taushetsplikt og informasjonsplikt for alle relevante instanser som jobber med barn og unge som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, med spesielt henblikk på mulighetsrommet for informasjonsflyt.
Vedtak 161
Stortinget ber regjeringen utrede forslag som ivaretar intensjonen i lovendringene som er skissert i brev fra justiskomiteen av 28. november 2023 til Justis- og beredskapsdepartementet, og fremme lovendringsforslag i løpet av våren 2024.»
2.2.2 Vedtak 158, 159 og 161
Lovforslagene som fremmes i denne lovproposisjonen følger direkte opp Stortingets vedtak 158, 159 og 161.
Flere av forslagene i justiskomiteens brev 28. november 2023, som vedtak 161 viser til, svarer til forslagene som Oslo tingrett har anført er nødvendige lovendringsforslag for å sikre etableringen av et hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner som var under 18 år på handlingstidspunktet, jf. vedtak 159.
Det presiseres imidlertid at det har vært noe ulike syn i arbeidsgruppen som skulle utrede etableringen av et hurtigspor, på hvilke lovendringer som anses å være nødvendige. Det vises til omtalen i punkt 2.3 og høringssvarene fra blant annet Kriminalomsorgsdirektoratet, Politidirektoratet, Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene, i tillegg til høringssvaret fra Oslo tingrett.
Domstoladministrasjonen, som ledet arbeidsgruppen om hurtigspor, har ved brev 12. april 2024 meddelt at den ikke avgir høringsuttalelse i denne saken.
2.2.3 Vedtak 157 og 160
Når det gjelder Stortingets vedtak 157, vises det til at lov 20. desember 2023 nr. 110 inneholder en rekke endringer som skal gi domstolene flere handlingsalternativer og større rom for individuelle vurderinger, se Prop. 139 L (2022–2023) punkt 5.1.5 side 54. Blant annet åpnes det for å kombinere ungdomsstraff både med ubetinget fengsel og med kontaktforbud, eventuelt med elektronisk kontroll. Domstolen får også hjemmel til, ved brudd på vilkår for ungdomsstraff, å ilegge oppholds- og kontaktrestriksjoner med elektronisk kontroll. I tillegg foreslås det i denne proposisjonen å gi domstolene enda flere handlingsalternativer, herunder adgang til «fastsetting av vilkår i straffen» – slik vedtak 157 viser til.
Videre bemerkes det at «å følge opp gjennomføringen» av ungdomsreaksjoner forutsetter et bredt samarbeid og at ulike tjenester bidrar med sine tiltak og virkemidler for at ungdommene skal få hjelp til sine utfordringer. Stortinget har ved lov 20. desember 2023 nr. 110 vedtatt endringer som skal legge til rette for bedre tverrsektorielt samarbeid. Det er viktig at ungdommene under straffegjennomføring mottar hjelp som forebygger ny kriminalitet. I de tilfeller det mangler gode tiltak, løses imidlertid ikke dette ved å gi domstolen en mer aktiv rolle i straffegjennomføringen. De tverrsektorielle tiltakene materialiserer seg ikke ved det. Og også der det finnes tiltak med dokumentert effekt, kreves det god koordineringskompetanse for å få tiltakene på plass. Den kompetansen innehar konfliktrådene, gjennom sitt daglige samarbeid med hjelpetjenestene, ikke domstolene. For øvrig er det satt i gang en rekke tiltak i samarbeidet mellom konfliktrådene, de øvrige aktørene i straffesakskjeden og hjelpetjenestene, som skal bidra til ytterligere å forbedre tilbudet og samarbeidet tjenestene imellom.
Det vurderes derfor ikke som hensiktsmessig å gi domstolen en mer aktiv rolle i straffegjennomføringen utover de vedtatte endringene i lov 20. desember 2023 nr. 110 og forslagene som fremmes i denne proposisjonen.
Stortingets vedtak 160 vil følges opp av regjeringen på egnet måte.
2.3 Oppdraget om å utrede etablering av hurtigspor i Oslo
Lang ventetid mellom lovbrudd og iverksettelse av reaksjon kan være en stor belastning både for unge lovbrytere, fornærmede og pårørende, og vil også kunne utgjøre en risiko for at ungdommen begår nye lovbrudd. En rask straffesaksbehandling vil kunne bidra til å hindre tilbakefall og rekruttering til kriminelle nettverk. Det er viktig å sikre at saksbehandlingstiden i straffesakskjeden som helhet og i det enkelte leddet er så kort som mulig, og at virksomhetene overholder lovbestemte frister.
De siste årene er det gjennomført flere utredningsarbeider om tidsbruk fra lovbrudd er begått til gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging starter. Flere av endringene i lov 20. desember 2023 nr. 110 skal blant annet sikre at det går kortere tid mellom lovbrudd og iverksettelse av straff. I tillegg skal enkelte av endringene også sikre raskere iverksettelse av øvrige reaksjoner i saker der gjerningspersonen var under 18 år.
Riksrevisjonen påpekte i Dokument 3:3 (2019–2020) at i saker der siktede var under 18 år da lovbruddet ble begått, ble fristen i straffeprosessloven § 275 andre ledd andre punktum bokstav a ikke overholdt i vel halvparten av sakene i tingrettene og i 19 av 26 saker i lagmannsrettene. Riksrevisjonen vurderte dette som sterkt kritikkverdig. Riksrevisjonen uttalte i Dokument 3:1 (2023–2024) at saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene skal følges opp videre.
Domstoladministrasjonen, Kriminalomsorgsdirektoratet, Politidirektoratet, Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene gjennomførte i 2020 en felles analyse av tidsbruk fra lovbrudd begås til gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging starter. I arbeidet med denne analysen identifiserte virksomhetene flere tiltak som kan bidra til å begrense tidsbruken. Virksomhetene fikk derfor i 2021 i oppdrag å følge opp dette.
Oslo har de største utfordringene med gjentatt og alvorlig kriminalitet blant ungdom, og med kriminalitet begått av unge med gjengtilknytning. Oslo har et stort volum av saker og til dels mer alvorlige saker enn andre byer.
Departementet ba derfor Domstoladministrasjonen, i samarbeid med Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene, om å utrede etablering av et hurtigspor for behandling av straffesaker i Oslo hvor gjerningspersonen var under 18 år. Oppdraget ble gitt 23. oktober 2023. Slik oppdraget opprinnelig var utformet, skulle utredningen skje med utgangspunkt i gjeldende regelverk og Prop. 139 L (2022–2023). Videre skulle utredningen også ses i sammenheng med tidligere gjennomført arbeid, herunder arbeid knyttet til felles analyse av tidsbruk.
Som følge av Stortingets vedtak, se punkt 2.2 ovenfor, ble dette mandatet senere utvidet, og arbeidsgruppen ble 15. desember 2023 forespurt om også å peke på nødvendige endringer som nevnt i Stortingets vedtak 159 og kommentere endringene som omhandles i Stortingets vedtak 161, samt kort redegjøre for hvilken betydning slike endringer kan ha for et hurtigspor.
Arbeidsgruppen leverte sin rapport 19. januar i år. I rapporten peker arbeidsgruppen på, og stiller seg samlet bak, flere tiltak som kan medføre hurtigere behandling både internt i den enkelte etat og i samhandlingen mellom etatene. For øvrig fremgår det av rapporten at arbeidsgruppen ikke har rukket å foreta endelige og sikre vurderinger av tiltakenes ressursbehov. Ved brev 30. januar 2024 ga derfor departementet arbeidsgruppen utsatt frist til 1. mai 2024 for å utrede dette og komme tilbake med et eventuelt tillegg til rapporten.
I oversendelsesbrevet påpekte imidlertid Domstoladministrasjonen også:
«På bakgrunn av fristen for å levere rapport har det ikke vært mulig for arbeidsgruppen samlet å drøfte og enes om betydningen av anmodningsvedtakene fra Stortingets justiskomité. Noen av etatene i arbeidsgruppen mener at forslagene i anmodningsvedtak V må sendes på høring på ordinært vis og at konsekvensene av forslagene må utredes og begrunnes i nye forarbeider. Andre er av den oppfatning at et lovforslag som bygger på anmodningsvedtak V kan fremmes og vedtas av Stortinget i løpet av våren 2024, uten ytterligere formalisert utredning.»
Det ble videre påpekt at arbeidsgruppen var motivert for videre arbeid med utredning og modellering av et hurtigspor.
Ved Justis- og beredskapsministerens brev 30. januar 2024 fikk arbeidsgruppen en kort tilleggsfrist for å komme med innspill til ovennevnte lovforslag. Ved brev 14. februar 2024 opplyste Domstoladministrasjonen at arbeidsgruppen har konkludert med at det ikke vil komme innspill fra arbeidsgruppen, og at etatene som er representert i arbeidsgruppen så for seg å komme med uttalelser i høringen – noe de også har gjort, se punkt 2.2.2 ovenfor.
Departementet mottok arbeidsgruppens tilleggsrapport om tiltakenes ressursbehov 2. mai i år. Rapportene følges opp i departementet.
Departementet finner grunn til å understreke, som også nevnt i departementets brev til Domstoladministrasjonen 26. februar 2024, at det er viktig at aktørene i straffesakskjeden samarbeider og sikrer gode rutiner mv. for å nå målene som er vedtatt av Stortinget og regjeringen – både i Oslo og ellers i landet.
2.4 Høringen
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 1. mars 2024 på høring forslag til endringer i konfliktrådsloven, straffeloven, straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven. Høringsfristen ble satt til 12. april 2024. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Domstoladministrasjonen
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)
Barneombudet
Barnesakkyndig kommisjon
Datatilsynet
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet (Kripos)
Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim)
De regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KORUS)
Digitaliseringsdirektoratet
Familievernkontorene
Folkehelseinstituttet
Fylkeskommunene
Generaladvokaten
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Kommunene
Kontoret for voldsoffererstatning
Kriminalomsorgsdirektoratet
Kriminalomsorgsregionene
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
Norges institusjon for menneskerettigheter
Personvernkommisjonen
Politidirektoratet
Politidistriktene
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Sametinget
Sekretariatet for konfliktrådene
Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda
Sivilombudet
Statens barnehus
Statens helsetilsyn
Statens sivilrettsforvaltning
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
Statped
Statsadvokatembetene
Statsforvalterne
Straffelovrådet
Støttesentrene for kriminalitetsutsatte
Tilsynsrådene for kriminalomsorgen
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan
Advokatforeningen
Amnesty International (norsk avdeling)
Anonyme Alkoholikere
Anonyme Narkomane
Bergen forsvarerforening
Blå Kors, Norge
Den norske Dommerforening
Den norske legeforening
Elevorganisasjonen
Fafo
Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon
Fellesorganisasjonen
For Fangers Pårørende
Forandringsfabrikken
Forsvarergruppen
Forum for barnekonvensjonen
Frelsesarmeens barn og unge
Frelsesarmeens barne- og familievern
Frivillighet Norge
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gatejuristen
Hovedverneombudet for kriminalomsorgen
Ideelt Barnevernsforum
Ivareta – pårørende berørt av rus
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep
Kirkens Bymisjon
Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern
Kriminalomsorgens Lederforbund
Kriminalomsorgens Yrkesforbund
KS (kommunesektorens organisasjon)
Landsforeningen for barnevernsbarn
Landsforeningen for voldsofre
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Longyear lokalstyre
Juristforbundet
Norges Politilederlag
Norges Røde Kors
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening
Norsk Barnevernlederorganisasjon
Norsk Barnevernsamband
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
Norsk forening for kriminalreform
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk Psykologforening
Norsk senter for barneforskning
Norsk Tjenestemannslag
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen for barnevernsforeldre
Politiets Fellesforbund
Politiets kriminalitetsforebyggende forum
Politijuristene
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Rettssenteret
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)
Rådet for psykisk helse
SAFO – samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Samfunnsviterne
Statsadvokatenes forening
Stiftelsen Albatrossen Ettervernsenter
Stiftelsen Alternativ til Vold
Stiftelsen barnas rettigheter
Stiftelsen Menneskerettighetshuset (Human Rights House Foundation)
Stiftelsen Retretten
Stiftelsen Rettferd
Stine Sofies Stiftelse
Straffedes organisasjon i Norge
UNICEF Norge
Ungdom og fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus
Unge funksjonshemmede
WayBack
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Institutt for aktiv psykoterapi
Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi
Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi
Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo
Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo
Institutt for mentalisering
Institutt for pedagogikk og livslang læring ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU)
Institutt for psykologi ved NTNU
Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø
Institutt for psykoterapi
Institutt for samfunnsforskning
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
Nordlandsforskning
Politihøgskolen
Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met
Følgende instanser har uttalt seg om forslagene:
Borgarting lagmannsrett
Agder tingrett
Buskerud tingrett
Hordaland tingrett
Oslo tingrett
Telemark tingrett
Trøndelag tingrett
Barneombudet
Bergen kommune
Eigersund kommune
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Kriminalomsorgsdirektoratet med underliggende enheter
Nordland statsadvokatembeter, Troms og Finnmark statsadvokatembeter og Trøndelag statsadvokatembeter (i en felles høringsuttalelse)
Norges institusjon for menneskerettigheter
Oslo statsadvokatembeter
Politidirektoratet med underliggende etater
Riksadvokaten
Sekretariatet for konfliktrådene
Skien kommune
Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan
Advokatforeningen
Fellesorganisasjonen
Kirkens Bymisjon
Kriminalomsorgens Yrkesforbund
KROM – Forening for kriminalreform i Norge
Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen (ni vitenskapelige ansatte)
Politihøgskolen
Etter forespørsel fra departementet har Kriminalomsorgsdirektoratet også forelagt forslagene i høringen for ungdomsrådet ved Vestfold friomsorgskontor.
Følgende instanser har uttalt at de ikke avgir uttalelse i saken eller at de ikke har merknader til forslagene:
Forsvarsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Høyesterett
Domstoladministrasjonen
Landsforeningen for voldsofre
Pilar – Kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern