7 Rett til offentlig oppnevnt forsvarer under ungdomsplanmøtet ved ungdomsoppfølging

7.1 Gjeldende rett

Etter konfliktrådsloven § 15 andre ledd er hovedregelen at partenes advokat eller rettshjelper ikke kan delta som støtteperson under møter i konfliktrådet. I Prop. 57 L (2013–2014) punkt 9.4.4 side 45 begrunnes dette slik:

«Som også enkelte av høringsinstansene har kommentert vil deltakelse fra advokat kunne sikre at rimelige avtaler inngås. Advokaten kan også bidra til å synliggjøre konsekvensene av avtalen. Slik deltakelse vil imidlertid kunne flytte oppmerksomheten fra å forstå og ta ansvar for konflikten, til å kreve og å få mest mulig ut av avtalen. Selv om advokaten er en støttespiller og ikke en prosederende part, mener departementet at dennes tilstedeværelse vil kunne medføre at partene blir passive og usikre på sin egen rolle og opptreden. Dersom bare én av partene har mulighet til å ta med advokat, kan advokatens tilstedeværelse skape usikkerhet og ubalanse i styrkeforholdet mellom partene.»

Ved gjennomføringen av ungdomsstraff gjelder det imidlertid et unntak fra dette, ved at forsvarere og bistandsadvokater som er oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 andre ledd og § 107 a første ledd bokstav c, har rett til å være til stede i ungdomsstormøtet, jf. konfliktrådsloven § 24 tredje ledd tredje punktum, jf. § 15 andre ledd andre punktum. Salæret for deltakelsen dekkes av det offentlige. Hensikten er at forsvareren skal ivareta rettssikkerheten til ungdommen i ungdomsstormøtet, først og fremst ved å påse at ungdomsplanen som fastsettes ikke blir urimelig tyngende, jf. Prop. 135 L (2010–2011) punkt 10.8.3 side 123 og punkt 14.4 side 168–169.

Ungdom som gjennomfører ungdomsoppfølging, har ikke en tilsvarende rett til å ha med seg offentlig oppnevnt forsvarer eller annen rettshjelper i ungdomsstormøtet, se konfliktrådsloven § 24 fjerde ledd og § 15 andre ledd. I Prop. 57 L (2013–2014) punkt 10.6.2.3 side 67 er dette begrunnet slik:

«Slik departementet vurderer det er det ikke et tilsvarende behov for en ubetinget rett til offentlig oppnevnt forsvarer eller mulighet for å ha med forsvarer i stormøte i forbindelse med ungdomsoppfølging som det er ved ungdomsstraff. Sammenliknet med ungdomsstraff gjelder ungdomsoppfølging mindre alvorlige lovovertredelser, og normalt vil tiltakene være mindre inngripende. Ungdomsoppfølging skal heller ikke erstatte ubetinget fengselsstraff eller strengere samfunnsstraffer, men er ment å erstatte bøter, forelegg, påtaleunnlatelse og betinget dom uten vilkår. Ungdomsoppfølging har dessuten en varighet på inntil ett år, mens ungdomsstraffen vil kunne vare inntil to år, unntaksvis tre år. Dette tilsier at behovet for offentlig oppnevnt forsvarer ikke er like stort i disse sakene.»

Ved lov 20. desember 2023 nr. 110 utvides retten til offentlig oppnevnt forsvarer til å gjelde alle saker hvor ungdommen idømmes ungdomsstraff. Videre innføres rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i en klageprosess, både ved ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Det er ikke innført en rett til advokatbistand ved utforming av ungdomsplanen under ungdomsoppfølging.

7.2 Forslaget i høringsnotatet

Stortingets vedtak 158 svarer til justiskomiteens forslag i Innst. 86 L (2023–2024) del B vedtak II. Forslaget er av komiteens flertall begrunnet slik:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det i proposisjonen foreslås at retten til forsvarer utvides til å gjelde alle saker hvor ungdom idømmes ungdomsstraff. Videre foreslås det i punkt 24.3 at ungdommen gis rett til advokatbistand i en klageprosess, både ved ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Forslagene innebærer at ungdommen ikke gis rett til advokatbistand i saker som avledes fra det ordinære domstolssystemet, slik som ungdomsoppfølging ilagt av påtalemyndigheten. Flertallet mener det kan være gode grunner til at denne ordningen også omfatter advokatbistand ved utforming av ungdomsplanen under ungdomsoppfølging.»

I tråd med justiskomiteens forslag og Stortingets vedtak, foreslo departementet i høringsnotatet en hjemmel i konfliktrådsloven § 24 fjerde ledd nytt tredje punktum, jf. straffeprosessloven § 100 andre ledd andre punktum, som gir ungdommen rett til advokatbistand ved utforming av ungdomsplanen under ungdomsoppfølging.

Departementet viste til at når det gjelder retten til bistand i saker som avledes fra det ordinære domstolsystemet («diversion»), slik som ungdomsoppfølging ilagt av påtalemyndigheten, ble det i Prop. 139 L (2022–2023) vurdert at det ikke kreves at ungdommen må bistås av advokat i ungdomsplanmøtet, eller at eventuell advokatbistand må være betalt av det offentlige, for at kravene i FNs barnekonvensjon skal være oppfylt, se lovproposisjonen punkt 24.2 og særskilt punkt 24.2.4.2. Departementet understreket imidlertid at det ikke noe i veien for å utvide retten til også å gjelde advokatbistand ved utforming av ungdomsplanen under ungdomsoppfølging, men at dette i så fall vil medføre økte kostnader.

7.3 Høringsinstansenes syn

De fleste av høringsinstansene som uttaler seg om forslaget, støtter at ungdommen gis rett til advokatbistand ved utforming av ungdomsplanen under ungdomsoppfølging. Dette gjelder Agder tingrett, Bergen kommune, Borgarting lagmannsrett, Hordaland tingrett, Kirkens Bymisjon, Kriminalomsorgsdirektoratet, Nordland statsadvokatembeter, Troms og Finnmark statsadvokatembeter og Trøndelag statsadvokatembeter (i en felles høringsuttalelse), Norges institusjon for menneskerettigheter, Troms politidistrikt, Oslo statsadvokatembeter, Oslo tingrett, Politidirektoratet, Politihøgskolen, Sekretariatet for konfliktrådene, Øst politidistrikt og Sør-Øst politidistrikt.

Agder tingrett, Hordaland tingrett, Oslo statsadvokatembeter og Politidirektoratet understreker imidlertid at det er viktig at ikke representasjon av forsvarer medfører noen ytterligere forsinkelser. Tilsvarende påpekes av Oslo politidistrikt, som ellers ikke uttaler hvorvidt forslaget støttes.

Ungdomsrådet ved Vestfold friomsorgskontor tar ikke uttrykkelig stilling til forslaget, men påpeker at uavhengig av om det er en advokat eller ikke til stede, så er det viktig at ungdommen gis anledning til å ha med seg en tillitsperson eller støtteperson som ungdommen er trygg på.

Akershus friomsorgskontor, Oslo friomsorgskontor og Vestfold friomsorgskontor støtter ikke forslaget. Det vises blant annet til at det ved lov 20. desember 2023 nr. 110 innføres en klagerett og for øvrig til at ungdom som gjennomfører samfunnsstraff ikke har tilsvarende rettigheter.

7.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget om å gi ungdommen rett til advokatbistand ved utforming av ungdomsplanen under ungdomsoppfølging. Flesteparten av høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget, støtter dette. Som påpekt av flere høringsinstanser, er det imidlertid viktig at sakene prioriteres, slik at ikke retten til advokatbistand blir et nytt forsinkende ledd ved straffegjennomføringen.

I tillegg til at det innføres en rett til advokatbistand, vil ungdommen fortsatt kunne ha med seg en eller flere støttepersoner i samsvar med konfliktrådsloven § 15 første ledd.

Endringen forutsetter at det tilføyes et nytt tredje punktum i konfliktrådsloven § 24 fjerde ledd. Videre må straffeprosessloven § 100 andre ledd andre punktum endres, slik at bestemmelsen også viser til konfliktrådsloven § 24 fjerde ledd.