2 Bakgrunn
Alkohol er ingen vanlig vare, men en vare som kan medføre skader og problemer for den som drikker, pårørende, andre tredjepersoner, arbeidslivet og for samfunnet. Den norske alkoholpolitikken er begrunnet i helse- og sosialpolitiske hensyn, og har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan innebære, blant annet gjennom å begrense forbruket.
Det følger av samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre at hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Dette omfatter bevaring av salgsmonopolet og bevillingssystemet for salg og skjenking av alkoholholdig drikk. Av hensyn til nærings- og produktutvikling er det grunn til å se på muligheter for å foreta justeringer som i liten grad vil øke tilgjengeligheten og utfordre monopolordningen, men som likevel gjør det mulig for enkelte produsenter å selge sine produkter direkte fra eget produksjonssted. I Sundvolden-erklæringen ble det nedfelt at regjeringen vil «Åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet».
Norske produsenter kan i dag få tillatelse til å selge egenprodusert alkoholholdig drikk som inneholder til og med 4,7 volumprosent alkohol direkte fra egen virksomhet, og tillatelse til å skjenke egenprodusert alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. Bakgrunnen for at det ble åpnet for slikt salg var en debatt om hvorvidt det burde åpnes for salg av lokalprodusert alkoholholdig drikk direkte fra produsent til forbruker, ofte omtalt som «gårdssalg». Som skissert i kapittelet om gjeldende rett er det et vilkår for å få en kommunal salgs- eller skjenkebevilling utvidet på denne måten at det dreier seg om egenproduksjon og at salget bare kan skje ved tilvirkningsstedet og som «en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud», jf. alkoholloven § 1-7a. Med bakgrunn i Vinmonopolets eneretter ble det ikke åpnet for tilsvarende salg av egentilvirkede produkter som inneholder mer enn 4,7 volumprosent alkohol.
Det er imidlertid registrert interesse for å satse på småskala produksjon også av alkoholholdig drikk som inneholder mer enn 4,7 volumprosent alkohol. Det er derfor gjennomført en nærmere vurdering av de alkoholpolitiske og EØS-rettslige problemstillingene. Helse- og omsorgsdepartementet bestilte i 2014 en EØS-rettslig utredning av professor Finn Arnesen og professor Fredrik Sejersted ved Senter for Europarett. Som oppfølging av utredningen ble det besluttet å sende forslag om endringer i alkoholloven på høring.