4 Gjeldende rett
4.1 Dagens regler for salg, skjenking og tilvirkning av alkoholholdig drikk
Det følger av alkoholloven § 1-4a at det er bevillingsplikt ved salg, skjenking og tilvirkning av alkoholholdig drikk. Bestemmelsen angir et av alkohollovens grunnleggende prinsipper: Enhver overdragelse av alkoholholdig drikk mot vederlag til forbruker krever bevilling fra det offentlige. Dette gjelder uavhengig av om overdragelsen er ledd i en ordinær forretningsmessig virksomhet, eller skjer som enkeltstående tilfelle, eller uten fortjeneste.
4.1.1 Salg av alkoholholdig drikk
Salg er definert som overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet, jf. § 1-4 første ledd. Begrepet salg omfatter overdragelse til enhver som ikke selv innehar bevilling etter alkoholloven. Salg kan bare skje etter bevilling etter enten § 3-1 første eller annet ledd.
Kommunal salgsbevilling
Salg av alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent alkohol eller mindre, kan skje på grunnlag av kommunal salgsbevilling, jf. alkoholloven § 3-1 annet ledd. En kommunal salgsbevilling gir kun rett til salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1, dvs. drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol, jf. alkoholloven § 1-3 annet ledd.
Bevillingen gis til den for hvis regning virksomheten drives, og kan gis for inntil fire år av gangen, jf. alkoholloven § 1-6 første og annet ledd. Det følger av § 1-6 tredje og fjerde ledd at kommunen kan beslutte at bevillinger etter første og annet ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. I stedet for krav om fornyelse kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf. §§ 3-2 og 4-3. Beslutninger i henhold til dette kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, jf. § 1-6 fjerde ledd.
En bevilling kan også gis for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning. Det er opp til kommunen å vurdere om en søknad om bevilling skal innvilges. Kommunen kan avslå bevillingssøknader selv om alle objektive krav som stilles i loven er oppfylt, da kommunen har en vid skjønnsadgang når det gjelder hvilken bevillingspolitikk den ønsker å følge. Et eventuelt avslag skal begrunnes.
Bevillingshaver og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten må ha uklanderlig vandel i henhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, jf. alkoholloven § 1-7b.
Det må utpekes en styrer og en stedfortreder som må godkjennes av kommunen som bevillingsmyndighet. De må være over 20 år, ha bestått kunnskapsprøven og være ansatt i virksomheten, eller jobbe der i kraft av sin eierstilling, jf. alkoholloven § 1-7c. Det er bare den som har styringsrett over salget som kan utnevnes til styrer. Hvis styrer slutter, må bevillingshaver straks søke kommunen om godkjenning av ny styrer, jf. alkoholloven § 1-7c annet ledd.
En salgsbevilling må hele tiden utøves i tråd med alkohollovgivningen og de vilkår som er gitt, noe som innebærer å overholde bestemmelsene om salgstider, aldersgrenser, reklameforbud, samt å opprettholde uklanderlig vandel mv. Dersom vilkårene brytes, kan kommunen inndra bevillingen for kortere eller lengre tid. Det vises til alkoholloven § 1-8 tredje ledd og alkoholforskriften kapittel 10 som hjemler et obligatorisk og nasjonalt prikktildelingssystem. Ulike brudd på alkoholregelverket skal tildeles et gitt antall prikker og 12 tildelte prikker i løpet av to år fører til inndragning av bevilling i minst en uke. Bevillingsmyndigheten er gitt mulighet til å justere antall prikker etter en begrenset skjønnsmulighet. Av hensyn til kontradiksjon og mulighet til å imøtegå motpartens fremstilling av saken, er ileggelse av prikker å anse som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b.
Kommunal salgsbevilling til Vinmonopolet
Salg av alkoholholdig drikk som inneholder over 4,7 volumprosent alkohol, kan foretas av AS Vinmonopolet på grunnlag av kommunal bevilling, jf. alkoholloven § 3-1 første ledd.
Alle produkter som selges gjennom Vinmonopolet, er fra leverandører som har inngått grossistavtale med Vinmonopolet. Firmaer som er registrert avgiftspliktige hos Skatteetaten for engrossalg, eller har tilvirkningsbevilling for alkoholholdig drikk, har mulighet for å bli leverandør til Vinmonopolet. Vinmonopolet har fem produktutvalg; basisutvalget, partiutvalget, bestillingsutvalget, testutvalget og tilleggsutvalget. Basis- og partiutvalget består av produkter innkjøpt av Vinmonopolet i henhold til fastsatt innkjøpsprosess og med utgangspunkt i halvårlige lanseringsplaner, samt produkter som har kvalifisert seg gjennom tilfredsstillende salg fra bestillings- eller testutvalget.
For basis- og partiutvalget publiserer Vinmonopolet anbudsinnbydelser på sin leverandørportal og grossistene leverer tilbud i henhold til fastsatte frister og rutiner. Alle godkjente tilbud blir prøvd blindt av Vinmonopolets sensoriske prøveinstans, hvor et panel av ekspertdommere objektivt og uavhengig vurderer hvor god overensstemmelse det er mellom tilbudet og den aktuelle spesifikasjonen. Beslutningen om kjøp foretas på bakgrunn av pris, sensorisk kvalitet og leveringsdyktighet i tråd med forskrift om Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet som skal sikre likebehandling av produkter og aktører, jf. EØS-avtalen.
Bestillingsutvalget er etablert for å fange opp det tilbudet av produkter som grossistene har på lager i Norge, men som ikke tas opp i basis-, parti- eller testutvalget. Produktregistrering er gratis og skjer via Vinmonopolets leverandørportal i henhold til fastsatte frister. Produkter i bestillingsutvalget er underlagt samme leveringsvilkår som produktene i basis- og partiutvalget. Produktene i bestillingsutvalget listeføres i nettbutikken, og kan velges ut av butikkene til å være lagerført i butikk via butikkenes lokale sortiment.
Vinmonopolet har satt i gang flere tiltak for å synliggjøre norske småskalaprodukter innenfor rammene av alkohollovgivningen og EØS-regelverket. Småskalaprodusentene har mulighet til å få sine produkter solgt gjennom Vinmonopolet, herunder mulighet til å selge produkter via Vinmonopolets nettbutikk. Det har de siste årene vært en betydelig økning i antallet lanseringer av norske produkter på Vinmonopolet, både alkoholfrie og alkoholholdige.
4.1.2 Skjenking av alkoholholdig drikk
Skjenking er definert som overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker for drikking på stedet, jf. alkoholloven § 1-4 annet ledd. Det regnes alltid som skjenking når bevillingshaver vet at det drikkes på eller i tilknytning til skjenkestedet. Skjenking av alkoholholdig drikk krever bevilling.
Kommunal skjenkebevilling
Med de unntak som følger av alkoholloven, gis skjenkebevilling av kommunen. Bevillingen gis til den for hvis regning virksomheten drives, og kan gis for inntil fire år av gangen med mindre kommunen beslutter at bevillinger likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år, jf. alkoholloven § 1-6. En bevilling kan også gis for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning. Det er opp til kommunen å vurdere om en søknad om bevilling skal innvilges. Et eventuelt avslag skal begrunnes.
Hvis vilkårene for bevillingen brytes, kan kommunen inndra bevillingen midlertidig eller varig, jf. alkoholloven § 1-8, jf. alkoholforskriften kapittel 10.
Statlig skjenkebevilling
Alkohollovens utgangspunkt er at skjenkebevilling gis av kommunen, som beskrevet over. For tog, fly og skip som er kollektive transportmidler, samt befalsmesser, gis imidlertid statlige skjenkebevillinger. Som utgangspunkt er reglene for utøvelse av statlig bevilling de samme som for kommunal bevilling.
4.1.3 Produksjon av alkoholholdig drikk – tilvirkning
Produksjon av alkoholholdig drikk krever enten statlig tilvirkningsbevilling, jf. alkoholloven § 6-1, eller en utvidet kommunal salgs- eller skjenkebevilling med rett til tilvirkning, jf. alkoholloven § 3-1 tredje ledd og § 4-2 tredje ledd. Enhver tilvirkning av alkoholholdig drikk som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol er i utgangspunktet forbudt uten slik bevilling. Bevillingsplikten gjelder imidlertid ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. Helsedirektoratet er bevillingsmyndighet for statlige tilvirkningsbevillinger og kommunen er bevillingsmyndighet for utvidet kommunal salgs- eller skjenkebevilling med rett til tilvirkning. I Helsedirektoratets rundskriv IS-5/2008 gis det følgende kommentarer til begrepet tilvirkning i alkoholloven § 6-1:
«Med tilvirkning menes enhver produksjon av alkoholholdig drikk. Slik produksjon kan skje ved gjæring, destillasjon eller på annen måte. Den omfatter for eksempel alkoholgjæring av druesaft, frukt- eller plantesaft, gjæring på malt (øl) og fremstilling av alkohol av annet produkt ved destillasjon eller annen teknisk prosess (brennevin).
Tilvirkning omfatter også enhver videreforedling eller bearbeiding av en allerede fremstilt alkoholholdig drikk. Utvanning, tilsetting av kullsyre, blanding med fruktsaft, mineralvann eller annen væske, blanding av flere alkoholholdige drikker eller søtning krever derfor tilvirkningsbevilling.»
Alminnelig tilvirkningsbevilling
Etter alkoholloven § 6-1 første ledd er enhver tilvirkning av alkoholholdig drikk i utgangspunktet forbudt uten bevilling. § 6-1 tredje ledd gir unntak for tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. For slik produksjon er det ikke bevillingsplikt. Statlig tilvirkningsbevilling kan i henhold til § 6-1 første ledd omfatte en av følgende grupper alkoholholdig drikk: Drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol som ikke er brennevin, brennevin eller all alkoholholdig drikk. Helsedirektoratet er delegert myndigheten til å gi statlige tilvirkningsbevillinger. Den som ønsker å tilvirke alkoholholdig drikk etter statlig tilvirkningsbevilling, må søke Helsedirektoratet skriftlig. Søkeren skal legge frem de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om vilkårene i alkoholloven § 6-2 er oppfylt, jf. alkoholloven § 6-3.
Grunnvilkårene for å få og utøve en tilvirkningsbevilling følger av alkoholloven § 6-2. Bakgrunnen for vilkårene er å sikre at virksomheten drives på en forsvarlig måte. Kriteriene er objektive i den forstand at bevilling skal gis dersom vilkårene er oppfylt. Slik skiller tilvirkningsbevillingen seg fra de kommunale salgs- og skjenkebevillingene, hvor kommunen etter en skjønnsmessig vurdering kan beslutte å begrense salg og skjenking i kommunen. Etter § 6-2 første ledd nr. 1 stilles det krav om uklanderlig vandel i forhold til lovgivning som anses relevant for utøvelsen av tilvirkningsbevilling for alkoholholdig drikk. Ved siden av alkohollovgivningen er blant annet toll-, skatt-, avgifts-, regnskaps-, selskaps- og næringsmiddellovgivningen relevant. Etter første ledd nr. 2 må bevillingssøker stille tilfredsstillende sikkerhet for oppfyllelsen av krav på alkoholavgift. Første ledd nr. 3 stiller krav om at bevillingssøkers varelager skal være tilfredsstillende sikret. I henhold til første ledd nr. 4 må bevillingssøker ikke drive annen virksomhet som er uforenlig med tilvirkning av alkohol.
I tillegg til disse vilkårene kreves det at distribusjon av varene skal skje i betryggende former og i samsvar med gjeldende regelverk. Dette går forutsetningsvis frem av alkoholloven § 6-6 annet ledd. I tillegg stilles det særlige krav til sikring av tilvirkningsprosessen. Det er et særskilt vilkår for tilvirkningsbevilling at produksjonsanlegget er innrettet på en tilfredsstillende måte.
Bevillingen skal utøves slik at kravene i alkoholloven med forskrifter og vilkårene til bevillingsvedtaket til enhver tid er oppfylt, jf. alkoholloven § 6-6 første ledd. Departementet kan stille nye vilkår dersom dette er nødvendig for å sikre gjennomføring av loven.
Kontrollen med utøvelsen av tilvirkningsbevillingen tilligger departementet etter alkoholloven § 6-8 første ledd. Myndigheten er delegert til Helsedirektoratet.
Tilvirkning etter utvidet kommunal salgs- eller skjenkebevilling
Generelt om ordningene
Bakgrunnen for ordningene med utvidede kommunale salgs- og skjenkebevillinger er å fremme det potensialet som ligger i kombinasjonen lokale tradisjoner og næringsutvikling generelt, og forholdet lokal mat, drikke og turisme spesielt. Ordningene er ment å gi små virksomheter mulighet til å få tilvirkningstillatelse på en måte som er enklere å administrere og forholde seg til enn statlig tilvirkningsbevilling. Kommunen står imidlertid like fritt når den behandler søknader om utvidet bevilling til å omfatte tilvirkning, som når de behandler søknader om ordinær salgs- eller skjenkebevilling. Departementet gjør oppmerksom på at det også finnes tilsvarende ordninger for import, jf. at salgs- og skjenkebevilling etter § 3-1 tredje ledd og § 4-2 tredje ledd også kan utvides til å gjelde innførsel, jf. alkoholloven § 2-1.
Tilvirkning etter utvidet kommunal skjenkebevilling
Kommunen kan etter alkoholloven § 4-2 tredje ledd utvide en skjenkebevilling til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, for skjenking i egen virksomhet. Loven stiller ikke ytterligere krav for å inneha en slik utvidet bevilling enn de som gjelder for skjenkebevillingen.
En bevilling etter § 4-2 tredje ledd kan imidlertid bare utvides hvis tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, og tilvirkningen og skjenkingen vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud, jf. alkoholloven § 1-7a annet ledd.
Tilvirkningsordningen omfatter kun kommunale skjenkebevillinger og er begrenset til alminnelig bevilling, bevilling for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6, og omfatter dermed ikke ambulerende skjenkebevillinger. Tilvirkningstillatelse knyttet til skjenkebevillinger gitt for en enkelt anledning kan være aktuelt for enkelte virksomheter, for eksempel gårder som har turisme og selskapsarrangementer som sidevirksomhet og kun trenger skjenkebevilling ved enkelte arrangementer, for eksempel bryllup, og som ved slike anledninger serverer eget brygg.
En skjenkebevilling kan kun utvides til å omfatte tilvirkning av de samme drikkene som kan skjenkes, unntatt brennevin. Tilvirkningen kan altså ikke omfatte produkter som består av eller er tilsatt tilvirket alkohol ublandet eller i blanding med andre produkter, jf. definisjonen av brennevin i § 1-3.
Drikken som tilvirkes, kan kun skjenkes ved det skjenkestedet som har den skjenkebevillingen som tillatelsen er knyttet til og kan ikke omsettes på annen måte. Tillatelsen gir altså ikke rett til engrossalg. Dersom man ønsker å drive engrossalg med drikken, for eksempel ved salg til andre skjenkesteder eller til Vinmonopolet, må man søke om statlig tilvirkningsbevilling.
En utvidet bevilling etter § 4-2 tredje ledd åpner altså ikke for at enhver som ønsker det, kan få utvidet sin skjenkebevilling til også å omfatte tilvirkning. Det er bare dersom drikken kun skal skjenkes i egen virksomhet, tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet og tilvirkningen og skjenkingen vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud, at bestemmelsen kommer til anvendelse. Hovedregelen er at virksomheter som skal tilvirke alkoholholdig drikk, skal ha statlig tilvirkningsbevilling, jf. alkoholloven kapittel 6. Dette gjelder selv om bevillingshaver også driver et skjenkested.
Ved vurderingen av om vilkåret om skjenkestedets helhetlige karakter og serveringstilbud er oppfylt, jf. alkoholloven § 1-7a, kan bevillingsmyndigheten legge vekt på hensynet til lokale tradisjoner. Dette vil blant annet kunne fremme lokal kultur og turisme. Det stilles ikke krav om at råvarene til tilvirkningen av den alkoholholdige drikken er egenproduserte, men dette vil være et moment ved vurderingen av helheten i tilbudet. Det kan videre legges vekt på om det er en historisk og kulturell sammenheng mellom tilvirkning, anvendelse og serveringsstedets øvrige tilbud. Videre vil det være viktig å vurdere om stedet serverer både mat og drikke. Det kan også legges vekt på om tilbudet omfatter mer enn servering, for eksempel kulturelle aktiviteter, gjestenes mulighet til deltakelse i innhøsting og produksjon mv.
Lokal tilvirkning av alkoholholdig drikk vil, sammen med matproduksjon og servering, serveringsstedets karakter, omgivelsene for øvrig og muligheten til å være tilstede under produksjonen, kunne være et sentralt element i totalopplevelsen. Det er ikke tilstrekkelig i seg selv at produksjonen og skjenkingen av den alkoholholdige drikken skjer på samme sted. Ordningen er ikke ment å omfatte barer/restauranter hvor bevillingshaver ønsker å starte produksjon av alkoholholdig drikk, og dermed tilby eget brygg som en kuriositet, uten at dette inngår i et bredere og mer sammensatt serveringstilbud.
Utvidelsen skal knyttes til lokalet for skjenkebevillingen. Tilvirkning etter denne ordningen kan derfor bare skje i tilvirkningslokaler som ligger i samme lokaler som, eller i naturlig forbindelse med, skjenkestedet. Det typiske eksempelet på en slik naturlig forbindelse er kjeller eller eget brygghus på en gård. Av hensyn til at det skal være mulig å kontrollere tilvirkning og skjenking under ett, og å kontrollere at alt det som tilvirkes skjenkes i samsvar med tillatelsen, må det være nærhet mellom tilvirkningsstedet og skjenkestedet. Det er ikke tilstrekkelig at serveringsstedet og tilvirkningsstedet ligger i samme tettsted, grend eller bygd. Heller ikke kan flere serveringssteder gå sammen om ett felles tilvirkningssted.
Vilkåret om at tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, må ses i sammenheng med vilkåret om at tilvirkning og skjenking skal inngå i en helhetlig totalopplevelse. Jo større fysisk avstand det er mellom tilvirkning og skjenking, desto mindre vil tilvirkning og skjenking ha preg av å være en del av det samme helhetlige tilbudet.
Tilvirkning på grunnlag av utvidet kommunal skjenkebevilling kan ikke utøves i samme anlegg som tilvirkning etter kapittel 6, jf. alkoholloven § 4-2 siste ledd. Forarbeidene til ordningen finner vi i Ot.prp. nr. 42 (2001–2002).
Tilvirkning etter utvidet kommunal salgsbevilling
Etter forslag i Prop. 48 L (2010–2011) ble det gjennomført endringer i alkoholloven som åpnet for utvidelse av kommunal bevilling også for salg av alkoholholdig drikk med opp til 4,7 volumprosent alkohol til å omfatte tilvirkning for salg i egen virksomhet, jf. § 3-1 tredje ledd. Ordningen tilsvarer ordningen for utvidet skjenkebevilling, men er begrenset til produkter opp til 4,7 volumprosent alkohol, derimot ikke begrenset til produkter som ikke er brennevin, slik ordningen for utvidet skjenkebevilling er. Dette innebærer at slik tillatelse kan gis for tilvirkning av all drikk som inneholder 4,7 volumprosent alkohol eller mindre, også brennevinsvarianter (såkalt rusbrus).
På samme måte som for utvidet skjenkebevilling, kan en salgsbevilling etter § 3-1 tredje ledd bare utvides hvis tilvirkningen skal skje ved salgsstedet. Det stilles også krav om at tilvirkningen skal inngå som en del av stedets helhetlige tilbud og karakter. Vilkårene skal tolkes på samme måte som for ordningen med utvidet skjenkebevilling, se ovenfor. Drikken som tilvirkes, kan bare selges fra den virksomheten som har salgsbevillingen som tillatelsen er knyttet til, og kan ikke omsettes på annen måte. Tillatelsen gir altså ikke rett til engrossalg. Dersom produsenten ønsker å drive engrossalg av drikken, for eksempel ved salg til andre skjenkesteder eller til Vinmonopolet, må vedkommende søke om statlig tilvirkningsbevilling. Hovedregelen for virksomheter som driver tilvirkning av alkoholholdig drikk, er fortsatt den statlige tilvirkningsbevillingen. Bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. alkoholloven § 1-6 annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatelse til innførsel eller tilvirkning for salg i egen virksomhet, jf. alkoholloven § 3-1 tredje ledd.
Tilvirkning på grunnlag av utvidet kommunal salgsbevilling kan ikke utøves i samme anlegg som tilvirkning etter alkoholloven kapittel 6, jf. § 3-1 siste ledd. Departementet uttaler imidlertid i Prop. 48 L (2010–2011) at det ikke er nødvendig å kreve at person som innehar både salgs- og skjenkebevilling som begge er utvidet med rett til tilvirkning for omsetning i egen virksomhet, holder tilvirkning for salg og tilvirkning for skjenking adskilt. Salgsbevilling kan imidlertid ikke utøves sammen med skjenkebevilling i samme lokale, jf. § 3-1 annet ledd.
4.1.4 Åpningstider og åpningsdager
De statlige rammene for når salg av alkoholholdig drikk kan finne sted, er gitt i alkoholloven § 3-4 for salg av drikk over 4,7 volumprosent fra Vinmonopolet og i alkoholloven § 3-7 for salg av alkoholholdig drikk som inneholder høyst 4,7 volumprosent alkohol i dagligvarehandelen. Reguleringen av hvilke dager det ikke er tillatt å selge alkoholholdig drikk, går frem av bestemmelsenes tredje ledd.
For salg av øl og annen alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent alkohol eller mindre, gjelder følgende, jf. alkoholloven § 3-7:
«Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.
Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl. 20.00 på hverdager, og etter kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager.
Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.»
I første ledd er det fastsatt en normaltid for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol. Kommunen kan innskrenke eller utvide salgstiden utover normaltiden, men ikke utover den maksimaltiden som følger av annet ledd. Utlevering av alkoholholdig drikk må skje innenfor de åpningstidene som gjelder for bevillingen. Dette gjelder uavhengig av om varen utleveres i butikken, er bestilt over internett eller blir kjørt hjem til kunden på grunnlag av annen avtale.
For Vinmonopolet gjelder følgende, jf. alkoholloven § 3-4:
«Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra kl. 08.30 til kl. 18.00. På dagen før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg kan likevel ikke være lengre enn fastsatt salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen.
Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fastsettes av departementet. Departementet kan bestemme at salgstiden skal begrenses til ukens 5 første hverdager.
Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og julaften.»
Vinmonopolet kan inngå avtale med transportører om å levere ut varer bestilt via telefon og nettbutikk. Vinmonopolet har i dag en distribusjonsavtale med Posten om levering via postkontor, post i butikk og ved hjemkjøring. Utlevering må skje innenfor Vinmonopolets åpningsdager og tider, som etter første ledd kan være mellom klokken 08.30 og 18.00 på hverdager og klokken 08.30 og 15.00 på lørdager. Kravet til utleveringstider er tatt inn i distribusjonsavtalen.