5 Finland og Sverige

Det eksisterer en begrenset ordning for gårdssalg av alkoholholdig drikk i Finland, og spørsmålet om å åpne for gårdssalg har vært utredet i Sverige. Sondringen mellom drikk som er utenfor og innenfor EØS-avtalen som departementet legger til grunn for forslaget i proposisjonen her, er ikke aktuell for Finland og Sverige, da regulering av alle alkoholholdige drikker må være i samsvar med EU-retten for Finland og Sverige som EU-medlemsstater.

5.1 Gårdssalg i Finland

Finland har en ordning med gårdssalg av gårdsvin, som vil si vin fremstilt ved gjæring av frukt og bær, samt et særfinsk produkt kalt sahti, et tradisjonelt rugøl. Denne ordningen eksisterer ved siden av detaljsalgsmonopolet Alko. Ordningen trådte i kraft 1. januar 1995, samtidig med at Finland gikk inn i EU.

I den finske ordningen stilles det blant annet krav om at alkoholproduksjonen skal ha sammenheng med regionens jordbruksvirksomhet. Den enkelte bevillingshaver kan bare ha ett utsalgssted. Utsalgsstedet skal være i tilknytning til produksjonsstedet og det skal bare selges egenproduserte varer. I tillegg er det krav om bruk av lokale bær, frukter og aromaemner. Etter at Europakommisjonen i 2007 stilte spørsmål ved om kravet om bruk av lokale råvarer var i tråd med nåværende Traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 34 (tilsvarer EØS-avtalen artikkel 11), ble kravet endret. Det stilles nå krav om bruk av bær, frukt og aromaemner som kommer fra en vekstsone i EØS «vars karakteristiska drag genereras norr om den sextionde nordliga breddgraden». Kommisjonen påpekte også at det forhold at finske produsenter kunne selge direkte til forbrukerne, mens utenlandske produsenter av tilsvarende varer bare kunne selge gjennom Alko, var i strid med TEUV artikkel 34. Det ble imidlertid besluttet ikke å innlede traktatbruddsak mot Finland, dels med den begrunnelse at kravene til gårdssalg var så strenge, dels fordi de kvanta det dreide seg om var temmelig små, og dels fordi virksomheten hadde en viss betydning for utviklingen av den finske landsbygda. Saken er omtalt i SOU 2010: 98, Gårdsförsäljning, side 51 og 52.

I 2009 ble det foreslått at ordningen skulle utvides til også å omfatte produksjon og salg av likører. Europakommisjonen gjorde da Finland oppmerksom på at en slik utvidelse, etter kommisjonens vurdering, ville være i strid med TEUV artikkel 34, fordi den bare omfattet lokalt produserte likører, ikke likører fra andre medlemsstater. Utvidelsen har ikke skjedd.

Loven som regulerer den finske ordningen, lyder som følger:

«Förordning om alkoholdrycker och sprit 22.12.1994/1344 2 a § (29.12.2009/1802)(trådte i kraft 1. januar 2010):

Benämningen gårdsvin får användas vid beskrivningen av fruktvin, som framställts enbart genom jäsning och

• 1) vars alkoholhalt är högst 13 volymprocent,

• 2) som produceras av en tillverkare som i både rättsligt och ekonomiskt hänseende är oberoende av andra företag inom samma bransch ock som årligen tillverkar högst 100 000 liter fruktvin, upptappat på kärl,

• 3) i vars framställning använts bär och frukter samt aromgivande växtdelar vilka härstammar från en växtzon inom det Europeiska ekonomiska samarbetsområdet, vars karakteristiska drag genereras norr om den sextionde nordliga breddgraden,

• 4) vars råämnen till minst 50 procent härstammar från tillståndshavarens egna odlingar eller från odlingar som han besitter,

• 5) vars organoleptiska egenskaper härstammar från de råämnen som använts vid framställningen eller från de smak- och aromaämnen som uppstått ur dem vid jäsningen.»

I en utredning fra professor Arnesen og professor Sjersted ved Senter for Europarett, se kapittel 6.1.1, går det frem at det forhold at Europakommisjonen ikke har innledet traktatbruddsak mot Finland, ikke betyr at ordningen nødvendigvis er forenlig med EU-retten fra et rettslig perspektiv. Det kan være andre grunner til at traktatbruddsak ikke er innledet, herunder at kommisjonen ikke har ønsket konflikt med Finland om en sak som har såpass begrenset praktisk betydning. Det kan tenkes at innføring av en ny ordning i Norge eller andre steder vil bli annerledes vurdert enn videreføring av en gammel ordning i Finland, selv om denne sondringen i prinsippet ikke skal ha rettslig betydning. I en avgjørelse i en sak om privatimport av alkohol til Finland, sak C-198/14 Visnapuu, stilte EU-domstolen spørsmål ved hvorvidt ordningen med gårdssalg, som er et unntak fra alkoholmonopolet, innebærer at helsehensyn har blitt brukt for å bedrive skjult diskriminering. EU-domstolen overlater vurderingen til de finske nasjonaldomstolene. De finske domstolene har foreløpig ikke behandlet saken.

5.2 Utredning av gårdssalg i Sverige

Sverige har ikke åpnet for gårdssalg ved siden av sitt salgsmonopol, men det har vært diskutert i flere omganger. Det ble også foretatt en omfattende utredning i 2010. Konklusjonen i utredningen i 2010 var at en ordning der produsenter tillates å selge egne alkoholholdige produkter, og bare slike, vil være et hinder for fri varebevegelse som vanskelig lar seg forene med EU-retten dersom det dreier seg om produkter som ellers bare kan omsettes gjennom Systembolaget. Dersom ordningen innrettes slik at produsentene også kan selge andre alkoholprodukter enn egenproduserte, var vurderingen at forholdet til EU-reglene blir mindre problematisk. Dette fordi ordningen da vil være å betrakte som en regulering av bestemte former for salg som påvirker omsetningen av importerte og svenske produkter på samme måte, rettslig og faktisk, og som under enhver omstendighet kan begrunnes i ikke-økonomiske hensyn. En slik ordning vil, ble det hevdet, heller ikke være i strid med EU-rettens etableringsregler eller – gitt at utredningens anbefalinger med hensyn til de nærmere detaljer i ordningen følges – true Systembolagets monopolstilling.

Den svenske utredningen presiserer at selv om den mener at en slik ordning vil stå seg EU-rettslig, er det en viss prosessrisiko for at EU-domstolen vil kunne vurdere saken annerledes.