3 Endringer i strømstønadsloven

3.1 Gjeldende rett

Den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger reduserer utgiftene til strømforbruk for husholdninger i perioder hvor strømprisen er ekstraordinært høy. Ordningen er regulert i strømstønadsloven. Strømstønadsordningen gjelder i perioden fra og med desember 2021 til og med desember 2023.

Etter strømstønadsloven § 4 omfatter ordningen nettkunder med egen strømmåler og som er rettmessig registrert som husholdningskunde hos sitt nettselskap. RME avgjør uenighetssaker mellom nettkunde og nettselskap om rett til strømstønad. Etter loven § 4 annet ledd kan departementet gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til stønad. Etter midlertidig forskrift om strømstønad er fellesmålt husholdningsforbruk i sameier og borettslag mv, og fastboende i fritidsbolig inkludert i ordningen på nærmere vilkår. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsene om hvem som omfattes av ordningen.

Ordningen tar utgangspunkt i at RME beregner den månedlige gjennomsnittlige elspotprisen for alle de fem prisområdene i Norge. Prisene skal etter strømstønadsloven § 5 første ledd beregnes som det aritmetiske gjennomsnittet av alle timesprisene. Det gis kun stønad dersom gjennomsnittlig elspotpris for måneden i det prisområdet husholdningen tilhører overstiger 70 øre per kWh eksklusiv merverdiavgift (terskelverdi).

Overstiger gjennomsnittlig elspotpris terskelverdien, beregner RME på grunnlag av gjennomsnittsprisen stønadssatser i tråd med formelen som er fastsatt i strømstønadsloven § 5 tredje ledd. Ved beregningen skal differansen mellom den gjennomsnittlige månedlige elspotprisen og terskelverdien på 70 øre per kWh eksklusiv merverdiavgift legges til grunn. Denne differansen skal multipliseres med stønadsgraden. Ved beregning av stønad, skal det etter § 5 fjerde ledd tas hensyn til merverdiavgift.

For forbruk fra september 2022 til og med mars 2023, og for oktober 2023 til desember 2023, er stønadsgraden 90 prosent. For de resterende månedene i 2023 er stønadsgraden 80 prosent. På grunnlag av stønadssatsene som RME beregner siste dag hver måned, fastsetter det enkelte nettselskapet stønadsbeløpet for husholdningskunden, basert på målt strømforbruk i den aktuelle måneden. Det gis ikke stønad for forbruk over 5 000 kWh per måned per målepunkt. Stønadsbeløpet vil fremgå som et kronebeløp på fakturaen.

Den praktiske overføringen av stønad til nettkunden beror på om nettkunden mottar felles faktura for nettleie og strøm (gjennomfakturering) eller ikke. For kunder med gjennomfakturering vil stønadsbeløpet fremkomme som en reduksjon på fellesfakturaen for nettleie og strøm. Dersom stønadsbeløpet overstiger beløpet på nettleien, vil beløpet trekkes fra strømregningen gjennom en oppgjørsmetode som allerede er etablert og automatisert mellom nettselskap og kraftleverandør. Dersom sluttbrukeren mottar separate fakturaer for nettleie og strømforbruk, vil stønadsbeløpet fremkomme som en reduksjon på nettleiefakturaen. Hvis stønadsbeløpet overstiger beløpet for nettleien, gir nettselskapene kunden en utbetaling tilsvarende differansen.

I strømstønadsloven § 9 er det inntatt hjemmel for at RME kan kreve uriktig utbetalt stønad tilbakebetalt. Dette kan for eksempel være kunder som på grunn av feilregistrering hos nettselskapet har mottatt stønad de ikke hadde krav på. Et krav om tilbakebetaling etter strømstønadsloven § 9 er et enkeltvedtak som etter reglene i forvaltningsloven. Vedtaket kan påklages til departementet.

3.2 Departementets høringsforslag

3.2.1 Innledning

Det er fordeler og ulemper ved å endre strømstønadsordningen for husholdninger slik at stønaden baserer seg på prisen i de timene kundene faktisk bruker strøm, jf. punkt 2.2 ovenfor. De foreslåtte endringene vil gi husholdningene større grad av forutsigbarhet. Av høringsnotatet følger det at departementet anser at hensynet til forutsigbarhet for husholdningene veier tyngre enn ulempene ved endringene.

En konsekvens av forslaget om å gå over til timesbasert beregning, er at det vil foreligge et stort antall stønadssatser hver måned. Av praktiske årsaker foreslo departementet at det ikke burde stilles krav om at alle stønadssatsene skulle fremgå på fakturaen.

Departementet foreslo at det i § 10 om prisregulering av fjernvarme inntas en henvisning til forslag til ny § 5a. Departementet foreslo at det av effektivitetshensyn burde åpnes for muligheten for at nettselskapene selv kan håndtere mindre feilutbetalinger uten forutgående vedtak fra RME.

3.2.2 Timesbasert beregning av stønad

Overgang til timesbasert beregning

Departementet foreslo endringer i strømstønadsordningen slik at beregningen av strømstønad gjøres basert på timesoppløsning i stedet for månedssnitt. Departementet foreslo en ny § 5a om timesbasert beregning i loven. Forslaget vil innebære atstønadssatsen beregnes basert på elspotprisen for hver time, og ikke gjennomsnittlig elspotpris gjennom måneden slik som i dag. Etter forslaget vil det gis stønad for hver enkelt time elspotprisen i området kunden tilhører er over terskelverdien på 70 øre per kWh. I timer hvor elspotpris er lavere enn 70 øre, utbetales ikke stønad.

Stønadssats

Etter gjeldende rett beregner og offentligjør RME innen siste dag i måneden gjennomsnittlig månedlig elspotpris for hvert prisområde. Prisen skal beregnes som et aritmetisk gjennomsnitt av alle timepriser. Basert på dette, beregner RME stønadssatser i tråd med strømstønadsloven § 5. Med stønadssatser time for time, kan det være opptil 744 stønadssatser i en måned. Departementet foreslo krav om at stønadssatsene skal beregnes automatisk i nettselskapenes systemer time for time.

RME har opplyst at systemleverandørene har gitt tilbakemelding på at det er mulig å beregne stønadssatsen automatisk time for time i nettselskapenes systemer, men at det vil kreve systemutvikling. Av høringsnotatet følger det at det er usikkert om nettselskapene på en enkel måte kan hente ut de automatisk beregnede stønadssatsene. Departementet foreslo at RME fremdeles skulle publisere stønadssatsene på sine nettsider og at nettselskapene videreformidler dette til sine kunder. Dette vil gjøre at hvert nettselskap slipper å potensielt måtte manuelt beregne egne stønadssatser, og bidrar til å redusere risiko for feilberegninger.

Terskelverdi time for time

Departementet foreslo at terskelverdien på timenivå skulle settes tilsvarende gjeldende terskelverdi på 70 øre per kWh. Nettselskapene skal kun beregne stønad for timer elspotprisen overstiger 70 øre per kWh eksklusive merverdiavgift i prisområdet kunden tilhører (terskelverdi). Forslaget vil bety at det ikke gis stønad i timer der prisen er under 70 øre per kWh.

Stønad fra og med forbruket i september 2023 skulle beregnes time for time basert på følgende formel: 0,9 x (elspotpris i prisområdet kunden tilhører – terskelverdi) x kundens forbruk i den aktuelle timen. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.

Forbrukstak

I dag gjelder et forbrukstak på 5000 kWh per måned per målepunkt. Forbrukstaket er satt for å unngå at ordningen dekker usedvanlig høyt forbruk. Departementet foreslo at forbrukstaket på 5000 kWh per måned per målepunkt opprettholdes. Forslaget om å gå fra månedsoppløsning til timesoppløsning gjør at det er ulik stønad for forbruk i ulike timer. Derfor må forbrukstaket reguleres på en annen måte enn i dag.

Departementet foreslo at nettselskapene kun beregner strømstønad for de første 5000 kWh med strømforbruk per målepunkt per måned. Hvis det månedlige strømforbruket hos en nettkunde overskrider dette «taket» vil det ikke gis strømstønad for ytterligere forbruk i den aktuelle måneden. Dette vil gi insentiver til å redusere det totale månedsforbruket. Forslaget vil samtidig bety at kunder med forbruk som overstiger taket, ikke vil få stønad for forbruket i slutten av måneden selv om prisene øker mot slutten av måneden.

Ifølge RME vil dette være mulig i nettselskapenes systemer, men det vil kreve utvikling. RME opplyser om at det er noe usikkerhet knyttet til håndtering av eksempelvis korrigering. Etter departements vurdering bør det gis hjemmel til at departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om forbrukstaket i forskrift.

Stønadsgrad

For å ytterligere avbøte de økonomiske konsekvensene av ekstraordinært høye strømpriser for husholdningene, ble det forslått at stønadsgraden settes til 90 prosent hele året, fra og med forbruk i juni 2023. Det at stønadsgraden ikke settes til 100 prosent av strømpris over 70 øre, vil sammen med forbrukstaket på 5 000 kWh per måned, bidra til at det fremdeles er insentiver til å spare strøm. I timer med høy strømpris vil det fremdeles lønne seg å styre strømforbruket eller gjøre energieffektive valg.

3.2.3 Fakturainformasjon

I forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. § 7-2 er det krav til utforming av faktura til forbrukere. Det følger av bestemmelsen av faktura for nettjenester og faktura for elektrisk energi skal være oversiktlig og lett å forstå for forbrukeren. Det stilles ikke krav til at kundene får oppgitt pris og forbruk time for time på strømfakturaen sin i dag.

Etter strømstønadsloven § 6 tredje ledd skal informasjon om stønadssats, forbruk og stønadsbeløp fremgå av fakturaen fra kraftleverandøren som utfører gjennomfakturering eller nettselskapet. Ved dagens ordning beregner RME en stønadssats, som nettselskapene deretter ganger med den enkelte kundens forbruk. At kunden får oppgitt stønadssats og forbruk, gjør det i dag relativt enkelt å etterprøve at stønadsbeløpet er korrekt.

Ved en overgang fra månedsbasert til timesbasert beregning av strømstønad, vil det ikke beregnes én stønadssats slik som i dag. Det ble foreslått at stønad fremdeles beregnes av nettselskapene og gis som et fradrag i nettleien. Antall stønadssatser vil etter forslaget tilsvare antallet dager i måneden multiplisert med 24 timer, altså opptil 744 stønadssatser per måned.

RME har opplyst om at tilbakemeldingen fra nettselskapene og systemleverandørene er at det vil bli svært utfordrende om stønadssats time for time skal fremgå av fakturaen. Dette gjelder både dersom hver time skal ha egen fakturalinje, og om stønadssatser og forbruk kommer som et vedlegg til fakturaen. RME vurderer det som lite oversiktlig og kundevennlig å få listet opp flere sider med timesatser og forbruk på fakturaen. Mer informasjon på fakturaen gjør det også mer krevende for nettselskapenes faktureringssystemer, spesielt ved gjennomfakturering. Nettselskapene må da fakturere kraftleverandør med et vedlegg til hver enkelt faktura, og kraftleverandøren må legge til sin del av fakturaen før den sendes videre til kunden. RME opplyser at de har fått tilbakemelding fra nettselskapene om at det er usikkerhet knyttet til om faktureringssystemene håndterer en slik løsning.

Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig at opplysninger om et så stort antall stønadssatser som beskrevet over skal følge av fakturaen. Departementet foreslo i høringsnotatet at det gjeldende kravet om at stønadssats skal fremgå av fakturaen som oversendes kunden utgår. Informasjon om stønadssatser bør publiseres på RMEs nettsider, og det ble foreslått at nettselskap eller kraftleverandør ved gjennomfakturering gir informasjon til kundene om dette.

3.2.4 Økt stønadsgrad for forbruk i juni til august 2023

Stønadsgraden er i dag satt til 80 prosent for forbruk fra og med april til og med september 2023. For øvrige måneder i 2023 er stønadsgraden 90 prosent. For å avbøte de økonomiske konsekvensene av høye strømprisene for husholdningene og for å forsterke ordningen ytterligere, foreslo departementet i høringen at stønadsgraden økes til 90 prosent fra og med juni 2023. Dette vil bety at endringene om økt stønadsgrad vil gjelde før overgangen til timesbasert stønadsberegning. Det ble foreslått endringer i strømstønadsloven § 5 tredje ledd bokstav d og e. Departementet foreslo ikke endringer med tilbakevirkende kraft for strømforbruk i april og mai.

3.2.5 Forlengelse av ordningen

På bakgrunn av oppdaterte vurderinger av kraftsituasjonen ble strømstønadsloven i desember 2022 forlenget, slik at energibruk fra og med desember 2021 til og med desember 2023 er omfattet. Loven oppheves 1. juli 2024.

Oppdaterte vurderinger av kraftsituasjonen viser at prisene trolig vil være vedvarende høye også det neste året. Departementet foreslo derfor at ordningen forlenges slik at den gjelder forbruk ut 2024. At ordningen forlenges allerede nå, bidrar til å skape forutsigbarhet for husholdningene, og gir et viktig signal om at staten vil fortsette å stille opp så lenge strømprisene er ekstraordinært høye.

Departementet foreslo endringer i § 2 om lovens virkeområde og i § 12 om ikrafttredelse og opphevelse av loven. Det ble foreslått at loven oppheves 1. juli 2025.

3.2.6 Fjernvarme

Det følger av strømstønadsloven § 10 at det ved beregning av prisen for fjernvarme for husholdninger etter energiloven § 5-5, skal gjøres fratrekk tilsvarende strømstønad beregnet etter § 5. Med hjemmel i samme bestemmelse har departementet gitt midlertidig forskrift om prisregulering av fjernvarme til husholdninger med og uten tilknytningsplikt. Forslaget om forlengelse av strømstønadsloven vil innebære at bestemmelsen om prisregulering av fjernvarme i strømstønadsloven § 10 forlenges tilsvarende. Det samme gjelder forlengelse av forskriften.

Departementet viste til at det er regulatoriske og markedsmessige forskjeller mellom omsetning av strøm og fjernvarmeleveranser. For enkelte av kundene gjelder det også tilknytningsplikt for fjernvarme.

Departementet foreslo i høringen at prisreguleringen for fjernvarme opprettholdes og forlenges tilsvarende loven ellers. Departementet foreslo at det inntas en henvisning til ny § 5a i tillegg til nåværende § 5. Fjernvarmepriser oppgis som regel med månedsoppløsning og mange kunder har ikke målere med timesavlesning. Det vil være nødvendig med praktiske tilpasninger når strømstønad skal tas inn i beregning av fjernvarmeprisen.

Når det gjelder fjernvarme uten konsesjon (såkalt nærvarme), viste departementet i høringsnotatet til at det jobbes med forslag til en egen stønadsordning som ivaretar de særskilte behovene som her gjør seg gjeldende.

3.2.7 Tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad

Departementet foreslo endringer i lovens § 9 om tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad. Etter gjeldende rett kan RME fatte vedtak om tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad. Et viktig hensyn ved utformingen av strømstønadsloven er at ordningen må være relativt enkel å praktisere. Samtidig bør uriktige utbetalinger kunne kreves tilbakebetalt, slik at ordningen fungerer i tråd med formålet og ikke blir unødig kostbar.

Gjennom tilsyn med strømstønadsordningen har RME avdekket at nettselskapene har gjort enkelte feilutbetalinger. De fleste feilutbetalingene er av mindre størrelse. Det er ressurskrevende for RME å saksbehandle alle disse sakene. Forut for at vedtak om tilbakebetaling kan fattes, må RME innhente informasjon fra nettselskapene eller andre, samt varsle kunden og nettselskapet. Ettersom nettselskapene i de fleste saker allerede har den informasjon som er relevant for å vurdere om det er gjort en feilutbetaling, er det mer effektivt om nettselskapet selv informerer kunden om feilutbetalingen og fremmer kravet. Samtidig må hensynet til kundens rettssikkerhet må ivaretas i en tilbakebetalingsprosess.

Det ble foreslått at departementet i forskrift kan bestemme at nettselskapene av effektivitetshensyn selv kan håndtere mindre feilutbetalinger, uten forutgående vedtak fra RME. Etter departementets syn bør mindre feilutbetalinger forstås som krav under 10 000 kroner. Selve beløpsgrense bør fastsettes i forskrift. Effektivitetshensyn tilsier at tilbakebetalingskrav under denne størrelsesordenen kan fremmes uten forutgående vedtak fra RME. Behovet for en klagemulighet og hensynet til kontradiksjon mv., må ivaretas også i de tilfeller nettselskapene håndterer feilutbetalinger.

For krav om tilbakebetaling som overstiger det fastsatte beløpet, opprettholdes den gjeldende bestemmelsen om at krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt strømstønad forutsetter vedtak om tilbakebetaling fra RME.

3.3 Høringsinnspill

3.3.1 Innledning

De fleste høringsinstansene er positive til forslaget om å øke stønadsgraden til 90 prosent og forlengelse av ordningen slik at den gjelder ut 2024. De fleste innvendingene til forslaget gjelder overgangen fra måneds- til timesbasert beregning av strømstønad. De fleste høringsinstansene er kritiske til denne endringen.

OBOS, Norsk boligbyggelag (NBBL) og Landsorganisasjonen i Norge (LO) uttaler segpositivt til endringen fra månedlig til timesbasert beregning. OBOS mener det vil oppleves mer rettferdig og forutsigbart for mange, at det slik sett er en forbedring fra dagens ordning. LO mener det er tungtveiende argumenter som tyder på at offentlige utgifter til strømstønad til husholdningene er samfunnsøkonomisk godt fundert pengebruk. Et overordnet og viktig aspekt ved strømstønaden er at den er et effektivt virkemiddel mot den ekstraordinære inflasjonen som utgjør et kritisk samfunnsproblem.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at strømstønaden har dempet prisveksten med om lag 2 prosent. LO mener departementet burde vurderte ytterlige tiltak for å få ned husholdningenes strømkostnader.

Huseierne støtter målet om å forbedre dagens strømstønadsordning. De mener at regjeringens forslag til justering i strømstønadsordningen for husholdningene verken bidrar til forenkling eller forbedring. Huseierne viser til utregninger som viser at forslaget gir minimalt med forbedringer sammenlignet med dagens ordning. De mener forbedringer heller bør gjøres gjennom å øke kompensasjonsgraden eller senke innslagspunktet. Det vises også til at endringen vil kreve store ressurser i systemutvikling hos nettselskapene, som i sin helhet belastes kundene. Huseierne mener kostnadene for å endre nettselskapenes systemer vil være uforholdsmessig store sammenlignet med gevinsten forbrukerne vil oppnå. Flere høringsinstanser deler Huseiernes synspunkt og utrykker en overraskelse over departementets forslag om en endring til timesbasert beregning.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fraråder omlegging av ordningen til timesbasert beregning, blant annet begrunnet i svekkede insentiver til strømsparing, hensynet til forsyningssikkerhet, kostnader og ressursbruk hos nettselskapene og svekkede kontrollmuligheter for RME. For å gjøre ordningen mer romslig, anbefaler RME heller at terskelverdien reduseres, stønadsgraden økes eller at strømstønad beregnes ut fra en forbruksvektet månedlig gjennomsnittspris. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) støtter RMEs vurderinger.

3.3.2 Kundeforståelse og fakturainformasjon mv.

Flere høringsinstanser, blant annet Linja AS, SSB og Samfunnsbedriftene Energi er uenige i synspunktet om at forslaget gjør det lettere for kunden, og trekker frem at det vil bli vanskelig for kunden å kontrollere om mottatt stønad er korrekt. Flere mener dagens beregning bør videreføres, eventuelt med justeringer i stønadsgrad og terskelverdi. Også OBOS trekker frem at endringen vil gjøre det krevende for den enkelte å kontrollere at mottatt strømstønad er korrekt.

Lnett AS støtter forslaget til innføring av timebasert strømstønad sett fra et kundeperspektiv, men er bekymret for ytterligere økt ressursbruk internt til kundehenvendelser. Deres oppfatning er at kundene nå begynner å forstå månedssnitt ved beregning av strømstønad, og at foreslått endring vil medføre flere henvendelser til kundesentrene igjen. Vevig AS mener dagens ordning med gjennomsnittpris pr måned bør videreføres. Den er etablert, enkel å forstå, lett å kontrollere og lik for alle.

Elmera Group ASA mener at det å beholde dagens beregning og oppgi støttenivået inkludert MVA vil bidra til å redusere forvirringen blant kundene. LO mener at når regjeringen fremhever at strømstønad gjelder over 70 øre, må dette være inkludert merverdiavgift. Det er et overordnet prinsipp at alle avgifter skal være inkludert i prisinformasjon som retter seg mot forbrukere.

BKK støtter at stønadssats per time ikke skal framkomme på kundens faktura, men at satsene skal publiseres på RMEs nettside. To kunder med samme månedlige forbruk i kWh, men med ulik forbruksprofil, vil få ulikt stønadsbeløp for måneden. BKK påpeker at det for å bidra til å redusere antall kundehenvendelser er viktig at RME i den informasjon som publiseres sammen med timesatsene for strømstønad, også forklarer dette tydelig.

3.3.3 Insentiver til strømsparing og fordelingseffekter

Norsk Boligbyggelag (NBBL) trekker frem at svekket insentiv til strømsparing i timer med høye priser som en ulempe med forslaget. Samtidig uttrykker de forståelse for at det er krevende å innrette ordningen slik at den oppleves rettferdig og forståelig for strømkundene, stimulerer til sparing og er praktikabel og gjennomførbar for nettselskapene.

Flere høringsinstanser, herunder NVE, Distriksenergi, Samfunnsbedriftene energi, Linja AS, Vevig AS, Elmera Group ASA, Statistisk sentralbyrå (SSB) og NBBL påpeker at timesbasert strømstøtte ikke gir insentiver for å redusere forbruk i de dyre timene. Det uttales at dette er svært uheldig for både kraftbalanse og nettbelastning. SSB mener at forslaget om timesbasert beregning vil gi en betydelig svekking av insentivene til å vri forbruket vekk fra timer med høye priser relativt til dagens ordning, og gjøre at om lag en tredjedel av innenlandsk strømforbruk ikke lengre får de nødvendige prissignalene. Enkelte høringsinstanser uttaler at forslaget favoriserer de som ikke bryr seg og at de ubevisste kundene får den største fordelen.

Samfunnsbedriftene Energi og Vevig AS minner om at antallet husholdninger som når forbrukstaket på 5000 kWh i måneden er lite, slik at denne grensen vil ha liten merkbar effekt på forbruket. Nelfo er kritiske til forslaget om timesberegning fordi det vil fjerne nesten all motivasjon til forbrukerfleksibilitet. De viser til at endringen er planlagt gjennomført samtidig som at behovet for forbrukerfleksibilitet i kraftforsyningen øker.

Energipolitikken har dreid seg om å øke insentivene til fleksibilitet og redusere effekttoppene. Distriktsenergi og Vevig AS mener forslaget svekker dette.

SSB skriver at endringen i ordningen vil gjøre det mindre lønnsomt å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Det å ta bort tilnærmet all usikkerhet knyttet til strømprisen vil redusere husholdningenes insentiver til å investere i slike tiltak. Siden mesteparten av dagens strømsparing foregår i de midtre og øvre inntektsgruppene, vil man etter SSBs syn redusere insentivene til energieffektiviseringstiltak mest i de husholdningsgruppene som har størst økonomisk evne til omstilling. Reduserte insentiver til strømsparing kan etter SSBs syn få konsekvenser for Norges evne til å realisere andre energi- og miljøpolitiske målsetninger nært knyttet til en mer effektiv energibruk i fremtiden.

LO savner en vurdering av hvilke fordelingsvirkninger forslaget vil gi for husholdningene. LO påpeker at fokus på strømsparing er bra, men må vurderes opp mot generell energisparing og energikilder. LO mener regjeringen må prioritere gode kampanjer for strømsparing, samt bedre støtten til enkle og mindre kostnadskrevende ENØK-tiltak som isolasjon, rentbrennende ovner og varmepumper. Også andre høringsinstanser trekker frem viktigheten av ENØK-tiltak.

Bergen Huseierforening mener dagens ordning, og forslaget til endringer, er lite treffsikker ved at størstedelen av strømstønaden tilfaller den rikeste delen av befolkningen. De mener ordningen må innrettes på en måte som motiverer til energieffektivisering og tiltak som reduserer forbruket. Også SSB påpeker at strømstønaden, fordi den er knyttet til forbruket av strøm, er lite treffsikker med tanke på utjevning over inntektsfordelingen.

3.3.4 Innslagspunkt for utbetaling av stønad

Tensio AS viser til at forslaget om at det skal gis strømstønad for hver enkelt time som overstiger 70 øre, uavhengig av månedssnittet, vil gi mye merarbeid. At enkelttimer er dyre, trenger ikke bety at kundene har høye strømkostnader eller utfordringer. Tensio viser til at dette gjelder mange kunder nord i landet. Selv i de nordlige budområdene har timeprisene enkelte dager vært høye, men kundene har likevel hatt moderate strømregninger. Hvis systemet innrettes slik at alle enkelttimer over 70 øre skal kompenseres, vil det bli mye unødvendig administrasjon av små utbetalinger til kunder som har lave strømregninger. Tensio skriver at dette bør unngås.

3.3.5 Nettselskapenes utgifter

Distriktsenergi og flere av nettselskapene påpeker at nettselskapene vil få betydelige ekstra kostnader ved en overgang til timesbasert beregning, og at de burde bli kompensert for dette direkte krone for krone og ikke gjennom inntektsrammen slik som i dag.

3.3.6 Systemutvikling mv.

Systemleverandøren CGI Norge AS mener det vil være mulig å implementere endringsforslaget, men viser til at det er behov for enkelte avklaringer. De trekker frem at sluttkundene sannsynligvis vil synes det er vanskelig å få oversikt, og at sluttkundene i liten grad vil kunne kontrollere hvordan kompensasjonen er fakturert.

Som leverandør til mange nettselskap og kraftleverandører i Norge, påpeker de at det trengs tid for å utvikle, teste og implementere nye løsninger. For å sikre god kvalitet og et kostnadseffektivt utviklingsløp, ønskes seks måneder fra endelig vedtak til løsning skal være i produksjon. Det påpekes videre at det er behov for avklaringer knyttet til forbrukstak, kundegruppe som omfattes, håndtering av profilavregnede kunder og rapportering til RME.

Lede AS støtter høringsinnspillet til CGI. I tillegg ser Lede AS en risiko for at IKT-løsning som skal håndtere timesbasert stønadsberegning kan gi ytelsesproblemer. De opplever tidvis dette allerede i dag. Det trekkes frem at en forutsetning for vellykket iverksetting av ny strømstønadsmodell er at systemleverandørene har tilstrekkelig tid til å utvikle nødvendig IKT-systemstøtte uten at det påvirker ytelsen i systemene. Også BKK viser til CGIs høringsinnspill.

Omlegging til timebasert beregning av stønad krever utvikling av avregningssystemer og vil også komplisere løpende avregning og eventuelle korreksjoner i ettertid. Vevig AS mener dette ikke er vektlagt nok når det i høringsdokumentet konkluderes med at fordelene er større enn ulempene.

3.3.7 Forbrukstak

Glitre Nett AS støtter at det gjøres enkelt og at det er de første 5000 kWh/målepunkt per måned som gis støtte. Glitre Nett AS påpeker at det i samråd med systemleverandørene må vurderes om timesverdien som passerer 5000 kWh skal inkluderes i sin helhet, eller om den skal splittes på nøyaktig 5000 kWh. CGI Norge AS stiller spørsmål ved hvordan forbrukstaket skal fastsettes for borettslag mv. og hvordan forbrukstaket skal håndteres ved eierskifte.

3.3.8 Feilutbetalinger

Linja AS støtter forslaget om at nettselskapene skal kunne handtere mindre feilutbetalinger. Linja AS og Lnett AS påpeker at det er behov for å avklare en rekke spørsmål, herunder hvordan feilutbetalinger skal avdekkes og hvem som skal bære risikoen med etterfakturering.

Glitre Nett AS mener det er behov for presiseringer av hvordan feilutbetalinger over beløpsgrensen skal håndteres. Glitre Nett AS ønsker primært at slike saker håndteres av RME alene. Lnett AS ønsker primært at tilbakebetaling av uriktig utbetalt strømstønad fortsatt håndteres av RME.

BKK mener at det er viktig med tydelige kriterier for både etterbetaling og tilbakebetaling av strømstønad. De mener forslag til ny § 11a om tilbakebetaling av uriktig utbetalt strømstønad inneholder gode presiseringer. BKK foreslår at det i tillegg også inntas en bestemmelse om hvor lang tid tilbake en kunde kan kreve etterbetalt stønad. Dette vil typisk gjelde i saker der kunden av ulike årsaker ikke har vært registret som husholdningskunde. Etterberegning tilbake i tid vil bli enda mer krevende når ordningen gjøres timesbasert, og BKK foreslår at det kan settes en grense for etterbetaling på maks seks måneder.

Lede AS trekker frem at forslaget om at nettselskapene skal håndtere mindre feilutbetalinger vil medføre ekstra kostnader for nettselskapene.

RME har, etter en ny vurdering, kommet frem til at det mest hensiktsmessige er å fjerne eller øke terskelen for hvilke krav nettselskapene kan kreve tilbakebetalt uten at RME har fattet et vedtak i forkant. En forutsetning må være at kunden og nettselskapet er enige om at det er skjedd en feilutbetaling og at de er enige om beløpet som skal tilbakebetales. Så lenge kunden får god informasjon fra nettselskapet og de er enige om beløpet, bør det ikke være en øvre grense på hvilke krav nettselskapene kan kreve tilbakebetalt.

3.3.9 Fjernvarme

Statkraft Varme AS, Skagerak Varme AS, Norsk fjernvarme, Mo Fjernvarme AS, Tafjord Kraftvarme AS, Akershus Energi Varme AS, Ulstein Fjernvarme AS og Hafslund Oslo Celsio AS mener at fjernvarme bør være en del at strømstønadsordningen slik som strøm. De viser til at fjernvarmeselskaper har økende kostnader ved høye strømpriser, og at mange bruker elkjeler og varmepumper som en del av produksjonen. Flere av høringsinstansene mener at både nåværende innretning på strømstønadsloven og foreslåtte utvidelse er en urimelig og uheldig forskjellsbehandling mellom salg av strøm og fjernvarme i oppvarmingsmarkedet. Det bes om at fjernvarmeselskaper får kompensert for strømstønadsordningen på lik linje med strømselskaper.

Strømstønadsordningen til husholdningene, med forslag til tidsforlengelse, oppfattes som en permanent ordning, og ikke en midlertidig ordning slik det var ment. Flere av høringsinstansene mener dette gir konkurransevridning mellom strøm- og fjernvarmebransjen. Høringsinstansene viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 fastslår at det skal satses på et bedre samspill mellom kraft og fjernvarmenett. Høringsinstansene mener likebehandling av de to energibærerne, slik at bruk og levering av fjernvarme er lønnsomt, er viktig for å nå dette målet, så lenge begge leverer varme.

NVE påpeker at timesbasert strømstønad vil kunne ha betydning for maksprisen på fjernvarme, og at det blir viktig å avklare hvordan fjernvarmeleverandørene skal ta hensyn til nivået på strømstønaden. Høyere strømstønad kan bety at fjernvarmeleverandørene må ta lavere pris for fjernvarmen. NVE påpeker at dette får betydning for kundene av prisregulerte fjernvarmeleverandører, men også for fjernvarmeleverandørene, som ikke blir kompensert av staten for eventuelt inntektstap.

3.3.10 Deling av opplysninger fra Elhub

Landbruksdirektoratet foreslår et rettslig grunnlag for å kunne innhente personopplysninger direkte fra Elhub, for å administrere strømstøtteordningen dersom strømstøtte til jordbruk, veksthus og vanningslag også skal beregnes basert på timesoppløsning. Data fra Elhub vil anvendes til å beregne stønadsbeløpet.

3.4 Departementets vurdering

3.4.1 Innledning

Departementet merker seg at de fleste høringsinstansene er positive til at ordningen forlenges ut 2024, og at stønadsgraden økes slik at den er 90 prosent hele året, fra og med forbruk i juni 2023.

De fleste høringsinstansene er kritiske til endringen fra månedsbasert til timesbasert beregning av strømstønad. Departementet merker seg innspillene, men anser samtidig hensynet til forutsigbarhet om strømpriser som viktig for mange husholdninger. En endring til timesbasert beregning, vil gjøre det mulig for den enkelte husholdning å vite hva strømprisen etter stønad er til enhver tid. Et viktig formål med forslaget er å gjøre det mulig for kundene å vite hvor mye de får i stønad hver time.

Høringen har belyst enkelte spørsmål med behov for nærmere avklaring, blant annet av hensyn til systemutvikling.

3.4.2 Kundeforståelse og fakturainformasjon mv.

Departementet merker seg innspillene fra flere høringsinstanser om at forslaget ikke vil gjøre det lettere for kunden å forstå og kontrollere hvordan stønad beregnes. Det vises blant annet til at det vil bli krevende å kontrollere om mottatt stønadsbeløp er korrekt, samt at kundene nå har begynt å forstå dagens innretning med månedssnitt.

Departementet viser til at formålet med endringen til timesoppløsning er å gjøre det enklere for kunden å regne seg frem til hvor mye stønad de faktisk får, ved at de får stønad basert på prisen i timene de faktisk bruker strøm. Departementet står fast ved at dette hensynet blir bedre ivaretatt ved at stønadsbeløpet baserer seg på prisen time for time i stedet for et gjennomsnitt over måneden. Departementet er enig i at det kan bli vanskeligere for kundene å kontrollere mottatt stønadsbeløp, men vektlegger hensynet til forutsigbarhet for den enkelte husholdning. Videre vises det til forslaget om at informasjon om stønadssatser publiseres på RMEs nettsider, og at nettselskap eller kraftleverandør ved gjennomfakturering gir informasjon til kundene om dette, som er ment å avbøte på denne utfordringen.

Departementet merker seg innspillene om at hensynet til merverdiavgift kan være vanskelig for kunder å forstå, og vil vurdere behovet for mer informasjon knyttet til beregningen av strømstønaden.

3.4.3 Insentiver til strømsparing og fordelingseffekter

Departementet merker seg at flere høringsinstanser trekker frem at endringen til timesbasert beregning vil svekke insentivene til forbrukerfleksibilitet, og uttalelsene om at dette kan være uheldig for kraftbalansen og belastningen av strømnettet. I tråd med beskrivelsen i høringsdokumentet mener departementet likevel at hensynet til forutsigbarhet for husholdningene om strømstønad veier tyngre enn ulempene knyttet til svekkede insentiver til forbrukerfleksibilitet.

3.4.4 Innslagspunkt for utbetaling av stønad

Departementet viser til at Tensio AS har påpekt at dyre enkelttimer ikke trenger å bety at kundene har høye strømkostnader eller utfordringer. Hvis systemet rigges slik at alle enkelttimer over 70 øre skal kompenseres, vil det bli mye unødvendig administrasjon av små utbetalinger til kunder som har lave strømregninger.

Departementet deler synet om at det ikke er hensiktsmessig å utbetale strømstønad dersom kraftprisene normaliseres over tid og kun skaper ekstraordinære strømutgifter i svært avgrensede tidsrom i løpet av en måned. Det bør derfor kunne settes en nedre grense for når nettselskapene skal utbetale strømstønad. Departementet foreslår en forskriftshjemmel slik at departementet kan fastsette en nedre grense.

3.4.5 Nettselskapenes utgifter

Distriktsenergi og flere av nettselskapene påpeker at nettselskapene vil få betydelige ekstra kostnader ved en overgang til timesbasert beregning, og at disse utgiftene bør dekkes direkte og ikke over inntektsrammen. Departementet legger ikke opp til at det gjøres endringer, og viser til at dersom kostnadene dekkes gjennom inntektsreguleringen vil nettselskapene ha insentiver til å gjennomføre oppgaven mest mulig effektivt.

3.4.6 Systemutvikling mv.

Flere nettselskaper, samt en av systemleverandørene, opplyser om at det er en forutsetning for vellykket iverksetting av endringene, at det gis tilstrekkelig med tid til utvikling og testing. For å sikre god kvalitet og et kostnadseffektivt utviklingsløp, ønskes seks måneder fra endelig vedtak til løsningen skal være i produksjon. Det blir videre påpekt at det er behov for avklaringer knyttet til forbrukstak, kundegruppe som omfattes, håndtering av profilavregnede kunder og rapportering til RME.

Departementet er opptatt av at endringene skal gjøres på en god måte, slik at risikoen for problemer etter endringene er iverksatt minimeres så mye som mulig. Når det gjelder avklaringer knyttet til forbrukstaket, viser departementet til punktet nedenfor. Det foreslås ingen endringer i hvilken kundegruppe som omfattes av ordningen.

Departementet er innstilt på å legge til rette for tett dialog mellom myndigheter og bransjen om systemutvikling, avklaringer rundt rapportering og spørsmål om håndtering av profilavregnede kunder. Når det gjelder sistnevnte er det foreslått særskilt forskriftshjemmel for å regulere beregning av stønad for kunder uten timesmåling.

Departementet legger opp til at endringen til timesbasert beregning kan iverksettes så snart systemutvikling og testing er gjennomført. Dette må det tas hensyn til ved beslutning om ikraftsetting av endringene. Det foreslås at departementet gis forskriftshjemmel til å utsette overgangen til timesoppløst beregning dersom det skulle vise seg å bli nødvendig av praktiske eller tekniske hensyn.

3.4.7 Forbrukstak

Det har ikke kommet innvendinger til høringsforslaget om hvordan forbrukstaket skal fastsettes ved en endring til timesbasert beregning. Departementet opprettholder forslaget.

Departementet ser imidlertid at det etterspørres enkelte avklaringer knyttet til blant annet eierskifter og fellesmålt husholdningsforbruk. Departementet mener forbrukstak ved eierskifte på et målepunkt bør håndteres på samme måte som i dag. Det betyr at både tidligere eier og ny eier får forbrukstak på 5000 kWh. Fastsettelse av forbrukstak for fellesmålt husholdningsforbruk i borettslag og sameier mv. vil også gjøres som i dag, det vil si at antall boenheter multipliseres med 5000 kWh per måned. Stønad gis ikke for forbruk i timene etter den timen i måneden denne grensen eventuelt overskrides. Departementet viser til at det foreslås at departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av stønad, herunder om hvordan forbrukstaket skal settes i praksis.

3.4.8 Feilutbetalinger

Departementet foreslo at det gis forskriftshjemmel slik at departementet kan bestemme at nettselskapene av effektivitetshensyn selv kan håndtere mindre feilutbetalinger uten forutgående vedtak fra RME. Høringen har avdekket et behov for å se nærmere på hvordan feilutbetalinger skal håndteres. Departementet foreslår på bakgrunn av høringsinnspillene at forlaget justeres noe, slik at forskriftshjemmelen ikke begrenser seg til mindre feilutbetalinger.

Spørsmålet om hvordan nettselskapene skal håndtere eventuelle feilutbetalinger må avklares nærmere i forskrift til strømstønadsloven. Forskriftshjemmelen gir mulighet til å bestemme at nettselskapene kan håndtere feilutbetalinger der det foreligger positiv aksept fra nettkunden. Dette tilsier at nettselskapene ikke gis vedtaksmyndighet. Med positiv aksept menes at nettkunden og nettselskapet er enige om at det er snakk om en feilutbetaling, samt beløpet som skal tilbakebetales. Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde, vil det fremdeles være RME som avgjør saken. RMEs avgjørelse vil være et enkeltvedtak i tråd med forvaltningslovens bestemmelser.

Det er viktig at kundene gis tilstrekkelig informasjon om at nettselskapene ikke fatter et enkeltvedtak, og at aksept av tilbakebetalingskrav fra nettselskapet et frivillig steg for å avslutte saken uten RMEs involvering. Kunden må også informeres om muligheten til å bringe saken inn for RME ved uenighet.

Departementet merker seg et mulig behov for å regulere etterbetalinger. Departementet mener dette kan håndteres gjennom forskrift.

3.4.9 Fjernvarme

Fjernvarmebransjen har i sine høringsinnspill gitt utrykk for at strømstønadsordningen fører til forskjellsbehandling av strøm- og fjernvarmebransjen. Departementet viser til vurderingene i høringsnotatet og til at det er regulatoriske, markedsmessige og konkurransemessige forskjeller mellom salg av strøm og salg av fjernvarme. Blant annet produseres fjernvarme hovedsakelig ved forbrenning av avfall og bioenergi, som er innsatsfaktorer som i liten grad avhenger av strømprisen. Det foreligger i utgangspunktet en prisregulering av fjernvarme etter energiloven, og etter departementets vurdering bør forslaget til regulering i strømstønadsloven opprettholdes.

For leverandører av fjernvarme uten konsesjon (såkalt nærvarme) er det enkelte anlegg som har store strømutgifter knyttet til sin varmeproduksjon. Departementet jobber med en egen stønadsordning som ivaretar de særskilte behovene som her gjør seg gjeldende.

NVE påpeker i sitt høringsinnspill at timesbasert strømstønad også vil kunne ha betydning for maksprisen på fjernvarme. Fjernvarmepriser oppgis som regel med månedsoppløsning og mange kunder har ikke målere med timesavlesning. Departementet legger til grunn at NVE, med nødvendige praktiske tilpasninger, tar hensyn til strømstønaden i beregning av makspris.

3.4.10 Deling av informasjon fra Elhub

Landbruksdirektoratet har i sitt høringsinnspill gitt utrykk for at de trenger et rettslig grunnlag for å innhente personopplysninger direkte fra Elhub for å administrere strømstøtteordningen dersom også strømstøtte til jordbruk, veksthus og vanningslag skal beregnes basert på timesoppløsning.

Departementet viser til at RME har fattet vedtak etter strømstønadsloven § 8 om direkte deling av data fra Elhub til Landbruksdirektoratet for administrering av strømstøtteordningen til jordbruk, veksthus og vanningslag.