4 Forholdet til annet regelverk

Departementet foreslår at beregningen av strømstønad fortsatt skal fremgå direkte av lovteksten, og at det i beregningen ikke legges opp til utøvelse av skjønn. Dette er tilsvarende som etter gjeldende rett. Departementet viser til vurderingene gjort i Prop. 44 L (2021–2022) punkt 3.3.2, jf. punkt 3.4 om at gjennomføringen av beregningene ikke er å anse som et enkeltvedtak.

Forholdet til forvaltningsloven er omtalt i Prop. 44 L (2021–2022). Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde om rett til å bli omfattet av ordningen, kan nettkunden bringe saken inn for avgjørelse hos RME. Vedtaket fra RME kan ikke påklages. I proposisjonen punkt 3.4 er det gjort en nærmere vurdering av behovet for unntak fra forvaltningslovens ordinære regler om klagebehandling. Etter departementets syn er disse vurderingene også dekkende for en forlengelse av ordningens varighet. Etter departementets vurdering vil adgangen til å bringe saken inn for avgjørelse hos RME gi en betryggende saksbehandling, samtidig som effektivitetshensyn ivaretas.

Dersom RME fremsetter et tilbakebetalingskrav, jf. § 9, vil dette være et enkeltvedtak som følger de alminnelige reglene for saksbehandling i forvaltningsloven. Det foreslås en ny forskriftsbestemmelse om at nettselskapene, uten forutgående vedtak fra RME, kan kreve tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad. Uenighet mellom nettselskap og nettkunde om berettigelsen av tilbakebetalingskravet, kan løftes til RME for avgjørelse. RMEs avgjørelse vil være et enkeltvedtak som kan påklages til departementet etter reglene i forvaltningsloven.

Forholdet til personopplysningsloven er omtalt i Prop. 44 L (2021–2022) punkt 3.6. Etter strømstønadsloven § 5 beregner nettselskapet stønadsbeløp for hver enkelt nettkunde med rett til stønad på grunnlag av stønadssats og kundens månedlige strømforbruk. Det er i strømstønadsloven § 3 hjemmel for at departementet kan gi nærmere bestemmelser om forvaltning av ordningen, herunder om behandling av personopplysninger. Departementet foreslår ingen endringer i bestemmelsen.

Departementet viser for øvrig til vurderingene av forholdet til energiloven og EØS-rettslig rammeverk, herunder energimarkedsregelverket og regelverket om offentlig støtte, som er inntatt i Prop. 44 L (2021–2022). Departementet viser til at forslaget innebærer en forlengelse av ordningen slik den gjelder i dag, men at det fremdeles foreslås at loven er tidsbegrenset. Forslaget om forlengelse av ordningen innebærer blant annet at taket for maksimalt stønadsberettiget månedlig forbruk for den enkelte husholdning videreføres. I tillegg videreføres terskelverdien for hvilke timer det skal gis stønad.

Som det er redegjort for i Prop. 44 L (2021–2022) punkt 3.8.2, griper ikke strømstønadsordningen inn i organiseringen av kraftmarkedet, verken i engrosmarkedet eller sluttbrukermarkedet. Etter departementets vurdering vil dette også være tilfelle med de foreslåtte endringene i måten strømstønadsordningen er innrettet på. Forslaget endrer ikke rammene for handel i spotmarkedet. Det griper heller ikke inn i kundenes mulighet til å velge kraft leverandør eller i innholdet i avtalene som inngås mellom sluttbruker og kraftleverandør. Etter departementets vurdering er forslaget ikke i strid med regelverk om organiseringen av kraftmarkedet mv. inntatt i vedlegg IV til EØS-avtalen.

Departementet viser til vurderingene om forholdet til regelverket om offentlig støtte i Prop. 44 L (2021–2022) punkt 3.8.2. Formålet med ordningen er å avlaste forbrukerne kostnader ved ekstraordinært høye strømpriser. Ordningen administreres av nettselskapene og fremkommer som et fratrekk på forbrukerens faktura. Ordningen vil etter forslaget fremdeles være avgrenset mot strømforbruk hos næringsdrivende. Departementet viser til at strøm er et nødvendighetsgode, og at bestemmelsene om forbrukstak og stønadsgrad fortsatt bidrar til at det lønner seg å spare strøm, både samlet sett over en periode og i timer med høy pris. Etter departementets vurdering inneholder ikke ordningen støtte til næringsdrivende, og faller derfor heller ikke inn under definisjonen av offentlig støtte i EØS-avtalen artikkel 61 første ledd.