5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Nettselskapene administrerer strømstønadsordningen for husholdninger og utmåler stønad til den enkelte nettkunde basert på nettkundens forbruk. I dag gjøres dette ved at nettselskapene ganger hele kundens forbruk, opp til 5000 kWh, med en stønadssats per prisområde beregnet av RME. Dette var mulig for nettselskapene å gjennomføre med deres eksisterende systemer. En endring i ordningen fra månedsoppløsning til timesoppløsning vil ifølge RME kreve omfattende systemutvikling hos systemleverandørene til nettselskapene.

Systemutvikling og nødvendig testing hos nettselskapene, vil etter hva departementet er kjent med, ta omlag et halvt år. Ifølge RME vil nettselskapenes kostnader knyttet til systemutvikling avhenge av hvor omfattende arbeidet med å tilpasse nettselskapenes systemer til en ny ordning blir. I tillegg vurderes det at endringer i ordningen vil medføre stor pågang hos nettselskapenes kundesentre. Selv om endringen skal gjøre det lettere å se hva man får i stønad time for time, vil det i ettertid være mer komplisert enn i dag å kontrollere at stønaden er beregnet korrekt. Det antas at dette vil føre til flere spørsmål om stønadsberegningen fra nettkundene til nettselskapenes kundesentre.

Endringen av stønadsgrad fra 80 prosent til 90 prosent, innebærer isolert sett ikke vesentlige administrative konsekvenser for nettselskapene, kraftleverandørene eller RME. At nettselskapene selv eventuelt håndterer feilutbetalinger uten forutgående vedtak fra RME, vil være en ny oppgave for nettselskapene. Utover oppfølgingen av ordningen nettselskapene allerede gjør i dag, anses imidlertid oppgaven som begrenset. Nettselskapene har i de fleste tilfeller allerede informasjon om tilbakebetalingskravet. RME vil uansett måtte innhente samme informasjon fra nettselskapet i forkant av et eventuelt varsel og vedtak.

RME opplyser om at de i dag har et robust system for kontroll av strømstønadsutbetalinger. Kontrollen blir både brukt til å avdekke eventuelle feil i nettselskapenes utbetalinger, samt for å kontrollere at fakturaene ikke er forsøk på svindel. Ved å gå over til timesoppløsning vil ikke RME kunne føre tilsyn og kontroll av ordningen på samme måte som de gjør i dag. RME har ikke datakapasitet til å hente ut forbruket til hver enkelt kunde hver time. Risikoen for feilutbetalinger vil dermed øke. RME vurderer også at de vil få økte kostnader for å håndtere enkeltsaker og for å utvikle et nytt kontrolloppsett. RME opplyser at det også vil bli mer tidkrevende å kontrollere om kunden har fått riktig stønadsbeløp i uenighetssaker.

For staten vil en strømstønadsordning med timesoppløsning i de fleste tilfeller gi høyere utbetalinger enn med månedssnitt. Hvor mye kostnadene for staten vil øke, vil avhenge av husholdningenes forbruk, hvordan prisene utvikler seg og hvor store variasjoner det blir i prisene innad i måneden. Med timesoppløsning vil husholdningene få dekket en større andel av prisen i høypristimene, sammenlignet med i dag. Dersom forbruket i høypristimene øker, vil det innebære ytterligere økte kostnader sammenlignet med dagens innretning. En økning av stønadsgraden fra 80 til 90 prosent for hele året vil også innebære høyere kostnader. Regjeringen fremmer i Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023 forslag om bevilgningsendringer knyttet til omlegging av strømstønadsordningen. Basert på oppdaterte beregninger med terminprisene per 21. mars 2023, er bevilgningsbehovet anslått til 18 mrd. kroner i 2023. Det understrekes at anslaget er usikkert.