5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Samfunnsøkonomiske virkninger

Konkurranse bidrar til velfungerende markeder hvor foretak blir mer effektive og innovative. På den måten bidrar effektiv konkurranse til omstilling, økt økonomisk vekst og sysselsetting, og til at foretak blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder. Svekket konkurranse bidrar til at mindre effektive aktører forblir i markedet, og til å svekke insentiver til å investere i kostnadsreduksjoner.

Konkurranselovens formål er å fremme konkurranse, for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. For at dette formålet skal oppnås, er det viktig med et godt utformet konkurranseregelverk, en effektiv sanksjonering av brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser om konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling og en velfungerende fusjonskontroll.

Innføring av markedsetterforskning kan bidra til et mer effektivt tilsyn med konkurransen, ved at Konkurransetilsynet gis anledning til å gripe inn i markeder med store og komplekse konkurranseutfordringer, selv om det ikke har skjedd brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser.

En av de viktigste effektene av konkurranseloven og Konkurransetilsynets håndheving, er den allmennpreventive virkningen. Når andre foretak observerer hvordan tilsynet sanksjonerer overtredelser av konkurranselovens forbudsbestemmelser, vil dette bidra til at andre foretak avskrekkes fra adferd som utgjør brudd på konkurranseloven. Markedsetterforskningssaker omfatter ikke brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser, og eventuelle vedtak vil derfor ikke omfatte bruk av tilsynets reaksjonsmidler, som overtredelsesgebyr og påbud om opphør, på samme måte. Av den grunn vil markedsetterforskningssaker i mindre grad enn overtredelsessaker gi opphav til allmennpreventive virkninger. Dette gjelder først og fremst på kort sikt, før markedsetterforskning har virket en stund og Konkurransetilsynet har fattet eventuelle vedtak om avhjelpende tiltak.

For at Konkurransetilsynets samlede virksomhet skal bidra til størst mulig samfunnsøkonomisk overskudd, er det viktig at tilsynet anvender sine ressurser der de forventede samfunnsøkonomiske gevinstene er størst. Innføringen av markedsetterforskning endrer etter departementets vurdering ikke dette. Etter departementets vurdering vil markedsetterforskning kunne bidra til å øke summen av de samfunnsøkonomiske gevinstene ved Konkurransetilsynets samlede virksomhet, siden tilsynet kan treffe avhjelpende tiltak mot flere konkurransebegrensninger i markeder enn hva som er tilfelle med nåværende regler.

5.2 Konsekvenser for det offentlige

Konkurransetilsynet har stor frihet til å prioritere hvilke saker det tar opp til behandling innenfor rammene i departementets styringsdokumenter, og kan ikke instrueres i enkeltsaker. Markedsetterforskningssaker vil være ressurskrevende for tilsynet. Hvis markedsetterforskning gjør at Konkurransetilsynet må nedprioritere håndheving av forbudsbestemmelsene eller fusjonskontrollen, kan dette totalt sett innebære negative virkninger for konkurransen og forbrukerne. Fordeling av tilgjengelige ressurser på ulike håndhevingsaktiviteter, markedsetterforskning m.m., er imidlertid alltid en prioriteringssak for tilsynet. Det er derfor viktig at Konkurransetilsynet selv kan velge når en markedsetterforskning skal prioriteres.

Konsekvensene av forslaget for Konkurransetilsynet vil avhenge av hvor mange markedsetterforskningssaker Konkurransetilsynet behandler, og utfallet i de enkelte sakene. Konsekvensene omfatter ressursbruk benyttet i markedsetterforskningssaker med mulige påfølgende kostnader i forbindelse med klage- og domstolsbehandling av klagesaker, samt til oppfølging av eventuelle vedtak. I tillegg vil Konkurransetilsynet ha kostnader til forvalter, hvis det inngår i oppfølgingen av et vedtak.

Det vil også gå med ressurser til veiledning og utarbeidelse av retningslinjer, som informerer næringslivet om hvilke typer konkurranseutfordringer og adferd som kan være særlig aktuelle å gripe inn mot ved implementering av markedsetterforskning.

En markedsetterforskning vil kreve ressurser knyttet til informasjonsinnhenting. Ressursbehovet vil etter departementets syn ikke være større enn ressursbruken ved informasjonsinnhenting hjemlet i konkurranseloven § 24 knyttet til håndheving av forbuds- og inngrepsbestemmelsene, eller øvrige tiltak.

Eventuelle klagesaker vil medføre økt ressursbruk i Konkurranseklagenemda, og i domstolene hvis klagen tas videre fra nemnda. Omfanget av dette avhenger av antall saker som påklages og størrelsen på sakene. Dette er tilsvarende som for andre vedtak Konkurransetilsynet fatter. Departementet understreker samtidig at klagesaker på vedtak av en markedsetterforskning kan kreve en annen type kompetanse, og dermed ressursbruk, i klagegangen fordi det kan innebære komplekse vurderinger av markedsforhold som ikke er i strid med loven. Ved eventuell omgjøring av vedtak vil også klagepart på vanlig måte kunne ha rett på å få sakskostnader dekket, etter forvaltningslovens regler.

I ekstraordinære tilfeller kan anvendelsen av markedsetterforskning medføre at staten blir erstatningsansvarlig. Det kan oppstå krav om erstatning eller kompensasjon hvis et tiltak utgjør et inngrep i eiendomsretten. Det kan være tilfellet hvis et tiltak anses som et ekspropriasjonsinngrep etter Grunnloven § 105, eller hvis kompensasjon anses som nødvendig for at et tiltak skal være forholdsmessig, jf. EMK P1-1. Omfanget av denne mulige kostnaden er vanskelig å anslå, og departementet legger til grunn at et erstatningsansvar for staten som følge av rettmessige pålagte tiltak etter en markedsetterforskning kun vil bli aktuelt i ekstraordinære tilfeller. Inndekning av et eventuelt erstatningsansvar for staten vil bli fulgt opp i de ordinære budsjettprosessene.

5.3 Konsekvenser for næringslivet

Departementet vurderer at forslag om markedsetterforskning kan være til fordel for de deler av næringslivet som får sin konkurransekraft styrket som følge av at konkurransebegrensende adferd opphører eller konkurranseskadelige strukturer fjernes. Mindre eller potensielle nye aktører i markedet vil for eksempel tjene på at etableringshindringer i et marked blir redusert som følge av tiltak etter en markedsetterforskning.

Tiltak som følge av en markedsetterforskning er ment å bidra til å redusere etableringshindringer i et marked. Isolert sett stimulerer det til nyetablering, også for eventuelle utenlandske aktører som ønsker å etablere seg. Det er departementets vurdering at forslaget kan virke positivt også for eventuelle utenlandske konkurrenter. Departementet viser i denne sammenheng til at markedsetterforskning er innført eller foreslått innført i flere andre jurisdiksjoner, og at det derfor er forhold aktører må forholde seg til også utenfor Norge.

Innføring av markedsetterforskning kan medføre økte kostnader for næringslivet. Særlig rettslige prosesser forbundet med vedtak i en markedsetterforskningssak kan medføre kostnader for næringslivet. Videre vil det være kostnader knyttet til oppfølging av selve markedsetterforskningen, til etterlevelse av eventuelle vedtak, og til en eventuell påfølgende klagebehandling.

Fordi tiltak iverksatt i forbindelse med en markedsetterforskningssak kan begrense forretningsatferd som i dag er tillatt innenfor gjeldende konkurranseregelverk, vil bruken av markedsetterforskning bygge på nye vurderinger som ikke nødvendigvis fullt ut sammenfaller med dem som følger av konkurranselovens forbuds- og inngrepsbestemmelser. Å vurdere risikoen for å bli en del av en markedsetterforskning kan kreve omfattende vurderinger for næringslivsaktører, med høye krav til juridisk og økonomisk kompetanse. Usikkerhet rundt hvilke forhold det kan være aktuelt for Konkurransetilsynet å gripe inn mot, kan svekke forutberegneligheten for næringslivet.

Etter hvert som markedsetterforskninger blir gjennomført, er det rimelig å anta at usikkerheten rundt anvendelsen av regelverket vil reduseres. Usikkerheten er videre søkt gjort så liten som mulig ved utformingen av reglene om markedsetterforskning, blant annet gjennom forslagets vesentlighetsterskel. I tillegg er forslaget lagt opp til å innebære en så åpen prosess som mulig, blant annet gjennom lovforslagets krav til innhold i utkast til åpningsbeslutning av en markedsetterforskning og høringen av denne. Videre vil også veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11 gjelde i markedsetterforskningssaker.

Vesentlighetsterskelen gjelder også for markedsetterforskninger av forhold som er egnet til å vesentlig begrense konkurransen i strid med lovens formål. Når vurderinger gjelder framoverskuende forhold, innebærer det svekket forutberegnelighet for næringslivet. Det er likevel departementets vurdering at å ikke gi Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn i forhold som er egnet til å begrense konkurransen fremover i tid, vil bidra til å svekke de positive konsekvensene dette kan ha for konkurranse og effektiv ressursbruk. Dette kan for eksempel være tilfellet når det å finne tiltak som retter opp en inntruffet konkurranseskade i et marked, er mer kostbart enn å treffe tiltak som forhindrer at konkurransebegrensninger oppstår.

Departementet viser dessuten til at det ikke foreslås å gi Konkurransetilsynet mulighet til å treffe midlertidige avhjelpende tiltak. Dette vil fjerne noe av usikkerheten i en pågående markedsetterforskning, i tillegg til partenes eventuelle kostnader i forbindelse med et midlertidig vedtak.

At en markedsetterforskning kan være en langvarig prosess kan i seg selv utgjøre en belastning. For partene kan prosessen innebære kostnader knyttet til overlevering av data og informasjon, samt kostnader knyttet til eventuelle vedtak rettet mot partene. Partene vil også ha kostnader i forbindelse med en eventuell klagebehandling i etterkant av et vedtak. Vedtak kan videre omgjøres i klageomgangen eller i domstolene. Omfanget og størrelsen av relevante kostnader vil avhenge av størrelsen på og hvor langt en klagesak går.