6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget
6.1 Endringer i konkurranseloven
Til § 3
Endringene i andre ledd første punktum innebærer ikke noen endring i rettstilstanden.
Endringen i bestemmelsens andre ledd andre punktum gir hjemmel for Kongen i statsråd til å fastsette forskrift om unntak fra adgangen i § 41 til å igangsette markedsetterforskning og fra adgangen i § 42 til å pålegge avhjelpende tiltak i markedsetterforskningssakene, som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken. Unntaket fra konkurranseloven for samarbeid innen landbruk og fiske (primærnæringsunntaket) skal ha samme rekkevidde overfor markedsetterforskning som overfor forbudsbestemmelsene i §§ 10 og 11.
Til § 9
Det legges til en ny bokstav f i første ledd, slik at markedsetterforskning fremgår som en av Konkurransetilsynets oppgaver.
For å beholde systematikken og sammenhengen i bestemmelsen, er nåværende første ledd bokstav e andre punktum flyttet til første ledd andre punktum. Dette endrer ikke på rettstilstanden.
Til § 26
Endringen i § 26 første ledd bokstav c medfører at utsatt offentlighet også gjelder i saker om overtredelse av vedtak om avhjelpende tiltak etter § 42.
Endringen i andre ledd andre punktum retter opp i en inkurie som oppsto under behandlingen av Prop. 136 L (2021–2022) Endringer i konkurranseloven m.m. (unntak fra offentleglova og beregning av renter). Ved en feil ble tidligere § 26 første ledd tredje punktum om påtalebegjæring opphevet.
Til § 29 første ledd
Første ledd bokstav b endres slik at det kan gis overtredelsesgebyr ved overtredelse av vedtak om avhjelpende tiltak fattet som et ledd i en markedsetterforskning, jf. § 42.
Til § 39
Første ledd får et tillegg om at fristen for å klage på vedtak om avhjelpende tiltak i markedsetterforskningssaker er to måneder. Dette er et unntak fra den alminnelige fristen i forvaltningsloven på tre uker. Fristen er den samme som fristen for å klage på pålegg om opphør etter konkurranseloven § 12 første ledd.
Paragrafen får et nytt andre ledd om oppsettende virkning. Andre ledd første punktum innebærer at vedtak om avhjelpende tiltak etter § 42 skal gis oppsettende virkning frem til en klage er ferdig behandlet i klageinstansen. Oppsettende virkning innebærer at vedtaket ikke kan iverksettes før klagen er avgjort. Dette er et unntak fra forvaltningsloven, der utgangspunktet er at organet som fatter vedtaket har hjemmel til å beslutte om det skal ha oppsettende virkning. Vedtak etter § 42 gis oppsettende virkning fordi gjennomføring kan føre til irreversible skadevirkninger selv om vedtaket omgjøres eller oppheves i klageomgangen. Oppsettende virkning gjelder uavhengig av type tiltak. Andre punktum gjør unntak fra utgangspunktet i første punktum for tilfeller der konkurransebegrensningen klart forverres hvis vedtaket gis oppsettende virkning.
Til § 41
Paragrafen er ny og regulerer Konkurransetilsynets åpning av markedsetterforskninger. Første ledd oppgir vilkårene for når en markedsetterforskning kan igangsettes.
Konkurransetilsynet kan gjennomføre en markedsetterforskning i ett eller flere markeder eller deler av markeder hvis det er forhold som tilsier at konkurransen er vesentlig begrenset eller står i fare for å bli vesentlig begrenset i strid med lovens formål.
Begrepet «forhold» skal tolkes vidt, og kan etter sin ordlyd omfatte samtlige omstendigheter ved et marked som kan påvirke konkurransen. Disse kan for eksempel gjelde et markeds struktur, virkemåte, eller aktørenes adferd i markedet.
Eksempler på forhold som kan være relevante ved vurderingen av om en markedsetterforskning bør åpnes, er høy konsentrasjon i et marked, betydelige etableringshindringer, sterk kjøpermakt eller stor grad av minoritetseierskap. Det kan også dreie seg om forbrukermønstre eller forbrukeres valgmuligheter, eksempelvis der kundene har begrenset tilgang på informasjon av betydning for å vurdere utbyttet av handelen (asymmetrisk informasjonstilgang) eller hvor nettverkseffekter eller andre elementer gjør at kundene kobles mot en leverandør på en slik måte at konkurransen begrenses.
Stordriftsfordeler og høye byttekostnader kan også være relevante forhold. Dette er markedstrekk som kan virke forstyrrende, og dermed bidra til at konkurransen ikke fungerer tilfredsstillende. En markedsetterforskning kan særlig være aktuelt hvor konkurranseutfordringene har sin opprinnelse i en kombinasjon av strukturelle og adferdsmessige forhold, jf. omtale av terskelen for å igangsette markedsetterforskning i punkt 3.3.3.
I tillegg til momentene nevnt ovenfor, er det i vurderingen av om den rettslige terskelen for igangsetting er oppfylt, relevant å se hen til om markedet er kjennetegnet av vedvarende høye priser og høye marginer, eller lav grad av kvalitet, service, produktutvikling og innovasjon. Eksemplene som nevnes her er ikke uttømmende. Konkurransetilsynet må ikke ta hensyn til samtlige momenter i vurderingen av om det skal iverksettes en markedsetterforskning. Se punkt 2.4.3 for en nærmere redegjørelse for typer forhold som kan begrunne åpning av en markedsetterforskning.
Begrepet «tilsier» innebærer at det kreves en antatt årsakssammenheng mellom de forholdene som det er aktuelt å undersøke, og den konkurransebegrensningen som er et resultat av et eller flere av disse forholdene. For å åpne en markedsetterforskning er det imidlertid ikke et krav om at Konkurransetilsynet påviser en faktisk årsakssammenheng. Det er tilstrekkelig å redegjøre for en antatt sammenheng.
Beviskravene for igangsetting av markedsetterforskning er lavere enn beviskravet for å fatte vedtak om avhjelpende tiltak, jf. «tilsier». I dette ligger at beviskravet er lavere enn alminnelig sannsynlighetsovervekt.
Begrepet «markeder» skal tolkes vidt, og det er ikke noe krav om en markedsavgrensning før en markedsetterforskning igangsettes. Som ledd i at Konkurransetilsynet må utarbeide et utkast til beslutning som deretter skal høres, jf. andre ledd, må likevel tilsynet beskrive de aktuelle forholdene som skal undersøkes, og sammenhengen med konkurransebegrensningen de resulterer eller kan resultere i.
Ordlyden «står i fare for» antyder at det ikke er et krav om at en konkret konkurransebegrensning allerede har materialisert seg som følge av de forholdene som skal undersøkes i en markedsetterforskning. Det er dermed mulig å starte en markedsetterforskning for å undersøke om et eller flere forhold tilsier at en konkurransebegrensning kan oppstå i fremtiden, og ikke kun for å undersøke om forholdene har ført til konkurransebegrensninger.
Det er et vilkår at den aktuelle konkurransebegrensningen er «vesentlig». Det innebærer at Konkurransetilsynet bare kan igangsette markedsetterforskning i markeder hvor forholdene kan ha en kvalifisert virkning på konkurransen. I det ligger et krav om at den aktuelle konkurransebegrensningen har et visst omfang eller alvorlighet, for eksempel ved at den berører mange aktører, utgjør en betydelig etableringshindring, eller at den fører til vedvarende høye priser eller lite innovasjon. Relevante forhold kan gjelde både adferd og andre omstendigheter, samt en kombinasjon av adferd og øvrige omstendigheter. Vesentlighetsterskelen som gjelder for å igangsette markedsetterforskning tilsvarer terskelen for å fatte vedtak om avhjelpende tiltak etter § 42 første ledd. Det stilles dermed samme krav til den antatte og den konstaterte konkurransebegrensningens alvorlighetsgrad.
Etter andre ledd skal Konkurransetilsynet gjennomføre en høring av utkast til beslutning om markedsetterforskning før det treffes endelig beslutning. Se nærmere beskrivelse av høringsprosessen i punkt 4.4.3.
I utkastet til beslutning, bør tilsynet konkretisere forholdene som er relevante i vurderingen av om omstendigheter eller adferd kan vesentlig begrense konkurransen.
Høringen gjennomføres ved at utkastet til beslutningsgrunnlag sendes ut til et utvalg aktører som er identifisert på forhånd. Både enkeltaktører, bransjeorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner, sektormyndigheter, interesseorganisasjoner og andre interessenter er aktuelle. I tillegg publiseres høringen på Konkurransetilsynets nettside.
Formålet med offentlig høring av utkastet til beslutning, er å gi markedsaktørene og øvrige interessegrupper informasjon og mulighet til å komme med innspill til Konkurransetilsynets foreløpige vurdering. Høringsprosessen skal dermed bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget, slik at Konkurransetilsynet får et så godt grunnlag som mulig ved avgjørelsen av om markedsetterforskning skal igangsettes og hva den skal omfatte. En offentlig høring vil også øke gjennomsiktigheten i prosessen og dermed styrke beslutningens legitimitet.
Utkast til beslutning skal gi informasjon om bakgrunnen for markedsetterforskningen, herunder om Konkurransetilsynet har mottatt pålegg eller anmodninger om å vurdere oppstart av en markedsetterforskning. Videre skal det gis en overordnet beskrivelse av markedene som omfattes, jf. også kravene i § 41 fjerde ledd, se nedenfor. Hvilke forhold som tilsier at konkurransen er vesentlig begrenset eller står i fare for å bli vesentlig begrenset skal også beskrives, jf. den materielle terskelen for å åpne en markedsetterforskning i § 41 første ledd. Konkurransetilsynet skal foreløpig skissere hvilke tiltak som kan være aktuelle for å bedre konkurransen. Fristen for å gi innspill til høringen skal være minimum seks uker fra høringsnotatet ble publisert.
Det følger av bestemmelsens tredje ledd at det er Konkurransetilsynet som beslutter om en markedsetterforskning skal gjennomføres. Slik beslutning skal treffes uten ugrunnet opphold etter at høringen er avsluttet, og senest innen fire måneder etter høringsfristens utløp. Hvis innspillene eller andre forhold gjør at omfanget av eller gjenstanden for markedsetterforskningen vil bli vesentlig endret, bør tilsynet gjennomføre en ny høring.
Beslutning om å gjennomføre en markedsetterforskning skal offentliggjøres, jf. tredje ledd tredje punktum. Tidspunktet for offentliggjøring danner utgangspunktet for beregning av fristen for å pålegge avhjelpende tiltak etter § 42 tredje ledd. Offentliggjøring av beslutningen skal skje uten ugrunnet opphold etter at den ble truffet. Etter tredje ledd fjerde punktum er beslutning om oppstart av en markedsetterforskning en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages. Der hvor aktørene blir pålagt å gi opplysninger etter konkurranseloven § 24 som ledd i markedsetterforskningen, kan aktørene imidlertid klage på dette pålegget, jf. forskrift om opplysningsplikt og bevissikring § 1 jf. forvaltningsloven § 14.
Fjerde ledd stiller opp minimumskrav til innholdet av både utkastet til beslutning om å gjennomføre markedsetterforskning, og til selve beslutningen. Både utkastet og beslutningen skal inneholde informasjon om hvilke varer og tjenester, aktører og markeder som vil være omfattet av markedsetterforskningen. Dette innebærer at Konkurransetilsynet må gi en overordnet beskrivelse av disse forholdene, men det er ikke nødvendig å foreta en konkret markedsavgrensning. Selv om det ikke stilles uttrykkelig krav om det i lovteksten, bør åpningsbeslutningen på samme måte som utkastet også beskrive hvilke forhold som tilsier at konkurransen er vesentlig begrenset eller står i fare for å bli vesentlig begrenset, og som dermed begrunner at vilkårene for å åpne markedsetterforskning er oppfylt. Videre skal det også gis en foreløpig beskrivelse av hvilke tiltak som kan være aktuelle for å bøte på konkurranseproblemene.
Til § 42
Paragrafen er ny og gir Konkurransetilsynet hjemmel til å treffe vedtak om avhjelpende tiltak hvis det foreligger forhold som vesentlig begrenser eller er egnet til å vesentlig begrense konkurransen i strid med lovens formål. Bestemmelsen regulerer også hvilke pålegg om avhjelpende tiltak som kan gis i forlengelsen av en markedsetterforskning.
Bestemmelsens første ledd angir vilkårene for pålegg om avhjelpende tiltak. Tiltak kan bare ilegges hvis det foreligger forhold som «vesentlig begrenser» eller «er egnet til å vesentlig begrense konkurransen».
Begrepet «foreligger» innebærer et krav om at de forholdene det skal gripes inn mot er reelle. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt.
Begrepet «forhold» omfatter det samme som etter § 41 første ledd. Forhold som begrunner konkrete avhjelpende tiltak etter en markedsetterforskning, må ikke ha vært en del av begrunnelsen for markedsetterforskningen. Forholdet kan dermed ha blitt oppdaget underveis i markedsetterforskningen. Etter omstendighetene kan det imidlertid være nødvendig å gjøre mulig berørte markedsaktører oppmerksomme på de nye forholdene, jf. blant annet forvaltningsloven § 17 tredje ledd. For en nærmere beskrivelse av typen forhold som kan begrunne en markedsetterforskning og påfølgende pålegg om tiltak, viser departementet til den ikke-uttømmende gjennomgangen i merknaden til § 41 og punkt 2.4.4 og 3.4.3.1.
I ordlyden «vesentlig begrenser» ligger en forutsetning om at forholdene tilsynet griper inn mot er en årsaksfaktor til konkurransebegrensningen tiltaket skal avhjelpe.
Vesentlighetskravet innebærer at konkurransebegrensningen må fremstå som vedvarende eller gjentatt. Den må ikke ha en kortvarig eller midlertidig karakter. Konkurransetilsynet kan dermed bare pålegge avhjelpende tiltak der forholdene som begrunner tiltakene har eller er egnet til å ha en kvalifisert virkning på konkurransen, og at konkurransebegrensningen har et visst omfang eller alvorlighet. Både adferd og andre omstendigheter, samt en kombinasjon av disse, kan være relevante forhold. Konkurransetilsynet må i et eventuelt vedtak begrunne hvorfor den aktuelle eller potensielle konkurransebegrensningen vurderes som «vesentlig».
De avhjelpende tiltakene kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å fjerne eller redusere begrensningen av konkurransen. Der hvor tiltakene retter seg mot forhold som er egnet til å vesentlig begrense konkurransen, må de avhjelpende tiltakene være nødvendige for å eliminere eller redusere den potensielle konkurransebegrensningen. De avhjelpende tiltakene kan i slike tilfeller være tiltak som forhindrer at konkurransebegrensningen oppstår, eller reduserer den potensielle konkurransebegrensningen. Departementet understreker at ordlyden «begrensningen av konkurransen» i bestemmelsen omfatter både aktuelle og potensielle konkurransebegrensninger.
Begrepet «egnet til» innebærer for det første at Konkurransetilsynet kan pålegge tiltak uten at forholdene det gripes inn mot faktisk har ført til en vesentlig konkurransebegrensning. For det andre innebærer det et krav om at de aktuelle forholdene både kan, og med en viss grad av sannsynlighet vil, føre til vesentlige konkurransebegrensninger hvis det ikke pålegges avhjelpende tiltak. Se punkt 3.4.3.1 for en nærmere redegjørelse av begrepet «egnet til».
Konkurransetilsynet kan pålegge alle typer tiltak, jf. begrepet «ethvert». De mulige tiltakene er imidlertid begrenset til de som er «nødvendige for å redusere eller fjerne konkurransebegrensningen». Det innebærer at tilsynet må sannsynliggjøre at et tiltak vil redusere eller fjerne de aktuelle konkurransebegrensningene, og at tiltaket er nødvendig for at det vil skje.
I kravet om at tiltakene må være nødvendige, ligger det også et krav om forholdsmessighet. Konkurransetilsynet kan etter tredje punktum bare pålegge strukturelle tiltak hvis det ikke finnes like effektive adferdsregulerende tiltak, eller hvis adferdsregulerende tiltak vil være mer byrdefullt for foretaket. Dette innebærer at strukturelle tiltak, typisk salg av virksomhet eller deler av virksomhet, eiendeler eller andre rettigheter, er en siste løsning som bare kan pålegges hvis adferdsregulerende tiltak ikke er egnet.
Bestemmelsens andre ledd hjemler adgangen til å vedta avhjelpende tiltak et foretak selv har foreslått, se omtale i punkt 3.5.1.3.
Bestemmelsen åpner for at et foretak kan foreslå avhjelpende tiltak til Konkurransetilsynet. Tilsynet kan gjøre slike foreslåtte tiltak bindende for foretaket. Hvis Konkurransetilsynet fatter vedtak om å gjøre et foreslått tiltak bindende, skal vedtaket slå fast at tilsynet ikke kan gå videre med saken etter første ledd. Forutsetningen er at tiltaket eller tiltakene gjennomføres. Det innebærer i praksis at saken for det aktuelle foretaket avsluttes, og at foretaket ikke kan pålegges ytterligere tiltak på bakgrunn av den aktuelle markedsetterforskningen.
Konkurransetilsynet må likevel vurdere om et foreslått tiltak er nødvendig for å eliminere eller redusere den aktuelle konkurransebegrensningen. Det innebærer at Konkurransetilsynet må foreta en forholdsmessighetsvurdering også for tiltak foreslått av foretakene.
Bestemmelsens tredje ledd regulerer fristen for å pålegge avhjelpende tiltak, både ved tiltak som Konkurransetilsynet selv utformer og tiltak som foreslås av partene. Det følger av tredje ledd første punktum at fristen løper ut etter 18 måneder. Utgangspunktet for beregning av fristen er tidspunktet da beslutning om markedsetterforskning offentliggjøres i henhold til § 41 tredje ledd.
Av tredje ledd andre punktum fremgår det imidlertid at fristen kan forlenges med «inntil» seks måneder i «særlige tilfeller».
At fristen kan forlenges med «inntil» seks måneder, skal forstås som at fristen ikke kan utvides mer enn det som er nødvendig som følge av de omstendighetene som begrunner fristforlengelsen, og uansett ikke med mer enn seks måneder.
Tilfeller hvor spesielle omstendigheter har forsinket utredningsprosessen, eksempelvis forsinkelser som gjelder svar på pålegg om opplysningsplikt eller der partene har etterspurt utsatt frist for tilbakemelding på varsel om vedtak, kan gi grunnlag for forlenget frist. Et annet eksempel er hvis utredningsprosessen har avdekket at dypere og mer tidkrevende analyser kreves for å sikre at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Fristen kan også utvides hvis et foretaks forslag til avhjelpende tiltak etter § 42 andre ledd kommer sent i prosessen, og tilsynet derfor ikke får mulighet til å foreta en grundig vurdering av tiltakene innenfor tiden de har til disposisjon. Videre kan fristen utvides hvis et foretak som er part i saken ber om fristutsettelse og de øvrige berørte foretakene ikke motsetter seg det eller samtykker til det. Prioriteringer og kapasitetshensyn hos Konkurransetilsynet kan derimot ikke begrunne fristforlengelse.
Konkurransetilsynets beslutning om å forlenge fristen vil være en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages. Beslutningen om fristforlengelse skal offentliggjøres.
Av fjerde ledd fremgår at Konkurransetilsynet kan oppnevne en forvalter til å bistå ved gjennomføringen av vedtak etter første eller andre ledd. Markedsetterforskningssakene skiller seg fra fusjonssaker og overtredelsessaker, og det er derfor opp til Konkurransetilsynet å vurdere om det er behov for forvalter i disse sakene. Hvis det oppnevnes forvalter, følger det av andre punktum at Konkurransetilsynet skal dekke forvalters godtgjørelse. Se omtale i punkt. 3.5.3.3. Tredje punktum gir hjemmel for at Kongen kan gi forskrift om nærmere regler om oppnevning og forvalters oppgaver etter § 42 fjerde ledd.
Bestemmelsens femte ledd regulerer omgjøring av vedtak etter første og andre ledd. Omgjøringsadgangen er utvidet sammenlignet med den alminnelige adgangen til omgjøring etter forvaltningsloven § 35. Bestemmelsen er utformet etter inspirasjon fra § 12 fjerde ledd, men gir en snevrere adgang til omgjøring enn det som gjelder for avhjelpende tiltak fra partene i overtredelsessakene. Til forskjell fra § 12 fjerde ledd, kan ikke vedtak om avhjelpende tiltak i markedsetterforskningsaker omgjøres hvis foretakene handler i strid med vedtaket. I slike tilfeller må Konkurransetilsynet heller håndheve vedtaket om avhjelpende tiltak overfor foretakene. Omgjøringsadgangen i forvaltningsloven § 35 gjelder i tillegg til omgjøringsadgangen etter § 42 femte ledd.
Bestemmelsens sjette ledd regulerer klageinstansens kompetanse. Konkurranseklagenemnda er klageinstans. Ved klager på vedtak etter bestemmelsen kan klageinstansen oppheve eller stadfeste Konkurransetilsynets vedtak. Alternativt kan klageinstansen beslutte at saken skal sendes tilbake til Konkurransetilsynet for en ny vurdering. Å sende saken tilbake til tilsynet kan være aktuelt hvis klageinstansen er enig i at vilkårene for å fatte vedtak om inngrep er oppfylt, men at de vedtatte tiltakene ikke kan opprettholdes, enten fordi de ikke er nødvendige, egnede eller forholdsmessige. Konkurransetilsynet får da muligheten til å fatte et nytt vedtak innen tre måneder. Av bestemmelsen følger det at fristen i tredje ledd, som slår fast at Konkurransetilsynet må treffe vedtak innen 18 måneder fra markedsetterforskningen ble åpnet, med mulighet for forlengelse i seks måneder i særlige tilfeller, ikke gjelder når Konkurransetilsynet treffer et nytt vedtak etter en klagebehandling.
Klageinstansens kompetanse i klager på vedtak som fattes med grunnlag i avhjelpende tiltak som foreslås av partene begrenses dermed etter denne bestemmelsen i forhold til alminnelig klagebehandling etter forvaltningsloven, der klageorganet kan erstatte førsteinstansens vedtak med sitt eget. Denne løsningen er en følge av systemet i ordningen med avhjelpende tiltak, på tilsvarende måte som reguleringen i § 12 tredje ledd syvende punktum er det. Det påklagede vedtaket hviler på tilbud om avhjelpende tiltak fra foretaket, som fremkommer i et samarbeid med Konkurransetilsynet og underlegges Konkurransetilsynets faglige skjønn med hensyn til om tiltakene skal vedtas som bindende eller ikke. Hvis et slikt vedtak er ugyldig, men uten at et nytt vedtak er utelukket, må foretaket kunne bestemme om det vil komme med tilbud om nye tiltak og tilsynet må kunne bestemme om det vil prioritere pålegg etter § 42 første ledd, eller gå inn i nye drøftinger med foretaket. Selv der ugyldighetsgrunnene kan repareres i klageomgangen er det etter departementets vurdering mer hensiktsmessig at saken avgjøres av Konkurransetilsynet.
Til § 43
Bestemmelsen regulerer forholdet til reglene om kontroll med foretakssammenslutninger. Det fremgår av bestemmelsens første ledd at avhjelpende tiltak etter § 42 ikke kan omfatte salg av eiendeler ervervet som ledd i en foretakssammenslutning der Konkurransetilsynet, Konkurranseklagenemnda, norske domstoler, Europakommisjonen eller Den europeiske unions domstol har avsluttet saken, med mindre det er gått mer enn ti år etter at saken ble avsluttet. Henvisningen til Den europeiske unions domstol omfatter både Underretten og Domstolen. Tiårsfristen gjelder fra datoen foretakssammenslutningen blir godkjent, og frem til Konkurransetilsynet fatter vedtak i medhold av § 42.
Til § 44
Bestemmelsen begrenser et foretaks mulighet til å gjenerverve eiendeler som er solgt på grunnlag av avhjelpende tiltak etter § 42, før det er gått fem år. Dette gjelder ikke hvis foretaket kan bevise at markedsforholdene har endret seg i en slik grad at det ikke lenger er grunnlag for vedtak. Det er foretaket som har bevisbyrden for å påvise at forholdene har endret seg. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Bestemmelsen skal hindre at et vedtak om avhjelpende tiltak kan omgås ved gjenerverv, og dermed at det skjer en reetablering av forholdene som begrunnet vedtaket om avhjelpende tiltak.
Til § 45
Bestemmelsen begrenser adgangen til å igangsette en ny markedsetterforskning i et marked som tidligere har vært en del av en markedsetterforskning.
Begrensningen gjelder for markeder som i det vesentlige tilsvarer et marked som har vært omfattet av en markedsetterforskning i løpet av de siste 3 årene. Fristen løper fra det tidspunktet markedsetterforskningen er avsluttet. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det åpnes markedsetterforskning som omfatter markeder eller aktører som har vært del av en markedsetterforskning i løpet av de siste tre årene, så lenge formålet med markedsetterforskningen ikke er det samme, eller etterforskningen i det vesentlige ikke rettes mot de samme aktørene. Kravet om at markedsetterforskningen må ha «et annet formål», innebærer for eksempel at markedsetterforskningen må gjelde andre aspekter ved markedet, andre konkurranseproblemer eller skadehypoteser. Også det forhold at markedsforholdene har endret seg siden forrige markedsetterforskning kan føre til at formålet med etterforskningen ikke er det samme.
Til § 46
Bestemmelsen regulerer plikten til å offentliggjøre avslutning av en markedsetterforskning. Det følger allerede av § 22 at Konkurransetilsynet skal offentliggjøre sine vedtak. Dette innebærer at vedtak som Konkurransetilsynet fatter etter § 42 vil offentliggjøres på tilsynets nettsider. Bestemmelsen i § 46 får dermed først selvstendig betydning hvis en markedsetterforskning avsluttes på annen måte enn ved pålegg om avhjelpende tiltak i medhold av § 42. Dette er for eksempel der saken legges bort etter gjennomført markedsetterforskning uten videre tiltak, at Konkurransetilsynet mener det er mer egnet med en forskrift etter § 14 og kommer med en anbefaling om dette, eller at tilsynet mener at det er mest hensiktsmessig med en påpekning til andre myndigheter etter konkurranseloven § 9 første ledd bokstav e. Formålet med § 46 er å sikre at en avslutning av en markedsetterforskning som ikke resulterer i et vedtak om avhjelpende tiltak også skal offentliggjøres, slik at markedsaktørene blir gjort oppmerksom på at saken er avsluttet. Av hensyn til åpenhet i forvaltningen og forutberegnelighet for aktørene i markedet, skal tilsynet begrunne offentlig hvorfor saken legges bort. Det stilles ikke krav om noen omfattende begrunnelse. Plikten til å offentliggjøre at markedsetterforskningen er avsluttet gjelder uavhengig av måten saken avsluttes på.
Til § 47
Bestemmelsen gir Kongen adgang til å gi forskrifter om henholdsvis gjennomføringen av markedsetterforskningssaker og nærmere regler om forvalters stilling, jf. § 12 tredje ledd, § 16 femte ledd og forskrift 15. september 2008 nr. 1021 om forvalter.