1 Situasjonen og gjennomføring av forhandlingene

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om jordbruksavtalen for 2020–2021, inngått mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Avtalen er inngått etter forenklede forhandlinger som følge av koronapandemien. Den omfatter endringer i målpriser fra 1. juli 2020, omdisponering innenfor gjeldende bevilgning for 2020, bevilgningsøkning for 2021 og enkelte andre bestemmelser. På grunn av den ekstraordinære situasjonen gjennomførte partene en forenklet prosess, uten framlegging av krav og tilbud og en bred gjennomgang av avtalen, som er det normale. Det ble lagt vekt på å bringe inn få tema og benytte eksisterende ordninger til å endre tilskuddssatser. Denne proposisjonen har derfor mindre omfang enn normalt etter en jordbruksavtale og omhandler i hovedsak tema og ordninger som var gjenstand for forhandlinger.

1.1 Gjennomføring av forhandlingene

Det oppsto en ekstraordinær situasjon etter utbruddet av koronapandemien og de omfattende smittevernstiltakene som ble iverksatt. Mange bransjer ble stengt ned, arbeidsledigheten økte raskt og mange bedrifter opplevde et betydelig omsetningsfall. Norsk økonomi fikk en bråstopp som savner sidestykke i historien. Det var usedvanlig stor usikkerhet om den videre utviklingen. Den 12. mars avlyste Statistisk sentralbyrå sin planlagte publisering av konjunkturtendensene, som blant annet omfatter anslag for prisvekst, lønn, renter og valuta, og som Budsjettnemnda for jordbruket benytter i arbeidet med grunnlagsmaterialet til forhandlingene.

Den 19. mars gikk partene i fellesskap ut og sa at det ikke kunne gjennomføres tradisjonelle forhandlinger på noe tidspunkt i 2020. Den 17. april avga Budsjettnemnda for jordbruket et begrenset grunnlagsmateriale, uten prognoser for inntekter og kostnader i 2020, og uten referansebruksberegninger.

Partene avholdt deretter møter og gjennomførte konsultasjoner om hvordan situasjonen best kunne håndteres. Det var en mulighet å forlenge gjeldende avtale og gjennomføre forenklede forhandlinger på høsten, jf. blant annet at lønnsoppgjørene var utsatt. Staten pekte på at det også var en mulighet å gjennomføre forenklede forhandlinger på våren. Forenklede forhandlinger måtte gjennomføres uten tradisjonelt utgangspunkt i Budsjettnemndas grunnlagsmateriale. Det ble lagt vekt på at partene i tilfelle måtte anvende eksisterende ordninger og at antall tema som bringes inn skulle begrenses, siden det ikke var mulig å gjennomføre ordinære omfattende drøftinger mellom partene på grunnlag av krav og tilbud. Hovedavtalen § 2-5, sier at forhandlinger normalt skal baseres på arbeidsdokumenter (krav og tilbud), men også at forhandlingsutvalgene i fellesskap fastsetter fremgangsmåten ved forhandlinger.

I møte den 26. april ble partene enige om å starte forenklede forhandlinger om en jordbruksavtale for 2020–2021. Hensikten med forenklede forhandlinger skulle være å bidra til forutsigbarhet for næringen og mest mulig stabilitet i matforsyningene i en krisetid.

Den 30. april inngikk partene jordbruksavtale for 2020–2021, etter forenklede forhandlinger. Innholdet i avtalen er gjengitt i kapittel 3 og 4. Protokoll fra forhandlingene ligger vedlagt proposisjonen, sammen med referat fra forhandlingsmøter 26. april og 30. april. Av hensyn til smittesituasjonen ble møtene gjennomført på utvidet lederplan, med enkelte deltagere på telefon.

1.2 Andre tiltak for å bidra til produksjon og normal matforsyning

Det var omfattende kontakt mellom Landbruks- og matdepartementet og næringen, industrien og dagligvarekjedene etter at Norge ble stengt ned. Hensikten var så tidlig som mulig å kartlegge barrierer og flaskehalser med sikte på å opprettholde så normal matforsyning som mulig. Relativt raskt stoppet grensehandelen og omsetningen i hotell-, restaurant- og cateringmarkedet (Horeca). Store deler av befolkningen var også mye hjemme, som følge smitteverntiltakene, bl.a. karantener, nedstenging av skoler, barnehager og en rekke næringer, og omsetningsfall og permitteringer for andre. Det skapte store endringer i etterspørselen etter mat. Etter noe innledende hamstring, har stor innsats i jordbruket, matindustrien, transport og dagligvarebutikkene, sørget for at matforsyningen i hovedsak har fungert relativt normalt.

Som følge av innspill gitt i dialogen med departementet ble det gjennomført en rekke tiltak for å bidra til mest mulig normal drift i en krisesituasjon. Det gjaldt både generelle tiltak som også deler av jordbruket har nytte av, og mer spesifikke tiltak for å bedre tilgangen til sesongarbeidskraft, spesielt i grøntsektoren, bl.a. åpne for tilgang til EØS-borgere og endring i dagpengeordningen. Senere er det også åpnet for arbeidere fra tredjeland og karantenetiden er redusert fra 14 til 10 dager.

Med unntak for noen tilleggsnæringer som opplever omsetningssvikt, noen bedrifter som hadde betydelig omsetning til Horeca-markedet, og tilgang på sesongarbeidskraft i grøntsektoren, er jordbruket relativt lite berørt av krisen, sammenlignet med en rekke andre bransjer. Jordbruket samlet opplever ikke omsetningssvikt, kanskje heller en viss midlertidig økning i markedet pga. stopp i grensehandelen. Svak krone bidrar imidlertid til økning i kostnadene på importerte driftsmidler for en næring som er hjemmemarkedsorientert, men også til styrket konkurransekraft mot importerte varer der disse er i konkurranse med norsk produksjon.

Det ble tidlig formidlet usikkerhet blant grøntprodusenter om at risiko for mulig mangel på sesongarbeidskraft ville gjøre at noen valgte å redusere sine produksjonsplaner. For å redusere produsentenes risiko med å iverksette sine produksjonsplaner, gikk regjeringen den 3. april ut med at den ville utvide den eksisterende avlingsskadeordningen for jordbruket, slik at den også skulle omfatte avlingssvikt som følge av mangel på arbeidskraft. Det kan gi grøntprodusentene trygghet dersom de ikke skulle klare å høste avlingene i 2020.

Avlingsskadeordningen er en del av jordbruksavtalen. Parallelt med at partene drøftet håndteringen av jordbruksoppgjøret i 2020 ble det derfor forhandlet om utvidelse av avlingsskadeordningen til også å gjelde for dette formålet. Den 20. april kom partene til enighet om utvidelse av ordningen. Protokoll fra forhandlingsmøtet den 20. april er vedlagt proposisjonen.

1.3 Den økonomiske situasjonen

Norsk og internasjonal økonomi er rammet av den alvorligste forstyrrelsen i fredstid. Som en konsekvens av virusutbruddet har myndigheter verden over valgt å stenge ned deler av aktiviteten i sine land. Fordi mange er blitt permitterte har ledigheten i Norge økt til et svært høyt nivå. Nedgangen i den økonomiske aktiviteten er klart større enn vi så under den globale finanskrisen, både her hjemme og ute.

Situasjonen er fortsatt alvorlig, men i takt med at smitteverntiltakene er blitt lempet på både i Norge og andre land, har den økonomiske aktiviteten tatt seg opp. Husholdningene har begynt å øke sitt forbruk av tjenester igjen, og den registrerte ledigheten ved NAV-kontorene er gått noe ned den siste tiden. Den økonomiske politikken er blitt lagt brått om for å dempe de økonomiske utslagene av virusutbruddet. Norges Bank kuttet styringsrenten med 1½ prosentenhet i løpet av en periode på i underkant av to måneder, og styringsrenten har siden 7. mai ligget på et historisk lavt nivå på 0 pst. Også finanspolitikken er blitt lagt om i svært ekspansiv retning, og svekkelsen av statsbudsjettet savner sidestykke i norsk historie. De finanspolitiske tiltakene som er innført er midlertidige, og vil fases ut når den økonomiske situasjonen og smittesituasjonen tilsier det.

Usikkerheten om den videre utviklingen i norsk og internasjonal økonomi er uvanlig stor. Utviklingen fremover vil særlig avhenge av hva som skjer med smitteforløpet og hvor langvarige effekter møtet med virusutbruddet vil ha på adferden til aktørene i økonomien. De økonomiske virkningene av virusutbruddet er nærmere omtalt i en ny proposisjon om veien ut av krisen for norsk økonomi.