3 Hovedtrekk i avtalen etter forenklede forhandlinger

3.1 Innledning

Avtalen mellom staten og jordbruksorganisasjonene ble inngått i en ekstraordinær situasjon. Det var ikke mulig å gjennomføre en ordinær forhandlingsprosess rent praktisk, og det forelå ikke noe grunnlagsmateriale fra Budsjettnemnda for jordbruket å ta utgangspunkt i. Norsk økonomi hadde fått en bråstopp som savner sidestykke. Det var på forhandlingstidspunktet over 400 000 arbeidsledige og lønnsoppgjørene var utsatt til høsten. Iflg. SSB vil lønnsveksten trolig bli rekordlav i årene framover.

Jordbruket sto foran en ny produksjonssesong og partene var enige om at det ville være en bedre løsning for forutsigbarheten for næringen å gjennomføre forenklede forhandlinger på våren, enn å forlenge gjeldende avtale for så å gjennomføre forenklede forhandlinger til høsten. Budsjettnemnda for jordbruket hadde, i likhet med SSB, ikke avgitt data å ta utgangspunkt i.

Flere makrotall har stor betydning for beregning av inntekts- og kostnadsutviklingen, bl.a. renter, prisvekst, lønnsanslag og valutakurs. Tallene var svært usikre og labile. I tillegg skapte nedstengingen av samfunnet endringer i etterspørselen etter mat. I en situasjon hvor mange næringer fikk redusert sin omsetning ned mot null, så vi tegn til økt etterspørsel etter noen jordbruksvarer. Samtidig fikk matindustrien økte kostnader som følge av smitteverntiltak, redusert produksjonskapasitet og -effektivitet og forbrukernes etterspørsel ble påvirket av svekket kjøpekraft.

Oppgjøret ble gjennomført uten den tradisjonelle tilnærmingen med grunnlag i Budsjettnemndas materiale, og uten omfattende vurdering av markedsutvikling og -balanse og kostnadsutvikling. Tallene var ustabile og gikk i ulik retning. Uvanlig svak norsk krone gir prisøkning på importerte driftsmidler, blant annet kraftfôr, men også andre driftsmidler på litt lenger sikt. Samtidig var styringsrenta historisk lav. Energiprisene var også svært lave.

I denne situasjonen fant partene det riktig å gjennomføre en forenklet forhandling med økning i målpriser og bevilgninger, med sikte på å bidra til mer normalitet i en meget unormal situasjon. Partene vil ved ordinære forhandlinger i 2021 igjen vurdere inntekts- og kostnadsutviklingen, og måloppnåelsen i forhold til målsettingene for jordbrukspolitikken.

Partene formulerte grunnlaget for forenklede forhandlinger om en avtale slik det er gjengitt i kapittel 3.2. Det ble lagt vekt på at antall tema som skulle bringes inn ble begrenset og at eksisterende ordninger skulle benyttes. I tillegg var det enighet om å følge opp arbeidet for innovasjon og vekst i grøntsektoren som ble startet i 2020 og å forsterke arbeidet med å redusere klimagassutslipp og bedre tilpasningen til et klima i endring. Samtidig skulle distriktshensyn ivaretas.

3.2 Partenes beskrivelse av grunnlaget for avtalen

Partene viser til den ekstraordinære situasjonen som følger av koronapandemien. Pandemien og tiltakene for å begrense smittespredning har gitt et betydelig økonomisk tilbakeslag. Mange bransjer er stengt ned, mange opplever stort omsetningsfall, det er rekordhøye tall for arbeidsledighet og folk på dagpenger. Karantene og isolasjon gjør at folk er mer hjemme. Nær full stopp i Horeca-markedet og grensehandelen bidrar i tillegg til endringer i etterspørselen og omsetningskanaler for matvarer.

Jordbruket er på mange måter relativt lite berørt av krisen, med unntak for noen tilleggsnæringer med omsetningssvikt og grøntnæringens utfordringer med tilgang på sesongarbeidskraft, samt økte kostnader på importerte innsatsfaktorer.

På grunn av uvanlig stor usikkerhet om makroøkonomiske størrelser og markeds- og kostnadsutvikling, avga Budsjettnemnda for jordbruket materiale uten prognoser for 2020 og uten referansebruksberegninger. Den 19. mars konkluderte partene med at det ikke kunne gjennomføres tradisjonelle forhandlinger i 2020. Det var en opsjon å forlenge inneværende avtale og gjennomføre forenklede forhandlinger til høsten, men etter en tids konsultasjoner ble partene enige om å gjennomføre forenklede forhandlinger i vår.

Hensikten med forenklede forhandlinger i vår, er å bidra til forutsigbarhet for næringen og mest mulig stabilitet i matforsyningene. Forenklede forhandlinger er gjennomført uten tradisjonelt utgangspunkt i Budsjettnemndas grunnlagsmateriale. Partene er videre enige om å anvende eksisterende ordninger og at antall tema som skulle bringes inn begrenses, siden det ikke var mulig å gjennomføre ordinære omfattende drøftinger mellom partene på grunnlag av krav og tilbud.

Inntekt er både et sentralt mål og et virkemiddel for å nå andre landbrukspolitiske mål. Da det ikke er mulig å lage en inntektsramme i dette jordbruksoppgjøret, vil det heller ikke være mulig å beregne hvor stort inntektsutslag oppgjøret vil ha. Partene vil ved ordinære forhandlinger i 2021 på vanlig måte vurdere inntekts- og kostnadsutviklingen for inneværende år og framover, også sett i forhold til Stortingets inntektsmål.

For å bidra til forutsigbarhet og stabilitet for produsentene i en unntakssituasjon, var partene på dette grunnlaget enige om en jordbruksavtale for 2020–2021, jf. vedlegg 1. Avtalen omfatter:

• målpriser for perioden 1. juli 2020 til 30. juni 2021

• bevilgninger over statsbudsjettet, kapittel 1150, for kalenderåret 2021

• omdisponeringer innenfor budsjettet for 2020

• andre bestemmelser som framgår av protokollen

3.3 Endring i målpriser

Målprisene heves med 1 ¾ pst. i gjennomsnitt fra 1. juli 2020. Budsjettnemnda for jordbruket har ikke avgitt produksjonsprognoser for 2020. Med noe usikkert kvantumsgrunnlag anslås årsvirkningen til 300–310 mill. kroner. Fordelingen av målprisøkningen på ulike produkter framgår av tabell 3.1.

Prisendringene må ses i sammenheng med økninger i budsjettet, jf. vedlegg 1. Partene er enige om å benytte budsjettmidler til å skrive ned prisøkningen som følger av økte kornpriser til null, slik at norsk korn til matmel og kraftfôr ikke blir dyrere.

For melk prioriterer partene konkurransekraft mot import for å opprettholde en stor norsk melkeproduksjon. Blant annet på grunn av avvikling av eksportsubsidier for ost justeres satsene i prisutjevningsordningen for melk, slik at gjennomsnittlig råvarepris for melk reduseres med 5–6 øre per liter. Det betyr lavere pris ut mot forbrukermarkedet, men uendret pris til bonden.

Økningene i målpriser er de høyeste på 5 år. Om lag 40 pst. av markedsinntektene i jordbruket er nå i sektorer som ikke har målpriser. Det gjelder blant annet storfekjøtt, sauekjøtt, kylling og egg. I disse sektorene gjennomføres prisendringer uten grunnlag i målpriser fra jordbruksavtalen.

3.4 Økte bevilgninger over statsbudsjettet i 2021

Bevilgningene til jordbruksavtalen over statsbudsjettet økes med 350 mill. kroner i 2021 som følge av avtalen. Fordelingen på hovedposter går fram av tabell 3.2. Fordelingen på ulike ordninger går fram av fordelingsskjemaet i vedlegg.

Midlene disponeres særlig til pris- og direktetilskudd, og er fordelt for å styrke det økonomiske grunnlaget for matproduksjon, spesielt korn, potet og grønt, og for å ivareta klima- og distriktshensyn. Det er nærmere omtalt i kapittel 4.

3.5 Omdisponering av bevilgningen for 2020

Partene er enige om å omdisponere 93,4 mill. kroner innenfor budsjettet for 2020 på følgende måte:

• Det disponeres 82,4 mill. kroner til prisnedskriving av norsk korn (post 73) fra 1. juli.

• Det disponeres 1,5 mill. kroner til Tilskudd til erstatninger (post 71).

• Det disponeres 2 mill. kroner til Klima- og miljøprogrammet for utredninger i regi av regnskapsgruppen for klimaavtalen.

• Det disponeres 5 mill. kroner til Nasjonale tilretteleggingsmidler, hvorav 2 mill. kroner benyttes til utredninger i grøntsektoren og 3 mill. kroner til kompetansetiltak i landbruket for utvikling av kurs for klimarådgivning.

• Resterende ledige midler tilføres Landbrukets utviklingsfond.

3.6 Prioriteringene i avtalen

Avtalepartene var enige om at det viktigste hensynet i en forenklet forhandling på våren, i den svært spesielle situasjonen, var å legge bedre til rette for produksjon av mat enn det en ville oppnå ved å forlenge gjeldende avtale og utsette forenklede forhandlinger til høsten. Antall tema som ble brakt inn skulle begrenses. Det var enighet om å prioritere planteprodukter til mat og klimatiltak, samtidig som distriktshensyn skulle ivaretas. I tillegg ble partene enige om å gjeninnføre en ordinær omsetningsordning for melkekvoter, av hensyn til forutsigbarhet for produsentene.

Grønt, poteter og korn

• I Investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU) øremerkes 120 mill. kroner til investeringer innen grøntproduksjonene.

• Det settes av 2 mill. kroner i 2020 og 1 mill. kroner i 2021 over Nasjonale tilretteleggingsmidler til prosjekter innen grøntnæringene, for økt etterspørsel og en bærekraftstrategi.

• Øremerking av 10 mill. kroner av FoU-midlene videreføres.

• Partene er positive til oppretting av bransjeforum for norsk grønt og viser videre til handlingsplan for grønne og innovative offentlige anskaffelser.

• Målprisene for grønt økes med 2 pst. og for potet med 13 øre per kg.

• Distriktstilskuddene økes med 10 mill. kroner, inkl. potet i Nord-Norge.

• Arealtilskudd til poteter økes med 25,6 mill. kroner.

• Prisen for avrenspoteter økes med 25 pst. til 50 øre per kg, og tilskudd til potetsprit og -stivelse økes med 3 mill. kroner.

• Målprisene for korn, erter og oljevekster økes tilsvarende en økt produksjonsverdi på om lag 130 mill. kroner ved normalårsavlinger.

• Arealtilskuddet til korn økes med 25,6 mill. kroner

Klima

Partene er enige om en økt satsing på tiltak som bokføres i det offisielle klimagassregnskapet; fossilfri oppvarming og maskinpark, biogass, gjødsellager og miljøvennlig gjødselspredning. I tillegg skal det arbeides videre med klimatilpasning og å bedre kunnskapsgrunnlaget.

• Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling styrkes med 10 mill. kroner.

• Tilskuddssatsen for levering av husdyrgjødsel til produksjon av biogass økes med 100 kroner per tonn. Rammen for tilskudd økes med 4 mill. kroner til 9 mill. kroner.

• Regionale miljøprogram styrkes med 23 mill. kroner. Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel og fangvekster skal prioriteres.

• Avsetningen til SMIL-ordningen økes med 5 mill. kroner. Midlene skal prioriteres til klimatilpasning, herunder hydrotekniske tiltak der behovene er store.

• Nye erosjonsrisikokart innføres for søknadsomgangen 2021.

• Nasjonale tilretteleggingsmidler tilføres 3 mill. kroner for å gi støtte til opplegg for kursing av klimarådgivere.

• Det øremerkes 2 mill. kroner under Klima- og miljøprogrammet i 2020 til utredninger i regi av regnskapsgruppen for klimaavtalen.

• Jord innlemmes som tema i Klima- og miljøprogrammet.

Distrikt

• Avtalen øker distriktsprofilen ytterligere ved å styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen, gjennom økte inntektsmuligheter for planteproduksjonene og ytterligere forsterking av geografisk differensierte ordninger, blant annet distriktstilskudd til frukt og grønt.

• Satsene i Tilskudd til utmarksbeite økes tilsvarende 55 mill. kroner.

• Videre økes tilskuddene til innfrakt av slaktedyr, tilskudd til frakt av kraftfôr og kilometersatsen i Tilskudd til veterinære reiser.

Gjeninnfører ordinær omsetningsordning for melkekvoter

Etter at omsetningsordningen har vært suspendert i perioden med ekstraordinært oppkjøp, er partene enige om å gjeninnføre en ordinær omsetningsordning med virkning fra kvoteåret 2022, av hensyn til forutsigbarhet for produsentene. Følgende vilkår skal gjelde:

• Minimum 40 pst. av omsatt kvotemengde må selges til staten

• Prisen ved salg til staten settes til 4 kroner per liter

• Eventuelt salg av statlig kvote selges ut igjen i kvoteregionene

Innholdet i avtalen er nærmere gjennomgått i kapittel 4.