2 Bakgrunnen for forslagene
2.1 Innleiing
Svalbard er i hovudsak eit stort, samanhengande villmarksområde. Dei tilnærma urørte naturområda har stor eigenverdi, og er viktige for bevaring av det sårbare biologiske mangfaldet som finst der. Bevaring av Svalbard si særeigne villmarksnatur er eit av hovudmåla for norsk svalbardpolitikk, og det er norsk politikk at miljøomsyn skal vege tyngst ved konflikt med andre interesser. Dette er understreka i stortingsmeldinga om Svalbard frå 2016. Svalbardmiljøloven og anna miljøregelverk er det viktigaste verkemiddelet for å sikra at nærvær og aktivitet skjer innanfor dei rammar omsynet til Svalbards særeigne natur set. Svalbardmiljøloven er i stor grad ei rammelov som trekkjer opp hovudprinsipp for forvaltninga av miljøet, og det er gjeve ei rekke forskrifter som utfyller ho.
I alt er 65 prosent av Svalbards landområde og 87 prosent av territorialfarvatnet freda som naturreservat og nasjonalparkar. Dei tilnærma urørte naturområda har stor eigenverdi, og er viktige for bevaring av det sårbare biologiske mangfaldet som finst her. Samtidig har områda stor verdi som kjelde til kunnskap og naturoppleving. Urørt natur har vorte sjeldnare i verdssamanheng, og den globale oppvarminga gjer svalbardnaturen meir sårbar. Den urørte naturen på Svalbard har vorte endå viktigare som eit referanseområde og kjelde til viktig kunnskap om klimaendringar og miljø. Forsking, utdanning og reiseliv utgjer i dag ein stor og aukande del av både Noregs og andre nasjonar si verksemd på Svalbard.
Ein ser i dag fleire utviklingstrekk som stiller miljøvernet på Svalbard overfor store utfordringar. Dette gjeld mellom anna klimaendringar, aukande ferdsel og moglegheiter for endringar i aktivitetsbilete som følgje av varmare klima og at dei arktiske havområda blir meir tilgjengelege. Ettersom temperaturaukinga og klimaendringane er større på Svalbard enn noko annan stad, er og dei sårbare miljøverdiane enda meir utsetje.
Etter at svalbardmiljøloven tok til å gjelda i 2002, har det skjedd ei utvikling i lokalsamfunna på Svalbard. Lokalsamfunna har svært ulik karakter, men særleg Longyearbyen har vakse betydeleg dei seinare år. Som administrativt senter og knutepunktet for det meste av aktiviteten på øygruppa, er Longyearbyen den største staden på Svalbard. Pr. 24. september 2020 er det ifølgje befolkningsregisteret registrert 2417 busette i dei norske busetjingane i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Det bur om lag 460 personar i lokalsamfunnet Barentsburg inkludert Pyramiden. I Hornsund, sør på Spitsbergen, ligg ein polsk forskingsstasjon, bemanna med ca. 12 personar. I 2009 var det registrert busett til saman 2500 menneske på øygruppa (jf. St.meld. nr. 22 (2008–2009). Den samla fastbuande befolkninga er derfor frå 2009 til i dag auka med ca. 20 %. Samtidig er talet på tilreisande auka. I 2008 var talet på overnattingar på hotell og gjestehus i Longyearbyen 92 000. I 2019 var dette talet auka til 162 949. Dette talet er naturleg nok betydeleg lågare i 2020 grunna Covid-19, men blir antatt å ta seg opp igjen etter pandemien. Auka aktivitet og befolkning førar til meir aktivitet og ferdsel, auka energibruk og meir vare- og persontransport til sjøs.
2.2 Tungoljeforbod
Utslepp av olje frå skip ved ulykker blir rekna som ein av dei største truslane mot økosystema i Arktis frå lokal aktivitet. Utslepp av tungolje i Arktis er spesielt problematisk på grunn av dei sårbare økosystema og korleis tungolje opptrer ved låge temperaturar og is. I tillegg gjer store avstandar, krevjande vêr-, is- og temperaturforhold, og avgrensa tilgang på oljevernressursar at beredskap og opprydding er spesielt vanskeleg på Svalbard. Svalbard har også unike miljøverdiar som er sårbare for akutte oljeutslepp, og høge miljømål som tilseier at risikoaksepten for skade skal vere låg.
Tungolje har større konsekvensar ved utslepp til sjø i Arktis enn lettare drivstofftypar fordi dei blir verande i miljøet lengre. Utslepp av tungolje kan føra til at marine pattedyr og fuglar døyr fordi den viskøse olja klistrar seg fast til pelsen og fjørdrakta og øydelegg den varmeisolerande effekten. Opprydding og strandreinsking blir også langt meir krevjande ved utslepp av tungolje enn for lettare drivstofftypar.
I forskriftene om verneområda på Svalbard er det innført forbod mot bruk av tungolje i verneområda. Dette er likevel ikkje tilstrekkeleg. Eit oljesøl utanfor verneområda vil lett gå inn i verneområda. Og miljøet på Svalbard er særleg sårbart over det heile, både i og utanfor verneområda. Det er derfor behov for at tungoljeforbodet dekker 100 % av territorialfarvatnet ved Svalbard, og ikkje berre dei 87 % av territorialfarvatnet som ligg innanfor verneområda, som i dag.
Å innføra eit forbod mot å bruke eller ha om bord petroleumsbasert drivstoff med høgare tettheit, viskositet eller stivnepunkt enn det som er tillat for marin gassolje, minskar i betydeleg grad miljørisikoen. Dette er nødvendig for å styrke vernet av miljøet på Svalbard mot oljesølskade.
2.3 Gebyr for private planforslag
Omfanget av private planforslag aukar i Longyearbyen, og det krev mykje administrative ressursar hos lokalstyret. Longyearbyen planområde skil seg frå dei andre planområda, ved at dei har mange profesjonelle aktørar som gjer framlegg, og store utbyggjarar. På fastlandet kan det takast gebyr for behandling av private planforslag med heimel i plan- og bygningsloven § 33-1.
På denne bakgrunnen ser Klima- og miljødepartementet det formålstenleg å gjera nokre endringar og justeringar i loven og delar av forskriftene.
2.4 Høyringa
Departementet sende den 6. november 2020 på høyring forslag til endringar i svalbardmiljøloven. Forslaget vart sendt på høyring til følgjande instansar:
Arbeids- og sosialdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Artsdatabanken
Det Norske Meteorologiske institutt
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren på Svalbard
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Fiskeridirektoratet
Folkehelseinstituttet
Havforskningsinstituttet
Kartverket
Klagenemnda for miljøinformasjon
Kystvakten
Kystverket
Longyearbyen Lokalstyre
Luftfartstilsynet
Meteorologisk institutt
Miljødirektoratet
Norges forskningsråd
Norges geologiske undersøkelse
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk kulturarv
Norsk kulturminnefond
Norsk polarinstitutt
Oljedirektoratet
Petroleumstilsynet
Riksantikvaren
Sjøfartsdirektoratet
Sysselmannen på Svalbard
A/S Norske Shell
Airlift AS
Assuranceforeningen Gard
Assuranceforeningen Skuld
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Asplan Viak
Avinor AS
Basecamp Spitsbergen AS
Bergenhus Shipping Service
Bjerknessenteret for klimaforskning
Bergshav Management
Cefor – The Nordic Association of Marine Insurers
CICERO Senter for klimaforskning
Den Norske Turistforening
Enova SF
Esso Norge AS
European Cruise Service
Fellesforbundet
Finans Norge
Fiskebåt
Forskningsstiftelsen Fafo
Fortidsminneforeningen
Fortum Oslo Varme AS
Forum for miljøteknologi
Forum for natur og friluftsliv
Forum for utvikling og miljø
Fridtjof Nansens Institutt
Friluftsrådenes landsforbund
Greenpeace
Grieg Logistics
Henningsen transport & guiding
Hovedorganisasjonen Virke
Hurtigruten AS
Innovasjon Norge
Kulturhistorisk museum
Kystrederiene
Landsorganisasjonen i Norge
Longyearbyen Arbeiderforening
Longyearbyen Jeger- og fiskeforening
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og ungdom
Naturvernforbundet
NHO Logistikk og Transport
NHO Luftfart
NHO Mat og drikke
NHO Reiseliv
NHO Sjøfart
NHO Transport
Nord universitet
Norges fiskarlag
Norges jeger- og fiskerforbund
Norges kulturvernforbund
Norges kystfiskarlag
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges miljøvernforbund
Norges rederiforbund
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norsk friluftsliv
Norsk gjenvinning AS
Norsk Hydro ASA
Norsk industri
Norsk institutt for luftforskning
Norsk institutt for bioøkonomi
Norsk institutt for kulturminneforskning
Norsk institutt for naturforskning
Norsk institutt for vannforskning
Norsk maritimt museum
Norsk olje og gass
Norsk transportarbeiderforbund
Norske havner
Norske sjømatbedrifters landsforening
NTNU Vitenskapsmuseet
Ny-Ålesund Science Managers Committee
Næringslivets hovedorganisasjon
Næringslivets NOx-fond
Pole Position Logistics
Polish Polar Station, Hornsund
Spitsbergen Travel AS
Svalbard adventures
Svalbard Explorer
SINTEF
Statoil ASA
Stavanger maritime museum
Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum
Store Norske Spitsbergen Kulkompani
Store Norskes pensjonistforening
Svalbard Næringsforening
Svalbard Reiselivsråd
Svalbard Science Forum
Svalbard Wildlife Expedition
Telenor Svalbard AS
Transportøkonomisk institutt
Trust Arktikugol Barentsburg
Universitetssenteret på Svalbard
Unio
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Universitetsmuseet i Bergen
Visit Svalbard AS
WWF-Norge
Departementet har motteke høyringssvar frå 34 høyringsinstansar. Av høyringsinstansane hadde 16 ingen merknader, og 18 hadde kommentarar. Følgande høyringsinstansar hadde kommentarar:
Fiskebåt
Havforskningsinstituttet
Hurtigruten AS
Innovasjon Norge
Kystverket
Longyearbyen Lokalstyre
Miljødirektoratet
Miljøstiftelsen Bellona
Naturvernforbundet
NHO Reiseliv
Norges miljøvernforbund
Norsk polarinstitutt
Russiske Føderasjons Generalkonsulat på Spitsbergen.
SINTEF
Sjøfartsdirektoratet
Svalbard Næringsforening
Sysselmannen på Svalbard
Trust Arktikugol Barentsburg