Prop. 12 L (2024–2025)

Endringer i folkeregisterloven (bostedsregistrering av NATO-personell og husstandsmedlemmer)

Til innholdsfortegnelse

3 Gjeldende rett

3.1 Folkeregisterloven, folkeregisterforskriften, utlendingsloven og utlendingsforskriften

Hovedregelen om bostedsregistrering fremgår av folkeregisterloven § 4-1 første ledd og § 4-2 første ledd. Etter hovedregelen skal personer som oppholder seg lovlig i en norsk kommune i minst seks måneder, eller som har lovlig opphold og har til hensikt å bli her i minst seks måneder, registreres som bosatt i Norge. Paragraf 4-1 andre ledd gjør unntak for personer som oppholder seg lovlig i norsk kommune på grunnlag av unntaket fra kravet om oppholdstillatelse i henhold til utlendingsloven § 5 tredje ledd, jf. utlendingsforskriften §§ 1-4 og 1-5. Disse skal ikke regnes som bosatt i Norge. Persongruppene som omfattes av unntaket fra kravet om oppholdstillatelse er blant annet utenlandske diplomater og ansatte i mellomstatlige organisasjoner, jf. utlendingsforskriften § 1-4, samt ektefelle eller samboer og forsørgede barn av disse, jf. utlendingsforskriften § 1-5. Det følger også av folkeregisterforskriften § 4-4-7 at utenlandsk NATO-personell mv. ikke skal regnes som bosatt. NATO-personell mv. registreres derfor ikke som bosatt selv om de oppholder seg lovlig i Norge i mer enn seks måneder.

Ved første gangs registrering i Folkeregisteret tildeles personer som er bosatt eller født i Norge et fødselsnummer, jf. folkeregisterloven § 2-2 første ledd første punktum. For andre personer kan det tildeles et d-nummer ved registrering, jf. § 2-2 første ledd tredje punktum. Dette innebærer at NATO-personell og deres husstandsmedlemmer blir tildelt et d-nummer ved registrering i Folkeregisteret, jf. også folkeregisterforskriften § 2-2-3 første ledd bokstav g og j. Dersom NATO-personell føder barn i Norge under oppholdet her, vil barnet bli fødselsregistrert og dermed få tildelt fødselsnummer, jf. folkeregisterloven § 2-2 første ledd første punktum.

3.2 Folkerettslige traktater

3.2.1 NATO-relaterte traktater

Flere NATO-relaterte traktater Norge er bundet av, fastslår spesifikke rettigheter for utenlandsk NATO-personell stasjonert i Norge, samt plikter for Norge som stat. Relevante traktater er særlig:

Avtale mellom partene i Traktat for det nordatlantiske område om status for deres styrker, utferdiget i London 19. juni 1951 («NATO SOFA»).

Protokoll om status for internasjonale hovedkvarter opprettet i henhold til Traktat for det nordatlantiske område, utferdiget i Paris 28. august 1952 («Paris-protokollen»).

Tilleggsavtale mellom Norge og Det øverste allierte hovedkvarteret for transformasjon og Det øverste hovedkvarteret for de allierte styrker i Europa om de særlige vilkår som gjelder for opprettelse og drift av internasjonale militære hovedkvarterer på norsk territorium, utferdiget i Oslo/Norfolk 2008 («Tilleggsavtalen mellom Norge og NATO»).

Tilleggsavtalen mellom Norge og NATO artikkel 3 nr. 3-8 fastslår blant annet følgende rettigheter for det internasjonale personellet som er tjenestegjørende i Norge:

Artikkel 3 nr. 3-8 bokstav a fastslår at stabspersonell og deres familiemedlemmer skal ha rett til opphold i Norge for den periode de er innmeldt til det norske Forsvarsdepartementet.

Artikkel 3 nr. 3-8 bokstav b fastslår at også medlemmer av sivilt element (sivilt ansatte) og deres familiemedlemmer skal ha de samme rettighetene som stabspersonell, jf. bokstav a.

Artikkel 8 nr. 3-8 bokstav c fastslår at også kontraktører av JWC, samt deres familiemedlemmer, skal ha rett til opphold i Norge i den tiden de tjenestegjør ved JWC.

I henhold til NATO SOFA artikkel IX nr. 5 har internasjonalt militært og sivilt personell rett til medisinsk behandling, tannlegebehandling og sykehusbehandling i Norge.

Det følger av NATO SOFA artikkel III nr. 1 at en styrke og dens medlemmer blant annet skal være unntatt fra mottakerstatens bestemmelser om registrering av og kontroll med utlendinger, men «skal ikke ansees for å oppnå rett til fast opphold eller bopel på mottakerstatens territorium». Dette er imidlertid ikke til hinder for at mottakerstaten kan regne disse som «bosatt».

3.2.2 Nordisk overenskomst om folkeregistrering

Norge er part i Overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering, undertegnet 1. november 2004 («Nordisk overenskomst om folkeregistrering»). Avtalen gjelder personer som er registrert som bosatt i en av de kontraherende statene, og som har til hensikt å flytte eller som har flyttet til en annen av disse statene, jf. artikkel 1. Det følger av artikkel 2 at når en person som omfattes av overenskomsten blir registrert bosatt i en innflyttingsstat, skal registreringsmyndigheten i innflyttingsstaten underrette vedkommende person og den sentrale registreringsmyndigheten i utflyttingsstaten. Registreringsmyndigheten i utflyttingsstaten skal da registrere personen som utflyttet i utflytterstaten. Hensikten er å sikre at en person ikke er bostedsregistrert i flere nordiske land samtidig.