2 Bakgrunn

Lovforslaget har sin bakgrunn i utfordringer knyttet til markedsføring av usunne næringsmidler overfor barn. Departementet mener at gjeldende forskriftshjemmel i matloven § 10 andre ledd er tilstrekkelig for å forskriftsfeste regulering for å møte utfordringen, men foreslår likevel å klargjøre hjemmelsgrunnlaget slik at man unngår usikkerhet om rettsgrunnlaget for senere forskrifter.

Befolkningen i Norge er et stykke fra å spise i tråd med kostholdsanbefalingene fra norske helsemyndigheter. Usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type 2, flere kreftformer og for tidlig død. Kosthold spiller også en viktig rolle for utvikling av overvekt og fedme. Overvekt og fedme er en av de største utfordringene for folkehelsen. Det er sosiale forskjeller i befolkningens kosthold og helse.

Strukturelle tiltak som gjør det enklere for alle å velge sunt, kan være mer effektive enn tiltak som retter seg mot individet. Regulering av matomgivelsene gjennom lov eller forskrift er eksempel på et strukturelt tiltak. Matloven regulerer næringsmiddelområdet og stiller krav til næringsaktører på matområdet. Matloven regulerer bl.a. krav til matinformasjon, presentasjon og reklame. Slike regler kan f.eks. benyttes for å gi befolkningen mer kunnskap om det næringsmiddelet de inntar. Reguleringer kan også benyttes for å sette begrensninger overfor næringen, for å bidra til redusert eller økt inntak av et næringsmiddel, f.eks. om hvordan visse matvarer markedsføres eller presenteres. Det er f.eks. med hjemmel i matloven lagt restriksjoner på markedsføring av morsmelkerstatning, for å beskytte og fremme amming.

Siden næringsmiddelområdet i stor grad reguleres av matloven, mener departementet at det er et naturlig utgangspunkt at matloven regulerer forhold som gjelder næringsmidler og helse. For eksempel er nærmere krav til matinformasjon og begrensninger på markedsføring av næringsmidler regulert med hjemmel i matloven. Forutsetningen for å hjemle slike regler i matloven, er at de aktuelle reguleringene samsvarer med lovens formål, og helse er et slikt formål.

Markedsføring kan påvirke befolkningens matvalg og matinntak. Dette er faktorer som påvirker kostholdet. Studier viser at markedsføring av usunn mat og drikke har negativ innvirkning på barns matvalg eller tiltenkte matvalg, kosthold og barns kjøpsoppfordringer til foreldre, samt at den påvirker utviklingen av barns normer rundt matforbruk på en negativ måte. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor utredet et forslag om begrensninger i markedsføring av visse næringsmidler. Arbeidet følger for det første opp følgende ambisjon fra regjeringen i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar:

«Regjeringa vil… vurdere ulike tiltak for å verne barn betre mot marknadsføring av usunn mat og drikke».

I tillegg følger det opp følgende anmodning fra et flertall i Stortinget, jf. Innst. 398 S (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen i inneværende år forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år.»

Slik forskriftsregulering har vært på høring tidligere, i 2012 og 2013. Flere innspill i tidligere høringsrunder ga uttrykk for at det kan stilles spørsmål om gjeldende forskriftshjemmel i matloven § 10 andre ledd gir et godt nok hjemmelsgrunnlag for å forskriftsfeste et slikt forbud. Flere høringsinstanser var den gang uenige i at matloven ga hjemmel til å fastsette slike forskriftsregler.