6 Høringsinstansenes syn

Ingen av de 21 instansene som har kommet med realitetsmerknader til forslaget, er imot at matloven endres dersom det skal fastsettes forskrifter om merking, presentasjon, reklame og markedsføring av næringsmidler for å fremme helse. Flertallet uttrykker eksplisitt støtte til at matloven endres i tråd med forslaget som var på høring.

Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Forbrukerrådet skriver at de er enig i departementets vurdering om at dagens hjemmel i matloven er tilstrekkelig for å innføre et forskriftsfestet markedsføringsforbud. Mattilsynet skriver imidlertid at det er usikkert om gjeldende regler i matloven § 10 andre ledd kan benyttes til å fastsette nærmere forskrifter om forhold som går utover hensynene som er nevnt i § 10 første ledd.

Enkelte instanser har kommentert det konkrete forslaget til ny hjemmel i § 10 nytt tredje ledd. NHO Mat og Drikke og Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) er skeptiske til at forslaget er formulert så vidt. NHO Mat og Drikke mener forslaget til utforming av bestemmelsen og omtalen av den i høringsnotatet er for vid. De skriver videre at de frykter at bestemmelsen gir hjemmel for nærmest ubegrensede tiltak. BROD skriver at de er enig i at det er viktig med et klart og tydelig rettsgrunnlag hvis man skal regulere merking, presentasjon, reklame og markedsføring av næringsmidler, herunder forbud, men viser til at forslaget gir departementet bred myndighet til å fastsette en rekke ulike reguleringer, som både enkeltvis og i sum kan være til dels svært inngripende, både overfor næringsliv og borgere.

Mattilsynet peker på at den samlede strukturen og ordlyden i § 10 kan være komplisert og vanskelig å forstå. Tilsynet setter spørsmålstegn ved om forslaget til nytt tredje ledd i § 10 skal leses uavhengig av første ledd, og ved hvilke forhold som skal omfattes av forskriftshjemlene i henholdsvis andre og tredje ledd i § 10. Videre spør tilsynet om det er hensiktsmessig at forslaget til nytt tredje ledd i § 10 bare skal gjelde for næringsmidler, mens både første og andre ledd i § 10, og de fleste andre bestemmelsene i matloven, gjelder for alle produkter som er omfattet av loven – ikke bare næringsmidler.

Folkehelseinstituttet (FHI) stiller spørsmål om forslaget også åpner for å hjemle regulering av sponsing for avgrensede produktkategorier av arrangementer som retter seg mot barn og indirekte markedsføring rettet mot barn. De foreslår at det vurderes om lovforslaget kan endres noe for å ivareta dette aspektet. Norsk forening for ernæringsvitenskap (NFE) etterspør hva det innebærer at det å «fremme helse» kan endre seg over tid. Videre bemerker de at det er viktig å ha klare rammer for hvordan man avgjør hva som er «sunt» eller «helsefremmende», og hva som er «usunt», når det gjelder regulering av reklame for mat, drikke og kosttilskudd. De understreker også viktigheten av at «presentasjon» også dekker produktplassering i kiosker og matbutikker.

Enkelte høringsinstanser påpeker at de anser at forslaget er i tråd med EØS-retten og flere benytter anledningen til å understreke betydningen av å få innført et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn. Videre understreker enkelte instanser, deriblant Barneombudet og Redd Barna, viktigheten av å legge vekt på og synliggjøre barns rettigheter.

To av innspillene inneholder tilbakemelding fra barn. Sentralt ungdomsråd i Oslo (SUR) understreker at de ønsker markedsføringsforbud for energidrikk til de under 16 år for å skape sammenheng med Stortingets anmodningsvedtak om 16-årsgrense for å kjøpe energidrikk, men har utover det ikke innspill til forslaget. Ungdomsrådet i Lindesnes kommune er positive til å ha strengere regler for reklame for usunne og skadelige produkter rettet mot barn og unge, men mener det bør vurderes å ha generelt strengere regelverk uavhengig av målgruppe. Videre mener Ungdomsrådet at produktplassering av usunne og skadelige produkter, særlig knyttet til kjendiser eller lignende er unødvendig og kan begrenses.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag skriver at de mener at foreslått tillegg til matlovens § 10 ikke er direkte problematisk, men at et hensyn til helse ikke må gå på bekostning av jordbrukspolitiske mål og miljøvennlig matproduksjon. Om departements vurdering knyttet til å synliggjøre og styrke matloven som folkehelselov, uttaler NHO Mat og Drikke følgende:

«NHO Mat og Drikke mener at en slik tilnærming krever en bredere og mer helhetlig tilnærming enn det den foreslåtte endringen og høringsnotatet legger opp til. Vi oppfatter at både den foreslåtte endringen og mulige framtidige behov for endringer i matloven f.eks. relatert til GMO, matsvinn mv. vil kunne trekke matloven i en retning som ikke var tilsiktet da den ble laget. Vi ser behov for et dynamisk regelverk, men også et behov for å se endringer i sammenheng.»

Noen høringsinstanser benyttet høringen til å komme med innspill til utredningsarbeidet om forskriftsfestet markedsføringsforbud av usunn mat og drikke overfor barn. Virke og NHO Mat og Drikke stiller spørsmål om Mattilsynet vil være det mest egnede tilsynsorganet for fremtidige forskriftsfestede krav, og viser til delegeringsmuligheten i matloven § 23. Forbrukerrådet oppfordrer departementet til å vurdere om Forbrukertilsynet skal være tilsynsmyndighet også for det kommende forbudet, og har konkrete innspill knyttet til hvordan utmåling kan reguleres. Videre understreker de at en ny forskrift bør beskytte barn i alle aldre mot markedsføring av usunn mat og drikke, og viser til at barn defineres etter barnekonvensjonen som alle mennesker under 18 år. De vil ha et regelverk som tydelig anerkjenner hylleplass og emballasje som en del av markedsføringen, og en effektiv tilsynsmyndighet med bøte- og inndragningsmyndighet.

Seks instanser har kommentert departementets vurdering av at det ikke er behov for endring i matloven for å tilrettelegge for regelverk med aldersgrense for energidrikk. Forbrukerrådet, Skien kommune, Tønsberg kommune og Den norske tannlegeforening (NTF) støtter departementets vurdering og forslag, men NTF understreker at dersom det skulle være noe usikkerhet knyttet til aldersgrense, så støtter de en tydeliggjøring. NHO Mat og Drikke mener at rekkevidden av § 12 bokstav b er uklar jf. forarbeidene, og at en nærmere presisering kan være hensiktsmessig. BROD skriver at det ikke er umiddelbart innlysende at en hjemmel som er brukt til å regulere aldersgrenser og krav om «sprøytesertifikat» for kjøp av plantevernmidler skal være relevant for å kunne innføre en ny type aldergrense for kjøp av drikkevarer. Videre understreker de at dersom vi skal sikre tydelige og uomtvistelige hjemmelsgrunnlag, er deres vurdering at det hadde vært ryddigere å fremme forslag om en ny hjemmel eller en presisering i matloven § 12 bokstav b.