3 Gjeldende rett

3.1 Taushetsplikt

Det følger av helsepersonelloven § 21 at helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Deling av informasjon som omfattes av taushetsplikten i helsepersonelloven § 21, vil kreve samtykke fra pasienten etter helsepersonelloven § 22 eller et unntak fra taushetsplikten i lov eller forskrift.

3.2 Adgang til å melde ved helsesvekkelser

Helsepersonelloven § 34 gir leger, psykologer og optikere en plikt til å oppfordre pasienter med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, og som ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Bestemmelsen gir også helsepersonell en plikt til å gi melding til offentlige myndigheter dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig. Slike meldinger kan dermed gis uten hinder av taushetsplikt.

Helsepersonell har imidlertid ikke tilsvarende plikt til å melde fra til relevante offentlige myndigheter dersom en pasient er flygeleder, los eller har førerett for skinnegående kjøretøy eller framkomstmidler innen sjøfart. Dette innebærer at det heller ikke foreligger et tilsvarende unntak fra taushetsplikten i disse tilfellene. Dersom en pasient for eksempel har førerett for både motorvogn og skip, kan ikke en lege også varsle tilsynsmyndighetene for sjøfart (Sjøfartsdirektoratet) i medhold av meldeplikten etter helsepersonelloven § 34.

Helsepersonell kan imidlertid melde fra dersom «tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre», jf. helsepersonelloven § 23 nr. 4. Unntaket er snevert, og i alminnelighet vil det være snakk om nødrettsbetraktninger, jf. Ot.prp. nr. 13 (1998–99) s. 228. En handling er lovlig på grunn av nødrett når den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen. Dette følger av straffeloven § 17.

I «Helsepersonelloven med kommentarer» omtaler Helsedirektoratet bestemmelsen i § 23 nr. 4 blant annet på følgende måte:

Hensynene og interessene som taler for å sette taushetsplikten til side, må veie vesentlig tyngre enn hensynene som taler for å bevare taushet.

…

Dersom helsepersonell har grunn til å tro at pasienten har utført eller er i ferd med å utføre kriminelle handlinger og på denne bakgrunn vurderes å være til fare for sine omgivelser, vil det være aktuelt å vurdere unntak etter bestemmelsen. Det kreves ikke at helsepersonellet skal ha sikker kunnskap, men det må foreligge mer enn en anelse. Det kan for eksempel dreie seg om situasjoner hvor en psykiatrisk pasient er i besittelse av våpen eller hvor en pasient er i ferd med å kjøre i ruspåvirket tilstand. Hvor stor risikoen er for at en skadevoldende handling vil inntre, må vurderes opp mot hensynene som taushetsplikten er ment å ivareta. Det må baseres på en konkret vurdering av påregneligheten for at handlingen skal skje, og alvorligheten av faren og det potensielle skadeomfang. Ikke ethvert brudd på straffelovgivningen og vegtrafikkloven er tilstrekkelig for å tilsidesette taushetsplikten. Hensynene bak taushetsplikten tilsier at helsepersonell har taushetsplikt til tross for fare for at pasienten vil kjøre ulovlig. I situasjoner hvor pasienten er synlig beruset og sannsynligheten for at kjøringen vil medføre stor risiko for skade, vil dette stille seg annerledes.

3.3 Nærmere om meldeplikten i helsepersonelloven § 34

I forskrift 13. juli 1984 nr. 1467 om leges melding om at innehaveren av flysertifikat eller førerkort ikke fyller helsemessige krav (forskrift om helsekrav til bilfører mv) er det gitt nærmere bestemmelser til helsepersonelloven § 34. Forskriften gjelder kun for leges melding etter § 34. Det er ikke gitt forskrifter om psykologers eller optikeres meldeplikt, men forskriften om legers meldeplikt anvendes analogisk for disse helsepersonellgruppene.

Etter forskriften skal meldinger om pasienter med førerkort for motorvogn gis til statsforvalteren (tidligere kalt fylkesmannen). Meldinger om pasienter med sertifikat for luftfartøy gis til Luftfartstilsynet.

Dersom en lege ved undersøkelse finner det av helsemessige grunner uforsvarlig at en innehaver av flysertifikat fortsetter i tjeneste som betinger luftfartssertifikat, har legen plikt til å advare innehaveren. Advarselen gis skriftlig. Samtidig skal det gis melding til Luftfartstilsynet om at melding om slik advarsel er gitt. Dette følger av forskriften § 1.

Forskriften § 2 har regler om førerkort. Legen skal oppfordre pasienten til å levere inn førerkortet dersom legen ved undersøkelse finner det av helsemessige grunner uforsvarlig at personen fortsetter å kjøre motorvogn. Bestemmelsen har imidlertid ikke vært praktisert slik for pasienter med kortvarig helsesvekkelse. I tråd med Helsedirektoratets veileder på førerkortfeltet har det vært vanlig at pasienten har blitt informert av aktuelt helsepersonell om at helsekravene ikke er oppfylt, og at han eller hun ikke har rett til å føre motorvogn så lenge helsesvekkelsen varer.

Dersom legen finner at innehaver av førerkort ikke oppfyller helsekravene for en periode på mer enn 6 måneder, skal legen gi skriftlig advarsel til innehaveren. Legen skal videre gi statsforvalteren melding om at advarsel er gitt. Legen skal også gi statsforvalteren en vurdering av om førerkortet bør inndras helt eller delvis og med eventuelle andre opplysninger som kan belyse forholdet.

Statsforvalteren følger opp slike meldinger etter forskriften § 3. Dersom førerkortet bør inndras, gir statsforvalteren en tilrådning til politiet om å tilbakekalle føreretten.

3.4 Kort om helsekrav

3.4.1 Sjøfart

Den som har sitt arbeid om bord på norsk skip eller flyttbar innretning, skal som utgangspunkt ha gyldig helseerklæring, jf. forskrift 5. juni 2014 nr. 805 om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger (forskrift om helseundersøkelser på skip) § 4. Både arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere er omfattet av forskriften. Kravet er ikke begrenset til maritime stillinger, men omfatter alle som har sitt arbeid om bord. Det finnes imidlertid enkelte unntak for noen stillingsgrupper og fartøy, jf. forskriften § 2.

Det stilles noen strengere helsekrav til enkelte stillingsgrupper på skip. I det vesentligste gjelder dette skipsførere, dekksoffiserer og personer med brovaktsfunksjon. Synskrav er ett eksempel på hvor kravene er strengere for nevnte grupper. Også for personell som har sikkerhetsfunksjoner kan helsekravene være strengere, i den forstand at den som har sitt arbeid om bord må være fysisk og psykisk skikket til å kunne utføre sikkerhetsoppgaver i tillegg til sine normale arbeidsoppgaver.

Det er rederiets plikt å påse at alle om bord til enhver tid har gyldig helseerklæring (forskrift om helseundersøkelser på skip § 6 første ledd), og skipsfører skal sørge for at helseerklæringene oppbevares om bord (forskriften § 4 sjette ledd). Den som har sitt arbeid om bord plikter å medvirke til at vedkommende selv har gyldig helseerklæring (skipssikkerhetsloven § 20 første ledd bokstav e, jf. forskrift om helseundersøkelser på skip § 6 tredje ledd).

Helseerklæringer kan utstedes av sjømannsleger som er godkjent av norske myndigheter (Sjøfartsdirektoratet i Norge og norske utenriksstasjoner i utlandet). Godkjenningen kan bare utstedes til lege med autorisasjon i henhold til nasjonale bestemmelser i det landet hvor vedkommende har sin praksis (forskrift om helseundersøkelse på skip § 7 første ledd). I tillegg anerkjennes såkalte EØS-helseerklæringer og helseerklæringer som er utstedt av flaggstat som Sjøfartsdirektoratet har godkjent.

Helseerklæringene er normalt gyldige i to år (forskriften § 5). Sjømannslegen kan imidlertid begrense gyldighetstiden dersom helsemessige forhold hos arbeidstaker tilsier det (forskriften § 11).

Hvis den som har sitt arbeid om bord har grunn til å tro at helsekravene for egen del ikke lenger er oppfylt, har vedkommende plikt til å informere skipsføreren eller rederiet og konsultere sjømannslege. Rederi eller skipsfører skal kreve ny helseerklæring dersom det er sannsynlig at den som har sitt arbeid om bord ikke lenger oppfyller kravene til helseerklæring (forskriften § 6 første og tredje ledd).

Videre skal sjømannslege som mottar informasjon som tilsier at en person med overveiende sannsynlighet ikke fyller kravene til helseerklæring, utstede en såkalt «midlertidig udyktighetserklæring» og underrette rederiet og den som vedtaket retter seg mot (forskriften § 12 tredje ledd). Rederiet plikter etter dette å gripe inn og hindre at personen utfører arbeid om bord, inntil vedkommende har vært til ny helseundersøkelse hos sjømannslege og fått utstedt ny helseerklæring.

3.4.2 Loser

Etter forskrift 20. desember 2018 nr. 2257 om helseundersøkelse av loser og losaspiranter skal loser og losaspiranter som utgangspunkt ha gyldig helseerklæring for å kunne gjøre tjeneste som los eller losaspirant.

Forskriften stiller krav om helseerklæring og gir regler for hvordan helseundersøkelser skal gjennomføres. Det er kun lege med godkjenning som sjømannslege i Norge som kan gjennomføre helseundersøkelser og utstede helse- og udyktighetserklæringer for loser. Losen har på sin side plikt til å informere sin arbeidsgiver og sjømannslegen om endring i helsetilstand som er relevante for helseerklæringen.

Helsekravene for loser ligger nær opp til helsekravene for dekksoffiserer på norske skip, men med visse tilpasninger på grunn av losenes særlige arbeidsforhold. Blant kravene som er særlig tilpasset losenes arbeid er fysiske funksjonskrav for å kunne gjennomføre bordings- og kvitteoperasjoner i åpen sjø (leiderklatring eller helikopterbording).

Helseerklæringen er normalt gyldig i to år. Sjømannslegen kan imidlertid begrense gyldighetstiden dersom helsemessige forhold tilsier det.

Alle loser og losaspiranter er statsansatte med Kystverket som sin arbeidsgiver, og det er Kystverket som bærer utgiftene ved helseundersøkelser etter forskriften. Kystverket skal oppbevare helseerklæringene og plikter å ikke tildele losoppdrag til los som ikke har gyldig helseerklæring.

Los eller losaspirant som har grunn til å anta at han eller hun ikke lenger oppfyller forskriftskravene om helse, skal uten ugrunnet opphold informere Kystverket og konsultere lege om helsetilstander som er relevante for helseerklæringen. Kystverket skal kreve ny helseerklæring hvis det er sannsynlig at arbeidstakeren ikke lenger oppfyller forskriftskravene om helse.

Sjømannslege som uten forutgående helseundersøkelse blir gjort kjent med forhold som gjør det overveiende sannsynlig at en los eller losaspirant ikke lenger tilfredsstiller kravene til helseerklæring, skal utstede en midlertidig udyktighetserklæring. Legen skal da underrette Kystverket og vedkommende los eller losaspirant om vedtaket. Vedtak om midlertidig udyktighet gjelder inntil losen eller losaspiranten gjennomgår ny helseundersøkelse.

3.4.3 Skinnegående kjøretøy

Fører av rullende materiell og annet personell som skal utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane må oppfylle helsekrav fastsatt av Statens jernbanetilsyn. Helsekravene er fastsatt i ulike forskrifter avhengig av virkeområdet, men i det vesentlige er helsekravene like for førere og andre personellgrupper.

For førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet skal godkjente leger vurdere om føreren er medisinsk skikket (førerforskriften § 10). Førere av andre skinnegående kjøretøyer og andre personellgrupper som er underlagt helsekrav (førere av sporvogn, t-bane, bybane o.l., ombordpersonale, trafikkstyrere m.fl.) skal vurderes av leger som jernbanevirksomheten de er tilknyttet selv utpeker (kravforskriften kapittel 4).

Statens jernbanetilsyn utsteder førerbevis til førere på det nasjonale jernbanenettet blant annet på bakgrunn av attest for godkjent medisinsk undersøkelse. Sammen med et sertifikat som utstedes av virksomheten føreren er tilknyttet, gir førerbeviset rett til å føre tog. Førere av sporvogn, t-bane, bybane og så videre blir autorisert av virksomheten de er tilknyttet hvis de oppfyller kravene til autorisering, herunder gjeldende helsekrav.

Det er krav om gjennomføring av periodiske helseundersøkelser for å opprettholde føreretten (førerforskriften § 11). Intervallene for disse blir kortere med alderen eller hvis en lege krever det. Jernbanevirksomhet kan også kreve tilleggsundersøkelser av førere i nærmere angitte tilfeller, særlig når det er grunn til å tvile på at føreren oppfyller de medisinske kravene. Legen skal etter periodiske undersøkelser og tilleggsundersøkelser sende attest til Statens jernbanetilsyn (førerforskriften § 13, jf. § 11 tredje ledd og § 12 fjerde ledd).

Når en fører eller andre personellgrupper underlagt helsekrav er kjent med eller mistenker at helsetilstanden er endret slik at kravene ikke lenger er oppfylt, skal vedkommende informere jernbanevirksomheten om sin egen helsetilstand (førerforskriften § 14 første ledd og kravforskriften § 14-1 andre ledd). Videre skal jernbanevirksomheten umiddelbart underrette Statens jernbanetilsyn om tilfeller av arbeidsudyktighet som er lengre enn tre måneder (førerforskrift § 14 andre ledd).

3.4.4 Flygeledere

Flygeledere har kritiske arbeidsoppgaver innen lufttransport og må derfor oppfylle helsekrav. Helsekravene følger av forordning (EU) 2015/340 som er gjennomført i norsk rett ved forskrift 17. juni 2016 nr. 710 om utdanning og sertifisering av flygeledere.

Første gangs medisinske undersøkelse av en flygeleder skal skje av et godkjent flymedisinsk senter. Senere periodiske helseundersøkelser kan utføres av flylege som er godkjent av Luftfartstilsynet eller av luftfartsmyndigheten i det landet flylegen er hjemmehørende (innenfor EØS-området).

Det må gjennomføres periodiske helseundersøkelser for å opprettholde legeattesten. Også her vil intervallene for disse undersøkelsene bli kortere med alderen eller hvis helsetilstanden krever det (forordning (EU) 2015/340, ATCO.MED.A.045).

Flygeledere skal varsle flylege i en rekke tilfeller hvor det har inntrådt en situasjon som kan påvirke oppfyllelsen av helsekravene, blant annet om man begynner på medisiner, har blitt innlagt på sykehus, har fått behov for synskorrigerende linser eller er gravid (forordning ATCO.A.015 (b)).

Flygeledere skal ikke utføre arbeid hvis de på grunn av manglende medisinsk skikkethet ikke kan utøve arbeidsoppgavene på en sikker måte, for eksempel om de benytter et legemiddel, uavhengig av om det er reseptbelagt eller ikke.

3.5 Kort om pasientens klageadgang

Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 at en pasient som mener at en lege, psykolog eller optiker urettmessig har sendt melding til offentlige myndigheter, kan be statsforvalteren om å vurdere mulig pliktbrudd hos helsepersonellet. Statsforvalteren kan ta stilling til om vilkårene for å melde var oppfylt. Statsforvalteren fører imidlertid ikke tilsyn med hvordan mottaker av meldingen behandler meldingen videre.