4 Endringer i helsepersonelloven § 34

4.1 Bør flygeledere omfattes av meldeplikten?

4.1.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått at flygeledere inkluderes i plikten som i dag påligger leger, psykologer og optikere til å gi melding til offentlige myndigheter dersom en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles. Plikten gjelder når helsetilstanden antas å ikke være kortvarig.

4.1.2 Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstansene støtter forslaget om å utvide meldeplikten til å omfatte flygeledere, blant annet Luftfartstilsynet, Politidirektoratet, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, Statsforvalteren i Agder, Den rettsmedisinske kommisjon, Advokatforeningen, Norsk Flygelederforening,Trygg Trafikk og MA-Rusfri trafikk.

Luftfartstilsynet uttaler:

Vi er positive til at departementet foreslår at flygeledere sidestilles med piloter hva gjelder meldeplikt, slik at det også innføres en meldeplikt for flygeledere.

Den norske legeforening støtter i utgangspunktet også forslaget til endring i helsepersonelloven § 34, men har noen bemerkninger:

Legeforeningen støtter i utgangspunktet forslaget til endring i helsepersonelloven § 34 og ser viktigheten av at flygelederne er årvåkne og medisinsk skikkede for å forhindre potensielt alvorlige ulykker. Legeforeningen finner imidlertid grunn til å understreke at meldeplikten slik den er utformet oppleves krevende for fagmiljøet og vi har fått flere innspill fra fagmiljøet som knytter seg til at klinikere generelt, herunder fastleger, ikke har noen kjennskap til de spesifikke helsekravene som stilles til flygeledere. Generelt vil en alminnelig kliniker være i befatning med slike problemstillinger i svært liten utstrekning. En enkelt fastlege har få piloter og flygeledere på sin pasientliste, om enn noen. Man kan anta et snitt på 0,35 flygere og 0,1 flygeledere per fastlegeliste. Begge yrkene har spesielle helsekrav og screeninger for uhelse for å defineres som skikket.

Sannsynlighet for uhelse som gjør en uskikket til arbeidet de har, må antas å ligge betydelig lavere enn for befolkningen generelt. Så lenge myndighetene definerer egen helseklareringer og krav til ulike yrkesgrupper, samt egen sertifiseringsordning for slike, bør man også lage et system som ivaretar vurderingene innenfor systemet. Når man har definert et behov for ekstra innsikt og kompetanse på området, mener Legeforeningen at det tydeligere må fremkomme at det ikke pålegges leger generelt en plikt til å kjenne regelverket. Plikten til å kjenne og håndheve regelverket, må ligge hos aktørene som har kurset seg og mottatt egen sertifisering for å forvalte reglene (for eksempel flyleger og sjømannsleger).

Legeforeningen mener det er viktig at vurderingen med tanke på medisinsk skikkethet hos flygeledere (og i for seg også piloter) kun vurderes av flyleger som er godkjent av Luftfartstilsynet eller av luftfartsmyndigheter i det landet flygelederen er hjemmehørende. Dette må fremgå tydelig av lovforslagets forarbeider, slik at man unngår at for eksempel fastlegene pålegges dette ansvaret. Under en slik forutsetning støtter Legeforeningen departementets forslag til endring i helsepersonelloven § 34.

Legeforeningen vil dessuten understreke viktigheten av at arbeidstaker selv har ansvar for sin egen yrkesutøvelse, og ved behov kontakter godkjent flylege for veiledning eller oppfølging.

Molde kommune mener det ikke bør være en meldeplikt for piloter og flygeledere og uttaler følgende:

Helsekrav til førerkort for motorvogn er vesentlig mer kjent blant leger, optikere og psykologer. Dette av den enkle grunn at majoriteten av befolkningen har førerkort, og at dette følgelig er noe disse helsepersonellgruppene ofte må forholde seg til. Helsekravene til piloter og flygeledere er trolig i all hovedsak ukjent for leger, optikere og psykologer. Innføringen av en ny meldeplikt anses derfor som uheldig. Dette da mulighetene for at landets leger, optikere og psykologer faktisk skal ha kompetanse for å etterleve denne meldeplikten er begrenset. Antallet meldinger til Luftfartstilsynet for piloter som ikke fyller helsekravene antas å være svært lavt. Det framstår derfor som åpenbart at innføringen av en slik plikt også for flygeledere reelt sett vil ha begrensede konsekvenser for antall meldinger til myndighetene.

Myndighetene har gjennom mange år hatt fokus på å sikre kjennskap til helsekrav til førerkort for motorvogn. Erfaringene fra dette bør veie tungt når man foreslår innføringen av ny meldepliktbestemmelse. Molde kommune oppfordrer derfor departementet om heller å fjerne meldeplikten for piloter, og gi en meldeadgang tilsvarende det som foreslås i § 34 a. Meldeplikten i § 34 bør etter vår oppfatning begrenses til å gjelde førerkort for motorvogn.

4.1.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet opprettholder forslaget om at flygeledere innlemmes i meldeplikten etter helsepersonelloven § 34.

Departementet mener det er riktig å innføre en meldeplikt for flygeledere på lik linje med piloter. Det vises til at forslaget har stor oppslutning i høringen. Videre vil departementet peke på at en flygeleder har ansvaret for flere luftfartøy samtidig, som totalt kan ha vesentlig flere passasjerer om bord enn hva som er tilfellet for ett enkelt luftfartøy. Flygeledere har kritiske arbeidsoppgaver innen lufttransport og utsettes for press i arbeidssituasjonen, særlig i perioder med høy intensitet i trafikkavviklingen eller under vanskelige værforhold. Piloter er avhengig av informasjonen som gis av flygeledere for å kunne utføre sine oppgaver på en sikker måte. Det er en forutsetning at flygeledere er årvåkne og medisinsk skikkede for å forhindre ulykker. Det europeiske flysikkerhetsbyrået, EASA, sidestiller helsekravene for piloter og flygeledere, hvilket gir anvisning på at risiko knyttet til svekket helsetilstand er tilsvarende for flygeledere og piloter.

Den norske legeforeningen ser viktigheten av at flygelederne er årvåkne og medisinsk skikkede for å forhindre potensielt alvorlige ulykker, men understreker at meldeplikten oppleves krevende for fagmiljøet. Legeforeningen viser til at de har fått flere innspill fra fagmiljøet som knytter seg til at klinikere generelt, herunder fastleger, ikke har noen kjennskap til de spesifikke helsekravene som stilles til flygeledere.

Molde kommune peker også på at helsekravene for piloter og flygeledere trolig ikke er kjent for leger, optikere og psykologer. Molde kommune mener derfor at innføringen av en ny meldeplikt er uheldig fordi mulighetene for landets leger, optikere og psykologer til å ha tilstrekkelig kompetanse for å etterleve denne meldeplikten er begrenset. Kommunen foreslår på denne bakgrunn i stedet en meldeadgang for både flygeledere og piloter.

Meldeplikten inntrer når lege, psykolog eller optiker «finner» at pasienten ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles og helsetilstanden ikke anses å være kortvarig. Formuleringen kan forstås slik at helsepersonellet må ha kjennskap til de særskilte helsekravene som gjelder for piloter og flygere. Departementet er enig med Legeforeningen og Molde kommune at det må antas at de særskilte helsekravene som stilles til piloter og flygeledere ikke er generelt kjent for leger, psykologer og optikere. Etter departementets vurdering påligger det heller ikke en plikt for helsepersonellet til å ha inngående kjennskap til de særskilte helsekravene som gjelder for flygeledere og piloter. Det må derfor legges til grunn at helsepersonellet ikke har den samme innsikten i helsekravene som gjelder for piloter og flygeledere som for helsekravene som stilles til førere av motorvogn.

Departementet foreslår videre at det reguleres i forskrift hvordan meldinger til offentlige myndigheter skal gis og om behandlingen av meldingene hos mottaker. Det vises i denne forbindelse til at førerkortforvaltningen gjennomgås i tilknytning til digitaliseringsprogrammet for førerkortfeltet. Ulike alternativer vurderes, og det er usikkert hvilken rolle statsforvalter vil ha i førerkortsaker framover. Dette vil ha betydning for hvor meldingene bør sendes. Departementet vil i forbindelse med forskriftsarbeidet vurdere hvilken løsning som bør legges til grunn.

4.2 Plikten til å oppfordre pasienter til å innlevere førerkort eller sertifikat

4.2.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å fjerne legers, psykologers og optikeres plikt til å oppfordre pasienter med helsesvekkelser til å levere inn førerkortet eller sertifikatet. I stedet ble det i høringsnotatet foreslått å lovfeste en plikt for lege, psykolog og optiker til å gjøre pasienten oppmerksom på at det er forbudt å føre motorvogn eller luftfartøy eller være i tjeneste som flygeleder så lenge den svekkede helsetilstanden varer.

4.2.2 Høringsinstansenes syn

Alle høringsinstansene som uttaler seg om dette, støtter forslaget, blant annet Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, Statsforvalteren i Agder, Molde kommune, Sykehuset Østfold HF, Norges Optikerforbund, Politidirektoratet, Trygg Trafikk og MA-Rusfri trafikk.

Politidirektoratet peker på utfordringer knyttet til kontrollvirksomheten og uttaler følgende:

Departementet foreslår å oppheve dagens plikt til å oppfordre pasienter til å innlevere førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy dersom pasienten ikke oppfyller helsekravene. Politidirektoratet er enig i at pasienter som ikke oppfyller helsekravene som ikke vil vare ut over 6 måneder ikke lenger skal oppfordres til å levere inn førerkortet. Det vises til at det ved frivillig innlevering av førerkort hos politiet ikke blir registrert i noe offentlig register at førerkortet er frivillig innlevert. Så lenge det ikke fattes vedtak om tilbakekall av førerretten, kan førerkortet også hentes ut igjen når personen ønsker det. Innlevering av førerkort på oppfordring av helsepersonell for alle som i en kortere periode ikke oppfyller helsekravene ivaretar derfor ikke hensynet til trafikksikkerhet, men innebærer heller et betydelig merarbeid for politiet og/eller veimyndighetene.

I forslag til helsepersonelloven § 34 er det tatt inn en plikt for lege, psykolog og optiker til å opplyse førerkortinnehaver om at helsekravene ikke er oppfylt, og at det er forbudt å føre motorvogn eller luftfartøy eller være i tjeneste som flygeleder så lenge den svekkede helsetilstanden varer.

Oslo politidistrikt mener at det i lovteksten med fordel kunne vært spesifisert hvem som avgjør når helsetilstanden ikke lengre er å anse som svekket. Politidirektoratet støtter dette.

I høringsnotatet er det vist til programmet for digitalisering av førerkortfeltet. Oslo politidistrikt viser til at de allerede har opparbeidet gode erfaringer med digitalisering av førerkort for motorvogn, og at det har blitt langt enklere å avdekke om førerkortet har en eller annen form for status som ikke gir førerrett lengre. Digitaliseringen har også åpnet for at slike sperrer langt raskere kan legges inn, forutsatt at den som har myndighet til å legge inn midlertidig eller permanent sperre har tilgang. Politidirektoratet mener at det ideelt sett burde tilrettelegges for at legen digitalt kan melde til Statens Vegvesen for automatisk registrering av midlertidig helsesvekkelse som ikke vil vare ut over 6 måneder. En slik registrering ville ha vært et vesentlig bidrag til økt trafikksikkerhet idet tilgang til slike opplysninger for dem som driver tilsyn og kontroll kan bidra til at de som har blitt ilagt kjøreforbud faktisk overholder dette.

…

Dersom det ikke er mulig å legge til rette for automatisk digital registrering som nevnt ovenfor, er Politidirektoratet enig med UP i at helsesvekkelser uten oversendelse til fylkesmannen fremstår som for lang tid og anbefaler at denne tiden av hensyn til trafikksikkerhet og kontrollvirksomhet settes ned til 3 måneder.

4.2.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet opprettholder forslaget om å oppheve dagens plikt til å oppfordre pasienter til å innlevere førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy dersom pasienten ikke oppfyller helsekravene. Departementet mener at det vil være tilstrekkelig å gjøre pasienten oppmerksom på at det er forbudt å føre motorvogn eller luftfartøy så lenge helsesvekkelsen varer.

Hva gjelder førerkort for motorvogn, har det vært ansett upraktisk og uhensiktsmessig at en pasient skal oppsøke politiet eller vegmyndighetene for å innlevere førerkortet, spesielt i tilfeller der helsesvekkelsen er av kort varighet. Ved frivillig innlevering av førerkort hos politiet, blir det ikke registeret i noe offentlig register at førerkortet er frivillig innlevert. Så lenge det ikke fattes vedtak om tilbakekall av føreretten, kan førerkortet også hentes ut igjen når personen ønsker det. Innlevering av førerkortet etter oppfordring fra helsepersonell ivaretar dermed ikke hensynet til trafikksikkerhet.

Det vil også innebære et betydelig merarbeid for politiet eller vegmyndighetene, dersom alle som i en kortere periode ikke oppfyller helsekravene, skal innlevere førerkortet, for eksempel ved benbrudd eller kortvarig legemiddelbehandling. Ved en lengre helsesvekkelse vil politiet uansett etter melding fra statsforvalter, kunne vurdere å fatte vedtak om at førerkortet tilbakekalles. Det vil dermed heller ikke være behov for frivillig innlevering i tilfeller hvor førerkortet skal inndras varig.

Alle høringsinstansene som har uttalt seg om dette, slutter seg til departementets forslag.

Departementet vil peke på at førerkortinnehaver selv har et ansvar etter vegtrafikkloven § 21 for ikke å føre kjøretøy når helsekravene ikke er oppfylt. Den lovpålagte plikten til å avstå fra kjøring dersom man ikke kan kjøre trafikksikkert, gjelder uavhengig av om man har førerkortet i behold. Piloter (forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner og forordning (EU) nr. 965/2012 CAT.GEN.MPA.100 (c)(1)) og flygeledere (forskrift om utdanning og sertifisering av flygeledere forordning ATCO.A.015 (b)) har plikt til å melde fra hvis de på grunn av sykdom, medisinbruk eller andre grunner ikke er i stand til å utføre sine oppgaver. Det samme gjelder hvis de medisinske helsekravene ikke er oppfylt.

Departementet mener på ovennevnte grunnlag at en plikt for lege, psykolog og optiker til å opplyse førerkort- eller sertifikatinnehaver om at det er forbudt å føre motorvogn eller luftfartøy så lenge helsesvekkelsen varer, er mer hensiktsmessig enn å oppfordre til å innlevere førerkortet/sertifikatet. Forslaget er tatt inn i helsepersonelloven § 34 første ledd, første punktum, og vil også være i samsvar med Helsedirektoratets veileder på førerkortfeltet. Forslaget vil gjelde tilsvarende for flygeledere, se forslaget i punkt 4.1.

Politidirektoratet peker i sin høringsuttalelse på enkelte utfordringer knyttet til at det ikke er registrert at pasienten ikke har adgang til å føre motorvogn ved kortvarige helsesvekkelser. Det pekes på at det ideelt sett burde tilrettelegges for at legen digitalt kan melde til Statens Vegvesen for automatisk registrering av midlertidig helsesvekkelse som ikke vil vare ut over 6 måneder. Departementet vil peke på at denne utfordringen foreligger også etter gjeldende regelverk og er ikke en konsekvens av de foreslåtte endringene. Dette er derfor ikke et tiltak som er nærmere utredet i forbindelse med de foreslåtte endringene.