10 Merknader til lovbestemmelsene

Til § 3 Erstatning etter avvikling av pelsdyrvirksomhet

Første ledd fastsetter hvem som er berettiget til erstatning for tap som følge av avviklingen. Dette er pelsdyroppdrettere som omfattes av § 2 første ledd, enten fordi de holdt pelsdyr 15. januar 2018 eller ved å ha blitt omfattet av § 2 første ledd som følge av forskrift gitt med hjemmel i § 2 andre ledd. Det stilles krav om at alt pelsdyrhold i virksomheten må være avviklet, for å få rett til erstatning.

Andre ledd første punktum fastsetter at erstatningen skal utmåles etter utmålingsreglene i ekspropriasjonserstatningsloven så langt de passer. Ekspropriasjonserstatningsloven retter seg mot tvangsavståelse av eiendomsrett eller annen rett i eller over fast eiendom. Noen slik avståelse finner ikke sted som følge av forbudet mot hold av pelsdyr. Formuleringen «så langt de passer» er inntatt som en konsekvens av denne forskjellen. Det vises for øvrig til omtale under pkt. 4.4.1 i denne proposisjonen. Andre punktum fastsetter at det er verdien av oppdretterens pelsdyrvirksomhet pr. 15. januar 2018 som skal legges til grunn for verdsettelsen, uavhengig av når avvikling faktisk har skjedd. Etter tredje punktum skal det ikke tas hensyn til fortjeneste eller tap som følger av at avviklingen av pelsdyrholdet har skjedd etter 15. januar 2018, eller at utbetalingen av vederlaget skjer på et senere tidspunkt enn avviklingen. Ved verdsettelsen skal det altså ikke gis tillegg eller gjøres fradrag ut fra det økonomiske resultatet av pelsdyroppdretterens pelsdyrhold fra 15. januar 2018 og fram til avvikling, og det skal heller ikke gis avsavnserstatning for tiden mellom avvikling og utbetaling av erstatningen.

Tredje ledd fastsetter at det ved utbetaling skal gjøres fradrag for kompensasjon som er utbetalt for pelsdyrvirksomhetens verdi etter forskrift gitt i medhold av denne loven. Dette vil omfatte all kompensasjon som er utbetalt etter forskrift 27. november 2019 nr. 1587 om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr mv. § 5 første, annet og tredje ledd og § 6.

Til § 4 Fremgangsmåten ved fastsetting av erstatning

Første ledd fastsetter frist for å kreve erstatning etter § 3. Kravet behøver ikke å være tallfestet, og et krav om å få et tilbud er derfor tilstrekkelig. Kravet skal fremsettes for statsforvalteren. Forutsatt at vilkårene i § 3 første ledd er oppfylt, skal staten gi tilbud om erstatning innen seks måneder. Staten avgjør hvilket organ som skal fremsette tilbudet. Et tilbud forutsetter aksept av mottakeren for å bli bindende. Tilbudet regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages. Det er imidlertid ikke noe i veien for å ha dialog om tilbudet.

Andre ledd fastsetter at en pelsdyroppdretter som ikke aksepterer statens tilbud, kan sette fram krav for statsforvalteren om at staten skal begjære skjønn styrt av tingretten for å fastsette erstatningen etter § 3. Fristen for å fremsette et slikt krav er seks måneder etter at tilbudet ble gitt. Det er altså staten som skal reise saken.

Tredje ledd gir bestemmelser om dekning av saksomkostninger.

Til § 5 Forskrift om erstatning, kompensasjon, omstillingsmidler og kontroll

Første ledd viderefører forskriftshjemler fra gjeldende lov, jf. Prop. 99 L (2019–2019), men disse er nå begrenset til å gjelde forskrift om økonomisk kompensasjon til riving og opprydning etter avvikling av pelsdyrvirksomhet og kompensasjon for lavere fremtidig alderspensjon, samt tilskudd til omstilling til oppdrettere som omfattes av § 2.

Andre ledd gir hjemmel for departementet til å gi forskrift om utbetaling av forskudd i de tilfeller det er begjært skjønn for fastsettelse av erstatning etter § 3.

Tredje ledd viderefører hjemmel til å gi forskrift om gjennomføring av kontroll hos oppdrettere og om opplysnings- og bistandsplikt for oppdrettere i forbindelse med en slik kontroll. Slik forskrift vil også kunne gis anvendelse i forbindelse med erstatning etter § 3.