2 Bakgrunn
2.1 Rådsforordning (EU) 2020/699 om unntak fra tidsfristen for ordinær generalforsamling i 2020
Som følge av covid-19-pandemien ble det våren 2020 innført ulike tiltak i flere EU-land. Disse tiltakene omfattet blant annet krav til sosial distansering og isolering av personer. Tiltakene gjorde det vanskelig å holde fysiske møter i foretak i flere EU-land. Også i Norge ble det innført tiltak som gjorde det vanskeligere å avholde fysiske møter. I tillegg var smittesituasjonen slik at flere i befolkningen selv hadde et ønske om å slippe fysiske møter for å unngå smitterisiko.
For SE-selskaper og SCE-foretak er det krav om at ordinær generalforsamling skal avholdes senest innen seks måneder etter regnskapsårets avslutning.1 For regnskapsåret som ble avsluttet 31. desember 2019, gjorde utbruddet av covid-19 og tilknyttede tiltak dette utfordrende. EU vedtok 25. mai 2020 Rådsforordningen for å avhjelpe utfordringene. Rådsforordningen er kort, og inneholder to bestemmelser i tillegg til ikrafttredelsesbestemmelsen. De to bestemmelsene ga henholdsvis SE-selskaper og SCE-foretak rett til å avholde ordinær generalforsamling innen 12 måneder etter utgangen av regnskapsåret, forutsatt at den ble holdt innen 31. desember 2020. Adgangen til å fravike det normale kravet om når generalforsamlingen skal avholdes gjaldt altså bare for regnskapsår avsluttet senest 31. desember 2019.
Den 14. juli 2020 fattet EØS-komiteen beslutning nr. 113/2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett). Der besluttet EØS-komiteen, med forbehold om konstitusjonelt samtykke, at Rådsforordningen skulle innlemmes i EØS-avtalen.
SE-loven § 2 første ledd første punktum fastsetter at reglene i allmennaksjeloven gjelder tilsvarende så langt de passer for SE-selskaper med forretningskontor i Norge, såfremt ikke noe annet følger av SE-forordningen, vedtekter gitt i medhold av SE-forordningen eller SE-loven. Etter andre punktum gjelder det samme for regler gitt i eller i medhold av lov som gjelder for allmennaksjeselskaper generelt, eller for den virksomhet selskapet driver. I SCE-loven § 2 er det gitt tilsvarende bestemmelser om anvendelse av regler i samvirkelova eller av regler som gjelder for samvirkeforetak generelt, på SCE-foretak.
For å avhjelpe konsekvenser av covid-19-pandemien, ble det i 2020 vedtatt flere midlertidige lover som gjaldt for allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak. Noen av disse fikk også virkning for SE-selskaper og SCE-foretak. En slik lov var midlertidig lov av 26. mai 2020 nr. 54 om unntak fra krav til fysisk møte mv. i foretakslovgivningen for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19. Denne loven § 2-3 og § 3-3 ga hjemmel til å avholde generalforsamling og årsmøte i allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak helt eller delvis uten fysisk møte. Det ble dermed også mulig å gjennomføre generalforsamling og årsmøte i SE-selskaper og SCE-foretak til tross for restriksjoner og behov for smittevern.
Per 3. mai 2022 er det registrert fem SE-selskaper med forretningskontor i Norge. Ett av disse er tatt under konkursbehandling, og ett ble registrert i Norge 3. juli 2020, etter at det hadde avholdt generalforsamling. I 2020 var det ett ytterligere SE-selskap registrert i Norge, men dette ble registrert omdannet til allmennaksjeselskap 2. mai 2022. Departementet er kjent med at SE-selskapene som var registrert i Norge i 2020 avholdt sin ordinære generalforsamling innen 30. juni 2020, altså før EØS-komiteens beslutning om å ta inn Rådsforordningen i EØS-avtalen. Flere av dem avholdt ordinær generalforsamling før Rådsforordningen ble vedtatt i EU.
Det er ikke registrert noen SCE-foretak med forretningskontor i Norge. Ingen slike foretak har derfor vært berørt av den manglende gjennomføringen av Rådsforordningen i norsk rett.
Forutsatt at Stortinget gir samtykke til EØS-komiteens beslutning om å ta inn Rådsforordningen i EØS-avtalen, vurderer departementet det som mest hensiktsmessig at Rådsforordningen gjennomføres i forskrift til SE-loven og SCE-loven. Det forutsetter at Stortinget vedtar forskriftshjemler i de to lovene.
2.2 Høring
Nærings- og fiskeridepartementet sendte 21. desember 2021 høringsnotatet Høring – forslag til endringer i lov om europeiske selskaper (SE-loven) og om europeiske samvirkeforetak (SCE-loven) (forskriftshjemler for EØS-rettsakter og saksbehandlingsregler) på offentlig høring. Høringsfristen var 16. februar 2022.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Domstolsadministrasjonen
Eksportfinansiering Norge
Finansklagenemnda
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Husbanken
Konkurransetilsynet
Konkursrådet
Norges Bank
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Skattedirektoratet
Statens innkrevingssentral
Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Tolldirektoratet
Økokrim
Nord universitet
Norges Handelshøyskole
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet
Aabø-Evensen & Co Advokatfirma AS
Advokatfirmaet BAHR AS
Advokatfirmaet CLP DA
Advokatfirma DLA Piper Norway DA
Advokatfirmaet Føyen AS
Advokatfirmaet Grette AS
Advokatfirmaet Haavind AS
Advokatfirmaet Hjort DA
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS
Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Selmer AS
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
Advokatfirmaet Thommessen AS
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Advokatfirmaet Østgård DA
AGP Advokater AS
Akademikerne
AksjeNorge
Aksjonærforeningen i Norge
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arntzen de Besche Advokatfirma AS
BN Bank ASA
Brækhus Advokatfirma DA
Danske Bank NUF
Deloitte Advokatfirma AS
Den norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforeningen
Den norske Revisorforening
DNB Bank ASA
Eiendom Norge
Energi Norge
Ernst & Young Advokatfirma AS
Finans Norge
Finansforbundet
Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma DA
Gjensidige Bank ASA
Gjensidige Forsikring ASA
Handelsbanken NUF
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes Landsforbund
IKT-Norge
IIA Norge
Innovasjon Norge
Kluge Advokatfirma AS
Kommunal Landspensjonskasse (KLP)
KPMG Law Advokatfirma AS
KS – Kommunesektorens organisasjon
Kvale Advokatfirma DA
Landkreditt Bank AS
Landsorganisasjonen i Norge
Markedsforbundet
Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fiskarlag
Norges Juristforbund
Norges kemner og kommuneøkonomers forbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Kreditorforbund
Nordea Bank
Nordic Trustee AS
Norsk Bergindustri
Norsk industri
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Venturekapitalforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
OBOS
Oslo Børs ASA
Pareto Bank ASA
Pensjonskasseforeningen
Regnskap Norge
Rettspolitisk forening
SANDS Advokatfirma DA
Skatterevisorenes Forening
SMB Norge
Sparebank1 Gruppen
Sparebanken Sør
Stiftelsen Handelshøyskolen BI
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen ASA
Wikborg Rein Advokatfirma AS
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Økonomiforbundet
Departementet mottok realitetsmerknader fra:
En anonym privatperson
Næringslivets Hovedorganisasjon
Følgende instanser uttalte at de ikke hadde merknader til høringsforslaget:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Brønnøysundregistrene
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Fotnoter
Se rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE) artikkel 54 nr. 1, jf. SE-loven § 2 første ledd, og rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om vedtektene for europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak) artikkel 54 nr. 1, jf. SCE-loven § 2 første ledd.