5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Elektronisk tinglysing av skip og rettigheter i skip

5.1.1 Høringsnotatet

Innføring av elektronisk registrering vil føre til betydelige samfunnsmessige besparelser. Ifølge en upublisert kost-nytte-vurdering foretatt av Sjøfartsdirektoratets prosjektgruppe for elektronisk tinglysing, er gevinsten beregnet til å ha en netto nåverdi på ca. 51.6 millioner 2020 kroner. Sjøfartsdirektoratets besparelser ble belyst i høringsnotatet punkt 11:

«Elektronisk tinglysing effektiviserer Skipsregistrenes postbehandling, saksbehandling, dokumentkontroll, fakturering og utsendelse av dokumenter mv. Dette gjør at timeforbruket per registerenhet, registrering av rettsstiftelse og øvrige nødvendige oppgaver vil gå ned. Nyttevirkningene forventes å gjøre seg gjeldende innenfor de fleste deler av skipsregistreringsfaget.»

Utgifter til datatekniske tilpasninger og nødvendig opplæring gjør likevel at de største gevinstene for Sjøfartsdirektoratet ikke hentes ut ved oppstart. I høringsnotatet punkt 11 ble det videre vektlagt at det i en tidlig fase er andre aktører som vil oppleve de største innsparingene:

«Ved oppstart er det dermed forventet at det er næringen som får de største innsparingene. Med næringen menes her verftene, rederiene, finansieringsinstitusjonene, advokatkontorene, meglerhusene og klassifikasjonsselskapene. Det antas også at andre offentlige etater oppnår gevinst, herunder namsmyndighetene og Fiskeridirektoratet. I tillegg vil innføringen av e-tinglysing forenkle og effektivisere registreringsprosessen for privatpersoner som vil registrere rettigheter i fritidsfartøy.»

5.1.2 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen og Norges Rederiforbund mener forslaget vil føre til vesentlige forenklinger for næringen og betydelige samfunnsmessige besparelser. Norges Rederiforbund mener likevel at effektiviseringsgevinsten vil gå noe ned dersom dagens servicegrad opprettholdes, noe Rederiforbundet mener er nødvendig.

Finans Norge uttaler atendringene vil bidra til reduserte kostander.

5.1.3 Departementets vurderinger

Det er vanskelig å anslå hvor stor mengde av dokumentmassen som etter hvert vil gå over til det elektroniske sporet, og heller ikke hvor stor del av den elektroniske dokumentmassen som lar seg fullautomatisk registrere. Sjøfartsdirektoratet har opplyst at på senhøsten 2021 bestod over 50 % av NOR-sakene av minst ett elektronisk innsendt dokument. Dokumentene er elektronisk innsendt, men manuelt behandlet. Økningen i elektronisk innsending er en utvikling som har gått noe raskere enn tidligere antatt.

Dersom elektronisk tinglysing fører til at flere velger å registrere fartøy under 15 meter (frivillig registrering), kan dette føre til økte gebyrinntekter. Det legges til grunn at ytterligere kostnader forbundet med elektronisk tinglysing dekkes innenfor Sjøfartsdirektoratets gjeldende budsjettrammer.

5.2 Hjemmel for overtredelsesgebyr for brudd på skipssikkerhetsloven §§ 39 og 45

Overtredelsesgebyr som sanksjonsform har en utgiftsside ved administrasjon og saksbehandling, samtidig som det gir økte inntekter til staten. Lovendringens økonomiske og administrative konsekvenser for tilsynsmyndigheten vil avhenge av antall overtredelser hvor overtredelsesgebyr blir benyttet.

Det å utvide hjemmelsgrunnlaget for overtredelsesgebyr vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for skipsfartsnæringen foruten ved brudd på regelverket.