6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

6.1 Merknader til endringene i sjøloven

Til sjøloven § 14

I andre ledd første punktum foreslår departementet i hovedsak å beholde dagens formulering av hensyn til etterfølgende tilordning av prioritet mellom dokumenter som er innsendt gjennom e-tinglysingssystemet og andre kanaler. Dette kan bli aktuelt dersom det under føringen av morgenposten blir opprettet en sak i Skipsregisterets fagapplikasjon og det dermed slår inn en automatisk sperre for elektronisk dagbokføring av dokumenter på det aktuelle fartøyet. I et slikt tilfelle vil saksbehandler i etterkant, og snarest mulig, sørge for at dokumentene blir dagbokført med riktig prioritetstidspunkt.

Departementet foreslår i andre ledd andre punktum at papirdokumenter som kommer inn etter Skipsregistrenes ekspedisjonstid, skal føres inn i dagboken på et tidspunkt fastsatt av departementet i forskrift. Etter den gjeldende bestemmelsen dagbokføres dokumenter på Skipsregistrenes påfølgende åpningstidspunkt. Dokumenter som kommer inn etter klokken 15:00 dagbokføres altså klokken 09:00 dagen etter, jf. NOR-forskriften § 28 første ledd. Morgenposten får også prioritetstidspunkt klokken 09:00, jf. NOR-forskriften § 11 første ledd og § 28 første ledd, jf. sjøloven § 14. Bestemmelsene i NIS-forskriften er likelydende. Dokumenter gis for øvrig klokkeslettsprioritet i ekspedisjonstiden til Skipsregistrene, jf. sjøloven § 14 andre ledd.

Bakgrunnen for den foreslåtte endringen er at departementet ser det som hensiktsmessig å forskyve prioritetstidspunktet for papirdokumenter innkommet etter kontorets ekspedisjonstid eller med morgenposten påfølgende dag, fra klokken 09:00 til klokken 10:00. Formålet er å redusere faren for prioritetskonflikt mellom papirpost og dokumenter sendt inn gjennom e-tinglysingsløsningen.

Begrepet «papirdokument» er allerede introdusert i registreringsforskriftene og må i sjøloven forstås å omfatte ordinær post, budforsendelser og levering over skranke, så vel som kopier av dokumenter levert per e-post. De fleste e-postforsendelser gjelder følgedokumenter som er knyttet til et fysisk originaldokument som enten sendes inn i etterkant eller allerede er deponert hos Skipsregistrene. Med «elektronisk innsending» menes i sjøloven dokumenter som er sendt inn gjennom Sjøfartsdirektoratets system for e-tinglysing. En slik deling vil være nødvendig ettersom e-tinglysingsløsningen vil kunne sørge for klokkeslettsprioritet til alle døgnets tider. Levering gjennom de andre kanalene vil kun gi klokkeslettsprioritet i ekspedisjonstiden til Skipsregisteret, og til tidspunkter departementet har fastsatt i forskrift og som er avtalt med registerfører i henhold til NOR-forskriften § 28 andre ledd eller NIS-forskriften § 31 andre ledd.

Etter ordlyden i bestemmelsens fjerde ledd skal dokumentet etter anmerking i Skipsregisteret leveres tilbake til den som har levert det inn, eller den denne utpeker. Slik bestemmelsen er formulert i dag, synes den å forutsette at det er den som etter dokumentet er ny rettighetshaver, eller en representant for denne, som har levert inn dokumentet for registrering. Det vil ikke nødvendigvis være tilfelle i praksis. Det kan eksempelvis være den registrerte eieren av et fartøy som sender inn skjøte i forbindelse med salg til en ny eier. Det er da den nye eieren som har interesse av å motta det registrerte skjøtet, og ikke tidligere eier. Slik praktiseres også utsendingen ved Skipsregistrene i dag. Departementet foreslår derfor å presisere at dokumentet sendes til rettighetshaver etter dokumentet eller til den denne utpeker. I tillegg foreslås det alternative vilkåret at dokumentet «tilgjengeliggjøres» for den elektroniske rekvirent. Dette er ment å gjenspeile at elektroniske dokumenter ikke sendes tilbake i tradisjonell forstand.

Departementet foreslår for oversiktens skyld i femte ledd å ta inn samme formulering som i tinglysingsloven § 7 fjerde ledd første punktum. Det er ikke tiltenkt noen materielle endringer ved dette forslaget. Tilsvarende formuleringer som i tinglysingsloven § 7 fjerde ledd andre og tredje punktum, fremgår allerede av sjøloven § 16 første ledd, og det foreslås derfor ikke å gjenta disse i sjøloven § 14.

I åttende ledd foreslår departementet å ta inn samme formulering som i tinglysingsloven § 7 femte ledd første setning.

Til sjøloven § 15 andre ledd

Etter modell av tinglysingsloven § 6 foreslås det å presisere at dokumentet kan sendes til tinglysingsmyndigheten elektronisk og i den form og med den fremgangsmåte som er bestemt av departementet. Dokumentets «form» sikter blant annet til maler og skjemaer, og «fremgangsmåte» gjelder selve prosessen ved innsendingen. Det vil være naturlig å fortsatt delegere denne myndigheten til Sjøfartsdirektoratet, slik det i dag er gjort i NOR-forskriften § 7 andre ledd og NIS-forskriften § 8 tredje ledd.

Til sjøloven § 16 tredje ledd

Det foreslås at underretning om registreringsnektelse kan gis på en mer moderne måte enn per rekommandert brev. Bruken av rekommandert brev er i dag sterkt redusert. Det er i utgangspunktet ikke en fordel for rekvirenten at han må hente et brev før han gjennom brevets innhold settes i stand til å hevde sine rettigheter. Registreringsforskriftene ble i 2016 og 2020 endret til at underrettelse om visse viktige forhold for mottaker, kan gis per rekommandert brev eller «på annen etterviselig måte». Med «annen etterviselig måte» menes her først og fremst levering til digital postboks eller direkte via meldingsfunksjonen i det elektroniske systemet. Det bærende hensyn er at man har en sporbar og betryggende leveringsmåte for viktige underrettelser. Det foreslås derfor inntatt i bestemmelsen at den som har forlangt registreringen, også på «annen sporbar og betryggende måte» straks skal underrettes om nektelsen og grunnen til den samt om klageadgang og klagefrist, og om at søksmål om nektelsen ikke kan reises uten at klageadgangen først er benyttet.

Til sjøloven § 17

Det foreslås her å endre ordlyden i tråd med tilsvarende endringer gjort i tinglysingsloven i forbindelse med innføring av e-tinglysing.

Når registreringsattest er gitt for et dokument, innebærer dette at dokumentet er registrert i rettslig forstand. Plikten til å betale gebyr utløses. Departementet ser det som hensiktsmessig at dette klare skjæringspunktet videreføres, slik det gjøres i tinglysingsloven. Ettersom registrering skal foregå i et tosporet system med både papirbaserte og elektroniske registreringer, er det viktig at papirsystemets behov for registreringsattest på dokumentet videreføres.

Endringen i første ledd fra uttrykket «på ethvert dokument» til «for ethvert dokument» er ment å gjenspeile at registreringsattesten for elektroniske dokumenter ikke må gis på selve dokumentet. For papirbasert registrering vil attesten fortsatt gis på det registrerte dokumentet. Endringen innebærer også at alle papirrekvirenter vil motta en bekreftet utskrift, i motsetning til i dag hvor kun rettighetshavere etter pantedokumenter gis dette. Utskriften vil bestå av et fullstendig registerblad og være inkludert i registreringsgebyret. Det ses som en fordel at papirbasert og elektronisk registrering likestilles her.

Departementet foreslår likevel en forskriftshjemmel i nytt andre ledd som kan brukes for å gi andre løsninger dersom det etter hvert skulle vise seg ønskelig at papirsystemet i større grad struktureres etter en digital tankegang.

Gjeldende andre ledd foreslås sløyfet. Endringen er i tråd med endringene i tinglysingsloven § 11. Endringen er begrunnet i at rekvirenten ved mottak av registerutskrift selv kan beregne sin rettsstilling. Det fremstår derfor som unødvendig og tidkrevende at registerfører skal anmerke selve attesten. Anmerkning ved attesten på pantedokumenter praktiseres heller ikke i dag.

Til sjøloven § 18 første ledd

Det foreslås inntatt i bestemmelsen at registerføreren så vidt mulig skal kunne underrette om rettelse også på «annen sporbar og betryggende måte» enn per rekommandert brev, jf. tilsvarende forslag til endring i sjøloven § 16 tredje ledd.

Til sjøloven § 24

Den foreslåtte endringen i femte ledd innebærer at rettsvern for overdragelse av elektronisk tinglyst pant bare kan oppnås ved tinglysing.

Selve transporten av en digital panterett vil kunne tinglyses elektronisk eller på papir.

Til sjøloven § 29

Endringsforslaget i andre ledd innebærer at visse finansinstitusjoner kan sende sletteerklæring for pantedokumenter som er omsetningsgjeldsbrev uten å fremlegge originaldokumentet for Skipsregistrene. Finansinstitusjonen som begjærer sletting i et slikt tilfelle, må være den rettighetshaver som fremstår berettiget etter registerbladet. Registerfører vurderer om erklæringen om sletting i tilstrekkelig grad identifiserer heftelsen som begjæres slettet. Unntaket fra å levere originaldokumentet ved sletting omfatter bank som har konsesjon som bank etter lov av 10. april 2015 nr. 17 om finanskonsern (finansforetaksloven) § 2-7 og institusjon som nevnt i finansforetaksloven § 1-6 første ledd. Det vil være finansinstitusjonen som har ansvaret for å gjøre påtegning på dokumentet. Påtegningen må være tydelig og ikke lett å fjerne eller skille fra resten av dokumentet.

Forslaget i sjette ledd innebærer at registrering skal nektes dersom beviset som forlanges tinglyst, ikke er tilstrekkelig. Etter første ledd skal det foreligge bevis for at heftelsen er falt bort eller for at den berettigede samtykker i at pantedokumentet blir slettet. Vilkåret vil anses oppfylt der det er den berettigede etter registerbladet som leverer erklæring om sletting.

Det foreslås i syvende ledd et tilsvarende unntak som i forslaget til andre ledd når det gjelder nedkvittering, prioritetsvikelse eller andre disposisjoner som begrenser omfanget eller verdien av en tinglyst heftelse. Det vil også i disse tilfellene være finansinstitusjonen som har erstatningsansvar og ansvar for påtegning på dokumentet. De samme krav til påtegningen vil gjelde. Det foreslås at også bestemmelsens første, fjerde og sjette ledd skal gjelde for slike disposisjoner.

Åttende ledd ajourføres som følge av at andre ledd andre punktum er foreslått flyttet ned i tredje ledd.

6.2 Merknader til endringene i skipssikkerhetsloven

Til skipssikkerhetsloven § 55

Paragraf 39 tilføyes i opplistingen i skipsikkerhetsloven § 55 første ledd slik at de som handler på vegne av rederiet, kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlig eller uaktsomt brudd på plikten til å treffe forebyggende tiltak mot angrep mv. på skip, inkludert bestemmelser i sikkerhetsforskriften.

Departementet vurderer at det i praksis vil være aktuelt å ilegge overtredelsesgebyr til personer i rederiadministrasjonen i medhold av § 55 første ledd, siden det er ledelsen som er nærmest til å ha det overordnede ansvaret for at rederiet har et system for å kartlegge og kontrollere risiko knyttet til sikkerhets- og terrorberedskap, samt sikre etterlevelse av krav fastsatt i lov og forskrift. Dette ansvaret innebærer også en plikt til å påse at skipsfører og andre som har sitt arbeid om bord følger krav i lov og forskrift, og til å opprette interne prosedyrer og rutiner på området. Videre vil overtredelsesgebyr kunne ilegges rederiet i medhold av skipssikkerhetsloven § 56.

Paragraf 45 tilføyes i opplistingen i skipssikkerhetsloven § 55 første og andre ledd. Det vil i praksis være aktuelt at personer i rederiadministrasjonen kan ilegges overtredelsesgebyr etter første ledd, og at skipsfører kan ilegges overtredelsesgebyr etter andre ledd, for forsettlig eller uaktsomt brudd på § 45 og bestemmelser i havnestatskontrollforskriften.

Skipssikkerhetsloven § 45 pålegger blant annet rederiet og skipsføreren en plikt til å medvirke til tilsynet etter lovens kapittel 7. Det er også rederiet og skipsføreren som pålegges plikter til å medvirke til tilsynet etter havnestatskontrollforskriften. Videre følger det av direktiv 2009/16/EF artikkel 9 nr. 1 at «[n]år et fartøy som i samsvar med artikkel 14 kan gjennomgå en utvidet inspeksjon, er på vei til en havn eller ankerplass i en medlemsstat, skal operatøren, agenten eller skipsføreren melde fra om fartøyets ankomst i samsvar med bestemmelsene fastsatt i vedlegg III.».

På den bakgrunn finner departementet det nødvendig med hjemmel for å kunne ilegge overtredelsesgebyr både til personer som handler på vegne av rederiet og til skipsføreren. Overtredelsesgebyr vil videre kunne ilegges rederiet i medhold av § 56.