4 Endringer i integreringsloven
4.1 Bakgrunnen for lovforslaget
Integreringsloven med forskrifter regulerer blant annet opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. I Prop. 89 L (2019–2020) om ny integreringslov foreslo departementet å innlemme opplæringen i norsk kultur og norske verdier i læreplanen for opplæring i samfunnskunnskap. Dette omtales i punkt 10.5.4 i proposisjonen, der det blant annet framgår følgende:
Proba-rapport 2009-15 viser at det er høy grad av tematisk overlapp mellom opplæring i norsk kultur og norske verdier i mottak og opplæring i samfunnskunnskap. Videre viser den at opplæringen i norsk kultur og norske verdier oppfattes som organisatorisk utfordrende på grunn av manglende tilgang til tospråklige lærere, og fordi deltagergruppen endrer seg raskt. Departementet foreslår derfor at opplæringen i norsk kultur og norske verdier innlemmes i læreplanen i samfunnskunnskap etter integreringsloven. Departementet vil utrede hva som skal være det eksakte timeomfanget for opplæringen. Utredningen vil gjøres i forbindelse med revisjon av læreplanen etter integreringsloven. Departementet foreslår at det nye faget gis navnet samfunnskunnskap.
Utviklingen av den nye opplæringen i samfunnskunnskap vil innebære at opplæringen i norsk kultur og norske verdier opphører som eget tilbud når revidert læreplan implementeres august 2021. Det eksisterende kursmateriellet som er utarbeidet til opplæringen i norsk kultur og norske verdier vil kunne tilpasses og benyttes inn i den nye opplæringen.
Forslag til ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap har vært på høring. Kompetanse Norge har hatt ansvar for utvikling av ny læreplan og høringen av den på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Forslaget innebærer at antall timer opplæring i samfunnskunnskap økes fra 50 til 75 timer. Økningen får konsekvenser for antall timer opplæring i norsk for deltagere som bare har plikt til å delta i opplæring og som må betale for opplæringen selv. Departementet foreslår derfor i dette kapittelet å redusere antall timer opplæring i norsk tilsvarende fra 250 til 225 timer slik at det samlede timeantallet fortsatt blir 300 timer.
4.2 Høring om ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap mv.
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet sendte Kompetanse Norge i desember 2020 forslag til ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap på høring. Høringen ble sendt til følgende:
Alle departementene
Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV)
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Datatilsynet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO
Direktoratet for Arbeidstilsynet (Arbeidstilsynet)
Forbrukerombudet
Forskningsinstituttet NOVA
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Nasjonalt senter for IKT i utdanningen
Statens Lånekasse for utdanning
Statsforvalterne
Språkrådet
Sysselmannen på Svalbard
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitets- og høgskolerådet
Utdanningsdirektoratet (Udir)
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Riksrevisjonen
Sametinget
Fylkeskommuner
Kommuner
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund
Fagforbundet
Fellesforbundet
Hovedorganisasjonen Virke
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Lærernes Yrkesforbund
Norsk Lektorlag
Norsk Folkehøgskolelag (NF)
Norsk Skolelederforbund
Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Skolenes landsforbund (SL)
Unio
Utdanningsforbundet
Voksenopplæringsforbundet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Abelia
Adoracion AS
Aftenskolen Agder
Aftenskolen Høyres Studieforbund (HS)
Aftenskolen Rogaland
Alfaskolen As
Antirasistisk Senter
AOF Buskerud
AOF Møre og Romsdal
AOF Norge
AOF Vestlandet
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)
Beredt Kompetanse AS
Bokmålsforbundet
BS KUTO
Dalpro AS
Den norske Forleggerforening
Den norske UNESCO-kommisjonen
Flyktningehjelpen
Flytningestiftelsen
Folkehøgskolerådet
Folkekulturforbundet (FKF)
Folkeuniversitetet Asker
Folkeuniversitetet Midt-Norge
Folkeuniversitetet Nordland
Folkeuniversitetet Sørlandet
Folkeuniversitetet Tromsø
Folkeuniversitetet Vestlandet
Folkeuniversitetet Øst
Forskningsstiftelsen FAFO Fønix AS
Halden Arbeid og Vekst AS avd Veiledning
Hapro Jobb og karriere
Her kompetanse
Human-Etisk Forbund
Ikt-huset As
IKT-Norge
IKVO
IMER
Innvandrernes Landsorganisasjon
Institutt for samfunnsforskning (ISF)
International Student Union ISU
Iskola
Islamsk Råd i Norge
Jurate Lemante
K2Kompetanse
Kari Hennum
Karriere Oppland Lillehammer
Kirkerådet
Kompetansehuset Neo
Konsulentas AS
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM)
Kurskollektivet
Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring
Language Power International AS
Lingu AS
Lær norsk online
Marint Kompetansesenter
Mental helse
Minar
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning
Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringen
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking
Nasjonalt råd for lærerutdanning
Navigator kompetanse AS
NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning
NKI kompetanse (Campus online)
NKS Fjernundervisning
Nomi kurs og kompetanse Temre
Nordic House
Noregs Mållag
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges Røde Kors
Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF)
Norsk Organisasjon for Asylsøkere – NOAS
Norsk senter for flerkulturell verdiskaping
Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI)
Norske Samers Riksforbund
Norsklærer Helene Våtvik
Norwegian Development Institute
NoTe Norwegian Teaching
Organisasjonen mot offentlig diskriminering – OMOD
Podium AS
Providor Kurs og Kompetanse AS
Psykososialt team for flyktninger
Punie norskopplæring for voksne innvandrere
Riksmålsforbundet
Røde Kors
Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo
Rådgiverforum – Norge
Samordna Opptak
Senter for interkulturell kommunikasjon
Senter mot etnisk diskriminering – SMED
Skolert AS
SOS Rasisme
Språk og diverse Kristine Kvisli
Studieforbundet Folkeuniversitetet (FU)
Suzalingua
Sølve-læring, Pluss AS
Tospann AS
UNICEF Norge
VISCOM
4.3 Gjeldende rett
Integreringsloven regulerer opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Ordningen omfatter to grupper deltagere, der den ene gruppen har rett og plikt til å delta i opplæringen og den andre gruppen bare har plikt. Målgruppene framgår av § 26, jf. §§ 27 og 28. Gruppen som bare har plikt til å delta i opplæring er i hovedsak arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familiemedlemmer. Det følger av integreringsloven § 30 fjerde ledd at kommunen kan kreve at personer som bare har plikt til å delta i opplæringen betaler for opplæringen.
Integreringsloven § 32 andre ledd regulerer varighet og omfang av opplæringen i norsk for deltagere med plikt. Plikten gjelder til deltageren har nådd et minimumsnivå i norsk eller til gjennomførte 300 timer opplæring. Integreringsloven § 33 regulerer opplæring i samfunnskunnskap, men omfanget av opplæringen framgår ikke av loven. Omfanget reguleres i læreplanen, som er en forskrift til integreringsloven.
Da integreringsloven trådte i kraft 1. januar 2021 erstattet den introduksjonsloven. Etter introduksjonsloven § 17 skulle deltagere med rett og plikt delta i 600 timer opplæring, mens deltagere med plikt skulle delta i 300 timer opplæring. For begge gruppene utgjorde opplæring i samfunnskunnskap 50 timer av det totale timetallet.
Kravet i introduksjonsloven om å delta i et visst antall timer opplæring i norsk er i integreringsloven erstattet med et krav om å oppnå et visst minimumsnivå i norsk. For gruppen med plikt er imidlertid plikten fortsatt oppad begrenset til 300 timer opplæring. Bakgrunnen er at disse deltagerne betaler for opplæringen selv, og departementet har vurdert det som urimelig å pålegge dem å betale for mer enn 300 timer. Begge grupper deltagere skal fortsatt delta i et visst antall timer opplæring i samfunnskunnskap. I påvente av ny læreplan for opplæringen følger deltagerne læreplanen etter introduksjonsloven, der opplæringen i samfunnskunnskap har et omfang på 50 timer.
4.4 Høringsforslaget
Kompetanse Norge har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet sendt forslag til ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap på høring.
I forslaget til ny læreplan er timetallet for samfunnskunnskap foreslått økt fra 50 til 75 timer for både deltagere med rett og plikt og deltagere med bare plikt til å delta i opplæringen. For deltagere med bare plikt, innebærer økningen at det maksimale timeantallet for plikt til opplæring i norsk reduseres, for å sikre at gruppen ikke pålegges å betale for mer enn maksimalt 300 timer opplæring. Det framgikk av høringen at Kunnskapsdepartementet på grunnlag av høringen ville vurdere endringer i integreringsloven, herunder å presisere det endrede maksimale timeantallet for plikt til opplæring i norsk.
Læreplanen i samfunnskunnskap revideres med utgangspunkt i integreringsloven og nåværende læreplan i samfunnskunnskap. Gjennom ny læreplan innlemmes opplæringen i norsk kultur og norske verdier i opplæringen i samfunnskunnskap, som dermed får et større omfang.
4.5 Høringsinstansenes syn
Et flertall av høringsinstansene ga uttrykk for at de var enige i at også deltakere med plikt til opplæring skal ha opplæring med et omfang på 75 timer på samme måte som deltakere med rett og plikt.
IKVO støtter ikke utvidelsen av samfunnskunnskap for alle og mener blant annet at flere timer opplæring vil vanskeliggjøre organiseringen av kurset. Videre mener IKVO det er urimelig at deltagerne, som ofte er vestlige arbeidsinnvandrere, må ha opplæring i tematikken fra norsk kultur og norske verdier, et kurs som er laget for flyktninger. IKVO viser til at det norske språket er viktig for alle som skal bo og jobbe i landet, mens samfunnskunnskap har et innhold som deltagerne kan lese seg til.
Også andre høringsinstanser trekker fram de samme forholdene. Noen kommuner, deriblant Engerdal kommune og Ålesund kommune, uttaler at det bør legges opp til differensiering ut fra deltagernes behov, utdanningsbakgrunn eller lignende. Nasjonalt fagorgan for norsk som andrespråk mener det bør være mer fleksibilitet og at deltagere med plikt selv bør kunne velge hva de har mest behov for. Kristiansand kommune uttaler at økt antall timer vil føre til høyere pris for samfunnskunnskapskurs, som igjen trolig vil føre til at få velger å delta. Porsgrunn kommune mener det blir svært utfordrende å organisere og gjennomføre opplæringen fordi deltagere med plikt ofte trenger undervisning på kveldstid eller helg. Blant andre Kristiansand kommune, Stord kommune og Ålesund støtter ikke at antall timer opplæring i norsk blir redusert.
Utdanningsforbundet støtter forslaget om flere timer samfunnskunnskap, men mener det er viktig at det totale timetallet utvides og ikke tas fra andre fag. Oslo kommune støtter forslaget, men uttaler at det kan gå på bekostning av antallet timer norskopplæring deltageren velger å gjennomføre.
Skolenes landsforbund, Lingu AS og kommunene Bergen, Bærum, Fredrikstad, Haugesund, Indre Fosen, Notodden, Sandnes og Åfjord støtter også forslaget. Disse høringsinstansene ser ikke grunn til å skille mellom gruppene og viser særlig til at kompetanse om det norske samfunnet er viktig for alle som kommer til Norge, selv om noen kun er her i en kortere periode. Lingu AS viser til at deltagere med plikt har like stort behov for informasjon som deltagere med rett og plikt og påpeker at det er opp til kurssentrene tilrettelegge hvis det er behov for andre vinklinger. Både Lingu AS og Bærum kommune framhever at et likt opplegg for begge gruppene gjør det enklere å tilby kurs og at det ville kreve mer ressurser dersom deltagere med plikt skulle hatt et annet opplegg enn andre deltagere. Indre Fosen kommune uttaler at det er umulig å skille på behovet for denne opplæringen.
4.6 Departementets vurderinger
Kunnskapsdepartementet foreslår endringer i integreringsloven §§ 32 og 33 om omfang av opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Endringene foreslås på bakgrunn av at antall timer opplæring i samfunnskunnskap i ny læreplan er foreslått økt fra 50 til 75. Endringer i antall timer opplæring i samfunnskunnskap har konsekvenser for antall timer opplæring i norsk for deltagere med plikt.
Bakgrunnen for forslaget om å øke antall timer opplæring i samfunnskunnskap er at opplæringen i norsk kultur og norske verdier er innlemmet i læreplanen for samfunnskunnskap. Økt timeantall vil gi deltagerne bredere kunnskap om det norske samfunnet og mer tid til refleksjon og dialog. Et flertall av høringsinstansene støtter forslaget om å øke antall timer opplæring i samfunnskunnskap for begge grupper deltagere, både de med rett og plikt og de med bare plikt.
Omfanget av opplæringen i samfunnskunnskap er i dag ikke regulert i integreringsloven. Timeantallet følger av læreplanen. Departementet foreslår å lovfeste at deltagerne skal gjennomføre 75 timer opplæring i samfunnskunnskap. Departementet mener at lovfesting av timeantallet vil skape bedre sammenheng i regelverket for gruppen deltagere med plikt, da omfanget av plikten til å delta i opplæring i norsk allerede går fram av loven. Endringen innebærer at loven gir bedre samlet oversikt over plikten, og dermed grensen for hvor mange timer opplæring deltagerne må betale for før plikten er oppfylt.
På bakgrunn av økningen i antall timer opplæring i samfunnskunnskap foreslås det at det maksimale antallet timer opplæring i norsk for deltagere med plikt reduseres.
Ved en inkurie følger det av § 32 andre ledd at plikten gjelder til deltageren har oppnådd et minimumsnivå i norsk eller til gjennomførte 300 timer norskopplæring. 300 er det øvre timetallet for opp- læring i norsk og samfunnskunnskap for deltagere med plikt, slik ordningen ble regulert i introduksjonsloven. Det framgår av Prop. 89 L (2019–2020) punkt 10.3.4 at hensikten var å videreføre det øvre timetallet for opplæring for denne gruppen, ettersom departementet vurderte at det ville være urimelig å kreve at de skulle betale for flere timer opplæring. Gjeldende rett er at deltagerne har plikt til å delta i 50 timer opplæring i samfunnskunnskap, og antallet timer norskopplæring i § 32 andre ledd skulle vært 250, ikke 300.
Departementet anser det som viktig at deltagerne får bred kunnskap om det norske samfunnet og har lagt vekt på at det ikke skal være ulikt omfang av opplæringen i samfunnskunnskap avhengig av hvilken målgruppe deltagerne tilhører. Videre er departementet er fortsatt av den oppfatning at det vil være urimelig å pålegge deltagere med plikt å betale for mer enn 300 timer opplæring. For å unngå dette må det maksimale antallet timer opplæring i norsk reduseres når antallet timer opplæring i samfunnskunnskap øker. Økningen i antall timer opplæring i samfunnskunnskap utgjør 25 timer. Departementet foreslår derfor å redusere antall timer opplæring i norsk fra 250 til 225.
Når det gjelder bekymringen fra høringsinstansene om færre timer opplæring i norsk for deltagere med plikt, viser departementet til at deltagerne betaler for opplæringen selv, eller får den dekket av arbeidsgiver. Dersom den enkelte ikke har oppnådd minimumsnivået i norsk på 225 timer, og ønsker ytterligere opplæring, kan vedkommende betale for flere timer opplæring. Plikten vil imidlertid være oppfylt dersom deltageren har gjennomført 225 timer opplæring.
Departementet foreslår også mindre språklige justeringer i § 32.
Departementets forslag til endringer framgår av lovutkastet til endringer i integreringsloven § 32 og § 33 første ledd.