5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Endringer i statsborgerloven

I høringsnotatet av 14. juni 2017 la departementet til grunn at forslaget til hevet krav til oppholdstid etter statsborgerskap kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politidirektoratet (POD) hadde merknader til omtalen av økonomiske og administrative konsekvenser. Forslaget er endret etter høringen. Videre har UDI utviklet en tjeneste for automatisk behandling av statsborgerskapssaker, og dette har betydning for de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget. Departementet har derfor innhentet oppdaterte vurderinger fra UDI og POD. Departementet har også innhentet en vurdering fra Utlendingsnemnda (UNE).

I høringsnotatet av 27. november 2020 viste departementet til at unntaket for selvforsørgede vil komplisere regelverket og at det vil være kostnader forbundet med å utvikle regelsett for automatisering. Departementet ba om høringsinstansenes innspill til eventuelle økte kostnader knyttet til deres virksomhet.

UDI, POD og UNE uttaler at regelendringene vil bidra til å komplisere regelverket. UDI mener det bør være mulig å ivareta intensjonene bak de ulike bestemmelsene uten å gjøre regelverket mer komplisert å forvalte, selv om dette kan kreve en større gjennomgang og revidering av lovverket. Der regelverket er vanskelig å automatisere vil det gjerne også være vanskelig for brukerne selv å vurdere når de fyller kravene for å få statsborgerskap.

UDI viser til at regelverksendringene vil kreve ressurser til tilpasninger av retningslinjer, informasjonsmateriell og saksbehandlingssystemer. Regelendringene vil føre til økning i henvendelser til UDIs veiledningstjeneste og gjøre veiledningsoppgaven mer krevende.

UDI forutsetter i utgangspunktet at det skal være mulig å lage regler som vurderer de ulike kategoriene for krav til oppholdstid automatisk, men tar forbehold om at beregningen av oppholdstid generelt er komplisert. Både etter gjeldende og nytt regelverk vil det være varianter av saker som ikke kan automatiseres på grunn av at selve beregningen av oppholdstid er for komplisert. Tidsbruk i behandling av saker som skal vurderes manuelt vil øke fordi det blir flere unntak å vurdere, og flere unntak og varianter av oppholdstidsberegning gjør at også den manuelle saksbehandlingen vil bli mer komplisert og ressurskrevende.

Som et forsiktig estimat antar UDI at endringene samlet vil innebære 10 prosent økt ressursbruk på saksbehandling og veiledning. Gitt gjeldende prognoser for saksinngang på om lag 30 000 statsborgerskapssaker i 2022 vil det tilsi økt ressursbruk på om lag 5 mill. kroner.

Endringene vil i tillegg kreve utvikling av automatiseringsløsningen. I henhold til UDIs grovestimater vil dette koste ca 1,3 mill. kroner. I tillegg vil det påløpe ca. 0,1 mill. kroner i årlige økte utviklingskostnader.

UDI vil ha behov for noe tid til å innrette seg etter de nye bestemmelsene, herunder utvikle løsningen og gjøre tilpasninger i saksbehandlingssystemer og informasjonsmateriell.

POD og UNE legger til grunn at eventuelle merutgifter vil kunne dekkes innenfor deres gjeldende budsjettrammer.

Departementet vurderer at lovendringene vil komplisere regelverket og gjøre saksbehandling og veiledning mer ressurskrevende. Merutgiftene vil dekkes innenfor Kunnskapsdepartementets og Justis- og beredskapsdepartementets til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

5.2 Endringer i integreringsloven

Forslaget til endringer i integreringsloven har ikke vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. For 2021 er det bevilget 3,1 mill. kroner over kap. 292, post 60 til økt timeomfang av opplæring i samfunnskunnskap for deltagere som har rett og plikt til opplæring. Økningen i timeomfang kan innebære administrative konsekvenser for kommuner som tilbyr samfunnskunnskapskurs i ferier, men dette vil ikke være vesentlige konsekvenser. Deltagere med plikt til å delta i opplæring pålegges ikke å betale for flere timer enn før. At alle deltagere har plikt til samme antall timer opplæring, vil gi kommunene et godt grunnlag for organisering av opplæringen i samfunnskunnskap og gjennomføring av prøver.