5 Forslaget i høringsnotatet

5.1 Innledning

I høringsnotatet omtalte departementet flere ulike tiltak for å bedre kjønnsbalansen i styret. Både et følg-eller-forklar-krav, lederopplæringskurs for kvinner, en sertifiseringsordning og lovfestede krav til kjønnssammensetning i styret ble vurdert som mulige tiltak. Departementet skrev at disse tiltakene i betydelig grad vil kunne styrke arbeidet med likestilling og mangfold, og redegjorde for departementets vurdering av om tiltakene var hensiktsmessig for staten å benytte.

5.2 Krav til kjønnssammensetningen

I høringsnotatet foreslo departementet å innføre krav om kjønnssammensetning i styret i flere foretak enn de som allerede er underlagt slike krav.

Departementet la vekt på at et slikt krav vil gripe inn i selskapets autonomi og eiernes rett til selv å velge tillitspersoner som skal sikre forsvarlig forvaltning og drift. Departementet skrev også at det ikke er forskningsmessig grunnlag for å si at det er ringvirkninger av gjeldende lovregulering av kjønnssammensetning i styrer.

I motsatt retning la departementet vekt på at eventuelle «nye» styremedlemmer ikke vil utgjøre flertallet av styret, og at det ikke stilles krav til hvem som skal inn i styret, bare kjønnsfordeling, og at det ellers stilles få krav til sammensetningen. Forslaget ble derfor ansett forholdsmessig. Departementet skrev at det etter dets syn på prinsipielt grunnlag er åpent for at samfunnet stiller krav tilbake, så lenge samfunnet bidrar til å skape merverdi for den som har kapital og kompetanse. Etter departementets syn er det viktigste argumentet for lovregler om kjønnssammensetning at lovregler bidrar til at norsk næringsliv får dra nytte av den næringslivsrelevante kompetansen som en rekke kvinner har, og at det kommer hele samfunnet til gode. Departementet la også vekt på at for å oppnå kjønnslikestilling er det derfor behov for at flere kvinner er representert i maktstrukturene i samfunnet, inkludert i toppledelsen i selskaper og sammenslutninger.

Departementet foreslo avgrensninger i hvilke foretak som ble omfattet, blant annet for å begrense kravene til å gjelde for foretak som kan sies å påvirke og bidra på lokalt, nasjonalt eller regionalt nivå, og som derfor i større grad på egen hånd kan sies å være en del av maktstrukturene i samfunnet. Det ble foreslått at de nye kravene skulle omfatte:

• i. Ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere, aksjeselskaper, samvirkeforetak og boligbyggelag. For alle disse ble det foreslått at det bare skal gjelde foretak som overstiger en terskel for antall årlig gjennomsnittlige årsverk (enten 20, 30 eller 50), eller for årlig samlet drifts- og finansinntekter (enten 50, 70 eller 100 millioner kroner). Departementet pekte ikke på hvilke terskler som bør velges, men ba om innspill til alternativene gjengitt i parentes.

• ii. Alle stiftelser. Det ble foreslått at Stiftelsestilsynet kunne gi unntak, hvis det ut fra stiftelsens formål eller vedtekter vil være særlig byrdefullt å oppfylle kravet, og hvis stiftelsen ikke omfattes av stiftelsesloven § 41.

Eksisterende krav, også til samvirkeforetak og boligbyggelag, ble foreslått videreført. Det ble likevel foreslått å fjerne dagens unntak for foretak der ett av kjønnene utgjør mindre enn fem prosent av det samlede antallet fysiske personer som er medlemmer i foretaket på tidspunktet valget skjer. Det ble ikke foreslått endringer i regelverket for tvangsoppløsning, slik at dette også ville bli konsekvensen for manglende gyldig registrering av styret. Departementet foreslo at foretakene nevnt i punkt i. ovenfor skulle pålegges å melde til Foretaksregisteret om de var omfattet av kravene til kjønnssammensetning i styret.

Det ble foreslått at nye styremedlemmer skulle velges på første etterfølgende ordinære generalforsamling eller årsmøte etter at tersklene var nådd.

Kravene til kjønnssammensetning ble foreslått å være like det som gjelder etter allmennaksjeloven § 6-11 a. i dag, men at det ikke skulle stilles krav til styrerepresentasjonen i styre med bare to personer i ansvarlige selskaper og i aksjeselskaper som i dag ikke er underlagt krav. Krav til kjønnssammensetning skulle også gjelde for styremedlemmer valgt av og blant de ansatte.

I kapittel 2 i høringsnotatet stilte departementet åtte spørsmål til høringsinstansene, herunder flere spørsmål om krav til kjønnsrepresentasjon i styret:

• Lovbestemte krav til styresammensetning er ett av departementets forslag. Er det faktiske utfordringer knyttet til å oppfylle et slikt krav som ikke er omtalt i høringsnotatet?

• Ulike terskler blir drøftet og foreslått i kapittel 11. Hvilke av tersklene som er foreslått, vil innebære at selskaper med en vesentlig påvirkning på samfunnet, omfattes?

• Departementet foreslår en form for selverklæring lik den som gjelder for samvirkeforetak og boligbyggelag i dag. Vil dette være tilstrekkelig til at selskaper og foretak melder fra om at de er omfattet av krav til kjønnsrepresentasjon?

• Departementet foreslår å utvide kravene til kjønnsrepresentasjon for styremedlemmer valgt blant de ansatte. Det er også aktuelt å beholde gjeldende krav. Er det andre momenter enn de som er pekt på i høringsnotatet som er relevante i vurderingen, og er det andre argumenter som tilsier at dagens regler bør stå uendret?

• Departementet foreslår at terskelverdiene skal vurderes for det enkelte konsernselskap. Bør det gjelde særlige regler for konsernspiss i de tilfeller at disse ikke på selvstendig basis overstiger terskelverdiene?

5.3 Hjemmel til sertifiseringsordning

I høringsnotatet hørte departementet også en hjemmel til å etablere en sertifiseringsordning, kombinert med krav til styresammensetningen i større aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak, stiftelser og boligbyggelag. Det fremgår av høringsnotatet at formålet med sertifiseringsordningen var at foretak skal kunne synliggjøre overfor tredjeparter at de arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på en riktig måte. Departementet skrev i høringsnotatet at en sertifiseringsordning vil kunne gjøre foretak mer oppmerksomme på utfordringer knyttet til kjønnsrepresentasjon og mangfold, og at det vil kunne bidra til å styrke rekrutteringen av mulige styre- og lederkandidater. Etter departementets vurdering vil det kunne være et effektivt middel for å nå målet om bedre kjønnsrepresentasjon i norske selskapers styrer og øvrige ledelse.

I kapittel 2 i høringsnotatet stilte departementet åtte spørsmål til høringsinstansene, herunder hvilket tiltak som vil ha best effekt for å oppnå bedre kjønnsrepresentasjon i styrer og øvrig ledelse i norske selskaper, og om det er andre tiltak som myndighetene kan sette i verk.