7 Departementets vurderinger

7.1 Innledning

Departementet merker seg interessen og engasjementet knyttet til arbeid med likestilling og mangfold blant høringsinstansene som har gitt innspill. Det er positivt at mange bedrifter allerede arbeider målrettet med likestilling og mangfold, og at mange trekker frem aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) som et viktig tiltak. Departementet har vurdert innkomne innspill, men vil ikke fremme forslag til lovhjemmel for sertifisering i denne proposisjonen.

Departementets forslag til krav om kjønnssammensetning fremgår av punkt 7.4 nedenfor.

7.2 Behov for avgrensning av nye krav til kjønnssammensetningen i styret

I høringsnotatet foreslo departementet at kravene ikke skulle gjelde alle foretak, men begrenses til større foretak. Flere høringsinstanser er enige i dette, og har skrevet at kravene bare bør stilles der de har størst effekt. Departementet opprettholder forslaget om at kravene ikke skal gjelde for styrer i alle foretak.

Som departementet beskrev i høringsnotatet, har avgrensningen tre hovedformål. For det første skal avgrensningen bidra til at kravene treffer foretakene der de vil ha størst effekt, altså foretak som har en viss maktposisjon i samfunnet, og en viss evne til påvirkning. Her kan det være av betydning at den samlede kompetansen i samfunnet også tas i bruk på styrenivå. For det andre er det et formål å avgrense slik at reglene omfatter foretak som kan forventes å håndtere kravene, inkludert eventuelle utfordringer knyttet til nettverk, muligheten til å tiltrekke seg styremedlemmer og til eventuell godtgjørelse. I tillegg er det et selvstendig poeng at avgrensningen innebærer at kravene omfatter tilstrekkelig mange foretak til at det kan føre til ringvirkninger i samfunnet både slik at det smitter over på andre foretak, på andre deler av selskapet, og på andre mangfoldsfaktorer.

Hvor inngripende et krav til kjønnssammensetningen vil oppfattes kan variere etter bedriftsstørrelse, eierforhold, rekrutteringsmuligheter, geografi og bransje. Videre vil utformingen av lovkravet, hvilke terskler som anvendes og hvorvidt reglene innføres med en overgangsperiode, påvirke hvilke konsekvenser og kostnader innføring av lovkrav vil ha for foretakene. I høringsnotatet punkt 11.3 vurderte departementet blant annet antall eiere/medlemmer/deltakere, spredning av disse, avgrensning til bransje, størrelse, bruk av valgkomité eller særegenheter ved foretaksformen som mulige avgrensningskriterier, i tillegg til foretakets størrelse. Departementet anser det hensiktsmessig å avgrense etter foretakets størrelse, da det vil være godt egnet til å oppnå formålet. Som vist i punkt 6.3.1 er flere høringsinstanser enig i dette. For stiftelser og ansvarlige selskaper er departementets syn at det også er relevant å vurdere særegenheter ved foretaksformen, og for samvirkeforetak og boligbyggelag også antall medlemmer, se henholdsvis punkt 7.3.7, 7.3.8 og 7.3.6

Flere høringsinstanser skriver at krav til kjønnssammensetningen kan bli særlig krevende for foretak som ikke allerede betaler styrehonorar til sine styremedlemmer. Dersom det, for å oppfylle krav til kjønnssammensetning, må velges inn styremedlemmer som ikke har eierinteresser eller er ansatt i et selskap med eierinteresser, kan foretaket bli nødt til å betale styrehonorar. SMB Norge skriver at i en slik situasjon vil foretaket som regel måtte betale styrehonorar til samtlige styremedlemmer for å unngå forskjellsbehandling. Dette vil i sum kunne medføre vesentlige kostnader for foretaket. Etter departementets vurdering kan denne problemstillingen avhjelpes med hensiktsmessige avgrensningskriterier, slik at kravene gjelder foretak av en størrelse som tilsier at de bør kunne håndtere eventuelle kostnader til styrehonorar.

Et krav om kjønnssammensetning i styret er et inngrep i eiernes rett til, gjennom foretakets egne organer, å velge hvem som skal forvalte deres eierinteresser, jf. aksjeloven § 6-3, allmennaksjeloven § 6-3, selskapsloven § 2-13, bustadbyggjelagslova § 6-3 og samvirkelova § 66. SMB Norge skriver i sitt høringsinnspill at:

«… når det kommer til hvem som skal utgjøre ledelsen i norskeide private selskaper, er vårt prinsipielle utgangspunkt at det må være opp til den eller de som eier selskapet, å avgjøre hvordan selskapet skal ledes. Det gjelder både hvem som skal være selskapets daglige leder eller hvem som skal delta i selskapets styre».

Departementet er enig i at det er et viktig utgangspunkt at eierne selv forvalter sine rettigheter. Samtidig er næringslivet underlagt en rekke krav som legger begrensninger på foretakenes og eiernes forretningsdrift. Dagens regelverk stiller for eksempel krav om minimum tre medlemmer i styret i allmennaksjeselskaper, og krav om at daglig leder ikke også kan være styremedlem, jf. allmennaksjeloven § 6-1 første og tredje ledd. For flere foretaksformer er det også krav om at minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt i Norge, en annen EØS-stat eller Storbritannia, jf. aksjelovene §§ 6-11, samvirkelova § 75 og stiftelsesloven § 27. Det samme gjelder på andre områder, så som plan- og bygningslovens begrensninger ved utnyttelse av egen fast eiendom.

Etter departementets vurdering vil ikke krav til kjønnssammensetning i styret i privateide selskaper være uforholdsmessig inngripende, dersom det avgrenses til foretak der effekten antas å være størst. En slik avgrensning innebærer at formålet kan oppnås. Foretak som er av en viss størrelse bør kunne håndtere slike krav. I denne vurderingen inngår at det ikke stilles krav til hvem som skal inn i styret. Lovkrav vil bare regulere at styret ikke skal ha en sterk overvekt av ett kjønn. Krav til kjønnssammensetning setter ikke krav til hvordan styret for øvrig skal settes sammen. Det er fortsatt opp til eierne å velge utformingen av styret for øvrig, både antall styremedlemmer, og hvilken kompetanse, erfaring og liknende som skal være representert i styret. Etter departementets vurdering innebærer de foreslåtte kravene ikke et uforholdsmessig inngrep i eiernes rett til å velge styremedlemmer.

I innspillsmøter har departementet fått innspill om at innføring av et lovkrav kan ha en polariserende effekt, ved at de som anses «kvotert inn» ikke blir lyttet til i styrerommet. Departementet er ikke kjent med at det finnes forskningsmessig belegg for å si at en slik effekt var en konsekvens etter innføring av krav til kjønnssammensetning i styrene i allmennaksjeselskaper. Etter departementets syn kan man unngå en slik polariserende effekt hvis eierne og foretaket selv har et bevisst forhold til hva som er hensiktsmessig styresammensetning, og ved at det rekrutteres inn riktige kandidater til styret. Det kan være vanskeligere for mindre foretak å finne den riktige kompetansen til styret. Dette taler for at kravet til kjønnssammensetning bør avgrenses slik at det ikke rammer de minste foretakene, men legges til foretak som presumptivt har ressurser og nettverk til å finne de kandidatene som er best egnet til samlet å utøve styrets oppgaver.

Etter departementets vurdering er det også viktig at kravet til kjønnssammensetning omfatter mange nok foretak til å ha en effekt ut over det enkelte foretaket. Forskning viser at innføring av lovkrav kan bidra til holdningsendringer i samfunnet. Makt- og demokratiutredningen gjennomførte i 2000 en stor lederskapsundersøkelse. Denne undersøkelsen ble gjentatt i 2015 med mange av de samme spørsmålene som i 2000. Disse to undersøkelsene viser at i næringslivet økte oppslutningen om kjønnskvotering i bedriftsstyrer fra 29 til 56 prosent fra 2000 til 2015 (blant menn fra 29 til 51 prosent og blant kvinner fra 44 til 88 prosent). De samme effektene har man sett før og etter innføring av regler i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader om hvor det er forbudt å røyke («røykeloven»). Innføring av lovkrav til kjønnssammensetningen i styret for aksjeselskaper mv. vil kunne ha en positiv effekt på selskapenes eget arbeid med likestilling og mangfold. Stimulering til økt oppmerksomhet på dette arbeidet er, etter departementets syn, en positiv effekt av å innføre et lovkrav. Departementet vurderer at potensialet for holdningsendringer er størst dersom lovkrav til kjønnssammensetningen i styret både omfatter de største foretakene med stor innflytelse i samfunnet, og at det er mange nok foretak til å utgjøre en vesentlig endring.

Direktiv (EU) 2022/2381 om jevnere kjønnsrepresentasjon blant styremedlemmer i børsnoterte selskaper gjelder for allmennaksjeselskaper som er tatt opp til handel på et regulert marked. Direktivets krav til kjønnsrepresentasjon gjelder ikke for små og mellomstore selskaper, som er definert som selskaper med under 250 ansatte, og som har årlig omsetning under 50 millioner euro eller årlig balanse (eiendeler/egenkapital og gjeld) under 43 millioner euro. Reglene i allmennaksjeloven § 6-11 a. oppfyller i all hovedsak direktivets krav. Direktivet inneholder minimumskrav, og er ikke til hinder for at Norge innfører krav for andre sammenslutningsformer og foretak med færre enn 250 ansatte, jf. direktivet artikkel 9. Departementet foreslår noen mindre endringer i gjeldende norske krav for å sikre samsvar med direktivet dersom og når det innlemmes i EØS-avtalen. Disse endringene er nærmere beskrevet i punkt 7.5.

Departementet er kommet til at nye lovkrav til kjønnssammensetning i styret bør avgrenses. I det følgende vil departementet behandle avgrensningskriterier, se punkt 7.3, hvordan kjønnssammensetningen skal utformes, i punkt 7.4, forholdet til styremedlemmer valgt av de ansatte, i punkt 7.5, skjæringstidspunkt med videre, se punkt 7.6, og kontroll, håndheving og konsekvenser ved manglende oppfyllelse, se punkt 7.7. Til sist vil departementet knytte noen kommentarer til andre tiltak som ble behandlet i høringsnotatet eller høringsinnspillene, se punkt 7.8.

7.3 Avgrensningskriterier

7.3.1 Innledning

Departementet foreslår at kravene til kjønnssammensetningen i styrene i foretak avgrenses til aksjeselskaper, samvirkeforetak og boligbyggelag som har flere enn 30 ansatte eller over 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Departementet foreslår at det samme gjelder for ansvarlige selskaper, hvis de bare har juridiske personer som deltakere. Departementet foreslår også at samvirkeforetak og boligbyggelag som har mer enn 500 medlemmer omfattes av kravene. For stiftelser foreslår departementet å videreføre de eksisterende reglene der staten, en fylkeskommune eller en kommune oppnevner hele styret. I tillegg foreslår departementet at reglene skal gjelde der disse oppnevner deler av styret, og for næringsdrivende stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4, og stiftelser som har utdeling som formål. Departementet foreslår ikke særregler for foretak i konsern.

Departementet foreslår en gradvis innføring av de nye kravene frem til 1. juli 2028.

Nedenfor følger departementets vurderinger av de ulike avgrensningskriteriene.

7.3.2 Antall ansatte

Departementet foreslår at krav til kjønnssammensetning skal gjelde for foretak med flere enn 30 ansatte. Dette er den samme terskelen som gjelder for når ansatte har rett til å velge styremedlemmer, jf. aksjelovene §§ 6-4, samvirkelova § 67, selskapsloven § 2-9 og bustadbyggjelagslova § 6-4.

Departementet er enig med flere av høringsinstansene i at det er viktig at reglene ikke er for kompliserte. Det kan ha en egenverdi å bruke avgrensingskriterier som følger av andre regler. Samtidig er det viktig at kriteriene er egnet til å oppnå formålet om bedre kjønnssammensetning. Etter departementets syn er dette styrende for hvilke kriterier som velges.

Høringsinstansene trekker frem kriterier i regnskapsloven §§ 1-5 og 1-6 om små og store foretak, åpenhetsloven § 3 (som viser til regnskapsloven § 1-5 og lister kriterier fra regnskapsloven § 1-6) og i likestillings- og diskrimineringsloven §§ 26 og 26 a om aktivitets- og redegjørelsesplikten, se punkt 6.3.1.

Hvilke kriterier som oppleves enklest eller mest kjent vil variere. Alle foretak må forholde seg til avgrensingskriteriene i regnskapsloven, åpenhetsloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Hvorvidt de har et aktivt forhold til dem, kan variere ut fra hva foretaket er bevisst, og hvor nærme det er å overstige terskelverdiene. Departementet har ikke grunnlag for å fremheve ett av disse kriteriene som mer fordelaktig alene på grunn av at det er kjent.

Reglene for når ansatte har rett til å velge styremedlemmer i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, samvirkeforetak, boligbyggelag og ansvarlige selskaper er beskrevet i punkt 4.2.2. Retten inntrer når foretaket har flere enn 30 ansatte. Etter representasjonsforskriften skal deltidsansatte her regnes som ½ ansatt. Med deltidsansatt menes et arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig mindre enn 50 prosent av arbeidstiden for ansatte i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art. Reglene om ansatterepresentasjon knytter seg direkte til styresammensetningen, og til det som kjennetegner styret, nemlig forvaltningen av selskapet, fastsettelse av strategi, budsjett, saker av stor betydning, tilsetting og tilsyn med daglig leder, og forsvarlig organisering. Siden reglene gir de ansatte en rett til å velge styremedlemmer, er det allerede foretatt et inngrep i privatautonomien ved at eierne ikke er suverene i å velge styret.

Antall ansatte gir en indikasjon på selskapets størrelse, påvirkningskraft og innflytelse. I høringsnotatet foreslo departementet å benytte antall årsverk fordi det kan være mer stabilt enn antall ansatte, og fordi det gir en bedre indikasjon på faktisk arbeidsomfang i bedriften. Flere høringsinstanser, inkludert SMB Norge, var enige i dette. Når departementet nå likevel foreslår å benytte antall ansatte som kriterium, er det fordi representasjonsforskriften har en egen løsning for hvordan deltidsansatte skal håndteres. Dette avgrensningskriteriet er også nært knyttet til regulering av styresammensetningen. Etter departementets syn kan det gjøre etterlevelsen lettere for bedriftene.

Ved at alle deltidsansatte regnes som ½ ansatt kan kriteriet innebære at selskaper som har mange ansatte med liten stillingsbrøk blir underlagt krav til styresammensetningen. Dette kan for eksempel gjelde foretak innen restaurantbransjen, sesongbedrifter og handelsbedrifter med stor grad av studenter eller elever som ansatte. For slike selskaper innebærer reglene om ansatterepresentasjon i styret allerede et inngrep i eiernes rett til å velge styrets medlemmer. Departementet legger til grunn at kriteriet også er egnet for krav til kjønnssammensetningen.

7.3.3 Inntekter

Foretak med få ansatte kan ha stor påvirkningskraft og innflytelse. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet at også foretak som har samlede årlige drifts- og finansinntekter over en viss terskelverdi skal omfattes av kravet. Advokatforeningen kommenterte dette kriteriet i sitt høringsinnspill:

«Det foreslåtte avgrensningskriteriet «driftsinntekter og finansinntekter» er en nyvinning som ikke brukes i andre sammenhenger der avgrensning av foretak ut fra størrelse er relevant, og vil bety en utvidelse av hvilke foretak som anses for å være av en viss størrelse.»

Departementet viser til at det ikke finnes noen generell definisjon i lovgivningen av hva som er et foretak av en viss størrelse. Kriteriene som styrer hvilke selskaper som er underlagt ulike krav er tilpasset formålet med den enkelte regel. Både driftsinntekter og finansinntekter er kjente størrelser for foretakene, og er egne poster i regnskapet for de fleste foretak.

Driftsinntekter viser inntektene fra selskapets normale virksomhet, for eksempel salg av varer og tjenester, eller leieinntekter. Driftsinntektene gir en indikasjon på omfanget av selskapets virksomhet. Det sier indirekte dermed også noe om behovet for kompetanse på styrenivå. Inntektene påvirker også selskapets mulighet til å håndtere krav til styresammensetning.

Finansinntekter viser inntekter utover inntekter i ordinær drift, for eksempel renteinntekter, aksjeutbytte eller valutagevinst. Klassifiseringen av hva som regnes som driftsinntekt eller finansinntekt vil kunne variere mellom selskapene, avhengig av det enkelte selskapets definerte hovedaktivitet eller næring. Departementet har derfor vurdert om finansielle inntekter skal være en del av avgrensningskriteriet. De samme hensynene som taler for å inkludere foretak med høye driftsinntekter gjelder for selskaper som har sin inntektsbase i finansielle inntekter. Ved å inkludere finansinntekter vil krav til kjønnssammensetningen i styret gjelde for foretak som har få ansatte, men som likevel genererer inntekter fra kapital eller andre eiendeler, immaterielle eller fysiske. Virke skriver at det finnes selskaper som har store finansinntekter, men liten aktivitet ellers. Kriteriet er etter deres syn derfor lite egnet til å nå formålet. Departementet er ikke enig i dette. Aktiviteten som skaper finansinntektene vil ofte være en følge av kapitalinvesteringer eller innovasjon, og indikerer forvaltning av eiendeler. Disse foretakene vil kunne ha stor innflytelse.

Det er som ved alle kriterier, også utfordringer ved å inkludere finansinntekter. Universitetet i Sør-Øst Norge og Advokatforeningen påpeker at finansinntekter kan variere mye. Advokatforeningen skriver:

«Advokatforeningens syn er at driftsinntekter alene gir en mer relevant avgrensning av sammenslutningens samfunnsmessige betydning. Tillegget om finansinntekter kan antageligvis medføre at sammenslutninger utenfor intensjonen med de nye reglene blir omfattet, for eksempel sammenslutninger som ett år har ekstraordinære finansinntekter.»

Departementet er enig med Advokatforeningen i at det er uheldig dersom mange foretak må endre styrets sammensetning på grunn av mer tilfeldige utslag. Departementet har vurdert om det bør avgrenses mot salgsgevinster, restruktureringsavsetninger, nedskrivninger eller liknende. En slik avgrensing vil måtte bygge på regnskapsmessige avgrensningskriterier, og departementet har kommet til at det vil gjøre regelen uklar og komplisert.

Departementet foreslår å sette terskelen til 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

For foretak som følger oppstillingsplanene etter regnskapsloven §§ 6-1 og 6-1 a. vil det ikke være uklart hva som ligger i begrepene drifts- og finansinntekter. For noen bransjer og virksomhetstyper er det gitt egne forskrifter om årsregnskap. Noen slike forskrifter inneholder regler om at foretakene skal følge en alternativ oppstillingsplan, for eksempel forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 4-1, forskrift 28. mai 1999 nr. 654 om årsregnskap for verdipapirfond og forskrift 18. desember 2015 nr. 1775 om årsregnskap for skadeforsikringsforetak § 4-5. For disse foretakene kan det være mer uklart hva som skal inngå i avgrensningen «drifts- og finansinntekter» i lovforslaget. Departementet foreslår derfor en forskriftshjemmel, for å klargjøre i forskrift hva som inngår i begrepet i bestemmelsens forstand. Foretak som driver virksomhet som bank, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak og holdingsforetak i finanskonsern er underlagt egne regler om krav til styresammensetningen, hvis de ikke er organisert som aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper, jf. lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 8-4 femte ledd, jf. § 1-3.

Departementet har beregnet antallet foretak som vil omfattes ved bruk av avgrensningskriteriene ansatte eller samlede drifts- og finansinntekter. Ved terskelverdier på flere enn 30 ansatte, og drifts- og finansinntekter på minst 50 millioner kroner, vil ca. 19 600 foretak omfattes. Som det fremgår av punkt 7.6 nedenfor, foreslår departementet også en gradvis innføring av kravene frem til 1. juli 2028. Tallene i tabellen er beregnet ut fra årsregnskap for 2021. Frem til 2028 vil det skje endringer i antallet, både på grunn av endring i antall foretak, og på grunn av mulige endringer hos de enkelte foretakene. Nedenfor følger en indikasjon for antall foretak som omfattes etter de første to innføringsfasene.

I det første trinnet vil reglene omfatte foretak som har over 100 millioner kroner i drifts- og finansinntekter, omlag 8 100 foretak. For det første trinnet vil det være behov for ca. 6 600 nye styremedlemmer, til 4 400 foretak. I det neste trinnet skal også foretak med flere enn 50 ansatte være omfattet, og det innføres nye terskler for medlemmer/andelseiere i samvirkeforetak og boligbyggelag. De nye kravene for stiftelser vil innføres på samme tid. Departementet har ikke tall for medlemmer/andelseiere, men for øvrig vil da om lag 10 400 samvirkeforetak og aksjeselskaper være omfattet av reglene. For det neste trinnet vil det være behov for ytterligere om lag 1 300 styremedlemmer, til om lag 900 foretak.

Etter departementets syn er antallene egnet til å gi ringvirkninger både underveis i innføringsperioden, og etter 1. juli 2028. Departementet understreker at svært mange foretak er små, og vil ikke omfattes av reglene. Det er derfor relevant å vurdere om omfanget antas å være av en slik størrelse at det er egnet til å skape ringvirkninger, se nærmere i punkt 7.2.

Verdipapirlovutvalget avga den 22. mai 2023 NOU 2023: 15 Bærekraftsrapportering – Gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) til Finansdepartementet. Utvalget foreslår å videreføre definisjonen av små foretak i regnskapsloven § 1-5. Et av kriteriene i denne er «salgsinntekter». Utvalget foreslår en ny bestemmelse om at regnskapspliktige som ikke har salgsinntekter av betydning, skal vurdere inntekter fra andre kilder som salgsinntekt ved vurdering av om terskelverdiene er overskredet.

For nærmere beskrivelse av forslaget og utvalgets vurdering vises det til NOU 2023: 15 punkt 3.1. Etter departementets syn vil en slik avgrensning ivareta mange av de samme hensynene som samlede drifts- og finansinntekter når det kommer til avgrensning av krav til kjønnssammensetning. Ved eventuell oppfølging av NOU 2023: 15 er det behov for å vurdere reglene som foreslås om kjønnssammensetning i styret.

7.3.4 Særlig om regulering i konsern

Departementet har vurdert om det vil oppfylle formålet med en eventuell regulering at bare morselskapet omfattes av krav til kjønnssammensetning i styret, slik noen høringsinstanser har spilt inn. Et eksempel kan være at ett eller flere datterselskaper samlet sett oppfyller kravene, men morselskapet isolert sett ikke gjør det. I høringen ba departementet om innspill til om det bør gjelde særlige regler for konsernspiss. Departementet har vurdert om det skal stilles krav til morselskapet hvis datterselskaper oppfyller kravene, men morselskapet isolert sett ikke gjør det.

Noen av høringsinstansene spilte inn at det bør stilles krav til kjønnssammensetningen i morselskapets styre, hvis datterselskapets styre omfattes av lovbestemte krav til kjønnsbalanse. Begrunnelsen for dette var blant annet at konsernspissen bør ha særregler slik at det ikke dannes smutthull, og at morselskapet har bestemmende innflytelse over datterselskap.

SMB Norge mener at eventuelt krav om kjønnssammensetning bør gjelde for alle selskaper som overstiger begge terskelverdiene for antall ansatte og drifts- og finansinntekter, uavhengig av hvilket ledd selskapet inngår i en konsernstruktur.

Noen høringsinstanser har spilt inn at morselskapet bør underlegges krav hvis datterselskapet omfattes av reglene, for å unngå «smutthull» i form av omorganiseringer og omstrukturering. Departementet er enig med Advokatforeningen i at det ikke er grunn til å tro at selskaper vil «organisere seg ut» av kravet til kjønnssammensetning. Det er mange ulike grunner som kan ligge bak valg av organisering. Hvordan man velger å strukturere virksomheten har reell betydning ut over bare kravet til kjønnssammensetning. Dette bør etter departementets syn ikke føre til en regulering av morselskapet, dersom det ikke isolert sett oppfyller vilkårene.

Norges Rederiforbund mente det ville være mest hensiktsmessig at et krav blir lagt på konsernnivå. Etter departements vurdering er det avgjørende at styret i det selskapet som eventuelt når tersklene, også har styremedlemmer av flere kjønn. Det er dette styret som har ansvaret for forvaltningen av selskapet, ikke styret i morselskapet.

Departementet har også vurdert om krav til kjønnssammensetning bør pålegges hele konsernet hvis konsernet samlet sett faller innunder vilkårene. En slik løsning vil eventuelt også kunne medføre at det stilles krav til svært små selskaper. At søsterselskaper eller andre selskaper i konsernstrukturen er «store» og faller innunder eventuelle lovkrav, kan etter departementets vurdering ikke medføre at selskaper i konsernstrukturen, som ikke på selvstendig grunnlag oppfyller vilkårene, automatisk underlegges lovkrav. Departementet viser igjen til at selskapene er selvstendige juridiske personer. Morselskap som overstiger terskelverdiene for drifts- og finansinntekter vil imidlertid omfattes, for eksempel gjennom generering av finansinntekter i form av utbytte fra datterselskapene. På denne måten kan hensynet til å omfatte store konserner ivaretas. Se om terskelverdiene i punkt 7.3.3.

Finansforbundet har skrevet i sitt innspill at konserner kan ha «uformelle beslutningslinjer» og at de reelle vurderingene ikke alltid gjøres i datterselskap. De skriver at krav til kjønnssammensetning i morselskap vil kunne bidra til å sikre at begge kjønn er representert der de reelle beslutningene foretas. Advokatforeningen har i sitt innspill skrevet at det i konsernsammenheng kan være større grunn til å innføre særregler for datterselskaper i konserner, da konsernledelsen ofte utgjør styret i datterselskaper. Har styret to medlemmer, er det gjerne daglig leder og økonomisjefen som utgjør styret. Slike styrer har, ifølge foreningen, ofte også en litt annen funksjon enn andre styrer; poenget er å sikre effektiv gjennomføring av vedtak både i morselskapets styre og i konsernledelsen.

Selv om selskaper i konsern er selvstendige juridiske personer, er konsernselskapene underlagt «bestemmende innflytelse» fra morselskapet. Konserntilknytningen innebærer at morselskapets beslutninger kan få konsekvenser for datterselskapet. Likevel er det alltid styret i det enkelte selskap som har ansvaret for forvaltningen av selskapet, jf. aksjeloven § 6-12. Også i datterselskaper skal forvaltningen skje med utgangspunkt i selskapet, dets forutsetninger og interesse, se også HR-2022-2190-U. Departementet foreslår derfor at terskelverdiene skal vurderes for det enkelte konsernselskap. Departementet foreslår ikke særregler for konsernspiss som ikke på selvstendig grunnlag overstiger terskelverdiene.

7.3.5 Unntak for antall eiere eller egenskaper ved disse

Spørsmålet om unntak for selskap med få aksjeeiere eller få reelle rettighetshavere er trukket frem av NHO, som skriver i sitt høringsinnspill:

«Departementet har likevel rett i at kjønnskvotering «kan oppleves særlig inngripende i selskaper og foretak med få eiere, blant dem de familiedrevne» (side 73). «Dette vil være som å ha en fremmed rundt familiens middagsbord hver dag», sier et spissformulert medlem hos oss.

Vi mener det ville vært praktisk mulig å avgrense ordningen mot selskaper som er personlig eid/kontrollert av en eller ganske få fysiske personer, som typisk er knyttet sammen også på andre måter enn gjennom aksjeeierskap. Lov om reelle rettighetshavere pålegger selskapene å identifisere – og etter hvert registrere i et offentlig register – fysiske personer som kontrollerer selskaper på grunnlag av direkte eller indirekte eierskap. Den informasjonen selskapene skal hente inn er allerede tilgjengelig for offentlig myndigheter. Et unntak som er knyttet til fysiske personers eierskap vil være enkelt å passe inn i det tilsyn og håndheving som er foreslått i høringsnotatet. Det ville imidlertid krevd nærmere utredning.»

Juristforbundet kommenterer også forholdet til hvem som er eier:

«At man avgrenser mot enkelte selskap vil både kunne gjøre loven enklere å praktisere, samtidig som små familiedrevne selskap ikke er kjernen av «problemet»».

Etter departementets syn er det ikke hensiktsmessig å knytte avgrensningen til egenskaper ved foretakets eiere, til egenskaper ved de reelle rettighetshaverne, eller til antallet aksjeeiere. Departementet viser til vurderingen av antallet aksjeeiere som avgrensning i høringsnotatet side 76 og 77. Dette ble ikke foreslått. Den samme begrunnelsen dekker også i stor grad egenskaper ved eierne eller ved de reelle rettighetshaverne. Antall aksjeeiere behøver ikke å si noe om størrelsen på foretaket eller foretakets rolle i samfunnet. Flere store, norske foretak er eid av få aksjeeiere, for eksempel ved at de er del av et konsern. Mange store foretak i Norge er direkte eller indirekte kontrollert av medlemmer av samme familie. Små oppstartselskaper som har behov for finansiering, kan på den andre side ha mange aksjeeiere.

Som nevnt i punkt 7.2 foreslår departementet avgrensning basert på foretakenes størrelse. Små selskaper som Juristforbundet nevner, vil dermed uansett unntas. Er foretaket over de foreslåtte terskelverdiene, finner departementet ikke grunn til å avgrense slik NHO beskriver.

7.3.6 Avgrensning i samvirkeforetak og boligbyggelag etter antall medlemmer

For samvirkeforetak og boligbyggelag stilles det allerede krav til kjønnssammensetningen i styret hvis samvirkeforetaket eller boligbyggelaget har mer enn 1 000 medlemmer. Departementet foreslo i høringen å senke denne terskelen til 500 medlemmer. I tillegg foreslo departementet å innføre de samme kriteriene som for aksjeselskaper, som i høringsnotatet var foreslått å være samlede drifts- og finansinntekter over en gitt terskel, eller årsverk over en gitt terskel. For kriteriene som foreslås i denne proposisjonen vises det til punkt 7.3.2 og 7.3.3 ovenfor.

Samvirkeforetakenes karakter er noe annerledes enn for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og ansvarlige selskaper, i det foretaksformen legger opp til at medlemmene skal samhandle direkte med foretaket, jf. samvirkelova § 1 andre ledd, som fastslår at samvirkeforetak skal ha «til hovudformål å fremje dei økonomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverandørar eller på annan liknande måte». Boligbyggelag er samvirkeforetak som har til «hovudføremål å skaffe bustader til andelseigarane gjennom burettslag eller på anna vis og å forvalte bustader for andelseigarane», jf. bustadbyggjelagslova § 1-1. I disse foretakene kan medlemmenes interesser både bli ivaretatt gjennom deres andel av foretakets avkastning, og mer direkte gjennom foretakets drift. Antallet medlemmer kan derfor gi større indikasjoner på foretakets størrelse enn det som er tilfellet for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og ansvarlige selskaper. Har samvirkeforetaket svært mange medlemmer, kan dette indikere at foretaket har en viss makt og påvirkning i samfunnet.

Departementet opprettholder forslagene fra høringsnotatet om at det også skal ilegges krav til kjønnsssammensetning i styret i samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer.

Flere høringsinstanser har kommentert at departementet foreslo å fjerne unntaksregelen for foretak der ett kjønn utgjør under fem prosent av medlemsmassen. Norges Sildesalgslag, Surofi, og Vest-Norges Fiskesalgslag skriver i sitt felles høringsinnspill, og Norges Råfisklag i sitt:

«For å oppfylle kvoteringskravet kan det bli nødvendig å søke etter kandidater utenfor medlemsorganisasjonene. Dette vil rokke ved prinsippet i samvirkemodellen om demokratisk medlemskontroll. Det er ønskelig at medlemmene i samvirkeforetakene er representert i foretakenes styrende organer. Intensjonen må være at styresammensetningen i størst mulig grad bør reflektere sammensetningen i medlemsmassen.»

Til dette bemerker departementet at det er årsmøtet eller generalforsamlingen som velger styret, jf. samvirkelova § 66 og bustadbyggjelagslova § 6-3. Lovene stiller ikke krav om at styremedlemmene også må være medlemmer i samvirkeforetaket eller i boligbyggelaget. Det er anledning til å avtale slike begrensninger i vedtektene. Styrevervet er imidlertid en annen rolle enn rollen som medlem, og dette skal styremedlemmene være bevisst. Departementet viser blant annet til habilitetsreglene og reglene om myndighetsmisbruk i samvirkelova §§ 89 og 90 og bustadbyggjelagslova §§ 6-24 og 6-25. Den «demokratiske medlemskontrollen» utøves gjennom årsmøtet eller generalforsamlingen, ikke styret, jf. samvirkelova §§ 35 og 36, og bustadbyggjelagslova §§ 5-1 og 5-2. Departementet ser derfor ikke grunn til å ha særunntak for samvirkeforetak eller boligbyggelag. Departementet viser også til at det ikke er gjort slike unntak for allmennaksjeselskaper. Departementet opprettholder forslaget om å fjerne unntaksregelen for foretak der ett kjønn utgjør under fem prosent av medlemsmassen.

7.3.7 Særlig om regulering i stiftelser

Stiftelser eier i likhet med andre sammenslutninger sin egen kapital, men i motsetning til de andre sammenslutningsformene behandlet ovenfor er det ingen som eier stiftelsen. Hovedkjennetegnet ved en stiftelse er dermed at den ikke har eiere, og at ingen kan ha eierinteresser i stiftelsen, hverken direkte eller gjennom andeler. Stiftelser omtales ofte som «selveiende», i den forstand at det hverken finnes medlemmer eller andelseiere som kan ha medbestemmelse eller innflytelse over stiftelsens disposisjoner. En stiftelse må ha et bestemt formål som er målsettingen med stiftelsen. Formålet setter samtidig en ramme for forvaltningen av stiftelsen, og hvilke formål stiftelsen kan drive med, eller som den kan tilgodese ved utdeling.

Dette beskrives ofte som at det er stiftelsens formål som eier stiftelsen. Dette skiller seg vesentlig fra andre sammenslutningsformer, hvor eierskapet til aksjer eller andeler gir en berettiget forventning til både innflytelse, og avkastning eller goder. Stiftelsesloven inneholder flere regler som understreker stiftelsens uavhengighet fra oppretteren. Den som har opprettet en stiftelse har ingen myndighet over stiftelsen etter opprettelsen, og kan ikke motta utdeling fra stiftelsen, jf. stiftelsesloven § 19 andre ledd. Oppretter kan imidlertid vedtektsfeste en rett for seg selv til å oppnevne styremedlemmer, jf. stiftelsesloven § 10 første ledd bokstav d. Stiftelsesloven § 27 tredje ledd fastsetter begrensninger i hvem som hver for seg eller sammen kan være de eneste medlemmer av styret eller styreleder. Dette er personer med en nærmere beskrevet tilknytning til den som har avgitt grunnkapital til stiftelsen.

Stiftelsestilsynet fører tilsyn med stiftelser, jf. stiftelsesloven § 7, og har blant annet rett til å kreve gransking, jf. § 59. Stiftelsestilsynet kan også oppnevne stiftelsens styre hvis den er uten kompetent styre etter loven eller vedtektene, jf. stiftelsesloven § 29 andre ledd. Tilsynet kan også avsette styremedlemmer som vesentlig tilsidesetter sine plikter ved utøvelse av vervet, som klart viser seg uegnet, eller som ikke fyller lovens krav til å være styremedlem jf. samme bestemmelse.

Dette viser at det er forhold ved stiftelser som organisasjonsform, som innebærer at inngrep i privatautonomien gjennom krav til styresammensetning har en annen karakter enn for andre sammenslutningsformer. Siden stiftelser ikke har eiere, vil krav til styresammensetning ha en noe annen karakter enn inngrep i rettighetene eiere, deltakere eller medlemmer har i andre sammenslutningsformer. Inngrepet må vurderes utfra virkningen for formålet, ikke med utgangspunkt i hvem som sitter i styret eller andre føringer oppretteren har hatt. Så lenge et krav om kjønnssammensetning ikke er i direkte motstrid med stiftelsens formål, kan det stilles spørsmål ved om et krav til styrerepresentasjon overhode er et inngrep i autonomien. I utgangspunktet kan dette tale for at kravene gjøres gjeldende for alle stiftelser.

Stiftelsestilsynet fremhever i sitt høringsinnspill at mange stiftelser er små. Tilsynet skriver også:

«Vi får ofte tilbakemeldingar frå stiftelsar om at det er vanskeleg å finne personar som er villige å ta på seg den betydeleg dugnadsinnsatsen eit styreverv vil innebere. For mange vil det kunne verte umogleg å finne tilstrekkeleg med personar av begge kjønn med kompetanse og engasjement for det spesifikke formålet.»

Departementet deler Stiftelsestilsynets vurdering av at små stiftelser, hvor forvaltningen bærer preg av dugnadsinnsats, kan ha særlige utfordringer. Hvorvidt det er umulig å finne personer til formål som skal realiseres gjennom stiftelsen er det etter departementets vurdering ikke grunnlag for å vurdere, men små stiftelser vil ofte ikke ha vesentlig innvirkning på samfunnet. Det kan imidlertid være vanskelig å avgjøre hvilke stiftelser dette er. Departementet har også merket seg Stiftelsestilsynets innspill om en dispensasjonsadgang. Departementet foreslår derfor klare avgrensningskriterier.

Etter dette foreslår departementet å videreføre de eksisterende reglene for stiftelser der staten, en fylkeskommune eller en kommune oppnevner hele styret. I tillegg foreslår departementet at reglene skal gjelde næringsdrivende stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4, og stiftelser som har utdeling som formål. For noen stiftelser vil dette innebære at vedtektene må endres, for eksempel stiftelser som i dag stiller krav om bare ett kjønn i styret, eller som utpeker konkrete personer til styrevervet.

7.3.8 Særlig om regulering i ansvarlige selskaper

Ansvarlige selskaper kan, på samme måte som for eksempel aksjeselskaper, ha betydelig makt og påvirkning i samfunnet. Ansvarlige selskaper skiller seg imidlertid fra aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, samvirkeforetak og boligbyggelag ved at deltakerne i ansvarlige selskaper svarer fullt ut for selskapsforpliktelsene, jf. selskapsloven § 2-4 første ledd. Selv om ansvaret er sekundært, jf. samme paragraf andre ledd, innebærer dette at selskapets disposisjoner kan ha stor betydning for deltakernes egen økonomiske situasjon. Har selskapet et styre, skal den alminnelige forvaltningen av selskapet overlates til dette, og styrets forvaltning kan dermed påvirke deltakernes egen økonomiske situasjon. Etter departementets syn taler dette for å være mer tilbakeholden med å stille krav til styresammensetningen. Der deltakerne ellers selv ville ha vært styremedlemmer, kan et krav til styresammensetningen innebære at det må inn eksterne styremedlemmer. Departementet understreker at styrerollen er en annen enn deltakerrollen, men finner likevel grunn til å legge vekt på at et slikt krav til styresammensetningen kan innebære behov for eksterne styremedlemmer i et selskap der alle deltakerne har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Dette gjør seg særlig gjeldende der deltakerne er fysiske personer, som derved representerer seg selv.

Vurderingen er etter departementets syn noe ulik der samtlige deltakere er juridiske personer. I norsk rett er styreverv forbeholdt fysiske personer. Juridiske personer må velge en fysisk person inn i et eventuelt styre, selv om denne personen kan være ansatt, eier eller på annen måte knyttet til den juridiske personen. Der samtlige deltakere er juridiske personer, treffer altså ikke begrunnelsen for å unnta ansvarlige selskaper, blant annet fordi den juridiske personen uansett må velge noen til å representere seg. Selv om ansvarlige selskaper og for eksempel et aksjeselskap er ulike rettslige subjekter, er det i denne sammenheng etter departementets vurdering ikke særlige hensyn som tilsier at det skal være ulike regler. Den samfunnsmessige påvirkningen er ikke avhengig av selskapsform, og mothensynene med personlig ansvar gjør seg ikke gjeldende der alle deltakerne har begrenset ansvar.

NHO går i sitt høringsinnspill imot at kravene skal gjelde for ansvarlige selskaper med kun juridiske personer som deltakere. Departementet viser til begrunnelsen ovenfor, og opprettholder forslaget fra høringsnotatet. For disse ansvarlige selskapene foreslår departementet derfor å innføre krav etter de samme avgrensninger som for aksjeselskaper.

7.4 Antall styremedlemmer av hvert kjønn

Departementet foreslår at krav til kjønnssammensetningen som foreslås i denne proposisjonen skal være lik de eksisterende krav til kjønnssammensetningen for styrene i allmennaksjeselskaper, statseide aksjeselskaper, stiftelser, samvirkeforetak og boligbyggelag. Departementet foreslår imidlertid at det bare stilles krav til kjønnssammensetning hvis foretakene har tre eller flere styremedlemmer. Etter de eksisterende reglene er det også krav til kjønnssammensetning i styrer med to medlemmer. Departementet foreslår å endre dette, slik at kravene til kjønnssammensetning er like for alle disse foretaksformene.

Der det i dag stilles krav om kjønnssammensetningen i styret, avhenger kravet til antall av hvert kjønn av hvor mange medlemmer det enkelte styret har, se nærmere punkt 4.2.1. Som det fremgår der, er prosentandelen i realiteten et krav mellom 33 og 50 prosent avhengig av antallet styremedlemmer. I høringen foreslo departementet å videreføre de eksisterende reglene, og at sammensetningen i hovedsak skulle være likelydende der det blir innført nye krav.

Direktiv (EU) 2022/2381 som nevnt i punkt 4.7 har en annen regulering av sammensetningen. Direktivet stiller opp to alternative krav til kjønnsrepresentasjon i styret i børsnoterte selskaper. Det første alternativet er at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent i styret i børsnoterte selskaper. Kravet gjelder for styremedlemmer som ikke står for den daglige ledelsen av selskapet. Alternativt skal hvert kjønn representere minst 33 prosent av alle styremedlemmer. Direktivet gjelder for selskaper med aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked, jf. artikkel 3 nr. 1. Direktivet gjelder for selskaper med mer enn 250 ansatte og som har en årlig omsetning på mer enn 50 millioner euro eller årlig balanse (eiendeler, egenkapital og gjeld) på mer enn 43 millioner euro.

Kravene er likevel minimumskrav, slik at medlemsstatene, og eventuelt EØS-statene, har anledning til å ha strengere krav. Det er derfor ikke behov for endringer i den norske sammensetningsmodellen. Det kan argumenteres med at lempeligere krav til sammensetningen, slik som de i direktivet, vil utgjøre et mindre inngrep i privatautonomien enn de norske kravene. Departementet viser imidlertid til punkt 7.2 om hvordan inngrepet i privatautonomien har hatt betydning for avgrensningene som er satt. Departementet legger vekt på at de eksisterende norske kravene er kjente og har vært benyttet over lang tid, og foreslår ikke å følge sammensetningskravene fra EU. Høringsinstansene som kommenterer sammensetningen, er enige med departementet om å benytte dagens krav.

Dette gjelder likevel ikke fullt ut for sammensetningen i styrer med bare to styremedlemmer. I høringen foreslo departementet å sette krav til kjønnssammensetningen der det er to styremedlemmer for foretaksformer som allerede har krav til styresammensetningen (boligbyggelag, stiftelser og samvirkeforetak). Departementet foreslo ikke å innta krav til kjønnssammensetning i styrer med to medlemmer i aksjeselskaper og ansvarlige selskaper. Departementet ba særlig om høringsinstansenes syn på om kravene også bør gjelde der det er to styremedlemmer.

Flere høringsinstanser støtter at det i aksjeselskaper ikke skal være krav til kjønnssammensetning ved bare to medlemmer. NHO og Norsk Venturekapitalforening spilte inn at forslaget bør gjelde bedrifter med tre styremedlemmer eller flere.

I høringen har flere høringsinstanser pekt på muligheten for å omgå reglene ved å redusere antallet styremedlemmer til to. Hva som er hensiktsmessig antall styremedlemmer kan variere, og aksjeloven, samvirkelova og selskapsloven stiller ikke krav til antall styremedlemmer. Det å bare ha to styremedlemmer innebærer risiko for manglende vedtaksførhet ved sykdom, inhabilitet eller liknende. Etter aksjeloven § 6-24, samvirkelova § 86 og selskapsloven § 2-13 kan styret bare fatte vedtak hvis mer enn halvdelen av styrets medlemmer deltar, hvis ikke vedtektene stiller strengere krav. Varamedlemmer kan delta i stedet for styremedlemmet. Det kan også være andre utfordringer ved å ha bare to styremedlemmer. Mange forhold kan være relevante i en slik vurdering, og departementet finner ikke grunn til å gripe inn i dette.

Departementet legger til grunn at eiere i all hovedsak velger et styre som har kompetanse og erfaring til å forvalte foretaket. Departementet er enig i at å unnta selskaper med bare to styremedlemmer fra kravet til kjønnssammensetning kan åpne for omgåelse, men antar at det i de langt fleste tilfellene vil være andre forhold som er av betydning ved vurderingen av styrets størrelse. Etter departementets syn er det nærliggende at vurderingen av hvor mange styremedlemmer foretaket skal ha er styrt av andre forhold enn om det stilles krav til kjønnssammensetningen. Muligheten for at noen foretak vil redusere antall styremedlemmer til to er etter departementets syn ikke et tungtveiende argument mot å bare stille krav til kjønnssammensetningen der det er tre eller flere styremedlemmer.

Kjønnssammensetningen skal beregnes separat for varamedlemmer og styremedlemmer. Det innebærer at kravet kan omgås ved at et styremedlem konsekvent ikke deltar i styrebehandlingen, og et varamedlem trer inn i stedet. Uavhengig av om en slik løsning mellom de involverte oppfattes som et «proforma»-styreverv, eksponerer styremedlemmet seg for personlig ansvar som styremedlem, jf. aksjeloven § 17-1, allmennaksjeloven § 17-1, samvirkelova § 153, og bustadbyggjelagslova § 11-1. Bevisst unnlatelse av å oppfylle sitt styreverv kan også ha betydning for slikt ansvar. Departementet legger derfor ikke avgjørende vekt på denne mulige omgåelsesfaren.

Departementet foreslår at krav til kjønnssammensetningen for styrene i aksjeselskaper og ansvarlige selskap innføres og skal gjelde der styret har tre eller flere medlemmer. Departementet foreslår at eksisterende krav til kjønnssammensetningen for styrene i statseide aksjeselskap, stiftelser, samvirkeforetak og boligbyggelag skal gjelde der styret har tre eller flere medlemmer. Den sistnevnte gruppen har i dag krav til kjønnssammensetning i styrer med to eller flere styremedlemmer.

Ved å stille krav til kjønnssammensetningen i styrer med tre eller flere medlemmer er det noen foretak i dag som vil få mindre strenge krav. Når departementet øker kretsen av antall foretak som omfattes av krav til kjønnssammensetningen har det vært grunnlag for å vurdere innholdet i kravene på nytt. Med mindre det er særegenheter eller grunn til å skille reguleringen har departementet lagt vekt på hensynet til at det er en fordel med like regler.

Flere av høringsinstansene har kommentert forholdet til kjønnskategorier, diskriminering av transpersoner og ikke-binære. Det er viktige problemstillinger som tas opp, men ikke alle problemstillingene er tema for dette lovforslaget. Departementet viser til arbeidet som er satt i gang for å utrede en mulig tredje juridisk kjønnskategori, se punkt 4.4.

Reglene om kjønnsrepresentasjon skal motvirke for stor overvekt av bare ett kjønn. Som nevnt i punkt 4.4 har Danmark, Nederland, Østerrike, Malta og Tyskland innført ulike ordninger for tredje juridiske kjønnskategorier. Etter departementets syn er det hensiktsmessig om reglene er utformet på en slik måte at de ivaretar behovet for at utenlandske personer med et tredje juridisk kjønn på likeverdig måte som norske borgere kan inneha styreverv i norske selskaper. Det er etter departementets syn også hensiktsmessig å utforme reglene slik at det ikke er behov for endringer hvis det innføres et tredje juridisk kjønn i Norge. I lovforslaget er derfor kravene til kjønnssammensetning formulert som krav om maksimal representasjon av ett kjønn, i stedet for minimumsrepresentasjon av begge kjønn. Departementet foreslår å gjøre samme ordlydsendring i de eksisterende kravene til kjønnssammensetning.

7.5 Styremedlemmer valgt av de ansatte

Departementet foreslår krav til kjønnssammensetningen for styremedlemmer som skal velges av og blant de ansatte, som bygger på den ordningen som allerede gjelder for allmennaksjeselskaper, samvirkeforetak og andre som er omfattet av dagens krav til kjønnssammensetningen i styret.

Det følger av Grunnloven § 110 andre ledd at «[n]ærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett på sin arbeidsplass fastsettes ved lov.» Retten til å velge styremedlemmer er et viktig element i bedriftsdemokratiet. Reglene skal sikre at sammensetningen av styret gjenspeiler de ansatte. Dette kan tale for at det ikke stilles like strenge krav til kjønnssammensetning blant styremedlemmer valgt av de ansatte som for styremedlemmer valgt av eierne, deltakerne eller medlemmene. Departementet har også lagt vekt på at styremedlemmer valgt av de ansatte har de samme forpliktelsene og det samme ansvaret som de øvrige medlemmene av styret. De skal, sammen med resten av styret, sørge for forsvarlig organisering av og kontroll med virksomheten. I foretak med over 50 ansatte vil minst en tredel av styret kunne bestå av medlemmer valgt av de ansatte. Dersom det ikke stilles noen krav til kjønnssammensetningen blant disse styremedlemmene, vil formålet med de nye kravene bli vanskeligere å realisere.

Departementet foreslår å videreføre kravene i de foretaksformene som allerede har dette, det vil si allmennaksjeselskaper, samvirkeforetak, boligbyggelag og stiftelser. I tillegg gjelder dette aksjeselskaper som er heleid av staten, heleide datterselskaper av disse, interkommunale selskaper, og foretak eid av kommune eller fylkeskommune som nærmere beskrevet i punkt 4.2.1. Dersom foretakene er omfattet av kravene til kjønnssammensetning i styret, og de ansatte velger minst to styremedlemmer, kan disse ikke ha samme kjønn. Departementet kjenner ikke til at de eksisterende kravene til kjønnssammensetning blant ansattevalgte styremedlemmer skaper særlige utfordringer, og foreslår derfor at kravet gjelder likt også for samvirkeforetak, boligbyggelag og stiftelser som ikke var omfattet av kravene etter de eksisterende reglene.

For aksjeselskaper ut over de som er heleid av staten eller heleide datterselskaper av disse, og for ansvarlige selskaper, foreslår departementet også å innføre krav til kjønnssammensetningen når de ansatte velger styremedlemmer, og da hvis det velges tre eller flere. Departementet mener et krav om at begge kjønn skal være representert når de ansatte velger styremedlemmer vil fremme balansert styresammensetning, samtidig som det ikke griper for langt inn i medbestemmelsesretten.

Departementet foreslår at for foretak med over 200 ansatte skal krav til kjønnssammensetningen gjelde for styremedlemmer som velges av de ansatte, på lik linje som for styrets øvrige medlemmer. Hensynet til kjønnslikestilling taler for en slik løsning. Krav om kjønnsrepresentasjon i direktiv (EU) 2022/2381 gjelder på lik linje for alle styrets medlemmer inkludert ansattes representanter, jf. direktivet artikkel 3 nr. 3 og artikkel 5. Direktivet stiller bare krav for børsnoterte allmennaksjeselskaper. Departementet mener det er hensiktsmessig at det innføres tilsvarende regler for aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, stiftelser og samvirkeforetak med over 200 ansatte. Direktivet stiller bare minimumskrav, og er ikke til hinder for at Norge innfører krav til kjønnssammensetningen blant styremedlemmer valgt av de ansatte også for andre sammenslutningsformer og for selskaper med færre ansatte. Terskelen på 200 ansatte er den samme som terskelen for når de ansatte ikke bare kan kreve å velge styremedlemmer, men skal gjøre det, jf. allmennaksjeloven § 6-4 tredje ledd og tilsvarende bestemmelser for de andre sammenslutningsformene som behandles i denne proposisjonen. Departementets forslag innebærer at når det skal velges fire styremedlemmer blant de ansatte i foretak med over 200 ansatte, skal hvert kjønn være representert med maksimalt to. Det er i dag relativt få foretak hvor de ansatte har valgt flere enn tre av styrets medlemmer.

I foretak med over 200 ansatte skal kravene til kjønnssammensetningen for henholdsvis ansattes representanter og representanter for eierne i styret beregnes hver for seg. Det betyr at gruppen styremedlemmer valgt blant de ansatte skal oppfylle krav til kjønnssammensetning. Departementet mener separat beregning vil være enklere for foretakene og foretakenes ansatte å håndtere. Mens styremedlemmer som hovedregel skal velges av generalforsamlingen, velges ansattes representanter i styret i henhold til andre regler og på et annet tidspunkt. Forslaget innebærer at de to valgprosessene fortsatt vil kunne skje uavhengig av hverandre, og at eierne ikke kan legge føringer på de ansattes valg av styremedlemmer. I noen tilfeller vil separat beregning føre til en noe annen kjønnssammensetning i styret enn dersom det ble foretatt en samlet beregning for hele styret. Samlet sett vil imidlertid denne effekten på kjønnssammensetningen etter departementets vurdering ikke være betydelig.

Regelen om at representasjon av begge kjønn i styret skal beregnes separat for styremedlemmer valgt av henholdsvis eierne og de ansatte vil også gjelde når det er bedriftsforsamlingen som velger styret i henhold til allmennaksjeloven § 6-37. Det er svært få selskaper i Norge som har valgt å opprette bedriftsforsamling.

Dersom ett kjønn er vesentlig overrepresentert blant de ansatte i et foretak, kan det være umulig eller vanskelig å oppfylle kravet om minst ett styremedlem fra hvert kjønn. Dersom krav om kjønnsrepresentasjon fører til at antall ansatterepresentanter i styret må reduseres, vil det gå ut over bedriftsdemokratiet. Et slikt krav kan også føre til at ansatte opplever seg presset til å ta på seg styreverv for å oppfylle kjønnssammensetningen. Departementet foreslår derfor et unntak fra kravet om at begge kjønn skal være representert for foretak hvor ett kjønn utgjør mer enn 80 prosent av samlet antall ansatte. Et tilsvarende unntak gjelder i dag for allmennaksjeselskaper, jf. allmennaksjeloven § 6-11 a. andre ledd tredje punktum. Unntaket skal ikke gjelde for foretak som har over 200 ansatte. Departementet viser til at utfordringer knyttet til å finne kandidater til styret fra begge kjønn, og varamedlemmer for disse, vil være mindre jo flere ansatte foretaket har. Regelen er i samsvar med kravene i direktiv (EU) 2022/2381, som ikke inneholder noe unntak for foretak hvor ett kjønn er underrepresentert blant de ansatte.

7.6 Skjæringstidspunkt, ikraftsetting og behov for overgangsordning

7.6.1 Innledning

Departementet foreslår at kravet til styresammensetning skal være oppfylt senest en måned etter første etterfølgende ordinære generalforsamling etter siste balansedag. Departementet foreslår en gradvis innføring frem til 1. juli 2028.

7.6.2 Skjæringstidspunkt

Departementet forslo i høringsnotatet at skjæringstidspunktet skulle settes til siste balansedag. Denne datoen må alle foretakene forholde seg til, og drifts- og finansinntektene skal beregnes for året før denne. Brønnøysundregistrene har kommentert at bruken av balansedato innebærer at plikten inntrer da, og at styret dermed ikke er gyldig, men at det ikke har effekt før etter ordinær generalforsamling. Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at skjæringstidspunktet settes til siste balansedag, men at valg skal skje senest på første påfølgende ordinære generalforsamling. Når det er valgt styre som oppfyller kravene til kjønnssammensetning må dette tre inn senest én måned etter ordinær generalforsamling. Det betyr også at for disse foretakene er det ikke slik at styret «ikke er gyldig» før fristen er utløpt, altså før én måned etter ordinær generalforsamling. Om gyldighet vises det til punkt 7.1. nedenfor.

NHO skriver om ordning med selverklæring at den

«forutsetter at selskapet har kontroll på driftsinntekter/finansinntekter, [ansatte] i så god tid at aksjonærene kan varsles om at det er nødvendig å endre sammensetningen av styret i neste ordinære generalforsamling.»

Organisasjonen skriver også at aksjeeierne må ha tilstrekkelig tid til å finne nye styremedlemmer, og bestemme hvem som skal ut av styret. Departementet er enig med NHO i begge disse forholdene. Både driftsinntekter, finansinntekter og antall ansatte er noe foretaket allerede skal ha et bevisst og aktivt forhold til. Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) § 7 stiller krav til àjourhold av bokføringen, og etter første ledd skal bokføring skje så ofte som virksomhetens og transaksjonenes art og omfang tilsier. Etter aksjeloven § 6-12 tredje ledd plikter styret å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling. Etter lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) §§ 3 og 4 skal det minimum én gang per kalendermåned rapporteres inntak av en arbeidstaker og opphør av arbeidsforhold. Etter folketrygdloven skal slike opplysninger meldes innen fredag uken etter inntaket eller opphøret av arbeidsforholdet. Styret og administrativ ledelse bør allerede mot slutten av året ha en indikasjon på om foretaket vil overstige tersklene eller ikke. I kort tid etter balansedagen bør disse størrelsene kunne være avklart, selv om det kan skje enkelte korrigeringer i arbeidet med årsregnskapet. Fristen for vedtakelse av årsregnskap er 30. juni for foretak som ikke har avvikende regnskapsår. Det gir tilnærmet et halvt år fra balansedatoen for aksjeeierne til å avklare styresammensetningen.

Ved å bruke reglene for ansatterepresentasjon som avgrensningsgrunnlag innebærer forslaget at der de ansatte har rett til å kreve å velge styremedlemmer, vil foretaket være omfattet av kravet til kjønnssammensetning også for de aksjeeiervalgte styremedlemmene. Hvis de ansatte velger minst tre styremedlemmer, skal begge kjønn være representert blant disse. Det er ikke behov for særregulering for foretak som senere blir underlagt krav til styresammensetningen, og som ved ikraftsetting av reglene ikke er underlagt slike krav. I disse foretakene vil ikke de ansatte ha rett til å velge styremedlemmer. Det er imidlertid behov for overgangsregler, og departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at det skal være oppfylt ved førstkommende ordinære valg. Det gjøres eksplisitt unntak for eventuelle suppleringsvalg, slik at kravet ikke griper inn i de eksisterende valgperiodene.

7.6.3 Ikraftsetting og overgangsperiode, gradvis innføring

Flere høringsinstanser skriver at det vil være behov for en overgangsperiode. Norges Sildesalgslag, Surofi og Vest-Norges Fiskesalgslag trekker i sitt felles høringsinnspill blant annet frem at det kan være behov for å endre vedtekter, blant annet slik at de nye kravene ikke påvirker avtalt maktbalanse mellom eierne. Det samme gjelder for selskapsavtaler, som Advokatforeningen trekker frem, og for eventuelle aksjonæravtaler. Universitetet i Sør-Øst Norge foreslo en overgangsperiode på fire til seks år, og begrunnet dette i erfaringen fra innføringen av krav i allmennaksjeselskapene, der styrene måtte være i tråd med kravene innen 1. januar 2008:

«[Relevante, kvinnelige kandidater] fantes, men det ble ikke identifisert mange nok innenfor en relativ kort tidsperiode, og dermed hadde enkelte kvinner mange styreposisjoner rett etter innføringen av kvoteringsloven (referert til som «golden skirts»). Dette fenomenet brant ut, og på litt sikt førte endringen til dels til andre former for mangfold som man kanskje ikke hadde forventet – alderssammensetning og erfaring/yrkesbakgrunn endret seg også i styrene etter introduksjonen. De «gyldne skjørtene» forsvant etter noen få år. Men det er viktig å ha i mente at det den gang var noen få hundre selskaper som måtte finne styremedlemmer – ikke tusenvis, titusenvis, eller hundretusenvis som vi potensielt snakker om her.»

Departementet er enig i det kan være behov for en overgangsperiode. Departementet legger særlig vekt på at det vil være behov for å tilpasse vedtekter og avtaleverk, og at det bør være tid til å gjennomføre forhandlinger og tilpasninger på en god måte. Etter departementets syn er det hensiktsmessig at overgangsperioden utformes slik at reglene trer i kraft raskt, men ikke påvirker styrets gyldighet før etter en tid.

En overgangsperiode kan også bidra til at foretak og eiere som ikke allerede har kartlagt hvordan de vil at styret skal jobbe, og hvilken kompetanse og så videre de har behov for i styret, får mulighet til å gjøre dette. Som Universitetet i Sør-Øst Norge skriver, har fenomenet med at mange kvinner hadde flere styreverv brent ut for allmennaksjeselskapene. Departementet er kjent med at flere organisasjoner har nettverk eller databaser som også kan være til hjelp for selskaper som skal finne kvinnelige styremedlemmer. Blant annet har Næringsforeningen i Trondheimsregionen skrevet i sitt høringsinnspill at de har et forretningsnettverk for kvinnelige ledere og nøkkelpersoner i området.

Samtidig er det etter departements syn viktig at reglene får et visst omfang i løpet av kort tid, gitt at et viktig argument for å innføre krav både for departementet og hos høringsinstansene er at utviklingen går for sakte. Selv om det er mange foretak som vil måtte finne nye styremedlemmer, slik at det totale antallet er høyt, er det snakk om mellom ett og to styremedlemmer for det enkelte foretak som ikke allerede oppfyller kravene. Mange foretak har allerede en slik utskifting jevnlig, ofte annethvert år. Hvilken kompetanse og egenskaper som etterspørres vil også variere mellom foretakene, slik at det ikke er slik at det totale antallet kvinner eller menn nødvendigvis må finnes innenfor den samme «poolen» eller samme avgrensede krets.

Det synes å være bred enighet om at det er behov for flere kvinner i styret i norske selskaper, og mange av høringsinstansene gir uttrykk for at de aktivt arbeider for å støtte opp under denne utviklingen. Slik sett stiller oppfyllelse av et slikt krav seg noe annerledes enn enkelte andre offentlige pålegg, hvor det ikke er hensiktsmessig å legge til rette for å oppfylle et krav som foreløpig ikke er vedtatt av Stortinget. Departementet står derfor fast på sin oppfordring om å legge grunnlaget for å oppfylle kravet allerede nå, og legger vekt på at dette er i samsvar med det som de fleste høringsinstansene selv gir uttrykk for at er en ønsket utvikling.

Departementet foreslår derfor en hjemmel til Kongen om å gi nærmere overgangsregler. Overgangsreglene vil innebære en gradvis innføring av kravene, der tersklene for hvem som er omfattet av kravene gradvis senkes frem til 1. juli 2028. Det vil gi foretakene tid til nødvendige forhandlinger og tilpasninger der det er behov, og det vil gi foretakene tid til å gjøre en vurdering av hva som er hensiktsmessig sammensetning av deres styre. Departementet foreslår at tersklene hovedsaklig senkes årlig etter utløp av en «generalforsamlingssesong», altså senest i løpet av 30. juni hvert år. Den gradvise innføringen vil bli som følger:

Der det er krav til sammensetningen i dag, trer reglene i kraft uten overgangsregler.

• Ved første trinn skal kravene til kjønnssammensetning være oppfylt for foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Dette innebærer at reglene først gjøres gjeldende for de om lag 8 100 foretakene som presumptivt har størst finansielle muskler.

• Ved andre trinn skal kravene til kjønnssammensetning være oppfylt skal kravene til kjønnssammensetning være oppfylt også for foretak med flere enn 50 ansatte, mer enn 500 medlemmer eller andelseiere, og for stiftelser som ikke har krav i dag. Dette omfatter ca. 2 300 ytterligere aksjeselskaper og samvirkeforetak som følge av antall ansatte. Departementet har ikke tall for hvor mange som vil bli omfattet av tersklene for antall medlemmer eller andelseiere, eller av de nye kravene til stiftelser og ansvarlige selskaper.

• Ved tredje trinn skal kravene til kjønnssammensetning være oppfylt skal kravene til kjønnssammensetning være oppfylt også for foretak med flere enn 30 ansatte.

• Ved fjerde trinn skal kravene til kjønnssammensetning være oppfylt også for foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

• Ved femte trinn skal kravene til kjønnssammensetning være oppfylt også for foretak mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

1. juli 2028 er dermed den gradvise gjennomføringen innført. Basert på regnskapstall for 2021 og sysselsettingstall for 2022 vil det være ca. 19 600 foretak som er omfattet av kravene når alle trinnene er gjennomført. Siden tallene er fra 2021 og 2022, er det beheftet betydelig usikkerhet hva gjelder antall berørte foretak i juli 2028, og er derfor bare en indikasjon.

7.7 Kontroll og håndheving, konsekvenser av manglende oppfyllelse

7.7.1 Betydningen for gyldigheten av valgt styre

Virke, NHO, Regnskap Norge og Advokatforeningen har anmodet departementet om å avklare de selskapsrettslige sidene ved at styrer ikke er riktig satt sammen, slik at konsekvensene ved manglende etterlevelse blir klare for foretakene. Departementet viser til gjeldende rett i punkt 4.2.4.

Som det fremgår av punkt 4.2.4, er krav til kjønnsrepresentasjon krav som stilles for at styret skal være lovlig sammensatt. Et styre som ikke er lovlig sammensatt, er i utgangspunktet ikke et gyldig valgt styre. Et styre som ikke er gyldig valgt har ikke myndighet til å representere selskapet utad og har ikke myndighet til å foreta rettslige handlinger på vegne av selskapet, ikke myndighet til å binde selskapet til avtaler og forpliktelser mv.

NHO skriver i sitt høringsinnspill:

«Vi mener høringsnotatet trekker altfor omfattende konklusjoner av kjennelsen og av de andre rettskildene som er nevnt. De virkningene som er nevnt i høringsnotatet av å ha et «styre som ikke er lovlig sammensatt», er vi ikke uten videre enig i: «Det innebærer at styret ikke kan representere selskapet utad, foreta rettslige handlinger på vegne av selskapet, binde selskapet til avtaler og forpliktelser, ivareta selskapets rettigheter mv.» På side 106 står det at «et styre som ikke oppfyller lovens krav i utgangspunktet ikke vil regnes som beslutningsdyktig». Aksjeloven § 6-33 og foretaksregisterloven § 10-1 har imidlertid regler om legitimasjonsvirkninger.»

Etter departementets syn må det skilles mellom myndighet og legitimasjonsvirkninger. Overordnet kan det sies at reglene om myndighet regulerer forholdet internt i selskapet, og reglene om legitimasjonsvirkninger gjelder forholdet mellom selskapet og tredjeparter.

Reglene om når styret er gyldig valgt gir regler om hvem som faktisk utgjør styret, og som har ansvar for forvaltningen av foretaket etter aksjeloven § 6-12, allmennaksjeloven § 6-12, samvirkelova § 76, bustadbyggjelagslova § 6-10 og stiftelsesloven § 30. De nevnte reglene gir også andre regler om hva som er styrets plikter og ansvar, og hva som er styrets myndighet. Disse tilfaller det styret som er gyldig valgt. Hvem det gyldig valgte styre består av, har i utgangspunktet også betydning for hvem som skal representere foretaket utad og som kan binde foretaket. Det er det det gyldig valgte styret som har kompetanse, det vil si myndighet, til, jf. aksjeloven § 6-30, allmennaksjeloven § 6-30, samvirkelova § 92 og bustadbyggjelagslova § 6-27. I selskapsloven gjelder det samme dersom selskapet har et styre, jf. selskapsloven § 2-13 og § 2-21 andre ledd.

Som NHO påpeker i det som er referert ovenfor, er det imidlertid noen særregler som gjelder hva tredjepart kan forholde seg til, såkalt legitimasjonsvirkninger. Aksjeloven § 6-33 regulerer tilfeller der noen som representerer selskapet utad etter reglene i aksjeloven §§ 6-30 til 6-32 har gått ut over sin myndighet. Bestemmelsen påvirker dermed ikke hvem som faktisk har myndigheten, eller sagt på en annen måte; hvilket styre som er gyldig valgt. Allmennaksjeloven § 6-33, samvirkelova § 90 og bustadbyggjelagslova § 6-25 har tilsvarende bestemmelser. Foretaksregisterloven § 10-1 har også regler om legitimasjonsvirkning av det som er registrert i Foretaksregisteret. Bestemmelsen fastslår at meldepliktige forhold som ikke er meldt, og som er i strid med det som er registrert, ikke kan gjøres gjeldende overfor tredjeparter, med mindre denne kjente eller burde kjent til forholdet. Er et styre registrert, kan tredjeparter forholde seg til dette, og behøver i utgangspunktet ikke å gjøre ytterligere undersøkelser av om styret faktisk er gyldig valgt. Hverken aksjeloven § 6-33 og de tilsvarende reglene, eller foretaksregisterloven § 10-1 påvirker dermed hvorvidt styret er gyldig valgt, eller hvilken myndighet som legges til et gyldig valgt styre.

Det som er sagt ovenfor, gjelder for når styret er gyldig valgt. Etter valget kan det skje endringer i styret. For eksempel kan et styremedlem selv velge å fratre, jf. aksjeloven § 6-7, allmennaksjeloven § 6-7, samvirkelova § 71 og bustadbyggjelagslova § 6-6. NHO stiller spørsmål ved hva som skjer hvis et styremedlem fratrer, og viser blant annet til aksjeloven §§ 6-8 og 6-24. Fratrer noen fra et styre som er gyldig valgt, følger det av aksjeloven § 6-8, samvirkelova § 72 og bustadbyggjelagslova § 6-7 at styret skal sørge for at det velges nytt styremedlem hvis noen fratrer før tjenestetiden er utløpt, og det ikke finnes varamedlem (suppleringsvalg). Valg at nytt styre kan likevel utstå til neste ordinære generalforsamling/årsmøte dersom styret fortsatt er vedtaksført, og valget hører under generalforsamlingen/årsmøtet. I slike tilfeller blir styret med andre ord ikke automatisk ugyldig fordi et styremedlem fratrer. Vedtaksførhet er regulert i aksjeloven § 6-24, allmennaksjeloven § 6-24, samvirkelova § 86 og bustadbyggjelagslova § 6-21. Styret er vedtaksført når mer en halvdelen av styremedlemmene deltar i styrebehandlingen, med mindre vedtektene fastsetter strengere krav.

Justis- og beredskapsdepartementets Lovavdeling har i en uttalelse (JDLOV-2008-529) omtalt forholdet mellom krav til kjønnssammensetningen og regelen om suppleringsvalg:

«Dersom situasjonen er den at det gjenværende styret etter at et styremedlem har fratrådt eller er avsatt, ikke oppfyller lovens krav, oppstår spørsmålet om selskapet likevel kan la valget av et nytt styremedlem utstå til neste generalforsamling etter reglene om suppleringsvalg i allmennaksjeloven § 6-8. Vi viser her til Lovavdelingens brev til Foretaksregisteret 23. november 2008, der det uttales at § 6-8 etter vårt syn gjelder også der det gjenværende styret ikke oppfyller bostedskravet i § 6-11 eller kravet til kjønnsbalanse i § 6-11a.»

Departementet er enig i det som her skrives. Kjønnssammensetningen påvirker ikke vedtaksførheten til et gyldig valgt styre, i form av at det ikke stille krav om at personene som deltar i den enkelte styrebehandlingen oppfyller kravet til kjønnssammensetning. Hvis et styremedlem fratrer, er derfor styret ikke automatisk ugyldig, selv om de resterende styremedlemmene ikke oppfyller krav til kjønnssammensetning. Det forutsetter at styret fortsatt er vedtaksført. Departementet viser også til at klare omgåelsestilfeller, for eksempel der styremedlemmer fratrer umiddelbart etter at styret er valgt eller registrert, kan rammes av alminnelige omgåelsesbetraktninger.

7.7.2 Kontroll i Foretaksregisteret

Før en opplysning kan registreres i Foretaksregisteret, skal registerfører kontrollere at denne «er i samsvar med lov og er blitt til i samsvar med lov», jf. foretaksregisterloven § 5-1. Krav til kjønnssammensetningen inngår i dette. Etter foretaksregisterloven § 5-2 skal meldingen nektes dersom registerfører finner at den ikke er lovmessig. Ved nyregistrering av foretak i Foretaksregisteret er konsekvensen av at det meldte styret ikke oppfyller krav til kjønnssammensetning at foretaket nektes registrert. Dersom det meldes endringer i styret i et foretak som allerede er registrert, og endringene ikke er lovmessige, skal endringene i styret nektes registrert. For at Foretaksregisteret skal kunne kontrollere om foretaket er underlagt krav til kjønnssammensetning, foreslår departementet at det innføres samme selverklæring som det som er for samvirkeforetak og boligbyggelag etter eksisterende regler. Foretaksregisteret har løst dette i dag ved at det er et eget avkrysningsfelt i samordnet registermelding. Etter departementets syn er en slik selverklæring ikke unødvendig byrdefull for foretakene.

Brønnøysundregistrene har i sitt høringsinnspill løftet flere problemstillinger som oppstår i tilknytning til selvmeldingen, blant annet spørsmål om hvordan etaten skal håndtere tilfeller der det kommer inn tips om at foretak er underlagt kravene til kjønnssammensetning, men ikke har meldt dette. Etter departementets syn må slike tips håndteres på samme måte som andre tilfeller der etaten får tips om forhold som er feilregistrert, for eksempel der det kommer tips om at et styre ikke er gyldig valgt. Brønnøysundregistrene har også gitt innspill om at dette vil innebære noe økte kostnader og ressursbruk til teknisk utvikling, utarbeidelse av veiledningsmateriell og mulige henvendelser.

NHO har kommentert at det kan være straffbart å gi uriktige opplysninger til Foretaksregisteret, jf. HR-2019-1788-A, der Høyesterett uttaler, i tilknytning til den tidligere straffeloven (lov 22. mai 1902 nr. 10 almindelig borgerlig Straffelov) § 166 at «opplysninger som gis i samordnete meldinger til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret, og årsregnskaper som sendes til Regnskapsregisteret, må anses å være opplysninger som er «bestemt til å avgi bevis».» Høyesteretts uttalelse i denne dommen er knyttet til opplysninger som meldes til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret generelt, og etter departementets syn er det ikke særlige forhold ved kravet til kjønnssammensetning som gjør at det skal være særregulering rundt registrering av dette.

Endring av dagens personnumre til kjønnsnøytrale personnumre vil ha betydning for kontrollen av kravene til kjønnsbalanse for foretak i Foretaksregisteret, se punkt 4.3. Dette vil kunne løses ved at it-systemene hos både foretak og i det offentlige bruker andre identifikatorer for kjønn. I høringsnotatet ble det ikke foreslått regler for kontroll av kjønn ved kjønnsnøytrale personnumre og ikke hvordan bestemmelser med krav til kjønnsrepresentasjon skal utformes ved innføringen av flere juridiske kjønn. Kjønnsnøytrale personnumre blir først aktuelt fra 2032 og regjeringen er i utredningsfasen av en mulig tredje kjønnskategori.

7.7.3 Tvangsoppløsning

Hvis et aksjeselskap ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som fyller de vilkår som følger av bestemmelsene gitt i eller i medhold av lov, skal tingretten etter kjennelse beslutte selskapet oppløst, jf. aksjeloven § 16-15. Det samme gjelder for allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven § 16-15, for samvirkeforetak etter samvirkelova § 141, og for boligbyggelag etter bustadbyggjelagslova § 10-14. Departementet viser til nærmere gjennomgang i punkt 4.2.4. Departementet viser til punkt 7.7.1 for nærmere beskrivelse av hvordan kravene til kjønnssammensetning påvirker gyldigheten av styrevalg.

Tvangsoppløsning ved manglende oppfyllelse av krav til kjønnssammensetning kan få alvorlige konsekvenser for selskapet. Flere høringsinstanser har kommentert dette. Departementet har derfor vurdert om det skal gjøres unntak fra reglene om tvangsoppløsning. Det er imidlertid departementets vurdering at det er viktig at styrene i norske foretak oppfyller de kravene som stilles til styret, enten det gjelder krav til tilknytning, myndighetsalder eller andre krav. Det har allerede alvorlige konsekvenser for foretaket om det ikke har et gyldig valgt styre. Noen av disse kravene kontrolleres automatisk, som for eksempel krav til styremedlemmers alder jf. aksjeloven § 6-11 annet ledd hvor det står at bare myndige personer kan være styremedlemmer. Det kontrolleres imidlertid ikke om en person er umyndiggjort. Andre krav, som for eksempel at styret er valgt av kompetent organ, jf. aksjeloven § 6-3, allmennaksjeloven § 6-3, samvirkelova § 66 og bustadbyggjelagslova § 6-3 kontrolleres heller ikke automatisk. Om kravene kontrolleres automatisk eller ikke, har ikke innvirkning på om et foretak kan tvangsoppløses etter aksjeloven § 16-15, allmennaksjeloven § 16-15, samvirkelova § 141 eller bustadbyggjelagslova § 10-14. Departementet kan ikke se at det ligger vektige grunner til å ha et annet sanksjonssystem for regler om kjønnssammensetning enn for andre krav til styret, og heller ikke et annet sanksjonssystem enn det for eksempel allmennaksjeselskapene allerede er underlagt. Tvangsoppløsning har i tillegg vært en del av norsk rett i flere tiår, også der styret ikke er gyldig valgt fordi det ikke oppfyller krav til styresammensetningen, se LG-2003-5015. Departementet kan etter dette ikke se at det foreligger tungtveiende grunner til at det bør innføres et unntak for de nye kravene til kjønnssammensetning. Departementet understreker at slike unntak heller ikke er gjort for de eksisterende kravene til kjønnssammensetning.

Kristoffer Aurdal skriver at det er problematisk med tvangsoppløsning på grunnlag av manglende kjønnsbalanse i styret. Etter Aurdals syn er det behov for kontradiksjonsmuligheter, og at siden kjønn ikke lenger uten unntak er endelig registrert ved fødselen, fremstår ikke disse spørsmålene som bevistemaer som er helt svart-hvitt, og uten behov for kontradiksjonsmuligheter. Departementet nevner at tvangsoppløsning gjennomføres rent praktisk normalt ved at selskapet får frist på én måned til å bringe forholdet i orden, og orienteres samtidig om følgene av at fristen ikke overholdes, jf. aksjeloven § 16-16, allmennaksjeloven § 16-16, samvirkelova § 142 og bustadbyggjelagslova § 10-15. Dersom manglene ikke er rettet innen utløpet av fristen, blir varselet gjentatt ved kunngjøring. I kunngjøringen blir det informert om at vilkårene for oppløsning av selskapet er oppfylt. Selskapet gis en siste frist på to uker til å rette manglene. Hvis mangelen ikke er rettet etter utløpet av den siste fristen, gir Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret en melding til retten. Retten skal uten ytterligere varsel beslutte selskapet oppløst ved kjennelse. Kjennelsen har virkning som en kjennelse om konkursåpning, jf. aksjeloven § 16-17 andre ledd, allmennaksjeloven § 16-17, samvirkelova § 143 og bustadbyggjelagslova § 10-16.

For stiftelser som ikke er registrert i Foretaksregisteret, er det i dag ikke hjemmel for tvangsavvikling. Etter stiftelsesloven § 29 kan imidlertid Stiftelsestilsynet oppnevne styremedlem for en stiftelse, når den er uten kompetent styre etter loven. Dette vil også gjelde i slike tilfeller, og departementet forutsetter at Stiftelsestilsynet vil følge opp dette på vanlig måte. Selskapsloven har ikke regler om tvangsoppløsning. Det er ikke krav om at selskaper skal ha styre, det er noe som kan avtales. Departementet foreslår ikke å innføre regler om tvangsoppløsning i stiftelser og ansvarlige selskaper.

7.7.4 Særlig om konsekvensene ved manglende oppfyllelse av kjønnssammensetningen av ansatterepresentanter

NHO har gitt innspill om at det er urimelig dersom manglende oppfølging av krav til styremedlemmer som velges av og blant de ansatte skal føre til tvangsoppløsning av foretaket. Departementet viser til at de ansatte også har stor interesse i å hindre oppløsning av foretaket. Ingen av høringsinstansene har vist til konkrete tilfeller hvor ansatte i allmennaksjeselskaper ikke har oppfylt plikten de har til å velge styremedlemmer av begge kjønn, jf. allmennaksjeloven § 6-11 a andre ledd andre punktum. Departementet viser til at det ikke er krav om at foretaket skal ha styremedlemmer valgt av og blant de ansatte, med mindre foretaket har flere enn 200 ansatte. For de fleste foretakene er det å velge styremedlemmer av og blant de ansatte kun en rett de ansatte har. Er et valg av ansatterepresentanter ikke er gyldig, for eksempel fordi det ikke oppfyller kravene til kjønnssammensetning, påvirker ikke dette nødvendigvis gyldigheten av styret for øvrig. Etter representasjonsforskriften § 13 fjerde ledd stilles det krav om at det er minst én kandidat av hvert kjønn på listen, hvis det er krav til kjønnssammensetningen. På grunn av reglene om hvem som skal anses valgt etter §§ 14 og 16 sikrer dette at det velges minst én kandidat av hvert kjønn, og dermed oppfyller valget kravene til kjønnssammensetning. Representasjonsforskriften § 21 inneholder regler om suppleringsvalg.

Direktiv (EU) 2022/2381 stiller krav om jevnere kjønnsrepresentasjon blant styremedlemmer i børsnoterte selskaper med over 250 ansatte. Kravene som foreslås i denne proposisjonen går vesentlig lenger enn direktivets minimumskrav. Direktivet stiller ikke detaljerte krav til hvordan reglene skal håndheves og er ikke til hinder for innføring av krav om kontroll og håndheving som beskrevet ovenfor.

Ifølge artikkel 10 i direktivet skal det utpekes en offentlig myndighet som skal fremme, analysere, overvåke og støtte kjønnsrepresentasjon i styret. Likestillings- og diskrimineringsombudet har gitt innspill om at det kan være naturlig å legge denne funksjonen til dem. Departementet viser til at norske regler om kontroll og håndheving av krav til kjønnssammensetningen er strengere enn det som følger av direktivet. Det nærmere innholdet i kravet om å fremme likestilling, og hvilken norsk myndighet som skal utpekes, vil avklares i forbindelse med at direktivet innlemmes i EØS-avtalen.

7.8 Andre tiltak som ble hørt og tiltak som ble spilt inn i høringen

7.8.1 Sertifiseringsordning

Bakgrunnen for departementets forslag om en sertifiseringsordning var innspill fra aktører i innspillsmøter avholdt i forbindelse med utarbeidelsen av høringsnotatet. Departementet forslo en lovhjemmel i høringsnotatet, men konkretiserte ikke hvordan en eventuell ordning skal innrettes.

Departementet merker seg at mange høringsinstanser støtter at en sertifiseringsordning kan være et egnet tiltak for å fremme likestilling og mangfold. Noen høringsinstanser har gitt innspill om at en eventuell sertifiseringsordning ikke bør lovfestes. Noen har kommentert at forslaget fremstår som umodent og bør utredes nærmere.

En rekke høringsinstanser skriver at foretak er underlagt en stor mengde rapporteringsforpliktelser, herunder forpliktelser som gjelder mangfold og likestilling. Det skal rapporteres til det offentlige om lovpålagte forpliktelser, og det skal rapporteres til private parter som f.eks. kunder, långivere, samarbeidspartnere og investorer. Selv om krav fra private parter som regel ikke er lovpålagt, vil selskapene være nødt til å oppfylle disse for å være konkurransedyktige i markedet. Disse kravene går ofte lenger enn kravene fra det offentlige. Den samlede rapporteringsbyrden blir stor for foretakene, særlig fordi rapporteringskravene favner mange ulike områder til ulike parter, og mange rapporteringsområder har grenseflater mot hverandre. Dersom den samlede rapporteringsbyrden blir for stor, kan dette virke negativt på verdiskapingen i samfunnet. Departementet vurderer at en eventuell sertifiseringsordning bør innrettes slik at foretakenes opplevde rapporteringsbyrde blir mindre, samtidig som foretak som lar seg sertifisere får tilgang på verktøy, virkemidler og fordeler som kan brukes som et konkurransefortrinn i markedet.

Tilgang til konkrete verktøy og systemer kan bidra til at ledelsen lykkes med å utvikle strategier i både rekrutteringsarbeid og kompetanseutvikling. Sertifiseringsarbeidet bør følges av veiledning, kursing og annen kunnskapsdeling. Veiledning og kursing er sentrale virkemidler for å bidra til at foretakene jobber på riktig måte med mangfolds- og likestillingsarbeid. Forskning viser at det er avgjørende for om mangfoldsarbeid er vellykket at arbeidet gjøres på riktig måte. Kunnskaps- og erfaringsbasert deling er viktig for å skape en arena der foretak kan dra nytte av de erfaringer som er gjort, og for å gi foretakene et nettverk og støtte i arbeidet. Det kan ha en nytteverdi å få presentert «suksesshistorier» om foretak som har lykkes i sitt arbeid for likestilling og mangfold. Hvis en sertifiseringsordning stiller krav til strategiarbeid for mangfold, må styret og resten av toppledelsen også ha et aktivt forhold til arbeidet.

En sertifiseringsordning får ikke ønsket effekt hvis ikke næringslivet bruker den og arbeider aktivt for å sertifisere seg. Sertifiseringsordningen må derfor utformes slik at arbeidet for å bli sertifisert bidrar til faktisk endring.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) er et viktig virkemiddel for likestillingsarbeidet i både det offentlige og næringslivet. Alle arbeidsgivere, uavhengig av størrelse, har plikt til å jobbe aktivt for likestilling og mangfold, og har dokumentasjonsplikt. Flere høringsinstanser har påpekt at et minstekrav i en eventuell sertifiseringsordning må være at man oppfyller de forpliktelser man er underlagt etter ARP. Departementet er enig i dette. En eventuell sertifiseringsordning erstatter ikke den plikten alle arbeidsgivere i dag har til å jobbe aktivt med likestilling gjennom ARP. En eventuell sertifisering vil imidlertid kunne være et kvalitetsstempel på at et arbeid er gjort i henhold til fastsatte, konkrete retningslinjer og vil derfor være et supplement til ARP. Departementet understreker at en slik ordning vil være noe annet enn de plikter som i dag påligger alle arbeidsgivere.

Departementet har mottatt mange nyttige høringsinnspill om en sertifiseringsordning som mulig tiltak, og disse er tilgjengelige på departementets nettsider. Høringsinnspillene tjener som grunnlag i det videre arbeidet med en sertifiseringsordning.

Departementet ser et stort potensial i å utvikle en ordning som kan tjene næringslivet, bidra til mer effektiv rapportering til offentlige og private parter, og som kan ha god effekt på selskapenes arbeid med mangfold og likestilling. For å oppnå formålet, og reelt legge til rette for at en ordning kan bidra til å forenkle selskapenes arbeid med mangfold og oppfylle lovpålagte krav, er det departementets vurdering at en sertifiseringsordning bør knyttes opp mot andre rapporteringsforpliktelser, lovkrav som er vedtatt eller som er under vurdering nasjonalt eller gjennom EØS-relevant EU-regelverk, og kontraktskrav fra private parter som nevnt ovenfor. Dette er også i tråd med en rekke av innspillene fra høringsinstansene. I lys av dette vurderer departementet at en sertifiseringsordning bør sees i et større perspektiv, og vil arbeide videre med en mulig innretning.

I arbeidet vil departementet se hen til sammenheng med gjeldende rapporteringsregelverk, kommende regelverk i EØS og virksomme standarder for mangfoldsledelse i Norge og internasjonalt. Av relevante faktorer som bør tas i betraktning ved utformingen er lov 18. juni 2021 nr. 99 om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven), som skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmenheten tilgang på informasjon.

I tilknytning til dette kan det nevnes at EU er i sluttfasen for å fastsette regler om lignende forhold i forslag til direktiv om bedrifters aktsomhet overfor bærekraft og menneskerettigheter (direktivforslag av 23. februar 2022 om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak og endring av direktiv (EU) 2019/1937).

EU vedtok den 16. desember 2022 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2022/2464 om endring av direktiv 2013/34/EU, 2004/109/EF og 2006/43/EF og forordning (EU) nr. 537/2014 med hensyn til bærekraftsrapportering for foretak. Formålet med regelverksendringene er å legge til rette for omstilling til en bærekraftig økonomi, i tråd med EUs handlingsplan for grønn omstilling «The European Green Deal» og FNs bærekraftsmål. Målsetningen er at det både skal finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bærekraftsrisiki for det rapporterende selskap selv, og tilstrekkelig offentlig informasjon om virksomhetens påvirkning på mennesker og miljø. Informasjonen i rapporteringen skal være sammenlignbar, pålitelig og enkel å finne for brukerne. Direktivet legger opp til et omfattende rapporteringsregime. EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) er i gang med å utvikle nærmere retningslinjer for hva det skal rapporteres på. Et foreløpig utkast til European Sustainability Reporting Standard G1Governance, risk management and internal control inneholder blant annet krav til rapportering om «diversity policy», mangfold i utvelgelsesprosessen til selskapsorganene, og en beskrivelse av mangfoldet i disse. Etter departementets forståelse kan dette blant annet inkludere styre og administrativ ledelse.

En sertifiseringsordning kan f.eks. innrettes ved bruk av norsk standard for mangfoldsledelse (NS 11201:2018) som grunnlag. Standard Norge har opplyst at de i samarbeid med lignende standard fra Danmark arbeider med en ISO-standard.

Departementet vil foreta ytterligere vurderinger av hvordan en eventuell sertifiseringsordning bør innrettes og følger ikke opp forslaget fra høringsnotatet i denne proposisjonen.

7.8.2 Andre tiltak

Departementet har registrert at enkelte høringsinstanser, herunder Likestillings- og diskrimineringsombudet og Bufdir, foreslår å skjerpe bestemmelsene om ARP. Disse høringsinstansene foreslår blant annet en strengere håndheving og en styrking av veiledningen om innholdet i aktivitets- og redegjørelsesplikten og hvordan man kan jobbe med den på arbeidsplassen.

Forslaget om endringer i omfang og håndheving av ARP innebærer lovendringer, og vil derfor eventuelt måtte utredes nærmere og være gjenstand for en egen høring. Departementet kan derfor ikke ta stilling til dette spørsmålet i foreliggende lovproposisjon.

Når det gjelder veiledning om ARP gjør departementet generelt oppmerksom på at Bufdir skal være en rollemodell for alle arbeidsgivere og offentlige myndigheter. I dette ligger også en veilederoppgave om etterlevelsen av ARP i virksomhetene. Videre har ombudet et lovpålagt oppfølgings- og veiledningsansvar for arbeidsgiveres plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering og for å kontrollere likestillingsredegjørelser.

Departementet merker seg at flere høringsinstanser ser verdien av forskning på effekten av mangfolds- og likestillingsarbeid, for eksempel koblet opp mot lønnsomhet. «CORE Topplederbarometer» er finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet, og kartlegger kjønnsfordelingen i styrer og toppledergrupper i de største selskapene etter omsetning i norsk næringsliv. Kultur- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet finansierte også «CORE næringslivsstudie – kjønnsbalanse på toppen i næringslivet: hindringer og muligheter» som så på hvilke trekk som kjennetegner bedriftene som lykkes godt med kjønnsbalanse på toppen. Studien var knyttet til et pågående forskningssamarbeid med Equality Check, og inkluderte selskapenes rapportering om likestillingsstatus og strategier/tiltak. Likestillings- og mangfoldsrelatert forskning, og publisering av forskningsresultater, er høyt på regjeringens agenda.

Noen høringsinstanser har foreslått å styrke veilednings- og rådgivningstjenesten i Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet er gitt et ansvar for veiledning og oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten. Ombudet kan gjennomføre oppfølgingsbesøk i virksomhetene og skal gis tilgang til dokumentasjon som er relevant for å vurdere virksomhetenes arbeid med aktivitets- og redegjørelsesplikten. Departementet merker seg innspillene.

Regjeringen har varslet en Strategi for likestilling mellom kvinner og menn, som blir den første likestillingsstrategien noen gang fra en norsk regjering. Strategien skal inneholde en rekke konkrete tiltak på flere politikkområder og regjeringen tar sikte på at den skal være klar til 8. mars 2024.

Departementet oppfordrer for øvrig næringslivet selv til å ta grep for å stimulere til utradisjonelle utdanningsvalg ved å tilby skolebesøk og bedriftsbesøk mv.

Flere høringsinstanser har foreslått tiltak knyttet til opplæring og lederutvikling. Tiltak som nevnes er opprettelse av ulike nettverk, ledelseskurs, mentorordninger og digitale kurs for verifisert kompetanse i mangfoldsledelse. Dette er etter departementets vurdering svært gode initiativer, men som etter departementets syn er best egnet til å iverksettes av næringslivet selv. Det eksisterer allerede en rekke nettverk og mentorordninger som skal stimulere til flere kvinner i alle deler av næringslivet.

Av andre foreslåtte tiltak er ulike belønningssystemer og incentivordninger for foretak som arbeider for likestilling og mangfold. Departementet bemerker i denne sammenheng at plikt til å arbeide for likestilling og mangfold følger av ARP i likestillings- og diskrimineringsloven. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å belønne foretak som arbeider for å oppfylle lovbestemte forpliktelser.

Når det gjelder innspillet om arbeid knyttet til regulering av kjønnssammensetning i styrer i EU, er dette på agendaen i EU. Det vises blant annet gjennom direktiv (EU) 2022/2381 som behandles i denne proposisjonen. Departementet følger opp dette på vanlig måte.

Til SMB Norges forslag om å stille krav om styreansvarsforsikringer for selskaper vil departementet bemerke at muligheten for å kjøpe styreansvarsforsikring er der i dag. Styreansvarsforsikringer kan være relativt kostbart, og vil ved det påføre det enkelte selskapet utgifter. Det er etter departementets vurdering ikke statens oppgave å vurdere om styreansvarsforsikring er hensiktsmessig for det enkelte selskap.

NHO og Advokatforeningen har spilt inn at de foreslår følg-eller-forklar-krav som tiltak. Følg-eller-forklar-krav kan bidra til å løfte frem diskusjoner om kjønnsrepresentasjon. Samtidig vil en slik modell muligens kunne bli for lett avfeid hvis foretaket ønsker å «slippe unna». Det er viktig for departementet at det som foreslås, ikke blir en papirøvelse, men får reelt innhold som gir resultater. Etter departementets vurdering vil et følg-eller-forklar-krav kunne komme i konflikt med redegjørelsesplikten i ARP. En eventuell utvidelse av kravet til redegjørelse bør eventuelt vurderes i tilknytning til ARP og behandles ikke videre her.

I den offentlige debatten har flere trukket frem at det kan være vanskelig å finne kvinner som passer inn i styret, og at for noen krever dette et større letearbeid. Det er også fremholdt at et godt tiltak derfor kan være samlede databaser eller lister for å lette denne prosessen. Etter departementets syn er dette tiltak som er godt egnet til å løses av næringslivet selv. Departementet har tiltro til at næringslivet vil finne gode løsninger for å lette letearbeidet for de som ønsker å finne gode styrekandidater, og er blant annet kjent med at flere private aktører allerede har utviklet nettverk, lister eller liknende for dette. Det er også igangsatt flere private initiativer for å bidra til å lette søket for de som ønsker å finne passende kvinnelige kandidater, noe som kommer alle selskaper til gode uavhengig av om de omfattes av kravene. Det er ikke foreslått særskilte regler om slik tilrettelegging, og departementet følger ikke opp disse innspillene i denne proposisjonen.