6 Høringsinnspill

6.1 Innledning

Det har kommet inn mange innspill til ulike tiltak i høringen. Mange av høringsinstansene har innspill som i innretning eller innhold er ganske sammenfallende. Samtidig er det også betydelige uenigheter. Alt innholdet i høringsinnspillene er ikke gjengitt her, men noen hovedpunkter er sammenfattet nedenfor. Enkelte innspill kommenteres også i forbindelse med departementets vurderinger.

En rekke høringsinstanser har skrevet om egen erfaring med likestillingsarbeid. Disse beskrivelsene er ikke tatt inn i lovproposisjonen, men tjener som en nyttig bakgrunn for departementets arbeid. Høringsinnspillene er i sin helhet tilgjengelige på departementets nettsider.

6.2 Innspill til om det skal innføres nye krav til kjønnssammensetning i styret

En rekke høringsinstanser er positive til å innføre nye lovkrav til kjønnssammensetningen i styret. Dette gjelder blant annet Senter for likestilling, Likestillingssenteret og Likestillingssenteret KUN, Stiftelsesforeningen, Revisorforeningen, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Akademikerne, Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Norges Rederiforbund, Norges Fiskarlag, Norske kvinners sanitetsforening, Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna), CARE Norge, Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO), Samfunnsbedriftene, Norske boligbyggelags landsorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes sentralforbund, Finansforbundet, Forening for finansfag Norge, UN Global Compact Norge, Universitetet iSør-Øst Norge, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Equality Check, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Kvinner i Finans Charter og YS. Mange høringsinstanser, herunder Equality Check, påpeker at lovkrav alene ikke er nok, men at det eventuelt bør kombineres med andre tiltak for å fremme likestilling og mangfold.

Flere av høringsinstansene uttrykker støtte til krav til kjønnssammensetningen i styrer, under forutsetning av at de innrettes slik at de rammer selskaper av en viss størrelse. Dette gjelder for eksempel NHO, som skriver at det er vektige mothensyn som gjør det avgjørende at «innretningen blir praktikabel og rammes inn på en mest mulig treffsikker måte». NHO skriver videre at «forutsetningen for et lovkrav må være at det blir gjeldende for de bedriftene der effekten kan antas å være størst».

Mange høringsinstanser har, i sammenheng med å uttrykke støtte til et foreslått krav, kommet med innspill til hvor terskelen bør settes. Dette blir behandlet i punkt 5.4.3.

En rekke høringsinstanser påpeker at krav til kjønnssammensetningen i styret i utgangspunktet ikke er et ønsket tiltak, men at man finner det nødvendig gitt at utviklingen tar for lang tid. Noen høringsinstanser har gitt innspill om at eventuelle krav bør innføres med en implementeringsperiode eller overgangsfase, slik at virksomhetene får tid til å innrette seg etter de nye reglene.

Av høringsinstanser som ikke støtter forslaget om krav til kjønnssammensetningen i styret er blant annet SMB Norge, Bergen Næringsråd, Arbeidsgiverforeningen Spekter og J.K. Baltzersen (privatperson). Hovedorganisasjonen Virke skriver at de er «usikre på om et krav om kvotering i styrene i norske aksjeselskaper, m.m., er veien å gå». Pelagisk forening skriver at lovbestemte krav til styresammensetning på kort sikt vil være utfordrende for deler av fiskerinæringen.

6.3 Innspill til hvordan et eventuelt slikt krav skal avgrenses

6.3.1 Kriterier for avgrensning

Som nevnt i punkt 6.2, er flere høringsinstanser enige i at ikke alle selskaper skal underlegges krav til styresammensetningen. Noen av høringsinstansene er imot innføring av slikt krav, men kommenterer likevel avgrensningskriterier dersom kravet innføres.

Senter for Likestilling og Virke skriver at innslagspunktet bør ligge der effekten er størst.

NHO og Regnskap Norge påpeker at det er viktig at kravene ikke er for kompliserte for foretakene å forholde seg til. Likestillings- og diskrimineringsombudet, Revisorforeningen, Regnskap Norge, Samfunnsbedriftene og Næringsforeningen i Trondheimsregionen kommenterer forholdet til avgrensningskriterier og terskler i annen lovgivning, og at disse kriteriene bør sammenfalle med eksisterende avgrensningskriterier i annen lovgivning. Flere høringsinstanser viser til avgrensningskriterier i annet lovverk.

NHO, Norges Rederiforbund, Regnskap Norge, Revisorforeningen og Virke, viser til avgrensningskriteriene i regnskapsloven § 1-6 for hvem som ikke regnes som «små foretak» (og som derfor ikke skal levere årsberetning, og som underlegges andre notekrav), og trekker frem dette som en hensiktsmessig avgrensning. Dette er foretak som på balansedagen overstiger to av tre terskelverdier:

• 1. salgsinntekt: 70 millioner kroner,

• 2. balansesum: 35 millioner kroner,

• 3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Juristforbundet skriver at omsetning, balansesum og ansatte er gode kriterier for å avgjøre om selskapet representerer en maktstruktur i samfunnet.

Samfunnsbedriftene og UN Global Compact Norge viser til virkeområdet til åpenhetsloven, som tilsvarer regnskapsloven § 1-6, og påpeker også at dette inkluderer morselskaper. Diversitas viser til denne loven som et subsidiært alternativ. SMB Norge nevner regnskapslovens kriterier for «store foretak», som er noe annet enn bare de som ikke er «små foretak» som et alternativ.

Asgeir Magne Remø skriver at regnskapslovens avgrensning for årsberetning kan virke lovteknisk enkel å benytte, men at den er skrevet for et annet formål. Han foreslår antall bakenforliggende eiere som et hensiktsmessig avgrensningskriterium.

Bufdir, Tekna og Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til avgrensningen for aktivitets- og redegjørelsesplikten. Se punkt 4.5 for beskrivelse av denne.

Akademikerne støtter å bruke antall årsverk og summen av drifts- og finansinntekter som kriterier. Virke skriver at det finnes selskaper med store finansinntekter, men som ellers har liten aktivitet «og som derfor antakelig er dårligere egnet til å nå formålet enn selskaper med mange ansatte». Universitetet i Sør-Øst Norge skriver at finansinntekter potensielt kan svinge mye, og at det bør velges kriterier som ikke svinger mye fra år til år.

Virke skriver at det bør vurderes om det er tilstrekkelig med én terskelverdi. Maskinentreprenørenes forening (MEF) skriver at antall årsverk er beste mål på størrelse.

LO nevner terskelverdier på 20 årsverk og 50 millioner kroner i drifts- og finansinntekter.

Finansforbundet, YS og Norges Boligbyggelags landsforbund nevner terskelverdier på 30 årsverk og 70 millioner kroner i drifts- og finansinntekter.

Foreningen for finansfag Norge, Norsk Venturekapitalforening, Pelagisk Forening og SMB Norge nevner terskelverdier på 50 årsverk og 100 millioner kroner i drifts- og finansinntekter. NorgesRederiforbund og Virke nevner dette som et alternativ hvis man ikke følger regnskapslovens regulering nevnt ovenfor. Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, MEF og NITO mener avgrensingen bør være 50 årsverk. Grieg Maturitas II mener det bør være 30 eller 50 årsverk.

Kystrederiene foreslår 150 ansatte og 300 millioner kroner som alternative terskelverdier.

Diversitas nevner alternativet «i den øvre delen av terskelverdiene.»

Verdipapirfondenes forening har ikke sterke oppfatninger om hvor terskelverdiene bør legges, men skriver at «vi tror det kan være klokt, i alle fall i første omgang, å sette terskelverdiene relativt høyt.»

Universitetet i Sør-Øst Norge skriver at avgrensningen bør knyttes til foretakets verdiskaping, som uttrykkes ved: 1. de ansatte får lønn, 2. långivere får renter, 3. det offentlige får skatt og 4. eierne får det som er igjen etter at de tre første gruppene har fått sitt.

Brønnøysundregistrene stiller seg positive til at samme krav gjelder alle de omfattede organisasjonsformene, slik at man sikrer samstemt praksis. De skriver også at det gir mindre risiko for rettsvillfarelse.

Finansforbundet er opptatt av kjønnsbalansen også i NUF (norskregistrert utenlandsk foretak, altså norsk avdeling av utenlandsk foretak), som har styre utenfor Norge.

6.3.2 Særlig om samvirkeforetak, boligbyggelag og stiftelser

Norges Fiskarlag og Norsk Råfisklag skriver at det ikke bør ilegges krav for samvirkeforetak der det er mindre enn ti prosent av medlemsmassen av et annet kjønn, og Virke, Norges Sildesalgslag, Surofi, Vest-Norges Fiskesalgslag og Samvirkene skriver det samme for fem prosent av medlemsmassen, som er unntak etter dagens regel.

Stiftelsesforeningen støtter forslaget til endring av stiftelsesloven.

Advokatforeningen og Virke mener det ikke er hensiktsmessig å innføre en generell bestemmelse om kjønnssammensetningen i styret i stiftelser. Advokatforeningen mener man bør følge samme avgrensning som for aksjeselskaper, dersom man velger å gå videre med en bestemmelse om kjønnssammensetningen i styret i stiftelser. LO skriver «Når det gjelder styrene i stiftelser, som ofte er selvoppnevnte, er det vesentlig at det stilles krav til kjønnssammensetningen i styret og at unntaksadgangen praktiseres strengt.»

Stiftelsestilsynet skriver at det bør være lik regulering mellom foretaksformene. Tilsynet skriver at det ikke er særtrekk ved stiftelsesformen som tilsier at alle stiftelser skal omfattes av reglene. Tilsynet skriver også at svært mange stiftelser er små, og viser til at mange har egenkapital på under 100 000 kroner. Tilsynet skriver at det kan være «vanskeleg å finne personar som er villige å ta på seg den betydeleg dugnadsinnsatsen eit styreverv vil innebere». Stiftelsestilsynet skriver også at dispensasjonsadgangen vil skape merarbeid, da det er grunn til å tro at mange stiftelser vil søke og få innvilget dispensasjon.

6.3.3 Særlig om avgrensning i konsern

Finansforbundet, Econa og YS mener det bør stilles krav om kjønnsbalanse i morselskapets styre, hvis datterselskap omfattes av lovbestemte krav til kjønnsbalanse i styret. Econa mener at konsernspissen bør ha særregler som sørger for at det ikke dannes smutthull. Finansforbundet har vist til at morselskapet har bestemmende innflytelse over datterselskap, og skriver også at konserner kan ha «uformelle beslutningslinjer» og at de reelle vurderingene ikke alltid gjøres i datterselskap. Krav til kjønnsbalanse i morselskap vil kunne bidra til å sikre at begge kjønn er representert der de reelle beslutningene foretas, skriver forbundet. Etter Advokatforeningens oppfatning er det ikke grunn til å tro at selskaper vil «organisere seg ut av» eventuelle lovkrav om kjønnsbalanse, slik at det ikke er grunn til å ha særregler for konsernspissen.

SMB Norge mener eventuelt krav om kjønnssammensetning bør gjelde for alle selskaper som overstiger begge terskelverdiene for antall årsverk og drifts- og salgsinntekter, uavhengig av hvilket ledd selskapet inngår i en konsernstruktur.

Norges Rederiforbund skriver at det vil være mest hensiktsmessig om et lovkrav blir lagt på konsernnivå, og skriver at mange selskaper i et konsern vil ha begrenset samfunnspåvirkning, selv om disse selskapene genererer inntekter av en viss størrelse. Advokatforeningen skriver at det kan være større grunn til å innføre særregler for datterselskaper i konserner. Foreningen skriver: «Slike styrer har ofte også en litt annen funksjon enn andre styrer: poenget er å sikre effektiv gjennomføring av vedtak både i morselskapets styre og i konsernledelsen.»

Brønnøysundregistrene understreket at det eventuelt må avklares hvordan Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal håndheve et krav om kjønnssammensetningen i styret i konsernspissen.

6.4 Innspill til antall styremedlemmer av ulikt kjønn

Landsorganisasjonen i Norge(LO) støtter departementets forslag om å videreføre de eksisterende norske kravene til styresammensetning, uavhengig av om direktiv 2022/2381 tas inn i EØS-avtalen eller ikke.

Både Regnskap Norge og Akademikerne har pekt på at det å ikke stille krav til kjønnssammensetningen i styrer med to styremedlemmer kan gi mulighet for omgåelsesproblematikk. Selskaper som overstiger tersklene kan velge å holde antall styremedlemmer lavt for å unngå å måtte forholde seg til de nye kravene til kjønnssammensetning, skriver Akademikerne. Foreningen antar likevel at dette i stor grad dreier seg om bedrifter med en eller få aksjonærer og støtter departementets vurdering om at det ikke stilles kjønnskrav til styrer med to styremedlemmer.

Econa har kommet med innspill om at en innføring av krav til kjønnssammensetning i styrene vil utløse et stort behov for nye styrekandidater. Det vil bli nødvendig med styreopplæring, og det er derfor viktig at det finnes styrekurs med tilgjengelig kapasitet ved utdanningsstedene.

Diversitas, Brønnøysundregistrene og Kristoffer Aurdal har kommentert forholdet til ulike kjønnskategorier. Diversitas anmodet departementet om å vurdere om begrepene som brukes om kjønn i lovforslaget i fremtiden kan bli for snevert for hvordan enkeltmennesker kan oppleve sin kjønnsidentitet. Aurdal trekker også frem forholdet til EØS-land der det i dag er en tredje juridisk kjønnskategori. Brønnøysundregistrene legger til grunn at departementets forslag tar høyde for arbeidet knyttet til tredje kjønn og kjønnsidentitet. En eventuell endring av det foreslåtte regelverket burde være enkelt for Brønnøysundregistrene og deres brukere å håndtere.

6.5 Innspill til regulering av styremedlemmer valgt av de ansatte eller til bedriftsforsamling

Econa, Finansforbundet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, LO, SMB Norge, Tekna og YS har gitt innspill om at det bør stilles krav om kjønnssammensetning for styremedlemmer valgt av de ansatte. Finansforbundet og YS skriver at kravet bør gjelde når to eller flere styremedlemmer velges av de ansatte. De skriver at det vil sikre representasjon i styret fra ansatte av begge kjønn, også i mindre selskaper. Finansforbundet og YS peker på at dersom kravet bare skal gjelder når de ansatte skal velge minst tre styremedlemmer, vil kravet om kjønnssammensetning i styret i allmennaksjeselskaper reduseres sammenlignet med kravet som allerede gjelder.

Advokatforeningen skriver at dagens regler i allmennaksjeloven om at begge kjønn skal være representert når de ansatte kan velge to eller flere styremedlemmer, bør videreføres. Dersom det skal innføres krav også for aksjeselskaper bør de tilsvare reglene for allmennaksjeselskaper.

Arbeidsgiverforeningen Spekter, KS, NHO, Virke, Regnskap Norge og Samfunnsbedriftene mener det ikke bør gjelde krav om kjønnssammensetning for styremedlemmer valgt av de ansatte. Diversitas ser prinsipielle utfordringer ved at loven skal styre arbeidstakernes selvstendige mulighet til å velge medlemmer av styret. NHO viser til at det ikke alltid er enkelt å finne tilstrekkelig mange kandidater til å fylle alle slike verv, selv i selskaper med flere enn 200 ansatte. Reglene om de ansattes valg av styremedlemmer skaper allerede problemer for valgstyrene. Disse reglene vil bli uforholdsmessig kompliserte dersom det innføres krav om kjønnssammensetning. NHO mener det er urimelig at det skal gå ut over selskapene hvis de ansatte ikke oppfyller krav om kjønnssammensetning.

Advokatforeningen, Finansforbundet, KS, LO, NITO, NHO, Norges Rederiforbund, Regnskap Norge, Samfunnsbedriftene, SMB Norge og YS mener reglene ikke bør gjelde for selskaper hvor ett kjønn utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte. LO uttaler at det må andre virkemidler til for å rekruttere flere ansatte av et bestemt kjønn til bransjer og virksomheter hvor det er underrepresentert.

NHO viser til at de ansatte kan ha rett til å velge tre eller flere styremedlemmer i selskaper med flere enn 50 ansatte hvis styret har mange medlemmer. Organisasjonen mener det er uheldig dersom kravene fører til at aksjonærene må begrense sin egen styrerepresentasjon.

6.6 Innspill til skjæringstidspunkt og ikraftsetting

Flere høringsinstanser skriver at det er behov for en overgangsperiode. Regnskap Norge skriver at det ligger en utfordring i den korte tiden selskapene har til å forberede seg. or det første er det i seg selv krevende å skulle steppe inn som nytt styremedlem på kort varsel, og for det andre er i det hele tatt ikke gitt at det er praktisk enkelt å finne styremedlemmer av begge kjønn som på kort sikt kan settes inn i styret. Arbeidsgiverforeningen Spekter skriver at det er svært uheldig praksis å forutsette at selskapene med bakgrunn i høringen begynner eventuelle forberedelser og tilpasninger før det nye lovverket er på plass.

Norges Rederiforbund mener det bør være en overgangsperiode for etterlevelse som gjelder minimum ut 2024, og Virke på minst ett år. SMB Norge og Tekna mener en overgangsperiode på tre år er hensiktsmessig. Tekna skriver at dette vil sikre at de styremedlemmer som er på valg annethvert år kan sitte tiden ut. SMB Norge skriver at alternativt bør kravet først gjelde fra behandlingen av 2024-årsregnskapet. Foreningen skriver at deres innspill «henger sammen med at det ikke nødvendigvis står kompetente styrekandidater – av begge kjønn – i kø for å påta seg det betydelige ansvaret et styreverv medfører.» Foreningen skriver også at det ikke er ønskelig med styrer som nærmest blir «proformastyrer».

KS skriver at det er viktig å gi foretakene tilstrekkelig tid til å innrette seg. Kystrederiene skriver at et krav om uavhengige styremedlemmer potensielt kan skape konflikter med gjeldende aksjonæravtaler og investorenes mulighet til å forvalte egne investeringer, og at implementeringen må ta hensyn til dette.

Universitetet i Sør-Øst Norge anbefaler en overgangsperiode på fire til seks år.

Advokatforeningen skriver at innføring av kravene bør skje mer gradvis enn høringsnotatet legger opp til, blant annet ved at innslagspunktene først settes høyt, og deretter gradvis reduseres.

Senter for Likestilling skriver i sitt høringsinnspill at det bør utarbeides en opptrappingsplan, med tydelige forventninger og frister. Norges Fiskarlag, Samvirkene og Norsk Råfisklag foreslår at det utarbeides en totrinnsmodell for ikraftsetting, der begge kjønn først skal være representert med minst 20 prosent av styremedlemmer og varamedlemmer, og deretter med 40 prosent hvis hvert kjønn er representert med mer enn ti prosent av medlemsmassen. Det foreslås også en overgangsperiode på tre år for gjennomføring. De skriver også:

«Dersom de foreslåtte endringer skal effektueres fra 1. januar 2024, vil det by på betydelige praktiske utfordringer for mange foretak, blant annet ved at det må oppnevnes mellom 8 000 og 15 000 nye kvinnelige styremedlemmer i berørte sammenslutninger.»

LO skriver at forslagene bør evalueres, og at de bør følges opp med sterkere tiltak dersom målsetningen om bedre kjønnssammensetning ikke oppfylles innen rimelig tid.

Brønnøysundregistrene kommenterer at beregningstidspunktet settes til balansedagen, og skriver at «plikten vil dermed inntre ved balansedatoen.» Etaten skriver at siden det ikke stilles krav om å avholde ekstraordinær generalforsamling eller årsmøte, vil «det sittende styret (som de facto ikke er i tråd med lovverket) kunne fungere frem til neste ordinære generalforsamling årsmøte/selskapsmøte.» Etaten skriver at dette kan skape en situasjon der styret ikke fremstår for tredjeparter å være i overenstemmelse med loven.

6.7 Innspill til kontroll og håndheving og til tilsyn med børsnoterte selskaper

Virke, Regnskap Norge og Advokatforeningen har anmodet departementet om å avklare de selskapsrettslige sidene ved at styrer ikke er riktig satt sammen, slik at konsekvensene ved manglende etterlevelse blir klare for selskapene. Disse høringsinstansene, Samfunnsbedriftene og Kristoffer Aurdal kommenterer at tvangsoppløsning er en alvorlig konsekvens for selskapene. Samfunnsbedriftene skriver at registermyndighetene derfor bør ha adgang til å gi utvidede frister for retting av forholdene, dvs. utvide fristen for å få på plass et lovlig sammensatt styre i selskapet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet, LO, SMB Norge, Diversitas og Seema – Senter for mangfoldsledelse mener at det er hensiktsmessig med en form for selverklæring lik den for samvirkeforetak og boligbyggelag. Likestillings- og diskrimineringsombudet ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig om informasjon om kjønnsbalanse i styrer skal inkluderes i redegjørelsesplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26. Brønnøysundregistrene skriver at Enhets- og Foretaksregisteret i ordinær saksbehandling bare prøver det som er meldt. Selverklæringen må meldes og dokumenteres riktig for at den skal bli registrert. Pelagisk forening mener at en form for selverklæring ikke er nødvendig, men bare vil medføre ekstra arbeid for selskapene. Foreningen skriver at fiskerne alt har svært mange rapporteringsplikter, og flere rapporteringsplikter enn mange andre næringer. Samtidig er de fleste rederiene relativt små, og de er som oftest eid og drevet av familier.

Revisorforeningen skriver at selskapets revisor må følge opp at reglene overholdes, og i tilfelle ta dette opp med selskapets ledelse. Revisjon vil derfor bidra til at reglene overholdes. For å sikre effektiv oppfølging av etterlevelsen både fra Foretaksregisteret og revisor, er det viktig at det etableres systemer som gjør det enkelt å kontrollere om lovkravet er oppfylt. Det bør antakelig registreres opplysninger om kjønn på styremedlemmer i Foretaksregisteret, og det bør være en automatisert kontroll med størrelsesgrensene. Brønnøysundregistrene ber departementet vurdere om det bør legges opp til en regel hvor revisor pålegges et særskilt ansvar for å følge opp foretak som har revisor. Etaten peker på at revisor sitter nærmest foretaket, og at tredjeparter kan gjøre seg kjent med hvem som er selskapets revisor. Advokatforeningen mener det vil være svært uheldig å innføre lovfestede krav til kjønnsbalanse uten at det samtidig innføres automatisk varsel fra myndighetene til selskapet om at de omfattes av reglene.

Brønnøysundregistrene skriver at tvangsoppløsning som sanksjon medfører flere utfordringer siden departementet samtidig legger opp til at overskridelse av tersklene skal resultere i en egenerklæring. Etaten skriver at det ikke finnes hjemmel for tvangsavvikling for virksomhetene som bare er registrert i Enhetsregisteret. Brønnøysundregistrene savner en grundigere redegjørelse for de økonomiske og administrative konsekvenser for endringene i Samordnet Registermelding som departementet foreslår, blant annet knyttet til deres administrative kostnader, og påvirkning på saksbehandlingstiden. Etaten savner også en utredning fra departementet om hvordan denne ordningen fungerer i dag, blant annet etterlyses en oversikt over hvor mange foretak som er omfattet av kjønnsbalanseregelverket, men som ikke følger regelverket ettersom ansvaret ligger hos dem selv. Brønnøysundregistrene ber departementet tydeliggjøre hvordan selve prosessen med selverklæring og muligheten for tvangsoppløsning skal foregå i praksis. Videre er det uklart for Brønnøysundregistrene hvordan de skal forholde seg til «tips» fra tredjeparter.

Diskrimineringsnemnda og Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til at det kan være naturlig å legge tilsyn med kjønnssammensetningen i styrer i børsnoterte selskaper til Likestillings- og diskrimineringsombudet, jf. kravet i direktiv (EU) 2022/2381 artikkel 10. Det må avklares nærmere hvordan tilsynet skal innrettes før nasjonal myndighet utpekes i henhold til direktivet.

6.8 Innspill til forslaget om en sertifiseringsordning

Likestillingssenteret, Likestillingssenteret KUN, Statsforvalteren i Agder, Senter for likestilling, Bufdir, Norsk sertifisering AS, Finansforbundet, Econa, Equality Check, Norsk Venturekapitalforening, Næringsforeningen i Kristiansandregionen og Likestillings- og diskrimineringsombudet skriver at de er positive til en sertifiseringsordning som et mulig tiltak for bedre kjønnsbalanse. Equality Check skriver at aktivitets- og redegjørelsesplikten kan håndheves strengere i stedet for å innføre en nasjonal sertifiseringsordning. De skriver videre at en nasjonal sertifiseringsordning kan være hensiktsmessig under visse omstendigheter, blant annet at den må være på virksomhetsnivå.

Bufdirs vurdering er at en sertifiseringsordning kan være et effektivt tiltak som tillegg til aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP), ved at den gir virksomheter et nettverk og støtte i arbeid med likestilling og mangfold. Direktoratet påpeker at det er noen forutsetninger som bør være på plass for at en slik ordning skal få reelle effekter, blant annet at den bygger på ARP, at samarbeid med de ansatte vektlegges, og at likestillings- og diskrimineringslovens diskrimineringsgrunnlag er omfattet.

Standard Norge skriver at «en frivillig sertifiseringsordning, gjerne utført som tredjeparts kontroll, vil kunne stimulere til systematisk arbeid og kontinuerlig forbedring på området likestilling og mangfold. En sertifiseringsordning bør i så tilfelle være forankret i en standard utgitt av Standard Norge eller ISO for å ha troverdighet og representere konsensus framkommet i en dokumentert og anerkjent prosess».

Advokatforeningen mener at en sertifiseringsordning kan være positivt for advokatbransjen. NITO er positive til flere tiltak som kan skape kjønnsbalanse, deriblant en frivillig sertifiseringsordning i tillegg til ARP. Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter en sertifiseringsordning, forutsatt at ARP etter likestillings- og diskrimineringsloven utgjør en minimumsstandard for en slik sertifisering. Equality Check skriver at en eventuell sertifiseringsordning bør være knyttet tettere opp til ARP, da de «opplever (…) en ‘rapporteringsfatigue’» hos selskaper. Verdipapirfondenes forening har ingen prinsipielle innvendinger til at hjemmel fastsettes, men påpeker viktigheten av at en sertifiseringsordning ikke påfører unødig administrativt merarbeid for virksomhetene og økte kostnader.

LO er ikke negativt innstilt til en sertifiseringsordning. Foreningen skriver at en sertifiseringsordning bør være attraktiv for flest mulig virksomheter og foretak, og inneholde klare og enkle kriterier for hva som kreves for å oppnå sertifisering, samt en tydelig beskrivelse av hvordan virksomheten skal iverksette kravene. Virksomheter bør ha muligheten til å dokumentere sertifiseringen til kunder og samfunnet generelt, legger LO til.

Akademikerne avviser ikke en sertifiseringsordning, men savner en grundigere vurdering og mener den bør utredes nærmere. Samfunnsbedriftene og KS mener at innføring av en sertifiseringsordning bør avventes til man ser effektene av de utvidede ARP-bestemmelsene.

Arbeidsgiverforeningen Spekter uttaler at de ikke ser behov for innføring av en sertifiseringsordning. Spekter skriver at svært mange av deres medlemsbedrifter har nådd et mål om 40 prosent kvinner i selskapets toppledelse, herunder i selskaper som NRK, Statnett, Posten, Vinmonopolet, Forskningsrådet, Vy, Nye Veier, CargoNet og Baneservice. Spekter skriver at «felles for alle disse toppsjefene, er at de har fått jobbene fordi de i konkurranse med andre kandidater var de best kvalifiserte. Det er vårt klare inntrykk at styrene i våre medlemsvirksomheter bevisst leter etter kandidater med ulik bakgrunn, både når det gjelder utdannelse og tidligere erfaring. Det er også vårt inntrykk at styrene er bevisste på å søke etter kandidater av begge kjønn, ulik alder, og i økende grad også med ulik etnisitet».

Norges Rederiforbund ser ikke behov for en frivillig sertifiseringsordning fordi det «er i dag en rekke lover og reguleringer som stiller krav til bedrifters mangfoldsledelse, blant annet aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven og EUs direktiv om rapportering om bærekraftsforhold. I tillegg finnes det eksempler på sertifiseringsordninger for mangfoldsledelse utviklet i privat regi».

Virke ser heller ikke behov for en frivillig sertifiseringsordning.

NHO, Høyskolen Kristiania, og Regnskap Norge støtter ikke lovfesting av en eventuell frivillig sertifiseringsordning. Pelagisk forening mener at en sertifiseringsordning vil bidra negativt til likestilling fordi fiskerinæringen allerede har svært mange krav til rapportering, og en sertifiseringsordning lett kan medføre motvilje mot dette viktige arbeidet.

Departementet har mottatt mange høringsinnspill med detaljerte forslag til hva en sertifiseringsordning kan inneholde og hvordan den kan utformes. Disse tar departementet med seg i det videre arbeidet.

6.9 Innspill til andre tiltak

Som nevnt ovenfor har departementet mottatt mange nyttige innspill som ikke kommenteres direkte i vurderingene under de ulike forslagene. For oversiktens skyld har departementet her sammenfattet forslag til tiltak. De er tematisert og behandles samlet, og det er derfor ingen fullstendig gjengivelse av alle innspillene som har kommet.

6.9.1 Tiltak knyttet til aktivitets- og redegjørelsesplikten

Likestillingssenteret, Likestillingssenteret KUN, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Diversitas, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bergen Næringsråd, Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO), Equality Check og Universitetet i Sør-Øst Norge har uttalt seg om aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) som tiltak for bedre kjønnsbalanse. ARP er redegjort for i punkt 4.5. Flere av høringsinstansene forslår å utvide omfanget av ARP, slik at flere virksomheter får økte lovfestede forpliktelser knyttet til arbeid med likestilling og mangfold. Diversitas skriver at ARP kan «utvides generelt med krav til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å bedre kjønnsrepresentasjon i styrer og øvrig ledelse». NITO skriver at «det kan vurderes å skjerpe aktivitets- og redegjørelsesplikten ved at rapporteringsplikten eksplisitt pålegger virksomhetene å sette konkrete mål til kjønnsfordeling i ledelse og styrer. Konsekvenser av brudd på plikten kan vurderes fortløpende, for eksempel justering av bøter». Universitetet i Sør-Øst Norge foreslår «mer oppfølging av ARP for å se hvilke data som fremkommer fra dette tiltaket».

Equality Check foreslår en strengere håndheving av ARP, og kommer med tre tiltak i den sammenheng. Dette gjelder krav om revidert eller sertifisert ARP-rapport i offentlige anbud og i offentlige og offentlig eide virksomheter. Videre foreslår de strengere offentlig kontroll av etterlevelsen av ARP. Og til slutt foreslår de sanksjoner for manglende eller mangelfull ARP-rapportering gjennom formelle advarsler og eventuelle bøter. Equality Check opplever at virksomheter er svært opptatte av omdømme, og at offentlige tilgjengelige advarsler vil ha en oppdragende effekt på ARP-etterlevelse.

Noen høringsinstanser skriver at veiledningen knyttet til ARP bør styrkes. Likestillings- og diskrimineringsombudet skriver:

«…vi mottar mange enkelthenvendelser om aktivitets- og redegjørelsesplikten årlig, samt at vi holder en rekke kurs om innholdet i bestemmelsen. Kursene om aktivitets- og redegjørelsesplikten er populære, og har i snitt mellom 70-100 deltakere. Vi opplever at det eksisterer et stort behov for informasjon og veiledning om innholdet i aktivitets- og redegjørelsesplikten og hvordan man kan jobbe med den på arbeidsplassen».

Noen høringsinstanser skriver at som følge av de skjerpede kravene i ARP som ble innført i 2020, bør det ikke innføres nye rapporteringsforpliktelser for virksomhetene før man har sett effektene av de skjerpede kravene i ARP.

6.9.2 Tiltak knyttet til forskning, rapportering og publisering

Universitetet i Sør-Øst Norge, Athenaziation, Likestillingssenteret, Likestillingssenteret KUN, Kvinner i Finans Charter, og Tekna har uttalt seg om forskning, rapportering og publisering mv. som mulige tiltak for bedre kjønnsbalanse. Blant annet trekkes CORE Topplederbarometer frem som viktig for å kartlegge og synliggjøre status på området. Likestillingssenteret og Likestillingssenteret KUN viser til «viktigheten av å følge opp med forskning, og spre kunnskap og erfaringer for å tydeliggjøre og synliggjøre betydning og effekt».

6.9.3 Tiltak knyttet til veiledning

NHO, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Tekna, og NITO har uttalt seg om tiltak knyttet til veiledning mv. Et av innspillene er å styrke veilednings- og rådgivningstjenesten i Likestillings- og diskrimineringsombudet. NHO og Tekna skriver at myndighetene ikke skal ha det finansielle ansvaret for å skolere styremedlemmer, men at myndighetene må ta ansvar for å styrke veiledningen om lover og regler.

6.9.4 Tiltak knyttet til utdanning mv.

Diversitas, Bufdir, Econa og Tekna har uttalt seg om tiltak knyttet til utdanning. Diversitas viser til forskning om hvilken betydning kjønn har for normer og forventninger gutter og jenter møter i mange arenaer. Diversitas skriver videre at:

«Barnehage og skole har et særlig oppdrag i å fremme likestilling. Utvalget fra NOU mener dette ikke er blitt fulgt godt nok opp, og har oppfordret opplæringssektoren til å bli bedre til å inkludere likestilling i sitt arbeid. Diversitas vil oppfordre departementet til å fortsette dette arbeidet, og tydeliggjøre hvordan samfunnet bedre kan stimulere til å velge utradisjonelle utdanningsvalg. Og bruke virkemidler fra forskning, som eksempel reklame og digitale medier i å stimulere til utdanningsvalg».

Bufdir foreslår arbeid for et mer likestilt utdannings- og yrkesvalg. Direktoratet skriver at «[h]er kan en sertifiseringsordning også inkludere tiltak som bidrar til mer kjønnsbalanse i utdannings- og yrkesvalg, gjennom for eksempel å stille krav til at virksomheten skal iverksette tiltak for å få flere av det underrepresenterte kjønn mv. til å velge en slik type utdanning (eksempler på dette kan være skolebesøk, å tilby bedriftsbesøk e.l.)».

Econa bemerker at innføring av nye krav til kjønnssammensetningen i styrene vil utløse et stort behov for nye styrekandidater. Econa skriver at:

«det vil bli nødvendig med styreopplæring, og det er derfor viktig at det finnes styrekurs med tilgjengelig kapasitet ved utdanningsstedene».

6.9.5 Tiltak knyttet til belønning mv.

Athenaziation, Senter for likestilling, Brønnøysundregistrene, Advokatforeningen, og SMB Norge har uttalt seg om tiltak knyttet til belønning for arbeid med likestilling og mangfold. SMB Norge foreslår å «[g]i bedrifter skatteincentiver for å bedre kjønnsrepresentasjonen i styrene». Advokatforeningen «antar at også økonomiske insentiver, etter inspirasjon fra Inflation Reduction Act (USA), vil ha effekt». Foreningen nevner også «krav til offentliggjøring av selskapene som oppfylte krav om likestilling, kan være et mulig tiltak» og «informasjon om kvinneandel på selskapenes nettsider» som mulige tiltak.

6.9.6 Tiltak knyttet til opplæring mv.

Athenazaition, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Bergen Næringsråd, Høyskolen Kristiania, Tekna og Seema har uttalt seg om tiltak knyttet til opplæring mv. Tiltak som nevnes er opprettelse av ulike nettverk, ledelseskurs, mentorordninger og digitale kurs for verifisert kompetanse i mangfoldsledelse. SMB Norge har spilt inn at man allerede i utdanningen bør øke bevisstheten rundt de grunnleggende kunnskaper styremedlemmer bør ha av økonomisk, juridisk og markedsmessig art, særlig ettersom ca. 60 prosent av studenter til høyere utdanning er kvinner.

6.9.7 Støtteordninger og trepartssamarbeid

Diversitas, Finansforbundet, Tekna, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen og CARE har uttalt seg om andre politiske tiltak for økt kjønnsbalanse. Dette gjelder for eksempel å etablere et formalisert trepartssamarbeid med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, å arbeide for ytterlige regulering av kjønnsbalansen i styrer i EU og å bedre rammevilkår for gründerbedrifter. Videre nevnes økt fokus på strukturelle problemer som arbeidsoppgaver, avlønning og bonusordninger, og å utforme en bedre livsfasepolitikk. Norsk Venturekapitalforening skriver at:

«eventuelle tiltak og støtteordninger i offentlig regi, som kan støtte oppunder innsatsen som gjøres fra selskapene selv, kan bidra positivt til kjønnsbalansen. Eksempler kan være permisjonsløsninger, kampanjer på offentlige universiteter, fremheving av kvinnelige rollemodeller og kompetanseheving/videreutdanning».

Næringsforeningen i Kristiansandsregionen skriver:

«… når det gjelder andre tiltak eller virkemidler som kan innføres for å øke kvinneandelen i styrer og ledelse, bør det også stilles krav til kjønnsfordeling i bedrifter som søker om støtte eller tilskudd fra de offentlige virkemiddelaktørene. Dette bør kunne gjelde for søknader overfor offentlige aktører som for eksempel Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova.»

6.9.8 Annet

NHO og Advokatforeningen støtter et følg-eller-forklar-krav som tiltak for bedre kjønnsbalanse. Bufdir foreslår å utarbeide mer helhetlige løsninger for likestillings- og bærekraftsrapportering gjennom virkemidlene som ligger i Brønnøysundregistrene. Bufdir skriver at de er i dialog med Brønnøysundregistrene om hvordan rapporteringskrav på likestillings- og bærekraftsområdet kan sees i sammenheng, herunder vil de undersøke hvordan dagens rapporteringsløsninger kan forbedres for å gjøre det lettere å rapportere på både likestilling og bærekraft, og skape mer oppmerksomhet om kravene som finnes.

SMB Norge foreslår å stille krav om styreforsikringer for selskaper slik at kvinner og menn kan bli styremedlemmer med lavere grad av risiko.