3 Rettstilstanden i andre nordiske land og Nederland

3.1 Disiplinærlovgivning

3.1.1 Danmark

I likhet med Norge har Danmark et eget disiplinærsystem hvor formålet er å sikre disiplin i forsvaret. Disiplinærretten reguleres i lov nr. 532 af 24. juni 2005 – Militær disciplinarlov.

Kompetansen til å ilegge refselser er delt mellom militære sjefer med disiplinærmyndighet (kaptein eller major) og disiplinærsjefer (oberst eller kommandør). Det er den overordnede til den refsede som kan ilegge disiplinære reaksjoner. Dersom en overordnet ikke har disiplinærmyndighet, skal vedkommende snarest mulig rapportere skriftlig om saken til sin nærmeste overordnede. Dersom den overordnede ikke har kompetanse til å treffe disiplinære avgjørelser, skal rapporten videresendes til den nærmeste overordnede med disiplinærmyndighet.

Disiplinære reaksjoner kan i fredstid ilegges tjenestegjørende personell innen Forsvarsministeriets område. Det samme gjelder utenlandsk militært personell i Danmark, og andre personer som har krav på behandling som militært personell etter folkerettslige avtaler. I tillegg kan militære sjefer ilegges refselser i visse situasjoner.

Ved væpnet konflikt utvides lovens personkrets til å omfatte enhver som tjenestegjør i det danske forsvaret. Det samme gjelder en som følger en enhet av forsvaret, og krigsfanger, samt sanitetspersonell og feltprester som tilbakeholdes til bistand for krigsfanger.

I Danmark kan refselse ilegges personell som gjør seg skyldig i mindre grove pliktforsømmelser, og når det av disiplinære grunner er behov for å sanksjonere. Eksempler på slike pliktforsømmelser er å unnlate å etterkomme en ordre, krenkende ord eller handlinger og uteblivelse fra tjeneste.

Refselsesmidlene som benyttes i Danmark er skriftlig irettesettelse, fremstilling overfor et befal, ekstraarbeid, øvelse av militære ferdigheter på fritiden, ekstra tjenestegjøring og disiplinærbot.

3.1.2 Finland

I likhet med Danmark og Norge, eksisterer det et eget disiplinærsystem i Finland. Disiplinærretten følger av lag om militär disciplin och brottsbekämpning inom försvarsmakten (255/2014).

Loven inneholder blant annet bestemmelser om forebygging, avdekking og etterforskning av lovbrudd innen det finske forsvaret, disiplinærsanksjoner og prosedyren i militære disiplinærsaker.

Kompetansen til å ilegge refselser er fordelt mellom ulike gradsnivåer i det finske forsvaret, avhengig av overtredelsens alvorlighetsgrad. Kompetansen til å ilegge samtlige refselsesmidler, utenom arrest, ligger hos kommendören for en avdeling og en disciplinära förmän, som er overordnet. En disciplinära förmän er blant annet sjefen for en grundenhet.

Videre har kommendören for et kompani rett til å ilegge anmerkninger, pålegge ekstra tjenestegjøring, gi portforbud, samt gi den som tjenestegjør som vernepliktig eller kvinner som utfører frivillig militærtjeneste, en advarsel. Sjefen for en grundenhet har også rett til å gi anmerkning, pålegge ekstra tjenestegjøring, gi portforbud (minst ett og maksimalt ti døgn), samt gi den som tjenestegjør som vernepliktig eller kvinner som utfører frivillig militærtjeneste, en advarsel. Det følger videre at fältväbeln, tilsvarende sersjant, i en grundenhet har rett til å ilegge de som tjenestegjør som vernepliktig eller kvinner som utfører frivillig militærtjeneste en advarsel maksimalt tre ganger.

Disiplinære reaksjoner kan ilegges en krigsman som bryter eller unnlater å oppfylle en tjenesteplikt, eller unnlater å overholde reglene for militær orden. Nærmere bestemmelser om personer som omfattes av det militære disiplinærsystemet i Finland og som kan ilegges disiplinære reaksjoner, finnes i kapittel 45 i strafflagen (39/1889), lag om försvarsmakten (551/2007), värnpliktslagen (1438/2007), lag om frivillig militärtjänst för kvinnor (194/1995), lag om frivilligt försvar (556/2007), lag om militär krishantering (211/2006) og lag om gränsbevakningsväsendets förvaltning (577/2005).

Refselsesmidlene som benyttes i Finland er anmerkninger, ekstra tjenestegjøring, advarsel, portforbud, disiplinærbot og arrest.

3.1.3 Sverige

Disiplinærsystemet i Sverige skiller seg fra de øvrige nordiske landene, ettersom Sverige ikke har et eget disiplinærsystem for alt militært personell. Den svenske ordningen har et eget arbeidsrettslig disiplinærsystem for de statsansatte, og et disiplinærsystem for det tjenestegjørende personellet i det svenske forsvaret som ikke er ansatt.

Lagen (1994:260) om offentlig anställning gjelder for alle ansatte i den svenske staten, uavhengig av om personen er militær eller sivil tjenesteperson. Adgangen til å refse en statsansatt som forsettlig eller uaktsomt har brutt sine plikter, hjemles i denne loven.

Lagen (1994:1811) om disciplinansvar inom totalförsvaret gjelder for annet personell som tjenestegjør i det svenske forsvaret, men som ikke er ansatt. Dette er vernepliktige og heimevernssoldater. Loven gir adgang til å refse de som unnlater å følge ordre fra overordnet eller andre sjefer.

I Sverige ligger kompetansen til å ilegge vernepliktige og heimevernssoldater refselser hos sjefen for avdelingen hvor den refsede tjenestegjør eller sist tjenestegjorde.

Refselsesmidlene som benyttes i Sverige er advarsel og lønnstrekk.

3.1.4 Nederland

I likhet med Danmark, Finland og Norge har også Nederland et eget disiplinærsystem. Disiplinærordningen er hjemlet i loven Wet militair tuchtrecht. Loven omfatter mindre overtredelser, brudd på interne regler og regler av militær karakter.

Militært personell som bryter en regel for militær orden kan refses. Refselse kan ilegges i løpet av tiden militærtjenesten utføres eller burde vært utført, eller på et militært område. Med militært område menes blant annet militær bygning, sted, fartøy, luftfartøy eller kjøretøy som brukes av eller til væpnede styrker. I tillegg omfattes bolig som militært personell benytter ved internasjonale oppdrag, eller der hvor militært personell er i fangenskap.

I Nederland ligger kompetansen til å ilegge refselse hos sjefer som er autorisert for dette. Hvilke militære sjefer som har slik kompetanse varierer avhengig av hvor lovbruddet er begått, men felles er at de er befal. Refselsesmidlene som benyttes i Nederland er irettesettelse, bot, ekstra tjenestegjøring og portforbud.

3.2 Militær påtalemyndighet

3.2.1 Danmark

Forsvarsministeriets Auditørkorps er den militære påtalemyndigheten i Danmark, og består av Generalauditoriatet og Auditørkontoret. Den militære påtalemyndighet er organisatorisk oppdelt i to nivåer; Generalauditøren og auditørene. Den militære påtalemyndighet er en uavhengig myndighet under Forsvarsministeriet, og er også uavhengig av forsvaret og det militære kommandosystemet. Justisministeren er formelt overordnet påtalemyndigheten, jf. lov nr. 1101 af 22/09/2017 om rettens pleje (retsplejeloven) § 98 stk. 1.

Den militær påtalemyndighet har i oppgave å etterforske og behandle militære straffesaker. Generalauditøren og auditørene har samme myndighet som den sivile påtalemyndighet når det kommer til etterforskning, herunder avhør av mistenkte og vitner, og mulighet for å ta ut siktelser og tiltale. Generalauditøren er i tillegg forsvarets øverste faglige myndighet innen krigens folkerett, og fungerer som juridisk rådgiver for Heimevernet i saker om opptak og avskjedigelse av frivillig personell.

Retsplejeloven, det vil si den sivile rettspleieloven, oppstiller bestemmelser som skal sikre at den siktede får en rettferdig rettergang og beskytte fornærmedes og vitners rettssikkerhet. Disse grunnleggende bestemmelsene er felles for både den militære og den sivile strafferettspleien.

Den militære påtalemyndigheten har påtalekompetanse i alle militære straffesaker, og militære straffesaker etterforskes i inn- og utland av den militære påtalemyndighetens egne etterforskningsressurser. Når etterforskningen er avsluttet avgjør auditøren om det er grunnlag for å ta ut tiltale i saken, eller om etterforskningen skal innstilles. Også her gjelder reglene i den sivile rettspleieloven.

3.2.2 Finland

Finland har ikke en særskilt militær påtalemyndighet. Det er den sivile påtalemyndigheten som har selvstendig ansvar for påtalemyndigheten i Finland, jf. lag om Åklagarmyndigheten (32/2019) 1 kapittel § 2.

Selv om Finland ikke har en militær påtalemyndighet, har de et militært sanksjonssystem der kompetansen til å behandle straffesaker og disiplinærsaker er delt mellom forsvaret (försvarsmakten) og den sivile påtalemyndigheten. Alle militære disiplinære forseelser betraktes som straffesaker (brott). Det er det finske forsvaret som i utgangspunktet ivaretar undersøkelsene av disse sakene. Dersom det blir et spørsmål om det skal tas ut tiltale, overfører den militære sjef saken til påtalemyndigheten, som treffer avgjørelse i straffesakene. Gjelder det en disiplinærsak, kan saken avgjøres av den militære enhetens sjef.

3.2.3 Sverige

Sverige har ingen militær påtalemyndighet, og etterforskningen (förundersökningen) av straffesaker mot militært personell gjøres av politiet under ledelse av påtalemyndigheten (åklagar). Militærpolitiet kan på anmodning fra aktor bistå i etterforskningen. I slike tilfeller er vedkommende underlagt de samme regler som gjelder for politiet.

3.2.4 Nederland

I likhet med Sverige har heller ikke Nederland en særskilt militær påtalemyndighet. I 1991 ble militær strafferett integrert i det felles strafferettsystemet i Nederland, og krigsrett ble avskaffet. Distriktsadvokatkontoret i Øst-Nederland er ansvarlig for etterforskning og påtale av straffbare handlinger begått av militært personell etter straffeprosessloven og den militære straffeloven. Påtalemyndigheten er ikke militær. For å sikre militær ekspertise er det militære liaison-offiserer utplassert ved distriktsadvokatkontoret i Øst-Nederland. De arbeider under ledelse av den sivile påtalemyndigheten.

Straffesaker mot militært personell etterforskes etterforskes av militærpolitiet i Nederland, Koninklijke Marechaussee (KM), som er en del av forsvarsorganisasjonen og underlagt det nederlandske forsvarsdepartementet. Ved etterforskningen av militære straffesaker er KM imidlertid underlagt påtalemyndigheten ved den regionale domstolen i Arnhem.