7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget innebærer å avvikle Generaladvokatembetet som egen etat, og å overføre oppgavene som i dag er lagt til Generaladvokatembetet til henholdsvis sivil påtalemyndighet og til Forsvaret. Det antas at forslaget vil innebære en innsparing for staten på lengre sikt, men at det må påregnes noen engangskostnader forbundet med omorganisering av Generaladvokatembetet.

Generaladvokatembetet bruker i dag om lag 1,2 millioner kroner til leie av lokaler. Avviklingen av etaten vil innebære reduserte kostnader til administrasjon og husleie. Generaladvokatembetet har i dag 7,5 årsverk, fordelt på åtte ansatte, hvorav to personer er ansatt i administrative stillinger. De administrative stillingene utgjør tilsammen halvannet årsverk. Forslaget om å avvikle Generaladvokatembetet som egen etat innebærer at Prop. 1 S kapittel 446 kan avvikles, og midlene fordeles på Den høyere påtalemyndighet og Forsvaret, utfra hvor stor del av embetets oppgaver og kostnader de overtar. I hovedsak vil oppgavene og midlene gå til Forsvaret.

Det samlede lovforslaget innebærer en beskjeden økning i utgifter og utvidede oppgaver for Den høyere påtalemyndighet. Det er foreslått at den påtalemessige behandlingen av enkeltsaker med tilknytning til Forsvaret overføres fra Generaladvokatembetet til den sivile påtalemyndighet. Det foreslås at sakene påtalemessig behandles i det distriktet de oppstår. Det antas å være beskjedne kostnader knyttet til forslaget om at oppgaver som omfatter straffesaksbehandlingen i løpende enkeltsaker overføres til den sivile påtalemyndigheten. Erfaringsmessig har det årlige antallet straffesaker med tilknytning til Forsvaret vært svært lavt. Generaladvokatens årsrapport fra 2022 over disiplinær- og straffesaker i Forsvaret viser statistikk over militære straffesaker som har endt med dom, og der Generaladvokaten eller krigsadvokatene har aktorert saken eller fremmet den for tilståelsespådømmelse. Statistikken viser at det i snitt er under fem straffesaker i året. I 2022 var det kun tre straffesaker. Sakene fra 2022 gjaldt to militærnektersaker og én sak om brudd på militær tjenesteplikt. Overføringen av disse typer straffesaker til den sivile påtalemyndigheten innebærer kun en mindre økning i kostnader hos politidistriktene, da dette er en svært liten endring i saksmengden sammenlignet med deres totale saksmengde. Det kan imidlertid påregnes en mindre økning i antall straffesaker dersom det kalles inn flere til tjeneste i Forsvaret.

Når det gjelder overføringen av ansvaret for fagledelsen knyttet til disse straffesakene og beredskap for straffesakshåndteringen i fred, krise og krig, vil dette kunne medføre noen økte kostnader for den sivile påtalemyndigheten. I dette ligger også overføringen av faglig oppfølging av militærpolitiet i straffesakssporet. Fagledelse og kompetansebygging av statsadvokatene og påtalemyndigheten innen saksfeltet er nytt, og vil kreve noe ressurser, særlig i en overgangsfase. Det antas at dette på sikt likevel ikke vil innebære noen merkbar økning i årlige utgifter, ettersom det erfaringsmessig er få straffesaker med tilknytning til Forsvaret i året. Disse anslås å utgjøre et marginalt omfang sett hen til politiets løpende saksmengde for øvrig.

Det er foreslått en generell beredskapsplikt for personell i påtalemyndigheten i ny § 466 i straffeprosessloven. Riksadvokaten utpeker et antall tjenestepersoner i påtalemyndigheten som skal ha ansvar for å behandle straffesaker med tilknytning til Forsvaret når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. Påtalemyndigheten har fra før en plikt til å sørge for beredskap i sin alminnelighet. Tilføyelsen av ansvaret for straffesaker med tilknytning til Forsvaret antas å utgjøre en marginal endring i deres oppgaver. Når det gjelder ansvaret for beredskap for straffesakshåndteringer, har Justis- og beredskapsdepartementet i Hovedinstruks til Den høyere påtalemyndighet for 2022 påpekt at Den høyere påtalemyndighet skal ha nødvendige beredskapsplaner og gjennomføre årlige øvelser. Riksadvokaten har følgelig allerede et ansvar for å planlegge og forberede den sivile påtalemyndighets virksomhet i krig. En inkludering av militær påtale i dette anslås ikke å medføre en nevneverdig økning i administrative eller økonomiske kostnader. Som nevnt over er det årlige antallet straffesaker med tilknytning til Forsvaret svært lavt. Selv om det kan antas å øke noe i en krigssituasjon der flere kalles inn til tjeneste, og det eksempelvis kan oppstå flere fraværssaker, vil det likevel være et svært lavt tillegg av saker sammenlignet med påtalemyndighetens vanlige saksmengde. Nærmere vilkår for fagansvar for straffesaker med tilknytning til Forsvaret og for beredskap vil reguleres i forskrift. Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser som følge av forskriftsbestemmelser om fagansvar for straffesaker med tilknytning til Forsvaret og for beredskap, vil derfor utredes nærmere i forbindelse med forskriftsarbeidet.

Det ble i arbeidsgruppens rapport anslått å være behov for to til tre statsadvokatstillinger. Det var da vektlagt at overføringen av ansvaret for beredskap, fagledelse og forholdet til Forsvaret, ville kreve ressurser hos den sivile påtalemyndigheten. Etter en nærmere vurdering, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, kan departementet ikke se at det vil være behov for så mange statsadvokatstillinger. Straffesakstallet kan variere, som vist over, og det er vanskelig å anslå eksakt omfang av straffesaker med tilknytning til Forsvaret. Erfaringsmessig er likevel det årlige antallet slike straffesaker av meget beskjedent omfang. I tillegg har Den høyere påtalemyndighet allerede et ansvar for beredskapsplaner for straffesaksbehandling i krig, noe som uten store økonomiske og administrative konsekvenser bør kunne omfatte straffesaker med tilknytning til Forsvaret. Behovet for ekstra stillinger i Den høyere påtalemyndighet som følge av lovforslaget vurderes derfor til å være mindre enn arbeidsgruppen antok, antakelig nærmere to årsverk. Dette antas å kunne finansieres ved overføring av midler som i dag tildeles Generaladvokatembetet.

Forslaget om å avvikle særordningen med militære meddommere vil ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser, ettersom ordningen med militære meddommere ikke praktiseres i dag.

Forslaget om å overføre Generaladvokatembetets oppgaver knyttet til juridisk rådgivning, tilsyn og kontroll med disiplinærsaker til Forsvaret, samt administrative oppgaver som statistikkføring, antas å medføre et behov for fire til fem årsverk. Antall refselser i Forsvaret, kontrollert av Generaladvokaten, har i snitt vært 354 i årene 2017 til 2022. Generaladvokatens årsrapporter over militære disiplinær- og straffesaker viser at det er i all hovedsak vernepliktige i førstegangstjeneste som refses. Antall tjenestepliktige som har fullført førstegangstjenesten i disse årene har i snitt vært 7642. Det må påregnes en økning i antall ilagte refselser dersom det kalles inn flere til tjeneste i Forsvaret. Det forventede antall refselser som følge av personellopptrappingen vil likevel være vanskelig å tallfeste nøyaktig.

Hvordan oppgavene organisatorisk skal ivaretas i Forsvaret er opp til forsvarssjefen å vurdere. Departementet antar det vil påløpe noen kostnader i starten i forbindelse med kompetanseoverføring. Hvilke administrative kostnader som for øvrig vil påløpe, avhenger av den konkrete organisatoriske løsning som velges.

Forslaget om å oppheve ordningen med to klageinstanser, vil kunne medføre økt arbeidsbelastning på Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret, og samtidig lette arbeidsbelastningen hos Forsvaret (nåværende førsteinstans). Antallet saker til klagenemda har de siste fem årene ligget mellom null og fire i året. Antall klagesaker til førsteinstans har i snitt ligget rundt 14 saker fra 2017–2020. I 2022 var det 15 klagesaker til førsteinstans. I Langtidsplanen for forsvarssektoren for 2021–2024, legger regjeringen opp til å øke bemanningen på utvalgte områder fra 2021 for å styrke reaksjonsevnen og utholdenheten til Forsvaret, se Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap kapittel 5. Den økte bemanningen vil primært innebære flere spesialister og vernepliktige i førstegangstjeneste. Det må, som nevnt, påregnes en økning i antall ilagte refselser når det foreslås å kalle inn et høyere antall personell til tjeneste, men erfaringsmessig utgjør ikke klagesakene en vesentlig andel av de ilagte refselsene.

Det er foreslått at den som disiplinærundersøkelsen retter seg mot kan la seg bistå av en advokat. Forslaget innebærer ikke at kostnadene til dette som hovedregel skal dekkes av Forsvaret. Forsvaret skal kun dekke kostnader til advokat i særegne tilfeller. Forslaget antas derfor ikke å medføre vesentlige kostnader for Forsvaret.

Det er også foreslått å innføre en adgang til å gi oppreisningserstatning i tillegg til erstatning for økonomisk tap dersom frihetsinnskrenkning er gjennomført, og refselsen deretter blir opphevet. Av Generaladvokatens årsrapport fra 2022 over disiplinær- og straffesaker i Forsvaret fremkommer det at frihetsinnskrenkning som refselsesmiddel brukes sjeldent. Forslaget anses derfor å medføre få kostnader for Forsvaret. Det er foreslått å forskriftsfeste hvor mye som kan gis i oppreisning. Eventuelle økonomiske konsekvenser som følge av forskriftsbestemmelser om adgang til å gi oppreisningserstatning, vil utredes nærmere i forbindelse med forskriftsarbeidet.

Det foreslås en effektivisering av kontrollen med disiplinærmyndigheten, noe som vil kunne være administrativt arbeidsbesparende for Forsvarets avdelinger. Det er vanskelig å tallfeste denne besparelsen. Forslaget legger til rette for en digitalisering i disiplinærsaksbehandlingen. Dette innebærer en besparelse i administrative kostnader, og vil bidra til mer oversikt og kontroll. De nærmere bestemmelsene om digitalisering er foreslått forskriftsfestet. Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser som følge av forskriftsbestemmelser om digitalisering, vil utredes nærmere i forbindelse med forskriftsarbeidet.

Departementet legger til grunn at det samlede forslaget innebærer en effektivisering og en innsparing på sikt.