4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene til lovendringer vil ikke føre til økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Endringene som foreslås er en oppfølging av forrige og gjeldende langtidsplan, jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), og Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021).

Forsvaret har i dag allerede over 50 000 reservister i styrkestrukturen (inkludert Heimevernet). Disse skal trenes og øves jevnlig i henhold til ambisjonene som vedtas gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren og årlige budsjettprosesser. Langtidsplanen legger opp til at flere reservister må trene oftere og mer enn før. Dette er det tatt høyde for i de økonomiske rammene for langtidsplanen. Langtidsplanen tar også økonomisk høyde for innføring av en ny godtgjøringsmodell basert på inntektskompensasjon.

Lovendringen åpner for å benytte reservister på kontrakt på områder der verneplikten ikke dekker kompetansebehovet. Godtgjøringen for både vernepliktige reservister og reservister på kontrakt tar utgangspunkt i den samme godtgjøringsmodellen. Det gjør at alle tjenestepliktige reservister kan få dekket tapt arbeidsinntekt som følge av gjennomføringen av tjenesten med inntil seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Reservister på kontrakt vil normalt ha en høyere gjennomsnittsalder enn vernepliktige reservister. Det antas derfor at de i gjennomsnitt vil ha en høyere inntekt enn de vernepliktige reservistene. Dette medfører at utgiftene knyttet til hvert øvingsdøgn i gjennomsnitt vil være høyere for reservister på kontrakt enn for vernepliktige reservister. Samtidig vil det totale antall kontrakter bli lavere enn først antatt i langtidsplanen, fordi lovendringen nå legger opp til at kontraktene som hovedregel bare skal benyttes der verneplikten ikke dekker kompetansebehovet. Lovendringen vil derfor ikke medføre merutgifter for Forsvaret utover de økonomiske rammene i langtidsplanen. Med bakgrunn i dommen fra Frostating lagmannsrett om feriepenger til personer med kontrakt om tjenesteplikt i Heimevernets innsatsstyrker, har departementet vurdert at reservister med kontrakt om tjenesteplikt etter lovforslaget, bør gis en kompensasjon tilsvarende feriepenger. Innretningen av en slik kompensasjon vil departementet ta stilling til i arbeidet med ny godtgjøringsmodell. Merutgiftene ved eventuell kompensasjon tilsvarende feriepenger er ikke endelig beregnet, men de totale utgiftene med å ha reservister på kontrakt, herunder også kompensasjon tilsvarende feriepenger, håndteres innenfor Forsvarsdepartementets til enhver tids gjeldende budsjettrammer.

Lovendringen medfører at arbeidsgivere kan bli påvirket ved at reservister på kontrakt må stille opp for Forsvaret på kort varsel ved ekstraordinære situasjoner. I tillegg vil reservistene på kontrakt ha krav på fri i forbindelse med trening og utdanning. Forsvaret vil i kontraktene forutsette at den enkelte frivillige har orientert sin arbeidsgiver om vilkårene i kontrakten med Forsvaret.

Forvaltning av kontrakter kan medføre økt arbeidsmengde for Forsvaret. Utgiftene knyttet til dette dekkes innenfor Forsvarets til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Forsvarsdepartementet har samtidig en målsetning om å forenkle, standardisere og digitalisere mest mulig av forvaltningen.