5 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 17

I første ledd første punktum tilføyes personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25 for å tydeliggjøre at de har samme plikt til ordinær og ekstraordinær tjeneste som vernepliktige. Det gjøres enkelte språklige endringer som følge av dette.

I fjerde ledd første punktum gjøres tilsvarende endring for å tydeliggjøre at myndigheten Kongen i statsråd har til å bestemme at vernepliktige skal kalles inn til ekstraordinær tjeneste, også omfatter personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25. I fjerde ledd andre punktum gjøres tilsvarende tilføyelse, slik at det tydeliggjøres at det i forskrift kan fastsettes at Heimevernet kan kalle inn personer med kontrakt om tjenesteplikt etter § 25 til ekstraordinær tjeneste etter tredje ledd bokstav a til c på lik linje med vernepliktige. Endringene er av lovteknisk karakter for å skape sammenheng mellom § 17 og ny § 25.

Til § 19

I tredje ledd, som gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om innkalling til tjeneste og om utsettelse av tjenesten når samfunnsinteresser eller vektige velferdsgrunner krever det, tilføyes godtgjøring. Endringen er av lovteknisk karakter for å skape sammenheng mellom § 19 og ny § 25 syvende ledd.

Til § 25

Bestemmelsen erstatter gjeldende § 25 om frivillig tjeneste for kvinner født før 1. januar 1997. Bestemmelsen gjøres generell og omfatter alle som ikke har verneplikt og utvidet tjenesteplikt for vernepliktige.

I første ledd første punktum fremgår det at Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer uten verneplikt og en utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. Forsvarsloven § 6 regulerer hvem som er vernepliktige og første ledd må leses i sammenheng med § 6. De som kan inngå kontrakt i medhold av første ledd kan være kvinner født før 1. januar 1997 som ikke er vernepliktige etter loven, jf. § 6 fjerde ledd. Dette kan videre være personer som på grunn av alder ikke lenger er vernepliktige. Utvidet tjenesteplikt for vernepliktige innebærer å påta seg en tjenesteplikt utover rammen på 19 måneder, jf. forsvarsloven § 18.

Første ledd andre punktum slår fast at personer som inngår kontrakt etter første punktum pålegges en tjenesteplikt etter loven i kontraktsperioden. Tjenesteplikten avgrenses til å gjelde innkalling til tjeneste som faller inn under ordinær og ekstraordinær tjeneste etter forsvarsloven § 17. Annen type tjeneste kan det ikke inngås kontrakt om med hjemmel i første ledd.

Bestemmelsens andre ledd slår fast at Forsvaret ikke kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer under vernepliktig alder etter § 6. Dette har sammenheng med § 4 og begrensninger i tjenesten for personer under 18 år.

Etter tredje ledd kan kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd sies opp med tolv måneders oppsigelsesfrist. Kontrakt om tjenesteplikt kan ikke sies opp når Norge er i krig, krig truer eller den tjenestepliktige har mottatt innkalling til ekstraordinær tjeneste. I hvilke situasjoner «krig truer» vil være situasjonsbestemt. Adgangen til oppsigelse vil falle bort fra det tidspunkt myndighetene har fattet beslutning om at Norge er i krig eller krig truer.

Fjerde ledd slår fast at personer med kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd ikke er å anse som arbeidstakere. Det innebærer at de ikke omfattes av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven eller ferieloven, og at rettigheter som tilfaller arbeidstakere ikke gjelder for personer med kontrakt om tjenesteplikt etter bestemmelsen. Inngåelse av kontrakt om tjenesteplikt innebærer ikke et ansettelsesforhold med Forsvaret, hverken som militært eller som sivil tilsatt, og reglene i statsansatteloven gjelder ikke. I de tilfeller hvor vernepliktige anses som arbeidstakere skal tilsvarende gjelde for personer med kontrakt om tjenesteplikt.

Det følger av femte ledd at personer med kontrakt om tjenesteplikt er å anse som frivillig tjenestegjørende etter folketrygdloven § 13-8 første ledd bokstav a. Dette innebærer at personer med kontrakt om tjenesteplikt gis samme rettigheter som de vernepliktige til yrkesskadefordeler dersom det oppstår skade under tjeneste etter bestemmelsen.

I sjette ledd fremgår det at personer med kontrakt om tjenesteplikt skal ha samme rettigheter og plikter etter forsvarsloven som personer med lovpålagt verneplikt. Det innebærer blant annet en plikt til å møte i tråd med innkallingen etter § 19.

Med hjemmel i syvende ledd kan departementet fastsette nærmere regler i forskrift om gjennomføringen av tjenesten, herunder bestemmelser om rettigheter, innholdet i kontraktene, fritak fra tjenesteplikt og godtgjøring. Det kan blant annet være aktuelt i forskrift å gi nærmere regler om at kompensasjon tilsvarende feriepenger skal fremgå av kontrakten. Det kan også være aktuelt å fastsette nærmere regler om hvordan krav om godtgjøring for tjeneste skal fremsettes, dokumenteres og beregnes. Departementet kan også gi forskrift om adgangen til å inngå kontrakt om tjenesteplikt med utenlandske statsborgere. For å kunne pålegge utenlandske statsborgere som oppholder seg i og har en fast tilknytning til Norge verneplikt, er det et vilkår etter § 6 tredje ledd at det ikke foreligger en avtale med landet de er statsborgere av som er til hinder for verneplikt. Det samme vil gjelde ved kontrakt om tjenesteplikt. Det kan ikke gis forskrift om myndigheten til å kalle inn til ekstraordinær tjeneste med hjemmel i syvende ledd, jf. de generelle merknadene i punkt 3.1.4.

Til § 25 a

Bestemmelsen er ny og formålet med bestemmelsen er å tydeliggjøre at Forsvarsdepartementet og underliggende etater kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med egne sivilt tilsatte i virksomheten. Bestemmelsen skal sikre at sivilt tilsatte i funksjoner som også må ivaretas i krig eller når krig truer er tjenestepliktig, jf. § 2.

Første ledd første punktum slår fast at det er den enkelte virksomhet i forsvarssektoren som gis hjemmel til å inngå kontrakt om tjenesteplikt med sivilt tilsatte i virksomheten. Det kan ikke inngås kontrakt om tjenesteplikt med ansatte utenfor virksomheten med hjemmel i bestemmelsen. Det skal fremgå av kontrakten at det vil innebære at den sivilt tilsatte er tjenestepliktig etter § 2. Sivilt tilsatte som har inngått kontrakt har tjenesteplikt i krig og når krig truer, jf. § 34. Kontrakt om tjenesteplikt innebærer en selvstendig forpliktelse og kan inngås ved ansettelse eller på et senere tidspunkt. Det vil være opp til virksomheten hvilke sivilt tilsatte som sitter i funksjoner som inngår i styrkestrukturen.

Etter andre ledd fremgår det at kontrakt om tjenesteplikt ikke kan sies opp i krig eller når krig truer. I hvilke situasjoner «krig truer» vil være situasjonsbestemt. Adgangen til oppsigelse vil falle bort fra det tidspunkt myndighetene har fattet beslutning om at Norge er i krig eller krig truer. Begrensningen i muligheten til å si opp kontrakten skal fremgå av kontrakten.

Til § 25 b

Bestemmelsen er ny og lovfester at områdesjefene i Heimevernet kan tilsettes på åremål, jf. statsansatteloven § 10 nr. 1.

Andre ledd bestemmer at departementet kan gi forskrift om åremål for områdesjefene i Heimevernet. Det kan blant annet i forskrift være aktuelt å regulere lengden på åremålsperioden og adgangen til å gjenta ansettelse på åremål for samme person.