3 Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere – retningslinjer for aktivt aksjeeierskap
3.1 Gjeldende rett
Kapitalforvaltere og institusjonelle investorer i endringsdirektiv (EU) 2017/828 til aksjonærrettighetsdirektivet omfatter verdipapirforetak som yter investeringstjenesten porteføljeforvaltning etter verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 4, forvaltningsselskapet for verdipapirfond, forvaltere av alternative investeringsfond, livsforsikringsforetak og pensjonsforetak, som omfatter både pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak.
Virksomheten til livsforsikringsforetak og pensjonsforetak reguleres i finansforetaksloven, jf. § 1-3 bokstav d og e. Kapitalforvaltere som definert i endringsdirektivet, se punkt 3.2.2, reguleres i verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven og lov om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven).
Virksomheten til verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning er regulert i verdipapirhandelloven. Det er etter gjeldende rett ikke krav om at verdipapirforetaket skal ha en eierskapsstrategi eller gi opplysninger om dette til kunden i tilfeller der verdipapirforetaket utøver eierrettighetene på vegne av kunden. Aksjeeiere kan møte ved fullmektig på generalforsamlingen, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-2 første ledd. Fullmakten gjelder bare for førstkommende generalforsamling, dersom noe annet ikke tydelig fremkommer, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-2 annet ledd tredje punktum. Når verdipapirforetak yter investeringstjenesten porteføljeforvaltning, beror det på mandatavtalen om det er kunden selv (aksjeeieren) eller verdipapirforetaket som utøver aksjeeierrettighetene.
Forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond har en rekke opplysningskrav overfor investorene. Disse fremkommer blant annet i verdipapirfondloven og AIF-loven, herunder prospektreglene. Utgangspunktet er at det skal gis informasjon som er nødvendig for å foreta en begrunnet bedømmelse av fondet og risikoen forbundet med investering i fondet. De konkrete opplysningene som kreves er i stor grad knyttet til investeringsstrategi og økonomiske risikofaktorer.
Det følger av AIF-loven § 4-4 at forvalter skal gi melding til Finanstilsynet, selskapet og selskapets aksjeeiere dersom et alternativt investeringsfond oppnår kontroll i et selskap med verdipapirer som er tatt opp til handel på regulert marked. Tilsvarende gjelder kontroll i et selskap med verdipapir som ikke er tatt opp til handel på et regulert marked som har flere enn 249 ansatte, og enten har omsetning som overstiger 50 millioner euro eller en balanse som overstiger 43 millioner euro. Forvalteren har ikke informasjonsplikt for tilfellet der forvalteren oppnår kontroll i selskaper som ikke er nevnt i § 4-4.
Forordning (EU) nr. 231/2013 gjelder som en norsk forskrift etter forskrift 26. juni 2014 nr. 877 om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-forskriften) § 8-1. I artikkel 37 fremgår det at forvalter skal utarbeide strategier for utøvelse av stemmerettigheter. Videre skal utøvelsen skje til fordel for det alternative investeringsfondet og dets investorer. Strategien skal gjøres tilgjengelig for investorene.
Forvaltningsselskaper for verdipapirfond skal ha retningslinjer for bruk av stemmerett knyttet til finansielle instrumenter som inngår i verdipapirfondets portefølje, jf. verdipapirfondforskriften § 2-24. Stemmerett skal utøves til fordel for det aktuelle verdipapirfondet.
Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal etter finansforetaksloven § 13-10 forvalte sine eiendeler på en forsvarlig måte i samsvar med foretakets formål. Foretaket skal vektlegge forsvarlig likviditet, sikkerhet, risikospredning og inntjening, og tilpasse kapitalforvaltningen til endringer i foretakets risikoeksponering og endringer i risiko knyttet til de ulike virksomhetsområdene. Foretakene skal fastsette og regelmessig gjennomgå retningslinjer for kapitalforvaltningen.
Etter forsikringsvirksomhetsloven § 2-7 skal pensjonsforetaket orientere medlemmer og pensjonister om pensjonskassens investeringsstrategi, dersom resultatet av kapitalforvaltningen er av direkte betydning for omfanget av pensjonsrettighetene. Det følger av forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikringsforskriften) § 11-3 at redegjørelsen for investeringsstrategien etter anmodning også skal stilles til rådighet for pensjonsordningens medlemmer og pensjonister. Også på dette området er reglene om investeringsstrategi knyttet til hvilke finansielle instrumenter det investeres i og økonomisk risiko. Det er ikke krav om at livsforsikringsforetak og pensjonsforetak har strategier eller retningslinjer for utøvelse av aksjeeierrettigheter.
3.2 Endringsdirektivets krav
3.2.1 Langsiktig og aktivt eierskap
I endringsdirektivets fortale punkt 15 blir det pekt på at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere kan være viktige aksjeeiere i noterte selskaper, og at disse aktørene derfor kan spille en viktig rolle. Det pekes på at de senere års utvikling tyder på at disse investorene ofte er passive og ikke involverer seg i selskapets anliggende. Som en konsekvens har kapitalmarkedene økt presset på kortsiktig profitt. EU mener at dette går på bekostning av langsiktig finansielle og ikke-finansielle resultater. Dette vil føre til andre negative konsekvenser, herunder et ikke optimalt investeringsnivå innenfor forskning og utvikling. Hovedutfordringen direktivet søker å endre er at passivt og kortsiktig eierskap kan svekke selskapet og investorene på lang sikt. Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal derfor oppmuntres til å være aktive, langsiktige og engasjerte aksjeeiere. Derfor stilles det krav om at disse aktørene skal offentliggjøre sine investeringsstrategier og retningslinjer for sitt aksjeeiereengasjement.
3.2.2 Definisjon av institusjonelle investorer og kapitalforvaltere
Endringsdirektivet omtaler plikter for institusjonelle investorer og kapitalforvaltere i artikkel 3g til 3i. Direktivets artikkel 1 nr. 2 bokstav e inneholder følgende definisjon av institusjonell investor:
Et foretak som driver livsforsikringsvirksomhet som nevnt i direktiv 2009/138 (Solvens II).
Et tjenestepensjonsforetak som er omfattet av direktiv (EU) 2016/2341 (tjenestepensjonsdirektivet).
Solvens II er gjennomført i norsk rett ved finansforetaksloven og i forskrift 25. august 2015 nr. 999 til finansforetaksloven om gjennomføring av Solvens II.
Tjenestepensjonsdirektivet er foreløpig ikke gjennomført i norsk rett. I Finanstilsynets forslag1 punkt 3 til gjennomføringen av direktivet, er det vist til at direktivets virkeområde er tilsvarende som det opprinnelige tjenestepensjonsdirektivet (OPRP I). De foretakene som faller innunder det nye tjenestepensjonsdirektivets virkeområde er pensjonsforetak, det vil si pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak, jf. finansforetaksloven §§ 2-16 og 2-17. I det opprinnelige tjenestepensjonsdirektivet er det adgang til å unnta små pensjonsforetak. Ved gjennomføringen av direktivet ble reglene gjort gjeldende for alle pensjonsforetak, da hensynet til medlemmene og sikring av deres rettigheter tilsa at også mindre pensjonskasser skulle være underlagt et betryggende og hensiktsmessig regelverk.2
Endringsdirektivets artikkel 1 nr. 2 bokstav f definerer kapitalforvalter på følgende måte:
Verdipapirforetak som definert i artikkel 4 (1) punkt 1 i direktiv 2014/65/EU (MiFID II) som tilbyr tjenesten porteføljeforvaltning.
Forvalter av alternative investeringsfond med tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond som definert i artikkel 4 (1) punkt b i direktiv 2011/61/EU (AIFM-direktivet), men ikke foretak som oppfyller vilkårene for unntak i artikkel 3 (registreringspliktige AIF-forvaltere).
Forvaltningsselskap for verdipapirfond som definert i artikkel 2 (1) punkt b i direktiv 2009/65/EC (UCITS-direktivet), eller et investeringsforetak som har tillatelse etter UCITS-direktivet, forutsatt at det ikke har et forvaltningsselskap som forvalter.
3.2.3 Krav til strategi for utøvelse av aksjeeierrettigheter
Etter endringsdirektivets artikkel 3g skal institusjonelle investorer og kapitalforvaltere enten følge de krav til strategi for utøvelse av eierrettigheter som følger av artikkel 3g, eller offentlig redegjøre for hvorfor kravene ikke følges. Forklaringen skal være tydelig og velbegrunnet. Kravene til strategi for utøvelse av aksjeeierrettigheter bygger dermed på det såkalte «følg eller forklar»-prinsippet.
Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal offentliggjøre en strategi for utøvelse av aksjeeierrettigheter i aksjer tatt opp til handel på regulert marked i eller med virksomhet i EØS, jf. artikkel 3g nr. 1 bokstav a. Strategien skal beskrive hvordan utøvelsen av aksjeeierrettigheter inngår i foretakenes investeringsstrategi. Det stilles imidlertid ikke krav om aktiv utøvelse av slike rettigheter.
Strategien skal blant annet omfatte foretakenes oppfølging av selskapet gjennom dialog med selskapet, utøvelse av stemmerettigheter og andre rettigheter knyttet til aksjene og samarbeid med andre aksjeeiere. Det skal også fremgå om foretaket har andre relevante interesser i selskapet, og hvordan foretaket håndterer interessekonflikter som kan oppstå i slike tilfeller.
Strategien for utøvelse av aksjeeierrettigheter skal offentliggjøres minst én gang i året, jf. artikkel 3g nr. 1 bokstav b. Det skal gis en generell beskrivelse av stemmegivningen, en forklaring på de viktigste avstemningene og om foretakene har benyttet seg av stemmerådgivningstjenester. Videre skal det fremgå hvordan de har stemt ved generalforsamlingen i de aktuelle selskapene. Kravet til redegjørelse for stemmegivning gjelder ikke der den må anses uten betydning, enten på grunn av sakens art eller aksjepostens størrelse.
Informasjonen skal være kostnadsfritt tilgjengelig på nettsiden til institusjonelle investorer og kapitalforvaltere. I de tilfeller der en kapitalforvalter gjennomfører en institusjonell investors strategi for utøvelse av aksjeeierrettighetene, skal den institusjonelle investoren opplyse om hvor kapitalforvalteren har offentliggjort opplysninger om dette.
3.2.4 Institusjonelle investorers investeringsstrategi og avtaler med kapitalforvaltere
Ifølge endringsdirektivets artikkel 3h nr. 1 skal institusjonelle investorer offentliggjøre hvordan investeringsstrategien deres er i overensstemmelse med selskapets profil og varighet, særlig selskapets langsiktige forpliktelser, og hvordan de bidrar til virksomhetens resultat på mellomlang til lang sikt. Dette gjelder foretakets investeringer i aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked som ligger i eller har virksomhet i EØS.
Den institusjonelle investoren skal redegjøre for eventuelle avtaler om utkontraktering av kapitalforvaltningen, jf. artikkel 3h nr. 2. Dette gjelder uavhengig av om forvalter er gitt et diskresjonært investeringsmandat for hver enkelt kunde, eller om kapitalen forvaltes kollektivt for flere kunder (typisk gjennom verdipapirfond). Følgende informasjon skal offentliggjøres om slike avtaler:
a) Hvordan avtalen gir kapitalforvalter insitament til å tilpasse investeringsstrategien og investeringsbeslutningene etter profilen og varigheten av den institusjonelle investors forpliktelser, særlig de langsiktige forpliktelsene.
b) Hvordan avtalen gir kapitalforvalter insitament til å ta investeringsbeslutninger basert på investeringsselskapets finansielle og ikke-finansielle resultat på mellomlang til lang sikt, og hvordan avtalen bidrar til å forbedre investeringsselskapets resultater på mellomlang til lang sikt.
c) Hvordan kapitalforvalters resultat og vederlag for tjeneste skal evalueres, og hvordan evalueringen er i tråd med profilen og varigheten av forpliktelsene til den institusjonelle investoren, herunder langsiktige forpliktelser og hensynet til de langsiktige resultatene.
d) Hvordan den institusjonelle investoren overvåker de transaksjonskostnader kapitalforvalteren påfører porteføljen, herunder omsetningshastighet.
e) Varigheten av avtalen med kapitalforvalter.
Endringsdirektivet stiller bare krav til offentliggjøring av det nevnte innholdet i forvalteravtaler. Det er ikke krav om at slike avtaler inneholder alle de nevnte elementene. Hvis den ikke gjør det, skal det imidlertid begrunnes, jf. artikkel 3h nr. 2.
Informasjonen skal være kostnadsfritt tilgjengelig på nettsiden til den institusjonelle investoren og oppdateres årlig, dersom det ikke har vært vesentlige endringer, jf. artikkel 3h nr. 3. Den enkelte stat kan åpne for at informasjonen også er lett tilgjengelig på andre nettsider. Medlemsstatene skal åpne for at institusjonelle investorer som omfattes av Solvens II, kan innta informasjonen i foretakets rapport om solvens og finansielle forhold som nevnt i artikkel 51 i Solvens II.
3.2.5 Kapitalforvalters plikt til å offentliggjøre informasjon
Artikkel 3i nr. 1 stiller krav om at kapitalforvaltere årlig redegjør for hvordan deres investeringsstrategi og gjennomføring av denne er i overenstemmelse med avtalen som nevnt i artikkel 3h. Redegjørelsen skal også angi hvordan investeringsstrategien på mellomlang til lang sikt bidrar til resultatet til den institusjonelle investorens investeringer eller fondet de har investert i.
I endringsdirektivets fortale punkt 20 vises det til at kapitalforvalteren bør gi institusjonelle investorer informasjon som gjør det mulig for investorene å bedømme om og hvordan forvalteren handler på en måte som best gagner investorenes interesser. Mens det for store aktører kan være detaljert rapportering om investeringene fra kapitalforvalterne, kan det for mindre aktører være sentralt å innføre minstekrav til rapportering.
Forvalters redegjørelse skal omfatte de vesentligste risikofaktorene ved investeringene på mellomlang til lang sikt. Den skal beskrive porteføljesammensetning, omsetningshastighet og omsetningskostnader, og om eventuell bruk av rådgivende stedfortreder ved utøvelse av aksjeeierrettigheter. Med rådgivende stedfortreder siktes det til aktører som gir råd knyttet til utøvelsen av aksjeeierrettighetene («proxy advisors»). Som nevnt i kapittel 1 vil departementet komme tilbake til reguleringen av rådgivende stedfortredere i en egen lovproposisjon.
Det er også krav om at redegjørelsen skal angi foretakets praksis for utlån av verdipapir og hvordan disse brukes til å oppfylle forvalternes engasjement i aktuelle tilfeller. Dette er særlig relevant ved tidspunktet for generalforsamlingen i selskapene det investeres i. Porteføljens omsetningshastighet er en viktig indikator på om kapitalforvalterens praksis er i samsvar med investorenes interesser. Ifølge fortalen punkt 21 kan utlån av verdipapirer være problematisk når det gjelder aksjeeierskap, fordi investorenes aksjer faktisk selges og omfattes av forkjøpsrett. Solgte aksjer må derfor tas tilbake for at aksjeeierskapet skal kunne utøves. Det er derfor viktig at kapitalforvalteren rapporterer om sin praksis for utlån av verdipapirer.
Redegjørelsen skal også inneholde informasjon om hvordan kapitalforvalter tar hensyn til det langsiktige resultatet til det noterte selskapet, om det har oppstått interessekonflikter i tilknytning til engasjementene, og hvordan konfliktene er håndtert.
Medlemsstatene kan ifølge artikkel 3i nr. 2 tillate at annen informasjonen kan gis i forvalterens årsrapport, prospekt eller periodiske rapporter. I tilfeller hvor informasjonen allerede er offentlig tilgjengelig, er ikke kapitalforvalter forpliktet til å gi en redegjørelse direkte til den institusjonelle investoren.
3.3 Forslaget i høringsnotatet
3.3.1 Definisjon av institusjonelle investorer og kapitalforvaltere
I høringsnotatet vurderte departementet at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere omfattet verdipapirforetak som yter investeringstjenesten porteføljeforvaltning, forvaltningsselskap for verdipapirfond, forvaltere av alternative investeringsfond, livsforsikringsforetak, pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak. Departementet foreslo at lovforslagene ble gjennomført i sektorlovgivningen, slik at det derfor ikke var behov for å innta en definisjon av institusjonell investor og kapitalforvalter i regelverket.
Kravene til forvalter av alternative investeringsfond gjelder ikke de som oppfyller vilkårene i unntaksbestemmelsen i direktiv 2011/61/EU om regulering av forvaltere av alternative investeringsfond (AIFM) artikkel 3. Det vil si de minste forvaltere av alternative investeringsfond, og som kun er registreringspliktige. Departementet forstod dette slik at alle AIF-forvaltere med konsesjon etter AIF-loven anses omfattet av reguleringen, uavhengig av om foretaket frivillig har valgt å søke konsesjon (har «opted in»), eller om årsaken er det nasjonale kravet til konsesjon når et alternativt investeringsfond skal markedsføres til ikke-profesjonelle investorer. Departementet anså det som lite hensiktsmessig å ha ulike regler for forvaltere av alternative investeringsfond med konsesjon.
Investeringsforetak som har tillatelse etter direktiv 2009/65/EC (UCITS-direktivet) forutsatt at de ikke har forvaltningsselskapet som forvalter, ble vurdert som ikke aktuelt i Norge, da verdipapirfond må ha et forvaltningsselskap som forvalter.
3.3.2 Krav til strategi for utøvelse av aksjeeierrettigheter
Departementet foreslo i høringsnotatet å innføre en plikt til å ha og offentliggjøre en strategi for utøvelse av eierrettigheter for norske institusjonelle investorer og kapitalforvaltere som samsvarer med minstekravene i endringsdirektivet. Det ble pekt på at dagens regler om utøvelse av rettigheter i aksjeselskaper som eies av verdipapirfond og alternative investeringsfond er fastsatt av hensyn til forvaltningsselskapene og investorene i fondene. Dagens regler omfatter ikke generelle krav til strategier og krav til offentliggjøring i tråd med endringsdirektivets krav.
Pliktene vil gjelde rettigheter i norske allmennaksjeselskaper og tilsvarende selskaper etablert i andre EØS-stater, som har aksjer som handles på regulert marked i EØS-stater. Kapitalforvaltere og institusjonelle investorer etablert i andre EØS-stater må følge hjemstatens krav til aksjeeierstrategi, også for eierskap i norske noterte allmennaksjeselskaper.
Departementet ba høringsinstansene om tilbakemelding på plasseringen av lovhjemlene.
3.3.3 Institusjonelle investorers investeringsstrategi og avtaler med kapitalforvaltere
I høringsnotatet foreslo departementet at institusjonelle investorer skal offentliggjøre hvordan investeringer i selskaper som omfattes av endringsdirektivet samsvarer med foretakets forsikrings- og pensjonsforpliktelser, og hvordan de bidrar til foretakets resultater på mellomlang til lang sikt. Det ble også foreslått at investorene skal offentliggjøre nærmere angitt informasjon om avtaler om utkontraktering av kapitalforvaltningen.
For institusjonelle investorer som omfattes av direktiv 2009/138/EF om adgang til å starte og utøve forsikringsvirksomhet (Solvens II-direktivet), ble det foreslått at informasjonen tas inn i foretakets solvensrapportering etter artikkel 51 i Solvens II-direktivet.
3.3.4 Kapitalforvalters plikt til å offentliggjøre informasjon
Departementet foreslo i høringsnotatet at kapitalforvaltere skal offentliggjøre informasjon om forvaltningsavtaler med institusjonelle investorer i tråd med endringsdirektivets minimumskrav. Forslaget var at plikten skulle gjelde for verdipapirforetak som yter investeringstjenesten porteføljeforvaltning på vegne av kunder, forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond.
3.4 Høringsinstansenes syn
Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen), Den norske Revisorforening (Revisorforeningen), Finans Norge, Finanstilsynet, Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Verdipapirfondenes forening har uttalt seg om departementets forslag til regelendringer for institusjonelle investorer og kapitalforvaltere.
Advokatforeningen antar at de fleste institusjonelle investorer og kapitalforvaltere allerede har en slik strategi, og at de løpende vurderer gjennomføringen av denne, men at det for noen aktører vil innebære noe mer administrasjon for å formalisere dette.
Revisorforeningen støtter forslaget om at reglene om strategi for utøvelse av eierskap innføres i finanslovgivningen, og ikke i allmennaksjeloven.
LO har ingen innsigelser mot reglene for offentliggjøring av en slik strategi. Finanstilsynet støtter forslagene som gjelder krav til åpenhet om institusjonelle investorers og kapitalforvalteres eierskapsstrategier.
Finans Norge og Verdipapirfondenes forening støtter høringsforslaget om at reglene skal gjelde for selskaper med aksjer notert på regulert marked, og at det ikke legges opp til nasjonale tilleggskrav.
Finans Norge er enig med departementet i at de foreslåtte endringene bare bør gjelde for noterte allmennaksjeselskaper. Foreningen skriver at mange foretak som inngår i finanskonsern må være organisert som et allmennaksjeselskap, jf. finansforetaksloven §§ 7-1 og 7-2. Finans Norge skriver at «[f]or finansforetak som ikke er morselskap, kan dette føre til utilsiktede resultater ettersom ASA-loven primært er skrevet med tanke på selskaper med spredt eierstruktur». Videre bemerker de at på finansområdet vil dette omfatte morselskapet i finanskonsern.
Verdipapirfondenes forening viser til at det i dag finnes mange bestemmelser som dekker mye av det samme som kommer til uttrykk i høringsforslaget. De stiller spørsmål ved om det er behov for nye regler på dette området, og hvilken merverdi de nye bestemmelsene vil gi. Foreningen savner en klargjøring av forholdet mellom de foreslåtte bestemmelsene og de reglene man allerede har i lov og forskrift på verdipapirfondområdet, blant annet regelverket for forvaltere av alternative investeringsfond. Etter foreningens syn vil reguleringene medføre overlapping som kan gi opphav til usikkerhet hos aktørene. De peker særlig på:
«[A]t det er omfattende bestemmelser knyttet til fondsvedtekter som blant annet stiller krav til informasjon om innholdet i investeringsmandater. I tillegg er det også bestemmelser om prospekter, krav til nøkkelinformasjon og løpende etterhåndsinformasjon. Loven stiller strenge krav, og disse utfylles av mange og detaljerte krav i verdipapirfondforskriften. I tillegg har VFF utstrakt selvregulering på en rekke områder, herunder om utøvelse av eierskap. Langt på vei må det derfor kunne sies at også pensjonsforetak og livsforsikringsselskaper allerede i dag kan plassere midler i verdipapirfond på et godt informert grunnlag.»
Videre bemerker foreningen at uttrykket «de forvalter på vegne av» i forslaget § 8-1 a skal forstås slik at det omfatter både porteføljeforvaltning (diskresjonær, individuell forvaltning) og forvaltning gjennom verdipapirfond.
3.5 Departementets vurdering
Definisjon av institusjonelle investorer og kapitalforvaltere
Departementet foreslår å innføre reglene for livsforsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning, forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvaltningsselskap for alternative investeringsfond. Det foreslås ikke å definere institusjonelle investorer eller kapitalforvaltere i allmennaksjeloven, da pliktene til de aktuelle aktørene inntas i sektorlovgivningen. Forslaget er i tråd med forslaget i høringsnotatet punkt 8.3.1.
Krav til retningslinjer for aktivt aksjeeierskap
Departementet foreslår at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal offentliggjøre retningslinjer for aktivt aksjeeierskap i aksjer tatt opp til handel på et regulert marked som ligger i eller har virksomhet i EØS. Etter departementets vurdering er det mer presist å betegne kravet i endringsdirektivet artikkel 3g som «retningslinjer for aktivt aksjeeierskap» enn «aksjeeierstrategi» som foreslått i høringsnotatet.
Reglene om retningslinjer for aktivt aksjeeierskap er foreslått gjennomført i nye bestemmelser i lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 4-7, finansforetaksloven § 13-22, verdipapirfondloven § 8-8 og verdipapirhandelloven § 9-16 a. Bestemmelsene gjennomfører endringsdirektivet artikkel 3g, og er etter departementets vurdering i tråd med endringsdirektivets minimumskrav. Det vises til merknadene til de enkelte bestemmelsene i kapittel 8.
Verdipapirfondenes forening påpekte i sitt høringssvar at det finnes mange bestemmelser som dekker mye av det samme som kommer til uttrykk i departementets vurdering, og viste blant annet til AIF-forskriften. Dagens regler om utøvelse av stemmerettigheter i selskaper som eies av verdipapirfond og alternative investeringsfond, er fastsatt av hensyn til forvaltningsselskapene og investorene i fondene. Reglene i endringsdirektivet har et annet formål. Det er å fremme institusjonelle investorers og kapitalforvalteres engasjement som langsiktige aksjeeiere.
Etter forskrift for alternative investeringsfond § 8-1, jf. forordningen (EU) 231/2013 artikkel 37, skal AIF-forvalteren utarbeide egnede og effektive strategier for å fastsette når og hvordan stemmerettigheter knyttet til porteføljene den forvalter, skal utøves. Strategien gjelder stemmerettigheter, mens endringsdirektivet stiller krav om at retningslinjer for aktivt aksjeeierskap skal omfatte foretakenes oppfølgning av selskapet gjennom dialog med selskapet, utøvelse av stemmerettigheter og andre rettigheter knyttet til aksjene, samt samarbeid med andre aksjeeiere.
Departementet ser at det er krav i endringsdirektivet som kan være dekket av bestemmelser i eksisterende regelverk, slik Verdipapirfondenes forening er inne på. Sammenhengen mellom reglene i gjeldende fondslovgivning vil bli nærmere vurdert i forbindelse med utformingen av forskrifter.
Departementet foreslår at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal offentliggjøre retningslinjene eller en forklaring på hvorfor de ikke har retningslinjer på nettsiden sin. Retningslinjene skal være gratis tilgjengelig.
Institusjonelle investorers investeringsstrategi og avtaler med kapitalforvaltere
Departementet foreslår å innføre en bestemmelse om at institusjonelle investorer skal offentliggjøre investeringsstrategier for investeringer i aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked som ligger i eller har virksomhet i EØS. Dette vil da gjelde for livsforsikrings- og pensjonsforetak som har konsesjon etter finansforetaksloven §§ 2-13, 2-16 og 2-17. Forslaget er i all hovedsak i tråd med høringsnotatet punkt 8.3.3. Forslaget gjennomfører endringsdirektivet artikkel 3h nr. 1. Det vises til merknadene til ny § 13-23 i finansforetaksloven.
Kapitalforvalteres plikt til å offentliggjøre opplysninger om investeringer
Departementet foreslår å innføre en plikt for verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning, forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvaltningsselskap for alternative investeringsfond om å redegjøre for investeringer som er gjort på vegne av livsforsikringsselskap og pensjonsforetak. Forslaget er i all hovedsak i tråd med høringsnotatet punkt 8.3.4. Reglene er foreslått gjennomført i nye bestemmelser i verdipapirfondloven § 8-1 a, lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 4-1 a, og verdipapirhandelloven § 10-10 a.
Departementet har merket seg at flere av høringsinstansene mener det ikke bør innføres nasjonale tilleggskrav for institusjonelle investorer og kapitalforvaltere. Departementet er enig i dette, og legger vekt på at gjennomføringen av endringsdirektivets regler for institusjonelle investorer og kapitalforvaltere ikke bør gå lenger enn endringsdirektivets krav. En begrensning i investeringer i aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked i EØS, vil etter departementets vurdering være i tråd med endringsdirektivets minimumskrav. Departementet foreslår derfor at plikten begrenses til investering i aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked som ligger i eller har virksomhet i EØS. Det vises til merknadene til de enkelte bestemmelsene i kapittel 8.
Sanksjoner
Etter endringsdirektivet artikkel 14b skal medlemsstatene ha eller fastsette regler om tiltak og sanksjoner for brudd på nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til endringsdirektivet, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres.
Endringsdirektivet medfører nye plikter for institusjonelle investorer og kapitalforvaltere. Disse er i dag underlagt tilsyn av Finanstilsynet. For at Finanstilsynet skal kunne føre et effektivt tilsyn med de institusjonelle investorene og kapitalforvalterne, må disse aktørene oppgi visse opplysninger til Finanstilsynet. I finansforetaksloven § 22-3 har enhver som har eierandeler i et finansforetak eller morselskap i finanskonsern plikt til å gi opplysninger til Finanstilsynet på forespørsel. Tilsvarende opplysningsplikt har forvaltere av alternative investeringsfond i AIF-loven § 9-2, forvaltningsselskapet av verdipapirfond i verdipapirfondloven § 11-3 annet ledd og verdipapirforetak etter verdipapirhandelloven § 19-2. Overtredelse av de nevnte lovene kan medføre sanksjoner i form av straff, overtredelsesgebyr, og tilbakekall og bortfall av tillatelse.
Etter departementets vurdering har Finanstilsynet tilstrekkelige og effektive muligheter til å føre tilsyn, og til å sanksjonere aktørene som ikke etterlever reglene. Det er derfor ikke behov for å gjøre endringer i dagens bestemmelser for å oppfylle endringsdirektivets krav.