7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Forslagets formål og alternative løsninger

Regjeringen har gjennom Granavolden-plattformen besluttet å gjennomgå selskapsretten for å fremme økt verdiskaping. Hovedformålet med lovforslagene er å gi aksjeeierne økt innflytelse i selskapet og fremme langsiktig aksjeeierengasjement i noterte selskaper. Dette kan etter departementets vurdering øke verdiskapingen på sikt.

Aksjeeierne skal også gis bedre mulighet til å påvirke rammene for lønn og godtgjørelse til ledende ansatte i selskapet, og anledning til å ta stilling til avtaler som inngås mellom selskapet og nærstående parter. Forslaget presiserer også innholdet i reglene om avtaler med nærstående og selskapsfinansierte aksjeerverv.

EØS-avtalen innebærer at Norge har plikt til å gjennomføre endringsdirektivet i norsk rett. Departementet ser det derfor ikke som hensiktsmessig å skissere alternative løsninger eller foreta en full gjennomgang av kostnadene opp mot nytten av reglene. Direktivet er et minimumsdirektiv og gir nasjonalt handlingsrom på sentrale områder. De viktigste er reglene om transaksjoner med nærstående, der det gis nasjonalt handlingsrom til å bestemme hvem som er besluttende organ, hva som er en vesentlig transaksjon og hvilke unntak fra saksbehandlingsreglene som skal gjelde. Der direktivet åpner for flere løsninger, har departementet i det enkelte tilfelle drøftet fordeler og ulemper ved å falle ned på en av løsningene.

Departementets forslag til lovendringer er i all hovedsak gitt av premissene som følger av direktivet. Derfor foreslås de fleste forslagene kun å gjelde for noterte selskaper. Det vil si selskaper med aksjer tatt opp til handel på et regulert marked eller tilsvarende marked. Det er likevel foreslått at enkelte regler skal ha et bredere anvendelsesområde enn hva direktivet omfatter. Deler av forslagene til endringer i § 3-8 foreslås innført i både aksjeloven og i allmennaksjeloven. Endringsforslaget i aksjeloven § 8-10 innebærer at særbehandlingen av enkelte eiendomsselskaper bortfaller. Formålet med endringene i aksjeloven § 8-10 er å gjøre bestemmelsen næringsnøytral og oppnå en større sammenheng med øvrige regler i aksjeloven.

7.2 Konsekvenser for selskaper

Generelle betraktninger

Forslagene vil innebære noe økte administrative og økonomiske byrder for aksjeselskaper og unoterte og noterte allmennaksjeselskaper. Endringsforslag til aksjeloven og for unoterte allmennaksjeselskaper er dels ment å klargjøre selskapenes forpliktelser, og dels ment å sikre forutberegnelighet for selskapet selv og deres medkontrahenter. Noterte allmennaksjeselskaper har i utstrakt grad utenlandske eiere og styremedlemmer. For å sikre norske selskapers kapitaltilgang er det etter departementets vurdering av vesentlig betydning at bestemmelsene selskapene er underlagt samsvarer med reguleringen i andre EØS-stater. Departementet vurderer at en del av forslagene derfor også vil ha en positiv effekt på selskapenes konkurranseevne. Effektene av forslagene er ikke prissatt.

Endringsdirektivets krav til retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen er mer omfattende enn kravene som i dag følger av allmennaksjeloven § 6-16 a. Disse vil føre til noe økte administrative byrder for noterte allmennaksjeselskaper. Styret må utforme mer utførlige retningslinjer og utforme en rapport om lederlønninger. I tillegg må generalforsamlingen ta stilling til både retningslinjene og rapporten på generalforsamling. Den økte opplysningsplikten vil påvirke selskapets arbeidsmengde. Departementet mener likevel at allmennaksjeselskapene er godt rustet for å imøtekomme disse endringene.

Også endringsdirektivets krav til lønnsrapport for godtgjørelse til ledende personer er mer omfattende enn noteopplysningskravene i regnskapsloven § 7-31b, og vil føre til merarbeid for noterte allmennaksjeselskaper. For å unngå dobbeltarbeid ved at samme lønnsopplysninger må rapporteres både i noter til årsregnskapet og i lønnsrapporten, foreslås at selskapene kan innta noteopplysningene etter regnskapsloven § 7-31b, i lønnsrapporten som skal utarbeides etter allmennaksjeloven § 6-16 b. Det reduserer den økte byrden for selskapene noe. Rapporten skal sjekkes av revisor. Departementet kan ikke se at denne utvidelsen av revisors oppgaver medfører en stor økonomisk byrde for selskapet i form av økte revisorhonorarer.

Departementets forslag om å fjerne kravet for unoterte selskaper til å utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer, vil redusere de økonomiske og administrative byrdene for disse selskapene. Etter departementets vurdering oppveier ikke byrden ved regelverket nytten. Departementet la i punkt 4.4.3 vekt på selskapenes mulighet til fortsatt å ha en lønnspolitikk, hvis det er ønskelig fra selskapets side. Styret i unoterte selskaper vil ikke måtte utarbeide en erklæring, og generalforsamlingen kan slippe å ta stilling til retningslinjene.

Særlig om konsekvensene av endringene i reglene om transaksjoner med nærstående

Forslaget til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-8 innebærer at kravet om generalforsamlingsbehandling av nærståendeavtaler i aksjeselskaper og unoterte allmennaksjeselskaper erstattes med et krav om at styret skal godkjenne slike avtaler. I tillegg er det foreslått endringer som vil gjøre bestemmelsene lettere å forstå og anvende. Det vil etter departementets vurdering redusere de administrative byrdene ved inngåelse av slike avtaler for disse selskapene.

For noterte allmennaksjeselskaper er det foreslått nye regler i allmennaksjeloven §§ 3-10 til 3-19 for å oppfylle endringsdirektivets krav til godkjenning av vesentlige avtaler med tilknyttede parter og offentliggjøring av melding om slike avtaler. Endringsdirektivets krav er mer omfattende enn kravene i allmennaksjeloven § 3-8, og vil medføre noe økte administrative byrder for noterte allmennaksjeselskaper.

Særlig om konsekvenser av endringer i § 8-10

Forslaget vil samlet sett lette næringslivets gjennomføring av eierskifter og gi næringslivet større avtalefrihet til å yte finansiell bistand ved oppkjøp. Effektene er ikke prissatt.

Endringene knyttet til styrets redegjørelse innebærer at redegjørelsen skal inneholde en vurdering av selskapets interesse i å gjennomføre en slik disposisjon. I tillegg foreslås det at selskapets interesse i å gjennomføre disposisjonen og om disposisjonen er forsvarlig ut fra selskapets egenkapital og likviditet, skal fremkomme av en erklæring. Begge dokumentene skal signeres av styret. Endringene foreslås å gjelde for aksje- og allmennaksjeselskaper. Etter departementets syn innebærer dette i stor grad vurderinger som det må forventes at de fleste selskaper allerede gjennomfører i dag, og det er derfor ikke forventet at disse endringene vil medføre vesentlig økte kostnader for næringslivet.

Forslaget åpner for økt omfang av selskapsfinansierte aksjeerverv i aksjeloven. Dette kan gjøre det enklere å finne nye, egnede eiere til selskapene. Den utvidede adgangen til å yte finansiell bistand gjelder kun der erverver inngår i konsern med selskapet, eller at ervervet fører til at det etableres et konsern eller en foretaksgruppe. Å stimulere til enklere overdragelse av virksomhet til et egnet konsern vil kunne gi positive effekter på lønnsomheten til bedriftene og øke verdiskapingen.

Reglene i aksjeloven § 8-10 forutsetter at den finansielle bistanden skal være forsvarlig. Det er ikke grunn til å tro at det ikke også i dag gis lån som i realiteten er slik bistand. Det kan likevel ikke utelukkes at reglene gir en noe økt risiko for at kreditorene kan lide tap.

Dersom norsk selskapslovgivning pålegger næringslivet flere byrder, eller det på andre måter oppfattes mindre fordelaktig å drive næringsvirksomhet i Norge enn i andre land, kan det føre til at næringsvirksomhet i større grad drives utenfor Norges grenser. Konsekvensen vil kunne være redusert verdiskaping i Norge. Det vil også kunne redusere skatteinngangen, både gjennom den skatten bedriften selv betaler, og gjennom sysselsettingen virksomhet i Norge kan gi.

Ved å innføre konsernunntak bortfaller behovet for å gi unntak fra aksjeloven § 8-10 ved enkeltvedtak. Transaksjoner som i dag forsinkes på grunn av behov for dispensasjon, vil kunne gjennomføres raskere. Ved å utvide adgangen til å yte finansiell bistand ved oppkjøp, vil enkelte selskaper spare både tid og penger som følge av at en ikke behøver å vente på en dispensasjon fra departementet. Lån med pantesikkerhet har normalt en lavere rente, og vil gi en innsparing for låntaker.

Opphevelsen av unntaksforskriften av 2007 kapittel 3, som gjelder en type eiendomsselskaper, vil medføre at saksbehandlingsreglene i aksjeloven § 8-10 må følges. Selv om dette vil medføre noe økte byrder for disse eiendomsselskapene, er dette vurderinger styret likevel må foreta.

Særbestemmelsen om at det alltid skal stilles sikkerhet for finansiell bistand etter § 8-10 foreslås fjernet i aksjeloven og allmennaksjeloven. Dette innebærer at i de tilfellene hvor slik sikkerhet ikke ville blitt stilt i transaksjoner som faller utenfor bestemmelsens virkeområde, er det heller ikke krav om å stille sikkerhet etter § 8-10. I de langt fleste transaksjoner vil sikkerhetsstillelse være en forutsetning for å anse bistanden ytt på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Endringen innebærer en lemping av dagens krav. For eiendomsselskaper som i dag faller innenfor unntaksforskriften, innebærer endringen på dette punktet ingen realitetsendring.

7.3 Konsekvenser for institusjonelle investorer og kapitalforvaltere

Formålet med forslaget er å øke institusjonelle investorers og kapitalforvalteres engasjement i porteføljeselskapene, slik at de kan bidra til selskapets utvikling på mellomlang til lang sikt, ut over kortsiktig avkastning. Institusjonelle investorer er definert i punkt 3.2.2 som livsforsikringsforetak og pensjonsforetak. Kapitalforvaltere er definert som verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning, forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltningsselskap for alternative investeringsfond.

Departementet foreslår nye regler som innebærer at kapitalforvaltere og institusjonelle investorer må utforme retningslinjer for aktivt aksjeeierskap, nye informasjons- og rapporteringsplikter om utøvelse av aksjeeierrettigheter, og informasjons- og rapporteringsplikter ved avtaler mellom kapitalforvalter og institusjonell investor.

Forslaget bygger på prinsippet om «følg eller forklar». Det innebærer at foretakene kan velge å forklare hvorfor de ikke har utformet retningslinjer for aktivt eierskap eller publisert opplysninger om sine investeringsstrategier. Det vil begrense byrden for foretakene at de kan velge å offentliggjøre en forklaring på hvorfor de ikke har slike retningslinjer i stedet for å utforme retningslinjene. Det gjelder særlig for foretakene som ikke investerer i stor skala i aksjer i selskaper som er tatt opp til handel på et regulert marked. Forklaringen skal være tydelig og velbegrunnet, og vil innebære noe byrder for foretakene som må drøfte hvorfor de utformer retningslinjer eller offentliggjør hovedelementene i sine investeringsstrategier og forvalteravtaler. Dette er likevel vurderinger som bør foretas for å sikre en forsvarlig drift.

For kapitalforvaltere og institusjonelle investorer som velger å utarbeide retningslinjer for aktivt aksjeeierskap, vil reglene medføre økte byrder. Departementet vurderer likevel at de økte byrdene er overkommelige, da lignende plikter allerede følger av dagens regelverk. Departementet vil i det påfølgende forskriftsarbeidet se nærmere på overlappende regelverk for å unngå dobbeltrapportering og unødvendige byrder for foretakene.

Departementet foreslår at kapitalforvaltere som inngår avtale om forvaltning på vegne av institusjonelle investorer pålegges nye informasjons- og rapporteringsplikter om forvalteravtalen med institusjonell investor. Det foreslås å stille krav til detaljert informasjon om forvaltningen av institusjonell investors midler, som kapitalforvalter årlig skal redegjøre for. Dette vil medføre økt ressursbruk til rapportering og dermed økte kostnader for foretakene. Det legges til grunn at særlig de største kapitalforvalterne allerede vil ha kompetanse til å etterleve de nye pliktene som følger av forslaget. Dette vil dempe byrden noe. For de mindre aktørene vil byrden sannsynligvis oppfattes som tyngre. Effekten er ikke prissatt.

7.4 Konsekvenser for offentlig forvaltning

Finanstilsynet vil ikke få vesentlige byrder som følge av implementering av endringsdirektivet. Finanstilsynet vil på vanlig måte fortsatt kontrollere at foretak som er underlagt tilsyn, følger opp pliktene som følger av endringsdirektivet.

For Brønnøysundregistrene innebærer forslaget at noen flere transaksjoner meldes til Foretaks- og Regnskapsregisteret. Det forutsettes at disse gebyrlegges, og endringene vil etter departementets vurdering derfor ikke føre til økte kostnader for det offentlige.

Forslaget til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-10 vil innebære besparelser for offentlig forvaltning. Departementet bruker vesentlige ressurser på søknadsbehandlingen og på veiledning om grensene for dagens forskriftsunntak. I snitt antas at det medgår fire til fem arbeidsdager til saksbehandling av hver søknad, og én til to dager for behandling av hver henvendelse om grensen for forskriften.

Innsending av transaksjonene vil gi notoritet om beslutningen som er fattet. Dette vil gi offentlige myndigheter et bedre grunnlag og dermed redusert ressursbruk ved utføring av offentlig kontroll knyttet til skattespørsmål. Effektene er ikke prissatt.

Departementet kan ikke se at forslaget vil gi vesentlige negative konsekvenser for offentlig forvaltning.